Legger virkelig folk baby rett på rom alene???

[Anonym bruker]

Mener da med engang dem kommer hjem fra sykehuset....

 

Jeg gjør ikke det, og tanken kunne aldri slått meg. Men min søster skal legge babyen rett på eget rom, og jeg syns det virker litt drøyt.

 

Så bare høre hva dere damer sier, mulig jeg er merkelig

 

Anonymous poster hash: 944bd...e3c

[Anonym bruker]

Å hva er problemet med det??

 

 

Anonymous poster hash: ec908...ea3

[★julestjerne★]

Kunne gjort det, mine ungar søv om natta utanom amming. Men eg synes det er greit å sleppe å stå opp for å sjå til babyen når eg føler behovet, så eg let det vere.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at enten så ombestemmer de seg når ungen er født og de tar til fornuften, ellers er det folk som egentlig ikke ønsker unger. Det er jo helt feil i mine øyne, det er jo en nyfødt baby...

 

Anonymous poster hash: a3cda...5b7

[Anonym bruker]

Folk gjør det dem vil, og som de føler er mest praktisk... Man endrer kanskje ting underveis når man finner ut at ting ikke funker. Jeg hadde for eksempel stellebordet på soverommet, men etter 2min hjemme med baby måtte svigerfar og pappaen flytte det til badet.

 

 

 

 

Her la jeg han i egen seng på vårt rom pga amming og at jeg ikke gadd å gå ut av egen seng for lenge, men funker sikkert å legge de på eget rom og.

Anonymous poster hash: 10786...345

[Ugl@ ruger...]

Få vondt langt inn i hjertrota når jeg hører om babyer som blir lagt på rom alene, det er unaturlig for meg. Her har vi praktisert samsoving og myk overgang til eget rom når det har vært naturlig.

Et spedbarn er jo vant til mors varme og lyder 24/7 før fødselen, jeg tror ikke det er bra for nyfødte å være alene, mine har sovet på stuen når vi andre har vært våkne, sovet godt tross prat og lyder. Blir mindre vare for lyder også, pluss at de får et naturlig skille på natt og dag tidlig.

[Anonym bruker]

Et nyfødt barns behov: søvn, mat, søvn, mat, søvn, mat.

Nærhet får jo babyen nok av når det er våkent.

 

Når babyen sover, SOVER den. Babyer er særdeles flinke (litt i overkant flinke) til å gi beskjed når det er sultent eller har behov for nærhet.

Mange babyer sover veldig godt på eget rom, og da må jo det være den beste løsningen?

 

Babyen ligger jo ikke å tenker "fillern for noen drittforeldre jeg har som lar meg ligge her helt alene... jeg får HELT psykiske problemer..."

 

Herregud så hysteriske noen er...

 

Anonymous poster hash: 3846f...31e

[Lammelåret]

Det har vel ikke noe å si? 

[Anonym bruker]

Ligger på vårt rom. Har ikke sovet godt hvis han hadde ligget alene på sitt rom.

Sover kun på soverom på natten.ellers på stua ellee ute i vogn.

 

Anonymous poster hash: a809f...711

[Edelweis]

Jeg tenkte jeg skulle gjøre det denne gangen etter råd fra andre. men neimen om jeg klarte det! den stakkars lille skapningen kan jo ikke ligge på rom helt alene! dessuten nekter hun plent å ligge i sin egen seng også, så her sover vi sammen hele natten. Hadde nok fått mye mindre søvn om jeg ikke hadde henne sammen med meg i senga mi.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at enten så ombestemmer de seg når ungen er født og de tar til fornuften, ellers er det folk som egentlig ikke ønsker unger. Det er jo helt feil i mine øyne, det er jo en nyfødt baby...

 

Anonymous poster hash: a3cda...5b7

 

Er du komplett dum i hodet eller??

Bare fordi barnet ligger på eget rom så betyr det at barnet ikke er ønsket??

Er du så dum at du virkelig tror det eller bare spillet du dum??

 

Anonymous poster hash: ec908...ea3

[Plutselig_gravid]

Går nok fint det, men det er godt mulig de ombestemmer seg etter hvert

Den første måneden har jeg alltid vært overhysterisk og nervøs. Nærmest overvåket de om natten. Sjekke pust. "puster han ikke litt fort nå" "puster han ikke litt tungt nå". "Hjelp, tenk om han har en hjertefeil som de ikke har oppdaget".

Så personlig kunne jeg aldri ha gjort det Tenker også at babyene har det best der de hører lyden av mamma og pappa som snorker. Og lukten av mamma og pappa.

 

Men babyer som våkner lett av lyder sover kanskje best alene. Søvn er veldig viktig!

Endret 3. januar 2014 av Plutselig_gravid

[Anonym bruker]

Tror også de endrer mening. Virker som Fotballfrue har gjort det hvertfall.

