Blir hun aldri fornøyd?

[Anonym bruker]

Jeg begynner nesten å tro jeg kjenner deg, hi.. Jeg har en venn som har det som deg. Han vasker og rydder, følger barn på aktiviteter og lager middag hver dag. Allikevel er det bare kjeft å få hjemme. Og dette tærer på selvbildet og livsgnisten hans. Han har nå blitt deprimert og sliter masse med seg selv. 

Om du sliter med halvparten av hva han sliter med så har du ALL min sympati, hi..

F.eks; Min venns kone er på mange jenteturer ila året, mens han prøvde å ta seg én tur ut med en kompis, første bytur på 5 år. Da overførte hun alle pengene fra hans konto over på sin egen bare for at han ikke skulle ha mulighet til å dra ut..

 

Det er jo ikke snakk om å få gullmedalje for å gjøre husarbeid, men både menn og kvinner ønsker da litt anerkjennelse når de har gjort noe de er fornøyd med? Trenger ikke være mer enn "oi, så flott at du har vasket soverommet, gutten min" og et kyss på panna. Trenger ikke å bli tilbedt resten av dagen, men ihvertfall en liiiiten positiv kommentar. Mer skal faktisk ikke til for å skape en god stemning...

 

Som de andre sier, så må du nesten bare snakke med henne for å finne ut hva som er problemet hennes. Å snakke nedsettende om den andre forelderen ovenfor barna er ALDRI greit, uansett setting. Det setter barna i en voldsom lojalitetskonflikt. 

Anonymous poster hash: 816f6...988

[Anonym bruker]

Oi, det er forskjell på svarene når en mann skriver ser jeg. Kvinner høster gjerne mye mer trøst og sympati her inne. Synes du høres ut som en flink mann som deltar og drar din bit av lasset, og om det er noe som plager henne så skal hun ta det opp med deg og si ifra. Ikke kjefte og snakke stykt forran barna...

Kan hende hun hadde en dårlig dag, men dere må prate sammen, det er sikkert.

Anonymous poster hash: c6534...d5e

[Anonym bruker]

Som sagt, så krever jeg ikke skryt, men jeg forlanger å ikke bli kjeftet på.vi jobber begge to, så ingen av oss gjør fast de daglige gjøremålene. Vi deler dette forholdsvis likt. Jeg lager somregel middag når vi kommer hjem og vi tar alltid annenhver unge med stell og legging. Jeg måker og klipper plenen, hun har aldri gjort noe av de tingene.

Men poenget er ikke om jeg er flink og hun ikke. Poenget er: har hun rett til å kjefte neg bed i skoa? HI

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

 

 

Nei, ingen har rett til å behandle noen på den måten du forteller at hun behandler deg. Men selv om hun ikke har rett til det, så kan det være faktorer som gjør at det er forståelig at hun gjør det likevel. Og det er vel kanskje det noen av oss prøver å få frem med spørsmålene vi stiller deg.

 

Uansett om dette er tilfelle eller ikke, så er det bare en måte å få vite hvorfor hun reagerer som hun gjør og hva hun tenker om arbeidsfordelingen: Nemlig å snakke med henne.

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Og takk for støtten

Var ikke så mange andre som hadde forståelse ser jeg

hi

 

Jeg begynner nesten å tro jeg kjenner deg, hi.. Jeg har en venn som har det som deg. Han vasker og rydder, følger barn på aktiviteter og lager middag hver dag. Allikevel er det bare kjeft å få hjemme. Og dette tærer på selvbildet og livsgnisten hans. Han har nå blitt deprimert og sliter masse med seg selv.

Om du sliter med halvparten av hva han sliter med så har du ALL min sympati, hi..

F.eks; Min venns kone er på mange jenteturer ila året, mens han prøvde å ta seg én tur ut med en kompis, første bytur på 5 år. Da overførte hun alle pengene fra hans konto over på sin egen bare for at han ikke skulle ha mulighet til å dra ut..

 

Det er jo ikke snakk om å få gullmedalje for å gjøre husarbeid, men både menn og kvinner ønsker da litt anerkjennelse når de har gjort noe de er fornøyd med? Trenger ikke være mer enn "oi, så flott at du har vasket soverommet, gutten min" og et kyss på panna. Trenger ikke å bli tilbedt resten av dagen, men ihvertfall en liiiiten positiv kommentar. Mer skal faktisk ikke til for å skape en god stemning...

