Egoistisk?

[Anonym bruker]

Er jeg egoistisk som ikke ønsker å oppgi far, når jeg vet han ikke vil være en god far? Han ønsker ikke å være far, og har ikke mulighet til å hverken betale eller bidra på annen måte.. Og har vært tydelig på dette. Han vil heller ikke fra si seg rettighetene..

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er du egoistisk, men det er ikke nødvendigvis en negativ greie.

 

Jeg synes dog det er betenkelig om du søker stønader fra det offentlige som du ikke ville mottatt om far var oppgitt.

Anonymous poster hash: c8694...10b

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er du egoistisk, men det er ikke nødvendigvis en negativ greie. Jeg synes dog det er betenkelig om du søker stønader fra det offentlige som du ikke ville mottatt om far var oppgitt. Anonymous poster hash: c8694...10b

Jeg kommer ikke til å søke det offentlige om stønader.. Økonomien min er nok til å dekke meg og barnet med god margin.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

[Virginia.]

Er jeg egoistisk som ikke ønsker å oppgi far, når jeg vet han ikke vil være en god far? Han ønsker ikke å være far, og har ikke mulighet til å hverken betale eller bidra på annen måte.. Og har vært tydelig på dette. Han vil heller ikke fra si seg rettighetene..

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

 

Ja, det er dårlig gjort mot barnet! 

 

Dette handler verken om deg eller ham.

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig er du egoistisk, men det er ikke nødvendigvis en negativ greie. Jeg synes dog det er betenkelig om du søker stønader fra det offentlige som du ikke ville mottatt om far var oppgitt. Anonymous poster hash: c8694...10b

Jeg kommer ikke til å søke det offentlige om stønader.. Økonomien min er nok til å dekke meg og barnet med god margin.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

 

 

Barnebidrag er barnets rettighet. Og hva med hans arv som barnet skal ha i fremtiden, du har tenkt å dekke det av egen lomme også kanskje?

 

Anonymous poster hash: 8545f...6e1

[Anonym bruker]

 

 

Selvfølgelig er du egoistisk, men det er ikke nødvendigvis en negativ greie. Jeg synes dog det er betenkelig om du søker stønader fra det offentlige som du ikke ville mottatt om far var oppgitt. Anonymous poster hash: c8694...10b

Jeg kommer ikke til å søke det offentlige om stønader.. Økonomien min er nok til å dekke meg og barnet med god margin.Anonymous poster hash: 190ac...662

 Barnebidrag er barnets rettighet. Og hva med hans arv som barnet skal ha i fremtiden, du har tenkt å dekke det av egen lomme også kanskje? Anonymous poster hash: 8545f...6e1

Hvorfor er barnebidrag barnets rettighet så lenge jeg har nok penger? Barn med to foreldre får jo ikke barnebidrag.

Trodde bidraget var til for å "dekke" barnet når mor ikke har bra nok økonomi.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

[Anonym bruker]

Er jeg egoistisk som ikke ønsker å oppgi far, når jeg vet han ikke vil være en god far? Han ønsker ikke å være far, og har ikke mulighet til å hverken betale eller bidra på annen måte.. Og har vært tydelig på dette. Han vil heller ikke fra si seg rettighetene..

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

Eh... Hvilke "rettigheter"? Hvis far vet om graviditeten, og vil påberope seg farskapet kan han kreve DNA test, og farskapet blir "dømt" i tingretten.

 

Anonymous poster hash: 1e848...f2b

[Anonym bruker]

 

Er jeg egoistisk som ikke ønsker å oppgi far, når jeg vet han ikke vil være en god far? Han ønsker ikke å være far, og har ikke mulighet til å hverken betale eller bidra på annen måte.. Og har vært tydelig på dette. Han vil heller ikke fra si seg rettighetene..Anonymous poster hash: 190ac...662

Eh... Hvilke "rettigheter"? Hvis far vet om graviditeten, og vil påberope seg farskapet kan han kreve DNA test, og farskapet blir "dømt" i tingretten. Anonymous poster hash: 1e848...f2b

Hvis ikke jeg oppgir far, vil han ikke ha noe med barnet å gjøre. Han ønsker ikke å bli satt opp.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

[Nullstress;)]

Om far ikke ønsker kontakt med barnet, vil jeg heller si du skånet barnet for mange skuffelser.