 

Samsoving kan senke risikoen for krybbedød faktisk, vet hun det?

 

Anonymous poster hash: ebad3...489

[Lammelåret]

Går nok fint det, men det er godt mulig de ombestemmer seg etter hvert

Den første måneden har jeg alltid vært overhysterisk og nervøs. Nærmest overvåket de om natten. Sjekke pust. "puster han ikke litt fort nå" "puster han ikke litt tungt nå". "Hjelp, tenk om han har en hjertefeil som de ikke har oppdaget".

Så personlig kunne jeg aldri ha gjort det Tenker også at babyene har det best der de hører lyden av mamma og pappa som snorker. Og lukten av mamma og pappa.

Hvis soverommene ligger tett ved hverandre, er det neppe et problem. Det er nok helst en personlig trivselsgreie, tenker jeg. 

[Anonym bruker]

Tvillingene har sovet på eget rom siden de kom hjem fra sykehuset, dør åpen mellom deres og vårt soverom. Så de ligger på eget rom, men bare 2 meter unna senga vår.

Rett og slett ikke plass til to senger til på rommet vårt.

Hvordan skulle vi ellers løst plassmangelen? Sovet i stua? Nektet å ta dem med hjem fra sykehuset?

 

 

Anonymous poster hash: df965...953

[LillaGorilla♥♥]

Jeg skal ikke si så mye jeg da, som har ungene inne på rommet til de er nærmere 2- fordi jeg selv ikke får sove uten ungen min nær meg når de er så små.

 

Folk får gjøre som de vil og det som funker for dem, men for meg er nærheten til babyen halve gleden og kosen, og jeg er dessuten så hysterisk at jeg er livredd for at noe skal skje dem uten at jeg får det med meg. Men så er jeg kjent for å være hønemor også. 

[Gjest Julia1984]

Jeg tenker at enten så ombestemmer de seg når ungen er født og de tar til fornuften, ellers er det folk som egentlig ikke ønsker unger. Det er jo helt feil i mine øyne, det er jo en nyfødt baby...

 

Anonymous poster hash: a3cda...5b7

Feil for DEG....dermed sagt at det er galt?

 

Synes det er utrolig påstand du kommer med! Du gjør sikkert mye med ditt/dine barn andre hadde reagert på.

 

Til opplysning, mine har samsovet med oss mer eller mindre til 2 årsalderen.

 

Men jeg skyter ikke folk som har andre løsninger

[Plutselig_gravid]

 

Går nok fint det, men det er godt mulig de ombestemmer seg etter hvert

Den første måneden har jeg alltid vært overhysterisk og nervøs. Nærmest overvåket de om natten. Sjekke pust. "puster han ikke litt fort nå" "puster han ikke litt tungt nå". "Hjelp, tenk om han har en hjertefeil som de ikke har oppdaget".

Så personlig kunne jeg aldri ha gjort det Tenker også at babyene har det best der de hører lyden av mamma og pappa som snorker. Og lukten av mamma og pappa.

Hvis soverommene ligger tett ved hverandre, er det neppe et problem. Det er nok helst en personlig trivselsgreie, tenker jeg. 

 

Det er nok det Samtidig tror jeg at det kan være greit med litt myke overganger etter en brutal ankomst til den store vide verden utenfor magen.

 

Jeg får ikke sove hvis ikke sengen til baby står helt inntil min. Kan ikke ha han i et hjørne av det svære soverommet liksom. Stakkars Babyen sover fint alle steder han så det er jo mer mitt behov for nærhet til han om natta enn omvendt.. Men et av de andre barna mine hadde stort behov for nærhet, dag som natt, Det ville vært feil å lagt han på eget rom.

[Anonym bruker]

Men du skal da vite at mammaer og pappaer må jo få lov til å få livet sitt tilbake slik at ting blir akkurat som før etter 9mnd med hormoner og vektøkning.. er det eneste rette da å legge barnet på eget rom slik at mamma og pappa får alenetid  og kan være kjæærester igjen....

Anonymous poster hash: 921a2...1d0

[Mamma og lillebror]

Barn er ulike, foreldre er ulike.

Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på akkurat dette.

Så lenge både barn og foreldre er fornøyd så spiller det vel liten rolle hva andre gjør?

[Lammelåret]

 

 

Går nok fint det, men det er godt mulig de ombestemmer seg etter hvert

Den første måneden har jeg alltid vært overhysterisk og nervøs. Nærmest overvåket de om natten. Sjekke pust. "puster han ikke litt fort nå" "puster han ikke litt tungt nå". "Hjelp, tenk om han har en hjertefeil som de ikke har oppdaget".

Så personlig kunne jeg aldri ha gjort det Tenker også at babyene har det best der de hører lyden av mamma og pappa som snorker. Og lukten av mamma og pappa.

