Satse på kjærligheten?

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne dele noe med dere, og jeg vil veldig gjerne ha noen råd og meninger fra dere

 

jeg har vært singel i snart 4 år, og jeg har vært på leting etter den såkaldte "drømmemannen" en god stund, men etterhvert så ble jeg mere tilfreds med tanken på å være alene og at det ikke var så ille. Jeg har også fått den tro at man ikke forelsker seg på samme måte som voksen enn som sin første kjæreste. Nå er jeg i midten av tjue årene så det er jo ikke krise om jeg ikke finner meg en mann. Men sånn helt ut av det blå så skulle jeg inn å se om profien min på en datingside var klar til å bli slettet, og der var han. Jeg så ett bilde av en som virkelig trollbandt meg, han var rundt samme alder og virket veldig interessant, så jeg kontaktet ham. Det endte med at vi fikk  veldig god kontakt, vi snakket sammen hver dag på meldinger og snakket på skype eller i tlf på kvelden, Men problemet var at han bor på østlandet og jeg i nordnorge, men jeg valdte å få kontakt med ham fordi jeg hadde tenkt til å flytte tilbake til østlandet, så det ville jo vært kjempehyggelig om det kunne bli noe mellom oss, var tanken hvertfal. Men etter noen mnd så fant jeg ut at jeg kom ikke til å klare å flytte sørover til sommeren alikevel og jeg med tungt hjerte følte at vi måtte bryte, han ville møtes og vi skulle reise sørover til julen der sønnen min skulle få være litt samen med faren og hans familie, så da hadde jeg noen dager jeg kunne tilbringe med ham, (jeg følte at det ikke var lurt) men gjorde det alikevel. Vi har SÅ god kjemi, han får meg til å le, han er kjærlig og omsorgsfull og bare hele han får hele meg til å krible fra ytterste fingerspiss til ytterst på stortåa Jeg er forelsket, jeg har ikke vært forelsket siden jeg var 15 år gammel, det er å blir en fantastisk følelse Han føler det på samme viset, om nesten ikke mere og vi vet egentlig ikke helt hva vi skal gjøre. Vi har snakket om at å flytte sammen til sommeren kanskje er for snart, men kanskje ikke? det føles så rett. Mamma ble veldig glad for dette og spurte meg om han ville komme på middag i romjulen, det innebærte at han fikk treffe sønnen min, noe jeg var litt skeptisk til, men han ble presentert som en venn og kom ekstremt godt overens med min mor og min sønn Dette føles aldeles rett, jeg føler meg ikke usikker eller redd, det føles som jeg har møtt den ersomen som utfyller meg Men er det lurt å flytte sammen så tidlig? Hvis vi ikke gjør det til sommeren så må vi vente et helt år til, og det vet jeg ikke om jeg klarer på grunn av avstanden. Må bare få sagt at han kommer på besøk allerede nå i januar og en tur til i begynnelsen i mars og jeg skal nedover i påsken. AAAh! jeg føler meg så bra, men redd for å gjøre feil, hva ville du gjort?

 

Og etter at jeg har skrytet over at jeg endelig tror jeg har funnet kjærligheten, så ønsker jeg alle her inne et riktig Godt Nyttår  

Anonymous poster hash: 13650...1dd

[Fero]

Dette har enkelte likhetstrekk med meg og mitt forhold. Der var det mange vanskelige valg både mannen min og jeg måtte ta, men vi hoppet i det og satset alt på kjærligheten. Har ikke angret

 

Edit: det skal dog sies at det ikke bare er rosenrødt å flytte sammen tidlig, men for oss som bodde i hvert vårt land var det "make or break" etterhvert. Vi visste at den første forelskelsen kunne dabbe av fortere, men det var et valg vi tok. Vi visste tidlig at vi ville være med den andre, selv om det kostet litt.

Endret 3. januar 2014 av Fero

[soleia]

Satse

[Anonym bruker]

Jeg tror vi skal satse alt vi har det er fantastisk å ha det slikt og jeg trodde ikke jeg skulle være så heldig allerede nå vi vil dette begge to HI

Anonymous poster hash: 13650...1dd

[Anonym bruker]

Jeg ville satset

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9ec03...b2e

[Anonym bruker]

Om planen uansett var å flytte sørover så ville jeg satset på forholdet, men jeg ille ikke flyttet sammen med han med en gang mtp barnet. Jeg ville ikke tillatt mine barn å bli glad i en mann jeg ikke visste om jeg hadde en fremtid med. Det er en stor omveltning for han du er forelsket i også, spes om han ikke har barn selv. Han bør få ett innblikk i ditt liv og deg som mor før han kan ta valget og vite om han takler det.

 

Anonymous poster hash: 7d983...d45

[Anonym bruker]

Nå er det jo slikt at jeg har ikke mulighet til å flytte å bo der nede alene alikevel, derfor bestemmer vi oss for å flytte sammen dersom dette halvåret går bra. Han er inneforstått med at jeg er mamma og at jeg har et barn som han kommer til å være sammen med hver dag. Sønnen min er ev veldig tilpasningsdyktig gutt men ja han blir fort glad i andre. Derfor er jeg skeptisk til å flytte sammen så tidlig, men vi har vel egentlig ikke noe valg hvis vi ønsker å være sammen. Nå vet jeg at han er en fantastisk mann, så jeg føler før første gang ingen bekymring. Selvsagt må vi prate og være sammen mere, og vi må prate om hvordan vi vil ha ting. Han sier selv at han ikke kommer til å ha noen problemer med å bli vandt til dette, men han er såpass ærlig at han sier at han er nervøs, ikke usikker men nervøs, han vil veldig gjerne passe inn sammen med oss. Så jeg tror nok det er en god ting å gjøre, men man har jo aldri noen garanti for noen ting, men denne gangen tar jeg sjangsen, jeg blir å angre dersom jeg ikke gjør det HI

Anonymous poster hash: 13650...1dd

[<3 Legoland <3]

Satse! Sååå koselig :)