Å ha bonussønn på 8år i sengen... ..

[Anonym bruker]

Har vert sammen med min kjære i snart 2år, sønnen hans nevner iblandt (oftere og oftere). At han vil sove i sengen med oss, det er mye styr og gråting rundt dette når han får det for seg.

For meg er det uaktuelt, jeg synest det er litt rart. Jeg sover naken, og er ikke behaglig med å gå rundt uten klær forran bonussønnen min.

Hva mener dere?

 

Anonymous poster hash: a9e98...aaf

[Anonym bruker]

I utgangspunktet synes jeg ikke en 8 åring har noe i foreldresengen å gjøre, men enkelte unntak er det jo f.eks. sykdom eller andre ting. Ser ikke helt problemet med at du kler på deg de nettene det er snakk om.

Anonymous poster hash: 8c19a...279

[Gjest Julia1984]

Kle på deg da, la han få ligge der av og til.

 

Eller så kan du legge deg på sofaen/gjesterommet og la han få den kosen med pappa'n sin

[Anonym bruker]

Kan du ikke ta på deg en pysj??

 

Anonymous poster hash: 21862...a71

[Anonym bruker]

La gutten få mitt tilsammen med faren sin!!!

 

Anonymous poster hash: 32bf0...5c2

[Anonym bruker]

I utgangspunktet er det helt uproblematisk at en 8-år gammel gutt blir nektet å ligge i foreldresengen... Så det er ikke veldig synd i han om han ikke får komme i sengen. På den andre siden er det jo koselig med barn i senga, innimellom.

 

Hva er det gutten vil, da? Komme oppi om morgenen, eller sove hele natten mellom dere? Det siste hadde vært uaktuelt for mitt vedkommende, uavhengig av om det er bonusbarn eller eget barn. Det første burde vært uproblematisk innimellom. Du pakker dyna godt rundt deg, og gutten tar med egen dyne.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

[Anonym bruker]

Hi her.

Gutten vil sove hele natten.

Bf har alltid sagt nei til å sove i sengen, at han kommer inn på morgenen da jeg har stått opp og kryper oppi til faren bryr meg lite. Jeg synest bare et 8, snart 9år gammelt barn ikke har noe i sengen til foreldrene å gjøre. Hva bf gjør når jeg ikke er hjemme får være opp til han.

 

Anonymous poster hash: a9e98...aaf

[Anonym bruker]

Vel, jeg synes ikke et 8år gammelt barn trenger å sove i sengen til foreldrene, så støtter deg. Våre barn får heller ikke sove mellom oss, så fremt det ikke er sykdom, mareritt og slikt. Jeg sover ekstremt dårlig når det blir så mange i senga...

 

Anonymous poster hash: 29776...288

[Anonym bruker]

Må jo gå ann å ta på en truse når ste barnet er der.

Når ste barna mine kom inn i mitt liv var de 6 og 8 år. Og ja det var ubehagelig for meg å skulle ha de i senga, så de gangene det var noe ekstra og de trengte tryggheten fikk de sove på madrass på gulvet inne hos oss. Skriver de, for hvis den ene merka at den andre havna der så endte de der begge to. 

Nå er barna 12 og 14, og ferier er til å bli gal av for som jeg sier, aldri i verden om jeg skal ligge i en liten camping hytte eller lignede på samme rom som min stesønn på 14, jeg og han vil aldri få noe naturlig mor og sønn forhold når det gjelder å være lettkledd og skifte rundt hverandre. 

Anonymous poster hash: 34964...0eb

[MammantilNurket]

(Så store) barn har ingenting i voksensengen å gjøre. Jeg ville ha nektet.

[Anonym bruker]

Jeg får ikke sove med 7-åringen i sengen. Da kan jeg like gjerne stå opp. Men jeg trenger søvn jeg og. Så jeg bærer gutten inn i sin seng når han har sovnet. Uansett grunn til at han vil ligge i vår seng. Han våkner aldri.

 

Anonymous poster hash: 62598...7da

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du ikke vil ha han i sengen hele natten. Her i huset er det uaktuelt til vanlig. Men er de syk, har mareritt o.l så får de selvfølgelig lov Ellers er de beste morgenene de gangene alle 3 barna (+ baby) kryper en etter en opp i senga!

 

Forresten så har alle barna hatt perioder der de er særlig engstelige, våkner mye på natta og kommer inn til oss. Engsteligheten går etter hvert over, men de våkner til samme tidspunkt og kommer inn til oss av gammel vane. Da har vi lagt en madrass på soverommet vårt, så langt unna sengen vår som mulig hvor de da må sove. Etter et par netter der slutter de å komme inn.

Anonymous poster hash: 4a98e...856

[Anonym bruker]

Min 9 åring vil ofte sove hos meg i dobbelsengen. Helt ok for meg, merker ikke at han er der engang.

