Et lite sukk, som på ingen måte er slemt ment...

[Anonym bruker]

Jeg blir litt lei meg..? Tror jeg, vet ikke helt hva det er jeg blir, men litt trist kanskje.

 

Jeg ser stadig tråder om ønsket kjønn, små bagateller ved det å gå gravid (strekkmerker, trøtthet, dårlig søvn), jenter som tar abort 2. og 3. gang og en del tråder om foreldre som tydeligvis ikke burde vært der.

 

Og jeg merker jeg blir så uendelig trist, og jeg vil ikke bli det fordi jeg skjønner at et problem som virker lite, provoserende og dumt for meg ikke er det for dere som oppretter trådene.

 

Likevel skulle jeg ønske at man kunne slutte å sutre over at man får noen strekkmerker, er litt trøtt og at man helst skulle hatt en gutt. Eller at man kunne begynt å ta litt mer ansvar for seg selv og kroppen sin når man blir gravid igjen og igjen, bare for å ta abort. Og at de som ikke tar vare på barna de har begynner å gjøre nettopp det.

 

Jeg skjønner at jeg ikke burde lese, at det er fullt lov å klage selv om det er bagateller. Men jeg skulle likevel ønske mange ganger at jeg bare kunne tatt over plagene dine og være gravid selv, tatt vare på barnet som du dreper ved abort og ta vare på barnet som du ikke tar vare på selv.

 

Nå har jeg helt sikkert provosert mange, og jeg beklager. Jeg tenker bare det at man mange ganger hadde hatt godt av å gå litt inn i seg selv og tenke på de tingene som virkelig betyr noe, tenke over hvorfor du har valgt å bli gravid, tenke over hvorfor du har fått barn og så gjøre noe med det.

Jeg mener ærlig og oppriktig at hvis du ikke takler noen få strekkmerker gjennom graviditeten så bør du få litt perspektiv på ting, det finnes faktisk nesten bare ting som er verre. Blir du gravid for andre og tredje gang og du ikke har tenkt å beholde så må du faktisk avstå fra sex hvis du ikke klarer å bruke prevensjon riktig. Hvis du har valgt å få barn, helt selv, så ta vare på dem. Lytt til dem, støtt dem, oppdra dem og stol på dem.

Anonymous poster hash: 0f8ce...8ea

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg.

Jeg har magen full av strekkmerker, men jeg bryr meg ikke no om dem- jeg har jo 2 vakre barn. Jeg har rett og slett ingen grunn til å klage, jeg våkner hver dag og føler meg ekstremt heldig!

Og det unner jeg virkelig de som er ufrivillig barnløse!

 

Anonymous poster hash: 5a850...401

[Anonym bruker]

Abort burde absolutt ikke brukes som prevensjon. Og ingen barn burde ha det vondt.

 

Men på forskjellige stadier i livet har vi forskjellige problemer i hverdagen. Noen blir uønsket gravid, kanskje hormonprevensjon de ikke tåler. Men slikt kan ta tid å finne ut av. For en person som sliter med selvtilliten fra før kan strekkmerker være helt forferdelig. Å gå måneder og kanskje årevis uten søvn setter også sine spor. Og her på forumet og ellers i livet må man faktisk få liv til å snakke om det som plager en og det som ellers foregår i livet.

 

Anonymous poster hash: 7dc44...279

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig med deg!

 

Ikke så å forstå at folk ikke skal få klage over plager i svangerskap osv., men når det kommer til eksemplet med strekkmerker, eller de som bruker abort som prevensjon... det provoserer meg og gjør meg egentlig trist.

Jeg vet om ei som konsekvent brukte abort som prevensjon, hun hadde rundt 10 aborter på den måten. Så fikk hun barn "når det passet henne", men hun har dessverre ikke akkurat vært særlig god mor til de barna hun har fått.

 

Men kanskje er det en av misjonene til et slikt forum - man utvider forhåpentligvis perspektivene sine, ser at det finnes en verden utenfor de navlebeskuende problemene noen legger ut om som om det var livskriser.

Men kanskje er det godt å leve med et slikt begrenset syn... av og til tenker jeg det

Anonymous poster hash: a3150...9ad

[Anonym bruker]

Er enig med deg i mye, bortsett fra det at søvnmangel er en bagatell. Over tid så er det virkelig ikke det altså. Du vet det blir brukt som torturmetode?

Anonymous poster hash: 5c4e0...c31

[Anonym bruker]

I mangel på ekte problemer kjenner jeg at jeg noen ganger klager over småting. Ligger i menneskets natur.

Men jeg er enig med det. For meg er det sårt å lese om det samme. Jeg har mistet mange ganger og er kjempe misunnelig på de som har strekkmerker.

Skulle gjerne hatt et verdenskart på magen i bytte mot en baby.

 

Anonymous poster hash: b4181...0cd

[Anonym bruker]

 

Er enig med deg i mye, bortsett fra det at søvnmangel er en bagatell. Over tid så er det virkelig ikke det altså. Du vet det blir brukt som torturmetode?

 

Anonymous poster hash: 5c4e0...c31

 

 

Jeg ser argumentet, men jeg snakker om dårlig søvn mens man går gravid. Ikke at man har 30 våkennetter med baby, det har jeg full forståelse for. Poenget mitt er vel bare det at mange er litt raske med å se problemer fremfor løsninger og at man har fort for å tenke masse på seg selv.

 

Anonymous poster hash: 0f8ce...8ea

[★julestjerne★]

 

 

 

Er enig med deg i mye, bortsett fra det at søvnmangel er en bagatell. Over tid så er det virkelig ikke det altså. Du vet det blir brukt som torturmetode?

 

Anonymous poster hash: 5c4e0...c31

 

Jeg ser argumentet, men jeg snakker om dårlig søvn mens man går gravid. Ikke at man har 30 våkennetter med baby, det har jeg full forståelse for. Poenget mitt er vel bare det at mange er litt raske med å se problemer fremfor løsninger og at man har fort for å tenke masse på seg selv.

 

Anonymous poster hash: 0f8ce...8ea

Uenig mmed deg når det gjeld søvnmangel som gravid. Har ikkje hatt ei einaste natt med baby som har vore like ille som gjennomsnittsnatta som gravid! Mangelen på søvn var definitivt det verste med å gå gravid

[Anonym bruker]

Enig i alt, foruten det med søvn.. Klart, om man bare er småtrøtt, fordi ungen er våken noen timer en og annen natt, så greit nok.. Noe helt annet er det å ikke få sove mer enn 2-3 timer maks på natt pga bekkenplager, ryggplager og kvalme osv, og når ungen kommer, så sover den maks 3 av de 24 timene i døgnet de første 3-4 mnd, og er mer våken enn den sover på natt de første 2-3 årene. Slikt kan gå ille, selv ble jeg lagt inn på sykehuset pga det, ble lagt inn for en uke i svangerskapet også, for ekstra hjelp, så jeg fikk sovet, for at jeg ikke skulle gå i dørken.

 

Nå er eldste snart 3 år, og jeg har enda ikke sovet mer enn maks 5 timer på natt. Nr 2 var langt fra planlagt, men ble gravid på spiral, nå er mannen sterilisert, for 2 er mer enn nok for oss nå.

 

Før noen "tar" mannen for at han ikke hjelper til, han gjør det så godt han kan, men pga jobb er han borte 5 dager av uken, kun hjemme 2 dager pr uke og ferie, og jeg sover for lett etter jeg har fått unger, så enda han står opp og tar de, så blir jeg liggende våken å høre de.

Anonymous poster hash: be5bb...b7f

[Superdolly]

Jeg ser poenget ditt, og jeg skjønner hva du mener. Og jeg er enig i at det er feil å bruke abort som prevensjonsmetode.

 

Likevel må vi ha såpass takhøyde her, på et diskusjonsforum for gravide, prøvere og mødre, at vi kan akseptere klaging over søvnmangel og strekkmerker. Selvsagt finnes det folk som har det verre. For eksempel du, som gjerne skulle hatt noen av plagene.

 

Men ut i fra den filosofien kan ingen klage. Ingen. For det finnes alltid noen som har det verre. Og mye verre. Og hvis vi skal begynne å sette oss til doms over folks plager og problemer og bestemme at bare de som har det slik og sånn, får lov å skrive klageinnlegg her, da kan vi likesågodt legge ned hele forumet. Og hvem skal bestemme hva som er ille nok til at noen skal få lov å klage?

