Blir hun aldri fornøyd?

[Anonym bruker]

I dag stod jeg opp med minstejenta som våknet kl. 5.00

Jeg stelte begge barna og lagde matpakke og forokost til til dem.

Hun lå fortsatt i sengen da jeg dro for å levere elstemann i barnehagen kl. 07.30 hun dro på jobb og mens jeg var hjemme gjorde jeg følgende:

Sov et par timer i og med at jeg stod opp kl. 5

Ryddet, Støvsuge og vasket soverommet samt skiftet sengetøy.

Støvsuge og vasket yttergang og gangen samt trappen. Jeg fikk støvsugd og vasket halve stuen før jeg begynte ned middagen. Hun hentet i barnehagen. Jeg dekket bordet og vi spiste. Hun er sur som en sitron.

Jeg har ikke gjort nok mens hun var på jobb!

Vi bader og legger hver vår unge. Så påstår hun at jeg er så utrolig lat og ikke gjør noen ting.

Hun beskylder meg også for å gjemme tingene hennes. Mobiltelefon, lommebok osv. Hvis hun ikke finner dem. Jeg fant lommeboken og fikk kjeft, for hun mente jeg var psykopat og hadde gjemt den.

Snakker også høyt til barna så jeg hører det og sier ting som " pappa gidder ikke gjøre noe" og " pappa tenker ikke på at vi må sånn og sånn" og " er ikke pappa heldig som får sitte i fred" osv. Osv. er dette vanlig ? Oppfører dere dere slik mot deres ektefelle ? Er dette akseptabelt?

Hilsen en pappa som holder på å gi opp

 

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri oppført meg slik mot en mann, og jeg synes ikke det er akseptabelt!

 

Har du spurt henne hvorfor hun er slik mot deg?

Kan det være andre ting som plager henne som du ikke vet om?

Kan hun ha en skjult svangerskapsdepresjon, som slår ut nå når hun har måttet begynne å jobbe igjen?

 

Jeg ville forsøkt å prate med henne etter at barna har lagt seg. Spør henne om det er noe som plager henne, hvorfor hun er så negativ mot deg osv, og fortell hvordan du føler det når hun er slik. Ikke angrip henne eller kjeft, bare fortell hvordan dette føles for deg, og hva som er årsaken til at hun er slik.

Men jeg ville også ha sagt til henne at du ikke aksepterer at hun snakker slik hun gjør foran ungene - det bør hun være for voksen til!

 

Og hvis hun ikke vil prate om det, så ville jeg krevd familieterapi. For det er helt klart at slik kan du/dere ikke fortsette å ha det!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: a3312...434

[Anonym bruker]

Det kommer også litt an på hvorfor du har vært hjemme?

Er du i permisjon og hjemme med baby så har du vært veldig flink! Er du feks arbeidsledig eller hjemme uten baby, så er det vel ikke så mye å gjøre på en dag?

 

Jeg gjorde ca så mye hver dag når eg var hjemme med baby da, og følte meg veldig flink. Nå vet jeg ikke om du gjør mye hjemme til vanlig da.

 

Men ikke ok at hun sier slik foran barna!

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så unormalt at den ene parten (f.eks. mannen) ikke ser alle småtingene som må gjøres. F.eks. kan jeg gå og gjøre småting som ingen ser i et par timer, mens mannen bruker en halvtime på å vaske gulvene, også er det han som har vært "flink" og gjort noe mens jeg ikke egentlig har noe konkret å vise til. Det er en utakknemlig jobb å være den som ser alt.

 

I tillegg er det meg ungene kommer til med sine små og store behov gjennom dagen, og det er jeg som aktiviserer og leker med dem, ordner mat til dem og skifter bleier, så totalt sett så føler jeg det er noe omtrent hele tiden. Mens mannen kan bruke en time på gulvvask og middag og 20 minutter på legging, også får han "sitte i fred", som du skriver, resten av tiden. Også tror han at han har gjort minst like mye som meg når dagen er over.

 

Dette kan selvfølgelig være frustrerende. Men det er over hodet ingen unnskyldning for å si sånne ting til barna. Hvis hun føler det er et problem i fordelingen så bør hun ta det opp når barna ikke er til stede, og ikke komme med sånne stikk gjennom dem og involvere dem i dette. Det er veldig urettferdig overfor barna!