Koselig å ligge å prate litt om morningen

 

Når jeg feks er forkjølet eller snorker mye så er det ikke så stas. Da er eget rom mye kjekkere

 

Anonymous poster hash: ef2e0...d2a

[sug lut]

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

[Anonym bruker]

Min 9 åring vil ofte sove hos meg i dobbelsengen. Helt ok for meg, merker ikke at han er der engang.

Koselig å ligge å prate litt om morningen

Når jeg feks er forkjølet eller snorker mye så er det ikke så stas. Da er eget rom mye kjekkere Anonymous poster hash: ef2e0...d2a

 

Men er du alene? Da stiller saken seg litt annerledes. Jeg har nordsjøarbeidende mann, og lar ungene få sove i sengen med meg av og til når han er på jobb. Da er det jo en ledig plass i sengen.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

[Anonym bruker]

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

 

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

[sug lut]

 

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

 

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

 

Så kjipt rigid du er. "Man" trenger muligens kosen mer i mørket, og nærheten, og tryggheten. Enten man er åtte eller 38.

[Anonym bruker]

Jeg forstår HI godt! Har selv en stesønn på 9, og det har aldri vært aktuelt at han skulle få sove i vår seng (han var sengevæter til han var over 7, så det spilte også en liten rolle i vår situasjon).

 

Jeg synest det er uretferdig at så mange mener at stemor har entret en familie, og at det derfor er hun som må si fra seg SIN seng for at en åtteåring skal få viljen sin. Far har også tatt et valg om å ta en ny kvinne inn i sitt liv, flyttet sammen med henne og dele seng med henne. Om det ikke på forhånd var avklart at barnet måtte få sove i sengen ved ønske, så er det ikke urimelig for stemor å ikke ville dette.

 

Kjøp heller en større seng til guttungen, så kan far sove inne med han en gang iblant! Ungene her i hus har 90 cm brede senger, og er ikke problem for en av oss å sove en natt sammen med dem i de en gang i blant.

Anonymous poster hash: 54474...e90

[Anonym bruker]

 

 

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

 

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.Anonymous poster hash: 29776...288

Så kjipt rigid du er. "Man" trenger muligens kosen mer i mørket, og nærheten, og tryggheten. Enten man er åtte eller 38.

Tja, det er din fortolkning. Dersom jeg, og andre foreldre, ønsker å sove og ikke kose med barna om natta, er det opp til oss. Om du synes det er rigid, så må du bare det. Selv ser jeg ikke dette som rigid, men en ærlig og ekte grensesetting for barna mine. Jeg vil sove godt om natta. Jeg vil sove uten et annet menneske tett oppi meg. Det er mine personlige grenser. Synes ikke jeg trenger å være på grensen til selvutslettende, selv om jeg har barn.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

[Gjest Gullguttene]

Hva er det som gjør at gutten vil sove i deres seng da? Hvis det er spesielle grunner så kan du jo kle på deg de gangene det skulle være aktuelt. Kanskje han trenger nærhet med pappaen sin hvis de ikke sees så ofte?

[Anonym bruker]

 

 

 

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.Anonymous poster hash: 29776...288

Så kjipt rigid du er. "Man" trenger muligens kosen mer i mørket, og nærheten, og tryggheten. Enten man er åtte eller 38.

Tja, det er din fortolkning. Dersom jeg, og andre foreldre, ønsker å sove og ikke kose med barna om natta, er det opp til oss. Om du synes det er rigid, så må du bare det. Selv ser jeg ikke dette som rigid, men en ærlig og ekte grensesetting for barna mine. Jeg vil sove godt om natta. Jeg vil sove uten et annet menneske tett oppi meg. Det er mine personlige grenser. Synes ikke jeg trenger å være på grensen til selvutslettende, selv om jeg har barn.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

 

AMEN!

 

Anonymous poster hash: 5de09...8c2

[Himmel og hav]

 

 

 

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.Anonymous poster hash: 29776...288

Så kjipt rigid du er. "Man" trenger muligens kosen mer i mørket, og nærheten, og tryggheten. Enten man er åtte eller 38.

Tja, det er din fortolkning. Dersom jeg, og andre foreldre, ønsker å sove og ikke kose med barna om natta, er det opp til oss. Om du synes det er rigid, så må du bare det. Selv ser jeg ikke dette som rigid, men en ærlig og ekte grensesetting for barna mine. Jeg vil sove godt om natta. Jeg vil sove uten et annet menneske tett oppi meg. Det er mine personlige grenser. Synes ikke jeg trenger å være på grensen til selvutslettende, selv om jeg har barn.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

 

Så om ungene har mareritt, våkner om natta og trenger trøst, så får de ordne seg selv eller håpe på noen vennlige voksne i nabolaget?