 

Det som er en bagatell for deg, kan være et reellt problem for en annen. Og et klageinnlegg som du oppfatter som tull og surving over noe ubetydelig, er kanskje ikke så nøye gjennomtenkt. Men en utblåsning på et anonymforum hvor det er greit å gjøre nettopp det - blåse ut litt, og så gå hjem og være blid og fornøyd og glad for det man har.

 

For jeg tror slett ikke alle innlegg her med klager på strekkmerker nødvendigvis er så alvorlig ment som du tror. Eller som jeg tror at du tror. Men noen ganger renner begeret over, og da flommer det kanskje ut en frustrasjon her.

 

Jeg antar at du tar deg nær av det, siden du skriver dette innlegget. Men prøv å ikke ta det personlig. Sånne innlegg er ikke myntet på deg. Det er ikke ment som et slag i trynet til alle som strever og så gjerne skulle vært gravide. Det er rett og slett et uttrykk for at den som skriver, har fått nok. Og trenger å få utløp for sine frustrasjoner, sin slitenhet og oppgitthet.

 

Og som en over her skriver, søvnmangel er ren tortur. Enten man er gravid, småbarnsmor eller krigsfange.

[MrsMilla]

Enig med deg, og skjønner deg veldig godt (selv om jeg ikke kan skjønne det helt siden jeg ikke er i samme situasjon).

 

Er vel selv litt småklagete innimellom med kvalme og alt det der.

Men er veldig klar over hvor heldige vi er som så lett får  barn, venter nr fire uplanlagt. 

Tenker på hvor mange som ikke er like heldige, eller som opplever å miste sine.

 

Rett og slett et grusomt lotteri der det desverre ikke er basert på rettferdighet….

[monson]

Jepp.. Bare pass på så du ikke blir bitter! For selvom det er surt å lese det. Så har de all rett til å "klage"over kvalme og trøtthet, abort osv.. (Men, skjønner veldig godt at du blir irritert over foreldre som aldri i verden skulle ha blitt foreldre har barn!!)

 

Den moren med en datter på 12år som er gravid nå F.eks! Men, sånne blir man forbannet på uansett!! (med eller uten barn! Fy,fader… Jeg hadde ikke nølt med å gitt hun en ordentlig klaps altså!...)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener og hva du prøver å formidle,men ikke glem de stakkarne som blir gravid og skikkelig dårlig gjennom hele svangerskapet.Det er ikke bare dans på roser å være gravid/føde, det kan føre til mye det.Alvorlige depresjoner som kan vare i flere år osv.

 

Det er klart man skal tenke på det store bildet, at man er så heldig å få friske fine barn,men når man er midt oppi alt så er man veldig selvsentrert og har man da mange småplager klager man over det,sånn er menneskenaturen tror jeg.

 

Men det er som å sammenligne å skjære seg i fingeren med en kniv mot det å miste foten;selvsagt er det å miste foten verre,men skal man da ikke likevel få lov til å klage over vondt i fingeren..?

Anonymous poster hash: a96ea...78a

[Anonym bruker]

Men nå klager jo du Hi over at andre klager på sine problemer.

 

Vet ikke helt om du er klar for å få barn du heller.

Anonymous poster hash: 4d61b...eb2

[Gjest Sekretøsa]

Jeg kan godt forstå deg, men selvom jeg har brukket foten så kan andre ha vondt i leddet.

Å klage over strekkmerker er kanskje teit, men total mangel på søvn og smerter 24/7 i nesten 30 uker er ikke stilig ;-) ikke kunne gå på do, snu seg eller kle på seg uten hjelp...ja da må man få klage litt

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, HI.

 

Men så har du dem som synes at ufrivillig barnløshet hadde vært en piknik i forhold til kreft og andre uhelbredelige eller dødelige sykdommer.

 

Det er alltid noen som har det verre. Og alle må få klage over sine problemer. Såpass takhøyde må vi ha.

 

Hilsen ei som etter å ha mistet fem ganger begynner å miste håpet.

 

Anonymous poster hash: 8fd4b...8f7

[Anonym bruker]

Det er bestandig noen som har det verre.

 

Anonymous poster hash: db821...5bd

[Anonym bruker]

Jeg skulle også gjerne hatt de strekkmerkene og den søvnløsheten som det tidvis klages over. Men jeg har ikke noe ønske om å slippe å høre på klagingen, hverken på forum eller ute i den virkelige verden. Ja, det kan være sårt noen ganger, ikke fordi det er sårt at andre får, men fordi det minner meg på mitt eget savn.