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

[Anonym bruker]

Takker for svar

Jeg skal prøve og snakke med henne, når stormen har roet seg.

Det er ikke så lett å snakke med henne. Det er liksom aldri hun som gjør noe galt. Mulig hun er deprimert, skriker på ungene hvis de spør om noe for 3. Gang. Eneste gangene hun ser ut til å trives er når hun er på byn med venner. HI

 

 

Jeg ville aldri oppført meg slik mot en mann, og jeg synes ikke det er akseptabelt!

 

Har du spurt henne hvorfor hun er slik mot deg?

Kan det være andre ting som plager henne som du ikke vet om?

Kan hun ha en skjult svangerskapsdepresjon, som slår ut nå når hun har måttet begynne å jobbe igjen?

 

Jeg ville forsøkt å prate med henne etter at barna har lagt seg. Spør henne om det er noe som plager henne, hvorfor hun er så negativ mot deg osv, og fortell hvordan du føler det når hun er slik. Ikke angrip henne eller kjeft, bare fortell hvordan dette føles for deg, og hva som er årsaken til at hun er slik.

Men jeg ville også ha sagt til henne at du ikke aksepterer at hun snakker slik hun gjør foran ungene - det bør hun være for voksen til!

 

Og hvis hun ikke vil prate om det, så ville jeg krevd familieterapi. For det er helt klart at slik kan du/dere ikke fortsette å ha det!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a3312...434

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Jobber til vanlig begge to. Jeg var alene hjemme uten barn for første gang på ca. Fem år. Kunne jo troppet å sove i to timer kanskje, men er det noe vits å bli så sur..? Hi

 

Det kommer også litt an på hvorfor du har vært hjemme?

Er du i permisjon og hjemme med baby så har du vært veldig flink! Er du feks arbeidsledig eller hjemme uten baby, så er det vel ikke så mye å gjøre på en dag?

 

Jeg gjorde ca så mye hver dag når eg var hjemme med baby da, og følte meg veldig flink. Nå vet jeg ikke om du gjør mye hjemme til vanlig da.

 

Men ikke ok at hun sier slik foran barna!

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Vet ikke hvem som har rett. Hva som er gjort og ikke. En sak har alltid to sider.

Det jeg kan si er at kona di ikke mestrer kommunikasjon.

Tar du ikke grep vil dette bare bli værre. Hun trives bedre på byen med venner enn hjemme med deg og barn. Det ER et digert varsko og et sykdomstegn i forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 622fb...a1c

[Anonym bruker]

Det er akkurat det jeg følte også. Jeg la utrolig mye jobb i vaskingen jeg skuret hele gulvet og brukte nesten to timer bare på soverommet. Lå utrolig mye usynlig arbeid i det. Har venner som ikke gjør en dritt hjemme, og som aldri har tatt i en bersjebleir. men kona virker blid og fornøyd. Fatter ikke hva jeg gjør galt. HI

.

 

Det er vel ikke så unormalt at den ene parten (f.eks. mannen) ikke ser alle småtingene som må gjøres. F.eks. kan jeg gå og gjøre småting som ingen ser i et par timer, mens mannen bruker en halvtime på å vaske gulvene, også er det han som har vært "flink" og gjort noe mens jeg ikke egentlig har noe konkret å vise til. Det er en utakknemlig jobb å være den som ser alt.

 

I tillegg er det meg ungene kommer til med sine små og store behov gjennom dagen, og det er jeg som aktiviserer og leker med dem, ordner mat til dem og skifter bleier, så totalt sett så føler jeg det er noe omtrent hele tiden. Mens mannen kan bruke en time på gulvvask og middag og 20 minutter på legging, også får han "sitte i fred", som du skriver, resten av tiden. Også tror han at han har gjort minst like mye som meg når dagen er over.

 

Dette kan selvfølgelig være frustrerende. Men det er over hodet ingen unnskyldning for å si sånne ting til barna. Hvis hun føler det er et problem i fordelingen så bør hun ta det opp når barna ikke er til stede, og ikke komme med sånne stikk gjennom dem og involvere dem i dette. Det er veldig urettferdig overfor barna!

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[MrsMilla]

Det er ikke akseptabelt.