 

Som de andre sier, så må du nesten bare snakke med henne for å finne ut hva som er problemet hennes. Å snakke nedsettende om den andre forelderen ovenfor barna er ALDRI greit, uansett setting. Det setter barna i en voldsom lojalitetskonflikt.

 

Anonymous poster hash: 816f6...988

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtten

 

Oi, det er forskjell på svarene når en mann skriver ser jeg. Kvinner høster gjerne mye mer trøst og sympati her inne. Synes du høres ut som en flink mann som deltar og drar din bit av lasset, og om det er noe som plager henne så skal hun ta det opp med deg og si ifra. Ikke kjefte og snakke stykt forran barna...

Kan hende hun hadde en dårlig dag, men dere må prate sammen, det er sikkert.

 

Anonymous poster hash: c6534...d5e

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Palladia]

 

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

 

Jeg hadde faktisk brukt den dagen til å ta igjen søvn og sløve på sofaen. Kanskje vasket et par maskiner med klær også, men en sjelden fridag uten barn må nytes.

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

 

 

Enig! Mannen og jeg har hatt et par fridager hver alene i løpet av de årene vi har hatt barn, og da har vi fått lov til å sløve og kose oss

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så sannsynlig?

Er det sånn det er i alle hjem?

Bare hos deg?

 

Med mindre du er et orakel som vet alt, foreslår jeg at du dropper å skrive så teite og usaklige kommentarer. HI

 

Det er akkurat det jeg følte også. Jeg la utrolig mye jobb i vaskingen jeg skuret hele gulvet og brukte nesten to timer bare på soverommet. Lå utrolig mye usynlig arbeid i det. Har venner som ikke gjør en dritt hjemme, og som aldri har tatt i en bersjebleir. men kona virker blid og fornøyd. Fatter ikke hva jeg gjør galt. HI

.

 

Det er vel ikke så unormalt at den ene parten (f.eks. mannen) ikke ser alle småtingene som må gjøres. F.eks. kan jeg gå og gjøre småting som ingen ser i et par timer, mens mannen bruker en halvtime på å vaske gulvene, også er det han som har vært "flink" og gjort noe mens jeg ikke egentlig har noe konkret å vise til. Det er en utakknemlig jobb å være den som ser alt.

 

I tillegg er det meg ungene kommer til med sine små og store behov gjennom dagen, og det er jeg som aktiviserer og leker med dem, ordner mat til dem og skifter bleier, så totalt sett så føler jeg det er noe omtrent hele tiden. Mens mannen kan bruke en time på gulvvask og middag og 20 minutter på legging, også får han "sitte i fred", som du skriver, resten av tiden. Også tror han at han har gjort minst like mye som meg når dagen er over.

 

Dette kan selvfølgelig være frustrerende. Men det er over hodet ingen unnskyldning for å si sånne ting til barna. Hvis hun føler det er et problem i fordelingen så bør hun ta det opp når barna ikke er til stede, og ikke komme med sånne stikk gjennom dem og involvere dem i dette. Det er veldig urettferdig overfor barna!

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

Det som mentes her, HI, er vel at kona di sannsynligvis gjør det meste til vanlig. Det usynlige. Mens DU føler deg som verdens flinkeste for å ha vasket gulv i en time?

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Du har min fulle sympati. Jeg var hjemme et par dager før jul, avspasering. Da gjorde jeg INGENTING annet enn å lage middag. (Og småryddet litt og satte på litt klesvask, men det gjør seg selv) Jeg bruker ikke min fridag på å være hushjelp...

 

Det som skulle gjøres, gjorde vi sammen etter arbeidstid. Det må være lov å slappe av litt

Anonymous poster hash: 26375...512

[Mononoke]

Uansett årsake til at HI er hjemme, så er finnes det ikke akseptabelt å snakke til, og behandle sin kjære på denne måten. For ikke å glemme at barna blir dratt med! Her må det konfrontasjon til, og hun bør få klar beskjed om at dette ikke er greit. Hun er voksen, og må følgelig lære seg å snakke til voksne mennesker på en voksen måte. Dette er ufint og barnslig. 

[Anonym bruker]

Takk skal du ha! Jeg er helt enig med deg. Man må kunne benytte anledningen til å ta en pust i bakken også.

