Hadde dere godtatt dette?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du skal dvele over alt du har gått glipp av til nå fordi du har "godtatt" det. Det er faktisk ikke noe du kan bli sur/bitter for i ettertid.

 

Det du kan gjøre er å starte dagen i dag med å stå på krava og ikke godta ting du vil angre på i ettertid.

 

Anonymous poster hash: b2082...3f4

[Anonym bruker]

Tja.... Jeg klarer ikke helt å se hvorfor du føler deg så overkjørt jeg da.

 

Du har ikke kunnet ta utdannelse fordi han har ment at dere ikke har råd til det

Ut fra det konkluderer jeg med at du ikke har tatt utdannelse før dere etablerte dere. Når man er er familie og den ene parten f.eks ønsker å slutte å jobbe eller trappe ned jobb for å studere, så bør selvfølgelig dette være noe man må bli enig om. Er du uenig i at dere ikke hadde råd til dette? Har du kommet med forslagt til hvordan en utdannelse evt. skal finansieres? osv. Selvfølgelig. Hvis han kune har sagt nei kun for å si nei og du har godtatt det - da er jeg enig i at du er overkjørt. Menhvis dere faktisk ikke ahdde råd til det på det tidspunktet det var aktuelt, så er jeg ikke nødvendigvis enig i at du er overkjørt.

 

Han bestemmer også når vi skal pynte til jul, når vi skal ta ned jula osv.

Hvor mange damer her inne er det ikke som tar slike avgjørelser uten å involvere gubben da? Spør alle damer her mannen om de får lov til å dra fram nissene eller henge opp julegardinene? Hi; er du svært uanig med mannen din om når dere skal pynte til jul eller når julepynten skal ned. I så tilfelle bør dere ta en prat og bli enig om et gitt tidspunkt.

 

han har avtalt at alle skal dra på besøk til noen etter jobb, uten å høre om jeg vil

Hvis du ikke vil være med bort, så si nei. Hvis du alltid sier ja så kan du ikke forvente at han skal skjønne at du egentlig mener nei. kanskje han faktisk tror at du synes dette er helt greit.

 

Og ja, det høres ut som om su har mistet deg selv litt på veien. Det høres ut som du jatter med mannen, og da kan du fkatisk ikke forvente at han skal skjønne at du føler ting annerledes heller. Er det noe du virkelig vil eller ikek vil så må du nesten si det - og kanskje si det litt høyt slik at han virkelig forstår:)

 

Anonymous poster hash: 1d958...037

[Anonym bruker]

Tror du misforstår meg. Poenget er ikke julepynten eller utdannelsen. Det var bare eksempler jeg kom på, kunne valgt andre ting selvfølgelig for å få frem forskjellene her i huset. Poenget er at jeg har innsett og er lei av å aldri bli hørt, aldri få siste ordet og aldri aldri finne på noe alene(alt fra utdanning til cafe) uten dårlig samvittighet!

 

Vi hadde ikke råd til min utdanning siden han "måtte" få tre!! Jeg kunne fått tatt en utdanning, hvis han hadde tatt en pause mellom f.eks utdanning nr 2 og 3.

 

Anonymous poster hash: 6d427...de3

[Anonym bruker]

Men det nytter ikke å komme med dette i etterkant. Livet ditt blir ikke bedre av å se bakover! Se fremover og kvinn deg opp et hakk eller to slik at du ikke føler det slik

 

Anonymous poster hash: b2082...3f4

[LillaGorilla♥♥]

Men kjære deg, da må du slutte å ha dårlig samvittighet og drite i om han blir sur!

 

Folk behandler en slik man tillater dem å behandle dem, og mannen din oppfører seg slik fordi han KAN, fordi du LAR ham. Slutt med det!

 

Dra ut, ta utdanning, pynt slik du vil- og la ham surmule så mye han orker!

[3 i april]

Ta igjen med samme mynt, så skjønner han kanskje opplegget.. 

 

Som feks : når han sier han eller dere skal det og det så sier du " beklager,men det vil jeg ikke" å så blir du sur og grinete og reagere på akkurat samme måte som han ville gjort.

 

Dette gjør du HVER gang.  Blir han sytete og grinete over at du skal ut med venninner, eller andre ting du ønsker å gjøre så gjør du en ting : driter i det å gjør det du hadde tenkt og gjøre.

 

Sånn han driver på er en form for hersketeknikk. Han kontrollere deg og dette er et mønster du ikke lenger skal godta, dette er et mønster du må bryte.

[Medulla]

Mange her sier at det bare er å stå imot, sette ned foten, osv, men når man er i denne typen forhold er det bare ikke så lett! Da jeg leste innlegget var det som å lese om meg selv, alle disse "småtingene" er så lett å gjøre noe med, så hvorfor gjør vi ikke det? I mitt tilfelle har jeg funnet ut at det skyldes en slags frykt. Ikke en reell frykt, for mannen ville aldri ha gjort meg noe. Men han kan være skikkelig stygg når han er sint, og etter mange år sammen har jeg ingenting å stille opp med lenger.

Det verste er faktisk at jeg ikke innså hvor ille det var før nylig, (etter 9 år og et barn) og da fikk jeg nok! Men selv om alle følelsene er borte, og jeg endelig har gjort det slutt med ham, så klarer jeg ikke å sette hardt mot hardt. Vi bor fortsatt sammen da, så kanskje det blir lettere når jeg flytter for meg selv..

[Anonym bruker]

Takk Medulla for at du delte det med meg. Det er kanskje småting som er lett å ordne opp i for andre. Vi har vært sammen i 11år og de årene har satt sine spor på godt og vondt. Jeg er redd for å bli alenemor jeg og redd for at jeg kommer til å savne han. Hi

 

Anonymous poster hash: 6d427...de3