 

Samtidig har det litt med hvorfor du er heime. Er du i permisjon har du vært superpappa. Er du arbeidsledig går jeg utifra at du også har lagt inn godt med tid i dette til å lete jobb og skrive søknader. Er du hjemmeværende er det akseptabelt da man forventer ganske mye av en som jobber hjemme. Om du er sykemeldt er det altformye å gjøre.

 

Det beste er vel at dere setter dere ned sammen og blir enig om hva som er forventet av den som er hjemme og den som jobber slik at dere begge vet hva dere skal forholde dere til.

 

Slike uttalelser foran barna er over streken, og det bør du gjøre klart at ikke er akseptabelt.

[Anonym bruker]

Hva ville du gjort?

Vet at en sak har to sider og jeg er langt fra perfekt, men jeg vet jeg gjør mer enn mange andre og hvorfor skal man bli så sur? Hvis jeg ikke hadde gjort noe og lå på sofaen når hun kom hjem hadde jeg skjønt det.

HI

Vet ikke hvem som har rett. Hva som er gjort og ikke. En sak har alltid to sider.

Det jeg kan si er at kona di ikke mestrer kommunikasjon.

Tar du ikke grep vil dette bare bli værre. Hun trives bedre på byen med venner enn hjemme med deg og barn. Det ER et digert varsko og et sykdomstegn i forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 622fb...a1c

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Men hvordan var fordelingen etter hun kom hjem fra jobb? Hadde du da liksom gjort ditt og satt pal og hadde "fri" frem til legging mens hun tok alt småplukket? Eller gjorde dere omtrent like mye?

 

Det unnskylder selvfølgelig fortsatt ikke måten hun tar opp ting på, bare prøver å finne en forklaring...

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å se helheten uten begge sider ja, men det er også veldig drøyt å kalle mannen sin psykopat fordi nøklene er borte et øyeblikk...

 

Anonymous poster hash: e7d57...186

[Anonym bruker]

Jobber til vanlig begge to. Jeg var alene hjemme uten barn for første gang på ca. Fem år. Kunne jo droppet å sove i to timer kanskje, men er det noe vits å bli så sur..? Hi

Det er ikke akseptabelt.

 

Samtidig har det litt med hvorfor du er heime. Er du i permisjon har du vært superpappa. Er du arbeidsledig går jeg utifra at du også har lagt inn godt med tid i dette til å lete jobb og skrive søknader. Er du hjemmeværende er det akseptabelt da man forventer ganske mye av en som jobber hjemme. Om du er sykemeldt er det altformye å gjøre.

 

Det beste er vel at dere setter dere ned sammen og blir enig om hva som er forventet av den som er hjemme og den som jobber slik at dere begge vet hva dere skal forholde dere til.

 

Slike uttalelser foran barna er over streken, og det bør du gjøre klart at ikke er akseptabelt.

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Hva ville du gjort?

Vet at en sak har to sider og jeg er langt fra perfekt, men jeg vet jeg gjør mer enn mange andre og hvorfor skal man bli så sur? Hvis jeg ikke hadde gjort noe og lå på sofaen når hun kom hjem hadde jeg skjønt det.

HI

 

Vet ikke hvem som har rett. Hva som er gjort og ikke. En sak har alltid to sider.

Det jeg kan si er at kona di ikke mestrer kommunikasjon.

Tar du ikke grep vil dette bare bli værre. Hun trives bedre på byen med venner enn hjemme med deg og barn. Det ER et digert varsko og et sykdomstegn i forholdet deres.

 

Anonymous poster hash: 622fb...a1c

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

På meg virker det ikke som om du gjør så mye galt. Hvorfor er da kona så sur på deg. Hun trives åpenbart ikke så godt hjemme. Bare du og henne kan løse dette sammen om begge vil.

Råd på nett blir vanskelig. Vi vet ikke hvor skoen trykker hos kona.

Dere må snakke sammen i ro og fred.

 

Anonymous poster hash: 622fb...a1c

[Anonym bruker]

Skam jeg skrev over, så lagde jeg middag og dekket bordet. Hun tok av bordet og vi badet og la hver vår unge. Poenget er ikke hvem som gjorde mest, men hvordan hun kan bli sur. HI

 

Men hvordan var fordelingen etter hun kom hjem fra jobb? Hadde du da liksom gjort ditt og satt pal og hadde "fri" frem til legging mens hun tok alt småplukket? Eller gjorde dere omtrent like mye?

