Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #1 Skrevet 3. januar 2014 Barna mine skal ut på en langreise sammen med pappaen og de blir borte en god stund... Kjenner jeg gruer meg veldig men tror de får en flott opplevelse som de vil vokse på og som er godt å ha med seg videre i livet. Men jeg gruer meg... Hvor lenge har du vært borte fra barna dine og dersom det er en stund, hvordan taklet du det? Anonymous poster hash: 84f44...c00
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #2 Skrevet 3. januar 2014 1 uke, det var godt og vondt på samme tid. Godt å endelig kunne konsentrere seg om bare seg selv, og vondt å savne småtassene.. Anonymous poster hash: 6af3c...a5f
Nullstress;) Skrevet 3. januar 2014 #3 Skrevet 3. januar 2014 Eldstemann var borte fra meg i tre uker da han var 4 år. Jeg lå en uke på radiumhospitalet og han var hos noen andre i familien i to uker etter at jeg kom hjem. Han er nå 20 år. Minste- 4-5 dager. Ferie.
Plutselig_gravid Skrevet 3. januar 2014 #4 Skrevet 3. januar 2014 (endret) Denne jula. Eldstemann har vært hos faren sin. Han kommer hjem til uka. Han går i 5. klasse. Da har han vært borte i 18 dager! Jeg har så klart savnet han, men med tre andre småtroll å ta seg av så er det ikke helt stille i huset. Når huset er helt tomt for unger så merkes det mer! Ellers reagerer jeg på denne måten. Første timene etter avlevering er ikke så bra. Får av og til litt katastrofetanker, men det går fort over. Dagen etter merkes det veldig at huset er tomt. Så begynner det å bli litt deilig og jeg nyter friheten og blir litt vant til stillheten. De neste dagene går greit, men så kommer savnet tilbake. Jeg går og tripper og lengter og venter på å få huset fylt med lyder og spetakkel igjen Endret 3. januar 2014 av Plutselig_gravid
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #5 Skrevet 3. januar 2014 3 netter er det lengste så langt. 3.klassing Anonymous poster hash: 39de4...46f
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 3. januar 2014 #6 Skrevet 3. januar 2014 14 dager pga sykehusopphold .
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #8 Skrevet 3. januar 2014 Litt over to måneder. Verre for meg enn for han, vil jeg tro. Verst i starten også, før det gikk seg til. Men tror det hadde vært enda verre for meg om jeg hadde vært hjemme i tomt hus, men i mitt tilfelle var det jeg som var borte. Anonymous poster hash: 1e769...eb4
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #9 Skrevet 3. januar 2014 Tre uker en gang. Ellers bare helger. Anonymous poster hash: 36ba1...3ed
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #10 Skrevet 3. januar 2014 1 uke når hun gikk i 2 klasse. Helt forferdelig , men jeg var på sykehuset og svevde mellom liv og død, så kunne ikke akkurat gjort det annerledes Anonymous poster hash: 86d1c...b84
Anonym bruker Skrevet 3. januar 2014 #12 Skrevet 3. januar 2014 Det lengste er vel 2-3 netter, og jeg er glad for at vi ikke har trengt å være borte fra hverandre lengre Anonymous poster hash: d1cbd...540
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå