nå har ettåringen min hylt i sengen i en time :(

[Anonym bruker]

 

Unger som skriker sånn blir jo vanvittig tørste? Noen av dere som lar ungene skrike lenge som tilbyr de vann?

Det bør de tenke på før de skriker sånn.

 

Anonymous poster hash: 07399...141

 

 

Fy faen, KØDDER DU????? Stakkars ungen/e dine!!!

 

Anonymous poster hash: 7c6f8...2c4

[Anonym bruker]

 

 

Unger som skriker sånn blir jo vanvittig tørste? Noen av dere som lar ungene skrike lenge som tilbyr de vann?

Det bør de tenke på før de skriker sånn.

 

Anonymous poster hash: 07399...141

 

 

Fy faen, KØDDER DU????? Stakkars ungen/e dine!!!

 

Anonymous poster hash: 7c6f8...2c4

 

Min gutt er 2 år da.

Selvsagt blir han ikke tilbydd verken mat eller drikke etter leggetid!

 

Anonymous poster hash: 07399...141

[Himmel og hav]

Som mamma til store unger, så lurer jeg på hva som haster så jæ...? Disse ungene dere har fått skal dere, forhåpentligvis, ha i mange år. Det er en kort stund de trenger dere for å finne ro, trygghet, søvn og vettuge voksne til å dekke alle deres behov. En ettåring er ikke utspekulert, de har knapt utviklet hukommelse, de har ikke forståelse for tid og rom, de reagerer kun ut fra øyeblikkets behov, følelser og opplevelser. En ettåring har ikke evner til refleksjon, til å trekke konklusjoner eller forstå sammenhenger. En ettåring kan bite seg selv i fingrene til de gråter, for så å gjøre det samme tre ganger til i løpet av 2 minutter, og dere tillegger dem evnen til å strategisk planlegge at om jeg gråter litt til nå, så skjer det nok noe hyggelig! 

 

Snart, og raskere enn dere aner, så har dere unger som ikke trenger noen til å synge nattasang, til å stryke seg over håret eller rugge seg til ro. Så hvorfor stresser dere så fælt med at de skal sovne på egenhånd, sove for seg selv, ikke drikke om natten og forstå ting jeg kjenner voksne mennesker som sliter med: finne roen i senga når man ikke er trøtt? 

 

Mine barn har aldri grått i senga. De har hatt en voksen som har holdt dem i hånda, puset dem i håret, nynnet og vugget, og jaggu sovnet de av seg selv om kveldene før de var 2. Uten gråt, uten sinte voksne, uten drama av noe slag. Men så hadde ikke de foreldre som forventet egentid klokka 19 om kvelden da de valgte å få barn heller.

[Anonym bruker]

Barn er så forskjellig så jeg mener man må gjøre det som er best for sitt barn. Vi har aldri kunnet sitte å dulle med lillemor når hun skal sove, da blir hun bare mer oppgira og sovner aldri. Selv ikke etter flere timer sovner hun. Hun finner best roen når hun får være i fred. Hun kan skrike og rope (kun klaging) når vi er inne hos henne men roer seg få sekunder etter at vi har gått ut. Så skal hun og resten av huset få sove må vi faktisk bare gå ut, selv om jeg absolutt ikke liker det. Skrikingen er annerledes når hun har vondt og da går vi selvfølgelig ikke, da roer hun seg heller ikke når vi går. Da tar vi henne opp og koser og synger litt. Lillemor er smørblid hele tiden og er kun sutrete når hun er trøtt og vil sove. Så det at hun sutrer og klager litt ved legging ser vi på som et tegn på at hun er klar for natta. Sålenge hun ikke er syk eller har vondt så sovner hun av seg selv iløpet av få minutter:)

 

Anonymous poster hash: bd677...139

[Anonym bruker]

 

 

 

Unger som skriker sånn blir jo vanvittig tørste? Noen av dere som lar ungene skrike lenge som tilbyr de vann?

