Selverklært kveldens verste mamma...:(

[Anonym bruker]

Kom hjem til et galehus etter jobb i dag. En travel og stressende arbeidsdag etter jula.

Unger og far har sovet/ligget i sengen og sett film til langt ut på formiddagen. Ingen har vært ute og fått rørt på seg. (Stengte barnehager i dag)

Og far drar rett på jobb når jeg kommer hjem.

 

Ungene var helt ville! Hørte ikke etter og løp rundt som fullstendig tullinger. Hylte og kranglet om alt!

 

Til og med etter sengetid klarte de ikke være i ro. Laget lyder og romsterte i sengene.

Til slutt klikket mor!

Tok junior i armen (hardt nok, men ikke vondt) og sa at om det når ikke ble stille så kom jeg til å sette han på trappa i natt... 😮

Og jeg var rasende når jeg sa det...

Skikkelig konstruktivt.

 

 

Anonymous poster hash: 3cb04...111

[Musemora]

Og veldig menneskelig. Vi har vel alle vært der. I morgen er det en ny dag og nye muligheter 😃

[Anonym bruker]

Knegg knegg

Vi har vel alle vært der. Slapp av, ungene dauer ikke av dette

 

Lag noen gode rutiner og pust med magen!

Ha en fin kveld

 

Anonymous poster hash: e587d...872

[Gullunger]

Man klarer ikke alltid reagere eller handle "riktig", og det er også viktig for barna å lære seg ;-) Ta en prat med de i morgen og forklar at du er lei deg for måten du reagerte på. Det er mennesklig å ikke være perfekt til enhver tid !!!

Endret 2. januar 2014 av Gullunger

[*Miss Marple*]

Ungene vet nok at de ikke oppførte seg greit og har ikke vondt sv å oppleve at mamma blir lei og sint.

 

Snakk om det i morgen - og stram opp gubben!

[Anonym bruker]

Heheee, ikke meningen å le, men den kjenner jeg igjen bare da var det den mørke mørke kjelleren som var trusselen. som de sier over her, ta en fin og rolig prat i morgen og si du er lei deg for at det ble slik. Det er viktig lærdom for barna at mamma sier unskyld når hun har oppført seg dårlig, på lik linje med de når de gjør noe galt. Samt å gi mannen et klask i bakhodet for at han ikke tok mer ansvar.

 

Anonymous poster hash: 013a9...f6e

[Anonym bruker]

En barnepsykolog fortalte meg at det ikke er bra for barna om foreldrene er perfekte og aldri gjør feil. Fordi det er ikke sånn verden er, og dessuten trenger de også å lære seg å håndtere det at de selv gjør feil, og det gjør de gjennom å se hvordan foreldrene gjør det. Eller noe sånt, han formulerte det mye bedre, men håper du forstår hva jeg mener.

Anonymous poster hash: dfcef...06b