Så trist og lei meg

[1. gang:) og engang til:)]

Minste gutten på 1 år skal begynne i barnehagen på mandag og jeg gruer meg så veldig!!!

Han er så liten og hjelpeløs og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å gi slipp...

Gikk helt fint med brødrene så vet ikke hvorfor jeg reagerer så veldig denne gangen.

Føler at lille er så avhengig av meg. Jeg kan omtrent ikke gå en liten tur på butikken alene før han hylskriker når jeg er tilbake, selv om han sitter i armene til pappa.

Hadde jeg tenkt meg litt bedre om så hadde jeg utsatt jobbstart noen uker slik at han i det minste fikk en rolig start.

Men det blir vanskelig å få til nå siden jeg begynner i helt ny jobb på mandag.

Jeg gruer meg så fælt at tårene triller og jeg vil ikke si det til noen andre for jeg tror ikke de skjønner hvor ille jeg synes det er.

Har forsøkt å fortelle mannen, men han mener det kommer til å gå fint. Og det gjør det sikkert, etterhvert.

Det gjør det ikke bedre at barnehagen er splitter ny og litt tom enda og alt personale er heller ikke ordentlig på plass.

Jeg får bite tennene sammen og være positiv for lille sin skyld!

[Anonym bruker]

Det blir nok verst for deg;)

 

Beklager, jeg skal ikke bagatellisere følelsene dine, jeg skjønner godt at du er litt bekymret. Men de fleste bekymringene blir det aldri noe av, vet du.. Du kaller sønnen din 'liten og hjelpeløs', er du helt sikker på det? Jeg tipper han er mye tøffere når det trengs enn du tror, og kanskje han er såpass nysgjerrig at han synes barnehagen er mer spennende enn skummel?

Har dere ikke innkjøring først? Det blir jo en myk start da. Trekk pusten og tenk positivt!

 

Anonymous poster hash: 6e8df...9b9

[1. gang:) og engang til:)]

Joda han er tøff, han dytter unna storebrødrene når det er noe han vil ha. Men synes allikevel han er så liten og er redd han skal bli litt borte på avdelingen.

Har kun tre dager innkjøring.

Det blir nok bra. Kan hende jeg synes dette er ekstra ille fordi det er siste barnet og jeg skal aldri mer gå hjemme, noe jeg har elsket å gjøre....

[Mrs Smith]

Den følelsen var nok der med de andre også, du har bare glemt det ?;-)

Alltid ekkel følelse rett før jobbstart, det hadde jeg med alle.

Det går sikkert veldig bra

[1. gang:) og engang til:)]

Er ikke så lenge siden de andre begynte i barnehage. Var litt trist da også, men ikke så mye som nå.

Men med storebrødrene var jeg allerede gravid med nestemann ved barnehage start og visste at det bare var en liten periode de måtte være der fulle dager.

Men det blir nok bra!

Bare jeg sier det til meg selv mange nok ganger så blir det det til slutt.