Det bør de tenke på før de skriker sånn.

 

Anonymous poster hash: 07399...141

 

 

Fy faen, KØDDER DU????? Stakkars ungen/e dine!!!

 

Anonymous poster hash: 7c6f8...2c4

 

Min gutt er 2 år da.

Selvsagt blir han ikke tilbydd verken mat eller drikke etter leggetid!

 

Anonymous poster hash: 07399...141

 

Jeg står fortsatt ved deg jeg skrev. Stakkars gutten din. Det bør han tenke på før han skriker? Så hvis han er lei seg og gråter ved leggetid, og etterhvert blir tørst, så skal han bare holde ut å sovne? Husker du hvor ubehagelig det er å gå rundt med knusstørr munn? ærlig talt... 

 

Anonymous poster hash: 7c6f8...2c4

[★julestjerne★]

Ein ettåring er ikkje gammal nok til å manipulere, og heller ikkje til å skjønne at mamma og pappa er der sjølv om han ikkje kan sjå dei og dei ikkje kjem når dei blir kalla på.

 

Aldri i verda om eg hadde ignorert gråt frå ein ettåring.

[Anonym bruker]

Hei alle mødre! Hva med å slutte å lese dere opp på hvordan være en god mor? Tilknytningsvansker, forskning, Gro Nylander osv. Alle barn er forskjellige. Det som passer på noen passer gjerne ikke på andre, men det er jo ikke ensbetydende med at der vil føre til utviklingsforstyrrelser.

Med en gang dere slutter å være sikre på morsinstinktet som gjelder deres barn og heller lener dere mot forskning og litteratur, ja da har dere mammaene tapt.

 

Anonymous poster hash: f741a...360

[Englenemine]

Oj HI du er drøy. Mener du en ettåring skal forutse han vil bli tørst av å skrike en time så han burde la det være for han får ikke vann for han er skyld i det selv???

[Anonym bruker]

Merker jeg blir så sint når jeg leser slike tråder. Hvorfor skal foreldre på død og liv la ungene sine gråte seg i søvn fordi de SKAL lære seg å sovne av seg selv alene.. Kanskje barnet ditt ikke er moden nok?jeg har aldri klart å la mine barn skrike seg i søvn, jeg er en mor og om det betyr at kveldene mine i en periode går med til å sitte ved siden av sengen hans for at han skal sovne trygt og godt, så gjør jeg jo det for pokker!! Husker jeg hadde en venninne som holdt på med skrikemetoden, hun var så utslitt, spurte meg hva jeg ville gjort. Sa at når mitt barn sleit med å sove så, la jeg en madrasser ved siden av sengen hans og der låg jeg og las bok til han sovna, noen ganger sovnet han ikke før han låg på madrassens sammen med meg. Det funket for oss. Hun ble helt sjokkert og spurte om hun virkelig kunne gjøre det, for alle rundt henne sa at da ville hund skjemme bort barnet sitt. Etter den dagen prøvde hun det som jeg sa jeg hadde gjort og de funka, ungen sovna og mammaen slapp å ha en vond klump i magen ved leggetid. Samme måten gjorde min mor med oss når vi var små, er ikke noe mer herlig en å ligge å høre på en liten baby bable for så å gå over i typ sove pust, heller det en timevis med babygråt!!

 

Alle våre fire barn sover fint i sengene sine, sovner av seg selv, jeg tror aldri en kan skjemme bort en baby eller et barn ved å få dem til å føle seg trygge.

 

Som en anen skrev her oppe: DU må finne ut hva som passer deg og ditt barn, og ut fra hi innlegget så tror jeg ikke barnet ditt vil sovne noe fortere av at du lar han skrike i en time.

 

Anonymous poster hash: 97858...44b

[Puppen og lillemor]

herregud så svart-hvitt alt er her inne..

 

Det går faktisk an å gå ut og inn, og gi barnet massevis av forsikringer om at 'mamma er her', 'ingen fare' osv..