Ang arv, skal barnet gå igjennom et liv med skuffelse på skuffelse for av pappa ikke vil se barnet, kun for å få rettighetene når pappa dør? Er det verdt det?

 

Hadde selv en pappa som skuffet gang på gang. Heller ingen kontakt enn å gå igjennom det.

 

(Kanskje litt strengt men...)

[Anonym bruker]

Om far ikke ønsker kontakt med barnet, vil jeg heller si du skånet barnet for mange skuffelser.

Ang arv, skal barnet gå igjennom et liv med skuffelse på skuffelse for av pappa ikke vil se barnet, kun for å få rettighetene når pappa dør? Er det verdt det?

 

Hadde selv en pappa som skuffet gang på gang. Heller ingen kontakt enn å gå igjennom det.

 

(Kanskje litt strengt men...)

 

Signerer denne. Hvorfor la barnet bli skuffet gang på gang av en far som ikke vil vite av ham/henne? Men du må nok tenke ut en forklaring å gi til barnet etter hvert...

 

Anonymous poster hash: 72584...665

[Anonym bruker]

 

 

Er jeg egoistisk som ikke ønsker å oppgi far, når jeg vet han ikke vil være en god far? Han ønsker ikke å være far, og har ikke mulighet til å hverken betale eller bidra på annen måte.. Og har vært tydelig på dette. Han vil heller ikke fra si seg rettighetene..Anonymous poster hash: 190ac...662

Eh... Hvilke "rettigheter"? Hvis far vet om graviditeten, og vil påberope seg farskapet kan han kreve DNA test, og farskapet blir "dømt" i tingretten. Anonymous poster hash: 1e848...f2b

Hvis ikke jeg oppgir far, vil han ikke ha noe med barnet å gjøre. Han ønsker ikke å bli satt opp.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

Vel, far har uansett ingen rettigheter. Men ditt barn har lovfestet rett til å vite hvem begge foreldrene er, og ha samvær med begge foreldre så lenge det er til barnets beste. Så her synes jeg at du bør være ditt barns "advokat", og hjelpe det å få oppfylt SINE rettigheter. Husk at du skal leve med avgjørelsene dine resten av livet, og stå for det du har gjort. Hold din sti ren. Dersom far ikke ønsker kontakt, kan man ikke tvinge han, men da kan du hvertfall fortelle barnet at du prøvde å legge til rette for at han/hun skulle få bli kjent med pappan sin. Noen av de som ikke kjenner foreldrene sine kan få problemer med det i voksen alder.

 

Anonymous poster hash: 1e848...f2b

[Anonym bruker]

 

 

 

Selvfølgelig er du egoistisk, men det er ikke nødvendigvis en negativ greie. Jeg synes dog det er betenkelig om du søker stønader fra det offentlige som du ikke ville mottatt om far var oppgitt. Anonymous poster hash: c8694...10b

Jeg kommer ikke til å søke det offentlige om stønader.. Økonomien min er nok til å dekke meg og barnet med god margin.Anonymous poster hash: 190ac...662

 Barnebidrag er barnets rettighet. Og hva med hans arv som barnet skal ha i fremtiden, du har tenkt å dekke det av egen lomme også kanskje? Anonymous poster hash: 8545f...6e1

Hvorfor er barnebidrag barnets rettighet så lenge jeg har nok penger? Barn med to foreldre får jo ikke barnebidrag.

Trodde bidraget var til for å "dekke" barnet når mor ikke har bra nok økonomi.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

 

 

Hjelpes. Nei. Da har du misforstått noe vesentlig!

 

Både bidrag og barnetrygd er en rettighet barnet har krav på.

 

Anonymous poster hash: 8545f...6e1

[Anonym bruker]

 

Er jeg egoistisk som ikke ønsker å oppgi far, når jeg vet han ikke vil være en god far? Han ønsker ikke å være far, og har ikke mulighet til å hverken betale eller bidra på annen måte.. Og har vært tydelig på dette. Han vil heller ikke fra si seg rettighetene..