Hvis soverommene ligger tett ved hverandre, er det neppe et problem. Det er nok helst en personlig trivselsgreie, tenker jeg. 

 

Det er nok det Samtidig tror jeg at det kan være greit med litt myke overganger etter en brutal ankomst til den store vide verden utenfor magen.

 

Jeg får ikke sove hvis ikke sengen til baby står helt inntil min. Kan ikke ha han i et hjørne av det svære soverommet liksom. Stakkars Babyen sover fint alle steder han så det er jo mer mitt behov for nærhet til han om natta enn omvendt.. Men et av de andre barna mine hadde stort behov for nærhet, dag som natt, Det ville vært feil å lagt han på eget rom.

 

Lurt å skille mellom egne og andres behov!

[Anonym bruker]

 

Men du skal da vite at mammaer og pappaer må jo få lov til å få livet sitt tilbake slik at ting blir akkurat som før etter 9mnd med hormoner og vektøkning.. er det eneste rette da å legge barnet på eget rom slik at mamma og pappa får alenetid og kan være kjæærester igjen....

 

Anonymous poster hash: 921a2...1d0

Ja det er viktig, da blir det og lettere når baby skal passes, for de må få gå ut, det er viktig

 

Anonymous poster hash: 84292...14e

[Trimsi]

Mammaer (foreldre) velger forskjellige løsninger når de kommer hjem med en nyfødt, og noen forandrer på ting når de får prøvd det ut litt.

 

Vi "kom hjem" til et stort hus med flere etasjer. Det var naturlig for oss å ha ungene sovende i stuen på dagtid. evt i armkroken og så på eget soverom sammen med meg (men i egen seng) når de var helt små. Etterhvert flyttet jeg til foreldresoverommet vegg i vegg.

 

Jeg har flere venninner som praktiserer samsoving og det er jo flott det Noen bærer også konstant rundt på babyen, så den sover på moren sin også på dagtid, kjempefint det også. Men jeg ser jo at de ofte kan slite mere med soverutiner når barnet blir større, men det går seg til.

 

Kjærlighet, nærhet og omsorg får heldigvis de aller aller fleste babyer mye av, uavhengig hvor babyen sover.

[Anonym bruker]

Jeg sover utrolig lett, så lett at det er sjelden jeg klarer å sove en hel natt sammenhengende. Bjeffer det en hund ute på gata er løpet kjørt, da er det å være våken 3-4 timer før jeg kanskje sovner igjen.

 

Min førstefødte lå på samme rom som oss i 12 dager. Jeg sov omtrent ikke de 12 dagene, og du kan tenke deg selv hvordan man blir uten søvn. Babyen knirket og knirket, jeg hadde ikke sjangs til å sove! Dag 12 kom helsesøster på hjemmebesøk, og da jeg fortalte hvordan ståa var, anbefalte hun meg å legge babyen på eget rom. Jeg fikk nesten hakeslepp; gikk det an da?

 

Vi la gutten vår på naborommet, med dørene åpne og babycall (som var totalt unødvendig, den slo inn flere sekunder etter at jeg sto i senga, klar til å oppvarte min sønn). Endelig fikk jeg sove! Og en uthvilt mor er faktisk en bedre mor, det tror jeg alle vet. At noen kan få seg til å si at barnet mitt ikke var ønsket fordi han ble lagt på eget rom, vitner om dumhet og arroganse.

Anonymous poster hash: 9d2ee...2a9

[Anonym bruker]

Jeg sover utrolig lett, så lett at det er sjelden jeg klarer å sove en hel natt sammenhengende. Bjeffer det en hund ute på gata er løpet kjørt, da er det å være våken 3-4 timer før jeg kanskje sovner igjen. Min førstefødte lå på samme rom som oss i 12 dager. Jeg sov omtrent ikke de 12 dagene, og du kan tenke deg selv hvordan man blir uten søvn. Babyen knirket og knirket, jeg hadde ikke sjangs til å sove! Dag 12 kom helsesøster på hjemmebesøk, og da jeg fortalte hvordan ståa var, anbefalte hun meg å legge babyen på eget rom. Jeg fikk nesten hakeslepp; gikk det an da? Vi la gutten vår på naborommet, med dørene åpne og babycall (som var totalt unødvendig, den slo inn flere sekunder etter at jeg sto i senga, klar til å oppvarte min sønn). Endelig fikk jeg sove! Og en uthvilt mor er faktisk en bedre mor, det tror jeg alle vet. At noen kan få seg til å si at barnet mitt ikke var ønsket fordi han ble lagt på eget rom, vitner om dumhet og arroganse. Anonymous poster hash: 9d2ee...2a9

Kan skjønne deg når du sover så utrolig lett... Men min søster sover tungt...

 

Anonymous poster hash: 944bd...e3c