Det å så gjerne ville bli gravid gjør meg til et litt dårligere menneske

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn fra før på rett over året, og nå er jeg veldig klar for å bli gravid igjen. Slutta på p pilla i sommer, brukte kondom de første månedene etter det, men nå har vi helt droppa prevensjon. Jeg er nok litt mer prøver enn mannen, men han er klar over at jeg er klar for en til, og det er han som har hatt ansvaret med prevensjon siden sommeren, men droppa å bruke noe siden september/oktober, så da er nok han med på en til Men all denne lengtinga og håpinga om at det snart skal feste deg en spire er ikke noe moro. er nok litt over gjennomsnittet utålmodig på akkurat dette punktet. Og i hvert fall når jeg ser og hører om andre som blir gravide. Kjenner det kan være vanskelig å glede seg på andres vegne noen ganger, og det er akkurat her jeg føler at jeg blir et litt dårligere menneske Er spesielt med ei venninne hvor jeg kjenner veldig på dette. Vi er ikke så veldig nære lengre. Hun er litt eldre enn meg, og man får en veldig følelse av at hun syns hun er bedre, og at hun rett og slett ser litt ned på meg. Og når vi prøvde med førstemann begynte hun å prøve etter oss, men ble jo gravid på første forsøk mens det enda gikk noen måneder til før det satt hos oss. Og nå som vi prøver igjen, får jeg jo høre at hun er gravid igjen. Altså, ønsker henne og barnet alt godt, men det er litt sårt. Vil så veldig gjerne at det skal være meg. Og kjenner jeg blir litt deprimert når jeg tenker over det. Men heldigvis så har jeg verdens beste sønn som får tankene mine bort fra det når jeg er sammen med han da Da er det smil, latter og kos som gjelder <3

Anonymous poster hash: a0c64...552

[Sienna85]

Jeg skjønner godt hva du mener. Har abortert to ganger de siste 4 mnd og da jeg sa at søsteren til eksen var blitt gravid og la ut ultralyd bilde knakk jeg helt sammen. Ble rett og slett så lei meg over at jeg enda ikke har fått mulighet til å dele en slik nyhet med andre at jeg ble skikkelig negativ og følte at jeg aldri kommer til å bli gravid og klare å holde fast på spiren. Så selv om man selvsagt er glad på andres vegne så er det sårt når man ønsker seg det så sterkt. Men en dag blir det jo vår tur og 2014 er året!

[Sokkedyret]

Jeg er helt enig!! Jeg føler meg så utrolig smålig og som en dårlig venn nå for tiden. Har nesten mistet kontakten med en ganske god venninne fordi jeg ikke klarer å snakke med henne om hennes graviditet. Men så synes jeg hun har blitt veldig selvopptatt etter hun ble gravid også da. Hun vet at vi prøver og har ikke spurt en eneste gang hvordan det går.

Synes likevel jeg burde glede meg mer på hennes vegene. Jeg har på en måte ikke helt tatt innover meg at hun faktisk er gravid og skal få en baby. Vil liksom ikke tro det. Synes det er så urettferdig.

[Anonym bruker]

Sender en god klem til dere begge <3 Og håper at det snart fester seg en spire hos oss alle En oktoberbaby høres fint ut 

Anonymous poster hash: a0c64...552

[rasekatten]

Skjønner veldig godt hva dere mener, hadde det sånn selv, tok 17 pp før den satt. Men jeg trakk meg unna alle som ble gravide. Men søstera mi ble og gravid, men kunne ikke unngå henne... Lykke til jenter, håper det snart er deres tur

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig!! Jeg føler meg så utrolig smålig og som en dårlig venn nå for tiden. Har nesten mistet kontakten med en ganske god venninne fordi jeg ikke klarer å snakke med henne om hennes graviditet. Men så synes jeg hun har blitt veldig selvopptatt etter hun ble gravid også da. Hun vet at vi prøver og har ikke spurt en eneste gang hvordan det går.