 

Det unnskylder selvfølgelig fortsatt ikke måten hun tar opp ting på, bare prøver å finne en forklaring...

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Det er akkurat det jeg følte også. Jeg la utrolig mye jobb i vaskingen jeg skuret hele gulvet og brukte nesten to timer bare på soverommet. Lå utrolig mye usynlig arbeid i det. Har venner som ikke gjør en dritt hjemme, og som aldri har tatt i en bersjebleir. men kona virker blid og fornøyd. Fatter ikke hva jeg gjør galt. HI

.

 

Det er vel ikke så unormalt at den ene parten (f.eks. mannen) ikke ser alle småtingene som må gjøres. F.eks. kan jeg gå og gjøre småting som ingen ser i et par timer, mens mannen bruker en halvtime på å vaske gulvene, også er det han som har vært "flink" og gjort noe mens jeg ikke egentlig har noe konkret å vise til. Det er en utakknemlig jobb å være den som ser alt.

 

I tillegg er det meg ungene kommer til med sine små og store behov gjennom dagen, og det er jeg som aktiviserer og leker med dem, ordner mat til dem og skifter bleier, så totalt sett så føler jeg det er noe omtrent hele tiden. Mens mannen kan bruke en time på gulvvask og middag og 20 minutter på legging, også får han "sitte i fred", som du skriver, resten av tiden. Også tror han at han har gjort minst like mye som meg når dagen er over.

 

Dette kan selvfølgelig være frustrerende. Men det er over hodet ingen unnskyldning for å si sånne ting til barna. Hvis hun føler det er et problem i fordelingen så bør hun ta det opp når barna ikke er til stede, og ikke komme med sånne stikk gjennom dem og involvere dem i dette. Det er veldig urettferdig overfor barna!

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

Det som mentes her, HI, er vel at kona di sannsynligvis gjør det meste til vanlig. Det usynlige. Mens DU føler deg som verdens flinkeste for å ha vasket gulv i en time?

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

[MrsMilla]

Jobber til vanlig begge to. Jeg var alene hjemme uten barn for første gang på ca. Fem år. Kunne jo droppet å sove i to timer kanskje, men er det noe vits å bli så sur..? Hi

Det er ikke akseptabelt.

 

Samtidig har det litt med hvorfor du er heime. Er du i permisjon har du vært superpappa. Er du arbeidsledig går jeg utifra at du også har lagt inn godt med tid i dette til å lete jobb og skrive søknader. Er du hjemmeværende er det akseptabelt da man forventer ganske mye av en som jobber hjemme. Om du er sykemeldt er det altformye å gjøre.

 

Det beste er vel at dere setter dere ned sammen og blir enig om hva som er forventet av den som er hjemme og den som jobber slik at dere begge vet hva dere skal forholde dere til.

 

Slike uttalelser foran barna er over streken, og det bør du gjøre klart at ikke er akseptabelt.

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

 

Nei, da høres det helt på trynet ut!

 

Dette er ikke greit, jeg ville ikke godtatt dette av min ektefelle - vi er som dere begge i jobb.

[Anonym bruker]

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

[Anonym bruker]

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

 

Jeg hadde faktisk brukt den dagen til å ta igjen søvn og sløve på sofaen. Kanskje vasket et par maskiner med klær også, men en sjelden fridag uten barn må nytes.

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

[Anonym bruker]

Men jeg forventer heller ingen gullmedalje.

Jeg forstår bare ikke hvorfor hun blir sur og kjefter på meg!

Hvorfor hun fremstiller meg som en dårlig person foran barna mine.

HI

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

 

 

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Jeg hadde faktisk brukt den dagen til å ta igjen søvn og sløve på sofaen. Kanskje vasket et par maskiner med klær også, men en sjelden fridag uten barn må nytes.

