Et lite sukk, som på ingen måte er slemt ment...

[Anonym bruker]

Alt må sees i perspektiv, selvsagt er det er alltid noen som har det verre enn en selv, men det er lov å klage. Skal jeg være lei meg fordi andre har hatt en fin oppvekst i trygge rammer fordi jeg vokste opp i en alkoholisert familie? Skulle jeg ikke være oppriktig glad på venniners graviditeter når jeg selv slet år etter år?

 

Forstår deg, men eneste jeg kan si er at det er like ille å klage over at andre klager som det er at andre klager over bagateller i følge deg. For det er ikke bagateller for de som legger det ut her. Dette er et forum der kvinner (og menn) kan legge ut store og små ting i hverdagen, for noen er dette et fristed der de kan diskutere saker som folk rundt de kanskje ikke bryr seg om.

 

Jeg er for det meste enig med deg, men prøv å ikke ta innover deg alle trivielle ting som folk legger ut her. Og en dag sitter du selv der med lykken, som kanskje ikke var slik du trodde og søvn, spreng, bekken, lekkasjer, og alt som følger gjør deg litt smågal som mannen din ikke forstår. Da har du lov å klage litt her, og det føles bedre når støtten fra mange andre her inne gjør at du ikke føler deg helt alene med disse tankene.

 

Ønsker deg lykke til, og håper ikke bitterheten setter spor i hjertet ditt. En dag er det din tur.

 

Anonymous poster hash: bbcbd...cbb

[Anonym bruker]

 

Denne misnøyen er det som fører verden fremover. For bare noen hundre år tilbake var det ikke unormalt å miste alle sine barn før de fylte 5 år. I dag er dette mer unormalt, og vil derfor oppleves som mye mer sorgfullt enn tidligere. Men fordi vi var misfornøyde med situasjonen, så jobbet vi oss fremover til løsninger som gagner alle, og som gjør at vi i dag redder så mange flere barn enn før. Svært enkelt oppsummert... Så fordi noen blant annet klager på strekkmerker så sitter det forskergrupper og forsker på hudkvaliteter, om påvirkninger grunnet arv eller miljø, og det er oppsiktsvekkende resultater da forskerne oppdager så utrolig mye nyttig som kan redde liv, og ikke bare funn til bruk i kosmetiske sammenhenger. Klaging grunner i behov, og mennesker liker å få dekket sine behov, derfor slår vi oss ikke til ro med at "andre har det verre". Og godt er det! Anonymous poster hash: 4070d...d95

Jeg tror nok at det å miste et barn ikke var mindre sorgfullt for en tid tilbake, jeg tror heller at det er omgivelsenes reaksjoner du mener.

 

 

Nei, jeg mener både individuelt og samfunnsmessig. Det å få barn var mer som en jobb å anse for bare noen hundre år tilbake her i norden, og er det fortsatt flere steder i verden, og det var mer naturlig å ikke ha det samme følelsesmessige båndet til babyene sine som vi har i vesten i dag. Når mange kunne miste opptil 9 barn i løpet av sin karriere som mor, og dette var en del av livet, så var det en naturlig overlevelsesreaksjon å ikke se på barna som små personligheter.

 

Det var selvsagt sorgfullt å miste dem da også, men vi sørger på en annen måte i vesten dag, fordi vi får barn av mer personlige og overveide følelsesmessige årsaker. 

 

Anonymous poster hash: 4070d...d95

[★julestjerne★]

 

 

 

Denne misnøyen er det som fører verden fremover. For bare noen hundre år tilbake var det ikke unormalt å miste alle sine barn før de fylte 5 år. I dag er dette mer unormalt, og vil derfor oppleves som mye mer sorgfullt enn tidligere. Men fordi vi var misfornøyde med situasjonen, så jobbet vi oss fremover til løsninger som gagner alle, og som gjør at vi i dag redder så mange flere barn enn før. Svært enkelt oppsummert... Så fordi noen blant annet klager på strekkmerker så sitter det forskergrupper og forsker på hudkvaliteter, om påvirkninger grunnet arv eller miljø, og det er oppsiktsvekkende resultater da forskerne oppdager så utrolig mye nyttig som kan redde liv, og ikke bare funn til bruk i kosmetiske sammenhenger. Klaging grunner i behov, og mennesker liker å få dekket sine behov, derfor slår vi oss ikke til ro med at "andre har det verre". Og godt er det! Anonymous poster hash: 4070d...d95

Jeg tror nok at det å miste et barn ikke var mindre sorgfullt for en tid tilbake, jeg tror heller at det er omgivelsenes reaksjoner du mener.

Nei, jeg mener både individuelt og samfunnsmessig. Det å få barn var mer som en jobb å anse for bare noen hundre år tilbake her i norden, og er det fortsatt flere steder i verden, og det var mer naturlig å ikke ha det samme følelsesmessige båndet til babyene sine som vi har i vesten i dag. Når mange kunne miste opptil 9 barn i løpet av sin karriere som mor, og dette var en del av livet, så var det en naturlig overlevelsesreaksjon å ikke se på barna som små personligheter.

 

Det var selvsagt sorgfullt å miste dem da også, men vi sørger på en annen måte i vesten dag, fordi vi får barn av mer personlige og overveide følelsesmessige årsaker.

 

Anonymous poster hash: 4070d...d95

Dette er vanskelig å vite noko om, sosiale konvensjonar gjorde at ein ikkje snakka om sorg før i tida, noko som gir oss få innblikk i korleis folk tenkte og følte omkring å miste eit barn. Men eg kan ikkje tenke meg at det var vanleg å ta lett på det.

 

Men eg har hørt ei historie om eit ektepar med eit spedbarn i robåt. Båten tok inn vatn og mora holdt babyen for at den ikkje skulle drukne. Mannen sa "Aus vatn kjerring, ungar kan vi lage fleire av!". Korvidt historia er sann veit eg ikkje. Eg trur nok helst den er oppdikta.

[skjotta]

Husk at fallet kan være høyt ;-)

 

Jeg skjønner hva du mener, har vært der selv, men tro meg når jeg sier at bekkenløsning gjør like forbaska vondt, samme hvor lenge du måtte vente på å bli gravid...

 

Samme hva jeg måtte gjennom for å komme dit og samme hvor overlykkelig jeg var når jeg endelig ble gravid så var det forferdelig når kroppen i uke 25 bestemte seg for at der var tørke i vente så nå skulle det hamstres vann! 11 kilo på ei uke var rekord for jordmor og jeg har strekkmerker oppå føttene!!!

 

At man "syter og klager" betyr ikke at man har lett for å bli gravid og det betyr slettes ikke at man ikke setter pris på livet man bærer. Det betyr bare at man har vondt, er sliten, lei og utålmodig.

 

Ett gammelt ordtak er jo "man skal være lei mot slutten, for da gleder man seg til fødsel"