Jeg har faktisk fått et annet syn på folk som er her inne.

Føler at det ble et voldsomt angrep mot meg fordi jeg er mann. Hadde vært moro og prøvd å bytte rollene i et nytt innlegg.

Da hadde nok det blitt en helt annen tone 😂 hi

 

Du har min fulle sympati. Jeg var hjemme et par dager før jul, avspasering. Da gjorde jeg INGENTING annet enn å lage middag. (Og småryddet litt og satte på litt klesvask, men det gjør seg selv) Jeg bruker ikke min fridag på å være hushjelp...

 

Det som skulle gjøres, gjorde vi sammen etter arbeidstid. Det må være lov å slappe av litt

 

Anonymous poster hash: 26375...512

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er helt sikker på at om en dame her inne skrev noe lignende, om at mannen hennes skjelte henne ut for å ikke ha gjort alt av husarbeid på fridagen sin, ja, så hadde folk bedt henne ta ham ei skrape eller kaste ham "på huet og ræva ut", eller noe i den duren. 

Veldig merkelig da at det er greit at kona til HI behandler ham som dritt mens han bare må finne seg i det. 

 

Er det ulike regler for kvinner og menn, tro?

 

Jeg heller til det at kona di er sur for noe annet jeg, HI, at hun kanskje sliter med noe på et annet plan. Kanskje har det noe med deg å gjøre, eller deres forhold, men det behøver ikke være automatikk i det. 

 

Ta deg en rolig prat med henne når stormen har lagt seg, når dere begge er i bedre humør, og ikke minst- ungene er i seng. Spør henne om det er noe som plager henne, noe hun vil ta opp, og hvorfor hun reagerer slik hun gjør. Prøv å komme til bunns i det uten å bebreide for mye, uten å synke ned på hennes nivå. 

 

Samtidig må du gjøre det klart at selv om hun har problemer med deg og dine evt manglende evner innenfor husarbeid (hvis det er det det er), så er det på ingen måte ok å snakke slik foran barna. Har hun noe hun vil ha sagt til deg,  må hun ta det opp på en skikkelig måte på tomannshånd. 

[Anonym bruker]

Jeg syns du har vært flink jeg. Men det er nok noe annet som plager henne, enn at du ikke har gjort nok idag. Prat med henne og finn ut hva som plager henne, det hjelper garantert. Har du spurt henne rett ut hva som er problemet? Hva du kan gjøre annerledes eller hva du kan gjøre for å få henne til å slutte å kjefte på deg? 

 

Fortell henne også at det er uakseptabelt og kjefte deg ned i senk uten grunn, og at hun bare må legge av seg det å snakke nedsettende om deg til barna. Min mor gjorde det om min far alltid da jeg vokste opp, og det gjør fryktelig vondt for barna og høre, og det ender med at de bare syns synd på pappan sin og får et dårlig forhold til mor, fordi hun er ¨slem¨ mot pappa. Sånn ble det hvertfall for meg. 

 

 

Btw, hadde jeg hatt en fridag midt i uka og huset for meg selv, hadde jeg ikke gjort NOENTING!  

Anonymous poster hash: ee3fc...dc8

[Anonym bruker]

 

Oi, det er forskjell på svarene når en mann skriver ser jeg. Kvinner høster gjerne mye mer trøst og sympati her inne. Synes du høres ut som en flink mann som deltar og drar din bit av lasset, og om det er noe som plager henne så skal hun ta det opp med deg og si ifra. Ikke kjefte og snakke stykt forran barna...

Kan hende hun hadde en dårlig dag, men dere må prate sammen, det er sikkert.

 

Anonymous poster hash: c6534...d5e

 

Helt enig! Blir nesten sittende og måpe når jeg leser svarene her. Hadde dette vært ei dame, hadde det vært lynsjestemning i ekte dib-ånd: "kast han på hue og ræva ut, du fortjener bedre!" HI har stått opp med barna og virkelig stått på. De to timene med søvn kan sammenlignes med det kona fikk sove om morgenen pluss lunsjen hennes. Synes du har stått på i dag jeg. Usynelige ting eller ikke, om jeg hadde fått middagen servert etter jobb bare, og ingenting annet hadde vært gjort, hadde jeg vært et stort smil.