 

Fytti, så glad jeg er som vokste opp i en familie der det alltid var en armkrok og en plass i midten av mammas og pappas seng når marerittene skremte, strømmen gikk eller man bare ville ha litt kos.

[Anonym bruker]

 

 

 

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.Anonymous poster hash: 29776...288

Så kjipt rigid du er. "Man" trenger muligens kosen mer i mørket, og nærheten, og tryggheten. Enten man er åtte eller 38.

Tja, det er din fortolkning. Dersom jeg, og andre foreldre, ønsker å sove og ikke kose med barna om natta, er det opp til oss. Om du synes det er rigid, så må du bare det. Selv ser jeg ikke dette som rigid, men en ærlig og ekte grensesetting for barna mine. Jeg vil sove godt om natta. Jeg vil sove uten et annet menneske tett oppi meg. Det er mine personlige grenser. Synes ikke jeg trenger å være på grensen til selvutslettende, selv om jeg har barn.Anonymous poster hash: 29776...288

 

En åtteåring er ikke stor, enig med det. Godt mulig han vil oppi senga for å markere, bevisst eller ubevisst.

Min mening er allikevel, en åtteåring er ikke så stor, og må få det han ber om, fordi om det er trygghet eller markering. Gutten trenger det, ikke lett å få stemor, ikke lett å ha stemor. Det vil gå seg til, fin ut hva som er saken, se gutten, og ting bil hå over, enten av seg selv, eller ved at far tar tak, en samtale eller to.

 

Er selv stemor, og det er null hankypanky med stebarna i hus, verken når de car 8 eller 18, ta på deg pysjamas, i det minste ei truse.

 

Anonymous poster hash: a9432...967

[Anonym bruker]

 

 

 

 

En åtteåring er ikke stor, trenger han den kosen får du klare å kle på deg. Du entret en fremmed familie, ikke han.

 

Her er jeg ikke enig med deg. En åtteåring er stor nok til å sove i egen seng, uavhengig av om han er påtvunget en bonusmamma eller ikke.

Det er da mange som ikke har så store barn med seg i sengen om natten. Trenger han kos, kan det koses på dagen. Om natten sover man.Anonymous poster hash: 29776...288

Så kjipt rigid du er. "Man" trenger muligens kosen mer i mørket, og nærheten, og tryggheten. Enten man er åtte eller 38.

Tja, det er din fortolkning. Dersom jeg, og andre foreldre, ønsker å sove og ikke kose med barna om natta, er det opp til oss. Om du synes det er rigid, så må du bare det. Selv ser jeg ikke dette som rigid, men en ærlig og ekte grensesetting for barna mine. Jeg vil sove godt om natta. Jeg vil sove uten et annet menneske tett oppi meg. Det er mine personlige grenser. Synes ikke jeg trenger å være på grensen til selvutslettende, selv om jeg har barn.Anonymous poster hash: 29776...288

Så om ungene har mareritt, våkner om natta og trenger trøst, så får de ordne seg selv eller håpe på noen vennlige voksne i nabolaget?

 

Fytti, så glad jeg er som vokste opp i en familie der det alltid var en armkrok og en plass i midten av mammas og pappas seng når marerittene skremte, strømmen gikk eller man bare ville ha litt kos.

Å hjelpe meg! Eller kanskje, å himmel og hav! Snakk om å legge til og trekke fra som det passer seg! Nei! Om barna har vonde drømmer eller er syke, får de trøst. Enten i sin egen seng eller i min. Det har jeg da også skrevet i andre innlegg i tråden.

 

Anonymous poster hash: 29776...288

[Anonym bruker]

Hvorfor så strenge foreldre? Barn i alle aldere trenger nærhet fra foreldrene sine. Et barn på 8-9år er ikke veldig stort barn. De er fortsatt små.

Selvfølgelig skal de ikke flytte sove plassen sin inn i senga til foreldrene. men og sove med dem en gang i blandt burde da være lov?

Angående bonus barn, synes jeg det ikke er greit at bonusfar-mor sover i senga med dem. Hvertfall ikke på lange tider. (kommer an på forholdet dem imellom også)

Hvor ofte er bonussønnen hos dere?

Jeg synes det burde gå an og la sønn og far få senga de få gangene han vil sove hos pappaen sin.

Vet du egentlig hvordan skilsmissebarn blir påvirket?

De savner den andre forelderen de ikke er med, det er utrolig vanskelig og bli flyttet hit og dit. Barn burde egentlig hatt rett på sunne, oppegående, kjærlige og gode foreldre som er sammen. Dessverre er det ikke tilfelle for mange.

 

Trenger gutten nærhet fra pappaen sin så gi han det.

Anonymous poster hash: 1dd5b...022