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

Eh... Hvilke "rettigheter"? Hvis far vet om graviditeten, og vil påberope seg farskapet kan han kreve DNA test, og farskapet blir "dømt" i tingretten.

 

Anonymous poster hash: 1e848...f2b

 

 

NAV kan i seg selv også kreve DNA- test dersom det er mistanke om farskap.

 

Anonymous poster hash: 8545f...6e1

[Gjest ronja røverdatter]

 

 

 

 

Selvfølgelig er du egoistisk, men det er ikke nødvendigvis en negativ greie. Jeg synes dog det er betenkelig om du søker stønader fra det offentlige som du ikke ville mottatt om far var oppgitt. Anonymous poster hash: c8694...10b

Jeg kommer ikke til å søke det offentlige om stønader.. Økonomien min er nok til å dekke meg og barnet med god margin.Anonymous poster hash: 190ac...662

 Barnebidrag er barnets rettighet. Og hva med hans arv som barnet skal ha i fremtiden, du har tenkt å dekke det av egen lomme også kanskje? Anonymous poster hash: 8545f...6e1

Hvorfor er barnebidrag barnets rettighet så lenge jeg har nok penger? Barn med to foreldre får jo ikke barnebidrag.

Trodde bidraget var til for å "dekke" barnet når mor ikke har bra nok økonomi.

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

 

 

Hjelpes. Nei. Da har du misforstått noe vesentlig!

 

Både bidrag og barnetrygd er en rettighet barnet har krav på.

 

Anonymous poster hash: 8545f...6e1

 

 

Helt feil.  Barnet har ikke krav på barnetrygd, foreldrene, eller den barnet bor hos har.  Det samme med bidrag, det skal ikke gå til barnet, men til den forelderen som barnet bor mest hos (vanligvis), i alle fall fram til barnet er 18 år og i noen tilfeller selv kan kreve bidraget.  Det er ikke penger som skal øremerkes barnet, men som skal brukes til oppfostring av barnet.

[Anonym bruker]

Jeg ble voldtatt og fikk ikke innvilget senabort. Fikk barnet og hun er nå 4 år. Oppga ikke far, vil ikke at han under noen omstendigheter skal ha noe med henne å gjøre!

Oppga far ukjent. Har aldri lagt inn krav på bidragsforskudd, men får en ekstra barnetrygd.

 

 

Anonymous poster hash: c2b58...9d1

[Anonym bruker]

Barnebidrag skal betales av den forelderen barnet ikke bor hos fast, til den forelderen barnet bor hos fast. Bidraget skal brukes for å oppfostre barnet, og regnes ut etter hvor mye det koster å oppfostre et barn i ulik alder. Det har ingenting å si om mor, eller far, har god eller dårlige økonomi. Begge foreldrene har forsørgerplikt overfor sine egne barn, så begge parter (også de som bor sammen) har plikt til å forsørge barnet sitt. Dette er det mange som ikke skjønner når de kommer til NAV for å enten klage på for høyt, eller lavt, bidrag. Har du først fått et barn så har du forsørgerplikt overfor dette barnet til barnet er 18, og også utover dette hvis barnet tar videregående utdanning etter fylte 18 år. Ny samboer, eller ektefelle, har derimot ikke forsørgerplikt overfor den andre partens barn, selv om de bor sammen. Det er kun biologiske barn som omfattes av denne forsørgerplikten. Nav kan forresten på eget initiativ sette i gang en farskapssak.

 

Anonymous poster hash: 92bc1...8a4

 

Anonymous poster hash: 92bc1...8a4

[Nullstress;)]

 

Jeg ble voldtatt og fikk ikke innvilget senabort. Fikk barnet og hun er nå 4 år. Oppga ikke far, vil ikke at han under noen omstendigheter skal ha noe med henne å gjøre!

Oppga far ukjent. Har aldri lagt inn krav på bidragsforskudd, men får en ekstra barnetrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2b58...9d1

så utrolig tøft det må ha vært for deg! Håper slt går bra med deg og barnet ditt

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Barnet klarer deg fint uten en pappa

 

Anonymous poster hash: 9c93b...84a

[Anonym bruker]

 

Jeg ble voldtatt og fikk ikke innvilget senabort. Fikk barnet og hun er nå 4 år. Oppga ikke far, vil ikke at han under noen omstendigheter skal ha noe med henne å gjøre!