 

Anonymous poster hash: 3f51b...b50

[Anonym bruker]

Det er uansett årsak ikke greit å prate sånn overfor den man bor sammen med, og iallfall ikke med barna tilstede. Tipper hun er sur for noe annet og ikke særlig flink til å kommunisere. Ta det opp med henne på en saklig måte, si at du forventer at hun snakker ordentlig til deg og fortelle deg hva problemet er. Hun høres ut som furteguri..

Anonymous poster hash: 282b1...677

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg hadde vært spent på å høre kona sin side av denne saken

Anonymous poster hash: 701d1...34a

[Anonym bruker]

 

Jeg må bare si at jeg hadde vært spent på å høre kona sin side av denne saken

 

Anonymous poster hash: 701d1...34a

 

 

Hadde du sagt det samme om det var ei dame som skreiv det samma?

Eller er det lov for damer å oppføre seg akkurat som de vil?

 

Anonymous poster hash: 4d69e...4f8

[Anonym bruker]

Hei, jeg er samboeren til Hi. Han visste meg dette innlegget.

 

Jeg har virkelig aldri vært sur for at han vasket og skrubbet gulv. Jeg har selv vært dødsliten etter å ha vært våken siden kl 05 når jenta vår våknet. Jeg fikk ligge i sengen, mens han stod opp, men fikk ikke sovet for hun gråt helt til jeg måtte stå opp (kl 07.15).

 

Jeg ble irritert når han satte seg ned for å slappe av når jeg kom fra jobb! Han hadde ikke slappet av i dag, sa han??? Det hadde vel heller ikke jeg, på jobb og stresset i Bhg for å hente barn etter jobb.

 

Jeg ga han mye skryt når jeg kom fra jobb og han stolt viste jobben han hadde gjort (aldri vært så rent på soverommet før faktisk!).

 

Praten foran barna er uakseptabel, men jeg har pratet til døve ører eller en som begynner å synge hver gang jeg tar opp et problem, at jeg prøvde et desperat forsøk på å fortelle han noe. Min feil, skal aldri gjenta seg! Skammer meg fælt, det har virkelig gått for langt når man drar med barna i noe slikt

 

At han har gjemt lommebok og nøkler er en helt annen historie, med helt andre problemer bak, så det lar jeg bare ligge.

 

Men her fikk dere begge historier og kanskje noe til ettertanke for flere.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

[MrsMilla]

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Ikke jeg. Hadde trent og fikset litt småtteri tenker jeg. Vi jobber forresten fulltid begge to.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

[MrsMilla]

Hei, jeg er samboeren til Hi. Han visste meg dette innlegget.

 

Jeg har virkelig aldri vært sur for at han vasket og skrubbet gulv. Jeg har selv vært dødsliten etter å ha vært våken siden kl 05 når jenta vår våknet. Jeg fikk ligge i sengen, mens han stod opp, men fikk ikke sovet for hun gråt helt til jeg måtte stå opp (kl 07.15).

 

Jeg ble irritert når han satte seg ned for å slappe av når jeg kom fra jobb! Han hadde ikke slappet av i dag, sa han??? Det hadde vel heller ikke jeg, på jobb og stresset i Bhg for å hente barn etter jobb.

 

Jeg ga han mye skryt når jeg kom fra jobb og han stolt viste jobben han hadde gjort (aldri vært så rent på soverommet før faktisk!).

 

Praten foran barna er uakseptabel, men jeg har pratet til døve ører eller en som begynner å synge hver gang jeg tar opp et problem, at jeg prøvde et desperat forsøk på å fortelle han noe. Min feil, skal aldri gjenta seg! Skammer meg fælt, det har virkelig gått for langt når man drar med barna i noe slikt

 

At han har gjemt lommebok og nøkler er en helt annen historie, med helt andre problemer bak, så det lar jeg bare ligge.

 

Men her fikk dere begge historier og kanskje noe til ettertanke for flere.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Om du ikke var sur når han hadde gjort masse heime, betyr det vel mer at dere er slitne og kommuniserte litt dårlig i dag.

Uakseptabelt å være grinete om den ene gjør veldig mye en dag - men så var det jo kanskje ikke helt sånn :-)

Tror dere begge trenger litt søvn. Og kanskje hver deres dag heime alene uten å gjøre noe som helst........

Endret 2. januar 2014 av MrsMilla

[prekæs]

Sånn oppførsel trenger du ikke finne deg i. Hadde jeg blitt behandlet slik av min ektefelle hadde det mildt sagt blitt månelyst her. Ække bedre.