 

selv om man ikke tar opp barnet ved første tegn til klynking så betyr ikke det at man lar det stå/sitte/ligge i senga si og gråte helt alene uten trøst i mange timer..

 

Vi går ut og inn.. ofte med bare noen sekunders mellomrom. Går inn stryker litt på han, trøster, forsikrer oss om at ingenting alvorlig er galt - går ut igjen ganske kjapt for å signalisere at 'det er natta, du skal sove nå.. du får ikke stå opp igjen for å leke..'! Begynner han å gråte går vi inn igjen omtrent med en gang..

 

Man kan helt fint høre forskjell på en ettårings gråt.. jeg vet ganske med en gang om han er sinna, lei seg, redd, har vondt osv - og vi responderer deretter! Men han får ikke lov til å stå opp igjen, få melk, kos, leke eller noe sånt hvis han bare er sinna fordi han måtte legge seg.. 

[Anonym bruker]

Ta ham opp, gjør noe koselig sammen, les bok, se på film, spis en brødskive eller lag kakao. Dette ødelegger jo kvelden for hele familien.

Her har jeg en stk.Nurk på 6 mnd. som sov laaaaang ettermiddagsdupp og våknet kl.19.00

Han er blid som en hoppestokk og har ingen planer om å legge seg med det første.

Han leker på matten sin og jeg nyter et glass crémant mens jeg ser på "Sex and the City 2".

Hurra, akkurat sånn hadde vi det også .

 

Anonymous poster hash: 97858...44b

[Anonym bruker]

Som mamma til store unger, så lurer jeg på hva som haster så jæ...? Disse ungene dere har fått skal dere, forhåpentligvis, ha i mange år. Det er en kort stund de trenger dere for å finne ro, trygghet, søvn og vettuge voksne til å dekke alle deres behov. En ettåring er ikke utspekulert, de har knapt utviklet hukommelse, de har ikke forståelse for tid og rom, de reagerer kun ut fra øyeblikkets behov, følelser og opplevelser. En ettåring har ikke evner til refleksjon, til å trekke konklusjoner eller forstå sammenhenger. En ettåring kan bite seg selv i fingrene til de gråter, for så å gjøre det samme tre ganger til i løpet av 2 minutter, og dere tillegger dem evnen til å strategisk planlegge at om jeg gråter litt til nå, så skjer det nok noe hyggelig! 

 

Snart, og raskere enn dere aner, så har dere unger som ikke trenger noen til å synge nattasang, til å stryke seg over håret eller rugge seg til ro. Så hvorfor stresser dere så fælt med at de skal sovne på egenhånd, sove for seg selv, ikke drikke om natten og forstå ting jeg kjenner voksne mennesker som sliter med: finne roen i senga når man ikke er trøtt? 

 

Mine barn har aldri grått i senga. De har hatt en voksen som har holdt dem i hånda, puset dem i håret, nynnet og vugget, og jaggu sovnet de av seg selv om kveldene før de var 2. Uten gråt, uten sinte voksne, uten drama av noe slag. Men så hadde ikke de foreldre som forventet egentid klokka 19 om kvelden da de valgte å få barn heller.

Mener du 2 måneder her? For om du mener 2 år hadde jeg ikke vært særlig stolt over å ha vært en god mor hadde jeg vært deg!!! Om du har en unge som ikke klarer å sovne selv før den er TO ÅR har du definitivt gjort noe feil!

Jeg har 3 barn og alle har sovet natten gjennom fra de er ca. 2 måneder, og det er uten at jeg har måttet sitte med de da de har lagt seg. Om man legger opp til det så kan man få barna til å føle seg trygge så tidlig, faktisk! Og det helt uten gråt også!

 

Anonymous poster hash: 23dda...30c

[LillaGorilla♥♥]

Jeg lurer også på hva det er så viktig at man ikke "kan" sitte inne hos ungen til den er trygg- siste episode i Paradise Hotel, eller hva?