har du noen å snakke med hvis du har det vondt???

[Anonym bruker]

??

Blir de evt 'lei' av å 'høre på deg' ??

 

Anonymous poster hash: 1f596...4cd

[mamma_til_verdens_beste]

Ja, har alltid noen å snakke med.
Har ikke inntrykk at de er lei.

[Anonym bruker]

Nei har egentlig ikke det

Blir til at jeg lufter tankene mine her inne.

Anonymous poster hash: 53739...ed3

[Anonym bruker]

Har egentlig ikke det lenger, nei.

 

Har alltid vært obs på å ikke bare prate om meg og mitt, støtte dem når de trenger det osv.... men når de blir "vellykkede" så passer det visst ikke helt inn å ha en konstant ulykkesfugl i gjengen. Men, det viser i hvert fall hvor de står i vennskapet.

Anonymous poster hash: 197d8...bb5

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er meg

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 1f596...4cd

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Ingen venner blir lei av å høre om andres problemer. Men om man har det vondt hver gang man treffer venninner, bør man kanskje søke hjelp andre steder.

 

Anonymous poster hash: 86bbd...13f

[Anonym bruker]

Jeg har jo egentlig det, men får meg aldri til å dele dette med noen. Synes det er vanskelig å prate om meg selv til andre om mine egne problemer. Og om jeg deler det med en venninne passer jeg liksom alltid på å ta det kjapt og ferdig med det. Nevne noe kort i et par setninger før jeg i samme setning føyer det bort og bytter samtaleemne.

Anonymous poster hash: 8c34d...e81

[sug lut]

Ja,  men prøver å spre møkka.

[Anonym bruker]

Snakker med mannen min Han er heldigvis alltid der

Anonymous poster hash: 588ad...373

[Anonym bruker]

Har det vanligvis, men av de to tingene som plager meg nå er begge så tabu at jeg kun kan snakke delvis med en venninne om den ene, og hun blir litt oppgitt tror jeg...

Anonymous poster hash: 4e596...fc1

[*SommerFrisk*]

Jada, flere. Men jeg gjør det ikke. Sånn er det visst blitt desverre

[Anonym bruker]

Ja, jeg har funnet ut at jeg har mange og prate med, men når jeg er oppi en av mine livs kriser føler jeg at jeg bare gjenntar meg selv. Fordi jeg ikke blir klok på det. Og heller ikke vet hvordan jeg skal takle det. Jeg har pratet mye med mange men nå vet jeg ikek lenger hvem jeg kan prate med. Føler  jeg ikke gjør annet enn og snakke om dette.

Føler jeg sliter ut alle jeg prater med. Spesielt mine nærmeste.

Anonymous poster hash: d7765...6ed

[Honningmelon]

Ja, men jeg liker ikke å snakke om slik, så det unngår jeg helst. Er i såfall mannrn som plutselig får det dumpet i fanget.

[moota m storebror&lillebror]

Ja jeg har 2 veldig nære venninner og mannen som jeg kan prate om alt med. Blir likevel slik at jeg føler jeg ikke kan snakke om sykdommen min som dominerer hele livet mitt hver gang jeg treffer venninnene. Ikke fordi de er lei, men jeg er redd for at de skal bli det..

[Anonym bruker]

Har fastlege og psykolog som er supre, som jeg bytter på å gå til annenhver uke. Liker ikke å snakke om kjipe ting til venner, i frykt for at dem skal gå lei. Snakker av og til med en venninne, men det er fordi hun viser at hun er interessert, og spør spørsmål som det er lett å svare på. 

Anonymous poster hash: f91b3...f00

[Anonym bruker]

Mannen min, psykologen, legen og ei venninne. To av dem betaler jeg for at de skal høre etter, så blir til at jeg øser mest utover de

Anonymous poster hash: 52473...265

[*Miss Marple*]

Ja, heldigvis. Har både mann, mor, søsken og venninner jeg kan tømme/betro meg til. Det er litt sånn at det er hver til sitt bruk

[Anonym bruker]

Ja nå har jeg det. Har alltid vært en privat type som ikke snakker om ting. Men har savnet det. Ble kjent med ei for et lite år siden og hun er utrolig. Kan fortelle henne alt og det er godt. Er redd hun skal bli lei, men hun påstår hun ikke blir det.

 

Anonymous poster hash: 9ecb2...c55