[Anonym bruker]

Hei, jeg er samboeren til Hi. Han visste meg dette innlegget.

 

Jeg har virkelig aldri vært sur for at han vasket og skrubbet gulv. Jeg har selv vært dødsliten etter å ha vært våken siden kl 05 når jenta vår våknet. Jeg fikk ligge i sengen, mens han stod opp, men fikk ikke sovet for hun gråt helt til jeg måtte stå opp (kl 07.15).

 

Jeg ble irritert når han satte seg ned for å slappe av når jeg kom fra jobb! Han hadde ikke slappet av i dag, sa han??? Det hadde vel heller ikke jeg, på jobb og stresset i Bhg for å hente barn etter jobb.

 

Jeg ga han mye skryt når jeg kom fra jobb og han stolt viste jobben han hadde gjort (aldri vært så rent på soverommet før faktisk!).

 

Praten foran barna er uakseptabel, men jeg har pratet til døve ører eller en som begynner å synge hver gang jeg tar opp et problem, at jeg prøvde et desperat forsøk på å fortelle han noe. Min feil, skal aldri gjenta seg! Skammer meg fælt, det har virkelig gått for langt når man drar med barna i noe slikt

 

At han har gjemt lommebok og nøkler er en helt annen historie, med helt andre problemer bak, så det lar jeg bare ligge.

 

Men her fikk dere begge historier og kanskje noe til ettertanke for flere.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

 

Dette tror jeg absolutt ingenting på. Setter penger på at du er et TROLLLLLLOLLLLOLLL!

 

Anonymous poster hash: 4d69e...4f8

[Anonym bruker]

Ditt syke syke menneske! Du er ikke min kone!

Utrolig teit å late som noe annet! Min kone er aldri her inne.

HI

Hei, jeg er samboeren til Hi. Han visste meg dette innlegget.

 

Jeg har virkelig aldri vært sur for at han vasket og skrubbet gulv. Jeg har selv vært dødsliten etter å ha vært våken siden kl 05 når jenta vår våknet. Jeg fikk ligge i sengen, mens han stod opp, men fikk ikke sovet for hun gråt helt til jeg måtte stå opp (kl 07.15).

 

Jeg ble irritert når han satte seg ned for å slappe av når jeg kom fra jobb! Han hadde ikke slappet av i dag, sa han??? Det hadde vel heller ikke jeg, på jobb og stresset i Bhg for å hente barn etter jobb.

 

Jeg ga han mye skryt når jeg kom fra jobb og han stolt viste jobben han hadde gjort (aldri vært så rent på soverommet før faktisk!).

 

Praten foran barna er uakseptabel, men jeg har pratet til døve ører eller en som begynner å synge hver gang jeg tar opp et problem, at jeg prøvde et desperat forsøk på å fortelle han noe. Min feil, skal aldri gjenta seg! Skammer meg fælt, det har virkelig gått for langt når man drar med barna i noe slikt

 

At han har gjemt lommebok og nøkler er en helt annen historie, med helt andre problemer bak, så det lar jeg bare ligge.

 

Men her fikk dere begge historier og kanskje noe til ettertanke for flere.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Tydelig at noen har det moro her i kveld... HI

 

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Syns du har vært flink jeg! Mer enn min samboer kunne funnet på å gjøre en fridag Han har sjelden fridager, så unner han alenetid foran tv'en når han har mulighet. Hadde ikke forventet noe mer enn middag, og vært strålende fornøyd med det Prøv å ikke ta det til deg, og fortell henne at oppførselen hennes sårer deg. Regner med at det ikke frister å gjøre noe mer hjemme lenger, når dèt er takken

 

Anonymous poster hash: d884f...3b9

[Anonym bruker]

Blir helt flau over dere her inne.

Her blir en mann behandlet på en totalt uakseptabel måte, og dere snur det om til å være hans skyld, fordi han "forventer medalje"?!?
Dere er faenma drøye... Huff, jeg blir flau.

 

HI: Jeg vet ikke hvorfor hun ikke blir fornøyd, men jeg hadde aldri latt noen snakke til meg på den måten, eller behandle meg på den måten, og det burde ikke du heller. Hun høres ikke helt god ut.

Anonymous poster hash: c02dc...633