Oppga far ukjent. Har aldri lagt inn krav på bidragsforskudd, men får en ekstra barnetrygd.

 

 

 

Anonymous poster hash: c2b58...9d1

 

Må ha vært et tøft svangerskap for deg. Hva forteller du datteren din når hun spør hvem faren er? Og er faren en ukjent, eller vet han at han kan være barnets far?

 

Anonymous poster hash: 02761...bab

[Anonym bruker]

Barnebidrag skal betales av den forelderen barnet ikke bor hos fast, til den forelderen barnet bor hos fast. Bidraget skal brukes for å oppfostre barnet, og regnes ut etter hvor mye det koster å oppfostre et barn i ulik alder. Det har ingenting å si om mor, eller far, har god eller dårlige økonomi. Begge foreldrene har forsørgerplikt overfor sine egne barn, så begge parter (også de som bor sammen) har plikt til å forsørge barnet sitt. Dette er det mange som ikke skjønner når de kommer til NAV for å enten klage på for høyt, eller lavt, bidrag. Har du først fått et barn så har du forsørgerplikt overfor dette barnet til barnet er 18, og også utover dette hvis barnet tar videregående utdanning etter fylte 18 år. Ny samboer, eller ektefelle, har derimot ikke forsørgerplikt overfor den andre partens barn, selv om de bor sammen. Det er kun biologiske barn som omfattes av denne forsørgerplikten. Nav kan forresten på eget initiativ sette i gang en farskapssak.

 

Anonymous poster hash: 92bc1...8a4

 

Anonymous poster hash: 92bc1...8a4

Hvordan kan Nav sette igang en farskapssak hvis jeg ikke oppgir han?

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

[Anonym bruker]

 

Barnebidrag skal betales av den forelderen barnet ikke bor hos fast, til den forelderen barnet bor hos fast. Bidraget skal brukes for å oppfostre barnet, og regnes ut etter hvor mye det koster å oppfostre et barn i ulik alder. Det har ingenting å si om mor, eller far, har god eller dårlige økonomi. Begge foreldrene har forsørgerplikt overfor sine egne barn, så begge parter (også de som bor sammen) har plikt til å forsørge barnet sitt. Dette er det mange som ikke skjønner når de kommer til NAV for å enten klage på for høyt, eller lavt, bidrag. Har du først fått et barn så har du forsørgerplikt overfor dette barnet til barnet er 18, og også utover dette hvis barnet tar videregående utdanning etter fylte 18 år. Ny samboer, eller ektefelle, har derimot ikke forsørgerplikt overfor den andre partens barn, selv om de bor sammen. Det er kun biologiske barn som omfattes av denne forsørgerplikten. Nav kan forresten på eget initiativ sette i gang en farskapssak.

 

Anonymous poster hash: 92bc1...8a4

 

Anonymous poster hash: 92bc1...8a4

Hvordan kan Nav sette igang en farskapssak hvis jeg ikke oppgir han?

 

Anonymous poster hash: 190ac...662

 

 

Du vil bli innkalt til samtale på nav kontoret og der spurt om du vet hvem far er...  De åpner alltid sak såvidt jeg vet ved far ukjent, dette for å sikre barnets rettigheter. De kan ikke tvinge deg til å si hvem far er, men tenk nå nøye gjennom dette - hvordan blir det å lyve rett inn i ansiktet til en 10-15-20 åring ang. hvem far er???? Hvordan vil du takle eventuelt sinne fra barnet pga du ikke vil oppgi far? Du sier far ikke kan hverken betale eller bidra - det er NÅ - hva med om 1 år - 2 år - 3 år?????  Om du velger å ikke oppgi far bør du være ærlig med deg selv og innrømme at det er av egoistiske grunner for deg SELV - for barnet vil det være bedre å vite at det har en far selv om denne faren ikke stiller opp hverken økonomisk eller praktisk....  (selvsagt forutsatt at du skjermer barnet fra eventuelle skuffelser fra fars side)

 

Anonymous poster hash: 01a6e...fe9

[Anonym bruker]

Noen andre som har meninger?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 190ac...662