Synes likevel jeg burde glede meg mer på hennes vegene. Jeg har på en måte ikke helt tatt innover meg at hun faktisk er gravid og skal få en baby. Vil liksom ikke tro det. Synes det er så urettferdig.

Jeg har en god venninne som jeg vet sliter med å få barn. Du kan tro jeg gruet meg til å fortelle at jeg ventet nummer 3. Hadde vondt i magen i flere uker mtp å fortelle det. Jeg turde ikke spørre henne om hvordan det gikk, fordi jeg syntes det var opp til henne å fortelle hvordan hun hadde det fordi dette er så privat og så sensitivt.

Jeg endte tilslutt opp med å si til henne at jeg gjerne snakket om det, men at jeg alltid ville la det være opp til henne å ta opp temaet.

Jeg har aldri stått i situasjonen å ikke bli gravid til tross for sterkt ønske så jeg kan selvfølgelig ikke vite helt hvordan det er. Jeg vet derimot hvordan det er å være nær noen som ikke får det til og som trekker seg unna. Jeg forstår jo hvorfor, men det er også sårt. Det er jo ingenting jeg heller ønsker enn at hun skal få det til og vil gjerne støtte og høre på henne.

 

Lykke til med babydrømmen! Håper inderlig du lykkes!

 

Anonymous poster hash: 1241d...442

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk i nøyaktig samme sko som deg, bare at barnet mitt kun er 10 måneder, og mannen har slurva med prevensjon siden fødselen. Da baby var 6 måneder, sluttet vi med all prevensjon, så han er nok også "klar for en til", men det er nok mest jeg som prøver. 

Anonymous poster hash: aa15d...606

[Sokkedyret]

 

Jeg er helt enig!! Jeg føler meg så utrolig smålig og som en dårlig venn nå for tiden. Har nesten mistet kontakten med en ganske god venninne fordi jeg ikke klarer å snakke med henne om hennes graviditet. Men så synes jeg hun har blitt veldig selvopptatt etter hun ble gravid også da. Hun vet at vi prøver og har ikke spurt en eneste gang hvordan det går.

Synes likevel jeg burde glede meg mer på hennes vegene. Jeg har på en måte ikke helt tatt innover meg at hun faktisk er gravid og skal få en baby. Vil liksom ikke tro det. Synes det er så urettferdig.

Jeg har en god venninne som jeg vet sliter med å få barn. Du kan tro jeg gruet meg til å fortelle at jeg ventet nummer 3. Hadde vondt i magen i flere uker mtp å fortelle det. Jeg turde ikke spørre henne om hvordan det gikk, fordi jeg syntes det var opp til henne å fortelle hvordan hun hadde det fordi dette er så privat og så sensitivt.

Jeg endte tilslutt opp med å si til henne at jeg gjerne snakket om det, men at jeg alltid ville la det være opp til henne å ta opp temaet.

Jeg har aldri stått i situasjonen å ikke bli gravid til tross for sterkt ønske så jeg kan selvfølgelig ikke vite helt hvordan det er. Jeg vet derimot hvordan det er å være nær noen som ikke får det til og som trekker seg unna. Jeg forstår jo hvorfor, men det er også sårt. Det er jo ingenting jeg heller ønsker enn at hun skal få det til og vil gjerne støtte og høre på henne.

 

Lykke til med babydrømmen! Håper inderlig du lykkes!

 

Anonymous poster hash: 1241d...442

 

Kan godt tenkes at hun tenker som deg at jeg må ta opp temaet, men jeg har prøvd noen ganger og så sier hun bare at det ordner seg og babler videre med sitt. Synes det er så trist å miste henne og det er trist å kjenne på de vonde følelsene og tankene jeg har overfor henne for vi var jo veldig gode venninner. Synes hun kunne spurt litt om hvordan jeg har det...