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Det hadde jeg kanskje selv også, men det er fordi jeg vasker klær og gjør alt det usynlige hver eneste dag. Spørsmålet er bare om mannen gjør mye "usynlig" hver dag. Kan jeg spørre deg HI: hvor delaktig er du i daglige gjøremål (husarbeid)? Vasker du klær, måker snø, støvsuger osv? Mulig kona di er dritt lei og deprimert av alle plikter, slik jeg selv er akkurat nå i permisjonen. Da skal det lite til for at jeg eksploderer hvis mannen skal ha skryt for å gjøre det jeg gjør regelmessig

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

[Anonym bruker]

Takk! Endelig en med litt forståelse for min situasjon. Hvis jeg hadde gjort det, hadde jeg ikke vært i live nå tror jeg Hehehe HI

 

 

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Jeg hadde faktisk brukt den dagen til å ta igjen søvn og sløve på sofaen. Kanskje vasket et par maskiner med klær også, men en sjelden fridag uten barn må nytes.

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Som sagt, så krever jeg ikke skryt, men jeg forlanger å ikke bli kjeftet på.vi jobber begge to, så ingen av oss gjør fast de daglige gjøremålene. Vi deler dette forholdsvis likt. Jeg lager somregel middag når vi kommer hjem og vi tar alltid annenhver unge med stell og legging. Jeg måker og klipper plenen, hun har aldri gjort noe av de tingene.

Men poenget er ikke om jeg er flink og hun ikke. Poenget er: har hun rett til å kjefte neg bed i skoa? HI

 

 

 

Hva tror du din dame hadde gjort om hun var hjemme en hel dag uten barn og uten å være syk? Bare til ettertanke.

 

De fleste hadde (dessverre) sett seg forpliktet til å shine det som shines kunne. Uten å forventet gullmedalje etterpå.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Jeg hadde faktisk brukt den dagen til å ta igjen søvn og sløve på sofaen. Kanskje vasket et par maskiner med klær også, men en sjelden fridag uten barn må nytes.

 

Anonymous poster hash: 0d0c8...119

Det hadde jeg kanskje selv også, men det er fordi jeg vasker klær og gjør alt det usynlige hver eneste dag. Spørsmålet er bare om mannen gjør mye "usynlig" hver dag. Kan jeg spørre deg HI: hvor delaktig er du i daglige gjøremål (husarbeid)? Vasker du klær, måker snø, støvsuger osv? Mulig kona di er dritt lei og deprimert av alle plikter, slik jeg selv er akkurat nå i permisjonen. Da skal det lite til for at jeg eksploderer hvis mannen skal ha skryt for å gjøre det jeg gjør regelmessig

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: dd02c...895

Anonymous poster hash: 788a4...c7f

[Anonym bruker]

Hm, vanskelig å si når man bare hører en side og ikke vet hvordan "hverdagene" er hos dere. Mulig hun hadde forventninger om noe mere ,og ble skuffet da hun så at du "ikke hadde gjort mer". Her i huset er jeg helt uslåelig på å få ting gjort, en duracell kanin på speed. Mannen har 0 sjanse til å holde tritt, men det kan jeg heller ikke forvente!!! Er det litt sånn hos dere? At hun vanligvis tar mest husarbeid? Uansett da, så er det veldig dårlig kommunikasjon å reagere slik! Ingen liker sitroner! Høres ut som det ligger noe annet bak her, spørr henne! Spørr om det er noe som plager henne. Hvis hun sa at du ikke hadde gjort nok, så spørr hva hun hadde forventet av deg, og si du blir lei deg når hun reagerer slik da du faktisk har gjort hva du føler er en god innsats. Så får dere heller diskutere forentninger og arbeidsfordeling for fremtiden.. Alle ønsker å bli sett for innsatsen man gjør, selv om det er en selvfølge å gjøre sin del er det hyggelig med et:hei, så flink du har vært, eller et takk.. Det motiverer og skaper positivitet, også kan man si i fra på en voksen måte om noe er skjevt fordelt og en ikke bidrar nok.. Hm. Ta en prat med henne du!

 

Anonymous poster hash: 81a49...65d

[Stella&My+2]

Synes du har rukket mye i dag jeg! Er selv hjemme med vår datter på 17 mnd, og hadde hun stått opp kl 0500, hadde jeg ikke fungert resten av dagen.  Min samboer er hjemme fra jobben kl fire, og er den som handler mat og lager middag. Skjønner virkelig ikke hvorfor din kone er sur! Må være et annet sted skoen trykker, for du har virkelig "gjort ditt".

Endret 2. januar 2014 av Stella&My+2