 

Svangerskapsplager og våkenetter kan kanskje synes som bagateller for oss som ikke blir gravide, men samtidig så er det en del av livet til menneskene rundt oss. Jeg vil ikke skånes for denne delen av livet, jeg vil ta del i den, i den grad det er mulig uten selv å være forelder. Siden jeg, vertfall foreløpig, ikke har klart å produsere barn selv, setter jeg umåtelig stor pris på å få ta del i livet til venners barn. En del av det å ta del i andres liv er også å høre på de tingene som plager dem, uansett om man selv har det "verre" eller "bedre".

 

Nå har jeg ikke gitt opp prosjekt baby helt enda, men dersom det aldri skulle gå vil jeg også mye heller være en god voksenperson for de barna som faktisk er i livet mitt, og en person de voksne vennene mine kan snakke med, enn å være den bitre dama som man må tenke seg om før man snakker med,for å unngå å såre.. Det tror jeg vil være mye bedre både for meg og omgivelsene.

 

Det er fult mulig å ha empati også for plager man selv gjerne skulle påtatt seg. Jeg hadde blitt hoppende glad for å bli gravid,og hadde nok gitt en god f i strekkmerker, men skjønner likevel at man helst ville vært dem foruten. Det betyr jo ikke at man ikke vil ha barnet, og jeg er helt sikker på at dersom det hadde vært mulig å bytte, med andre ord levere barnet tilbake og få igjen magen uten strekkmerkene, så hadde ikke mødrene som klager på strekkmerker tenkt tanken engang...

Anonymous poster hash: cc134...30f

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget ditt, og jeg skjønner hva du mener. Og jeg er enig i at det er feil å bruke abort som prevensjonsmetode.

Likevel må vi ha såpass takhøyde her, på et diskusjonsforum for gravide, prøvere og mødre, at vi kan akseptere klaging over søvnmangel og strekkmerker. Selvsagt finnes det folk som har det verre. For eksempel du, som gjerne skulle hatt noen av plagene.

Men ut i fra den filosofien kan ingen klage. Ingen. For det finnes alltid noen som har det verre. Og mye verre. Og hvis vi skal begynne å sette oss til doms over folks plager og problemer og bestemme at bare de som har det slik og sånn, får lov å skrive klageinnlegg her, da kan vi likesågodt legge ned hele forumet. Og hvem skal bestemme hva som er ille nok til at noen skal få lov å klage?

Det som er en bagatell for deg, kan være et reellt problem for en annen. Og et klageinnlegg som du oppfatter som tull og surving over noe ubetydelig, er kanskje ikke så nøye gjennomtenkt. Men en utblåsning på et anonymforum hvor det er greit å gjøre nettopp det - blåse ut litt, og så gå hjem og være blid og fornøyd og glad for det man har.

For jeg tror slett ikke alle innlegg her med klager på strekkmerker nødvendigvis er så alvorlig ment som du tror. Eller som jeg tror at du tror. Men noen ganger renner begeret over, og da flommer det kanskje ut en frustrasjon her.

Jeg antar at du tar deg nær av det, siden du skriver dette innlegget. Men prøv å ikke ta det personlig. Sånne innlegg er ikke myntet på deg. Det er ikke ment som et slag i trynet til alle som strever og så gjerne skulle vært gravide. Det er rett og slett et uttrykk for at den som skriver, har fått nok. Og trenger å få utløp for sine frustrasjoner, sin slitenhet og oppgitthet.

Og som en over her skriver, søvnmangel er ren tortur. Enten man er gravid, småbarnsmor eller krigsfange.

Uenig med deg. Det er mye som ikke er gjennomtenkt her inne. Det hele handler om perspektiv, og ikke minst introspeksjon.

 

Anonymous poster hash: 85f82...62c

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg. Mange her inne vet ikke hva livet kan by på av sorg og dramatikk, og de skal være sjeleglad for å slippe å stå i mine og andres sko. Hilsen mamma som vet hva ufrivillig barnløshet er, som vet hva en traumatisk fødsel er, og som mistet barnet sitt rett etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 85f82...62c

[Anonym bruker]

Denne misnøyen er det som fører verden fremover. For bare noen hundre år tilbake var det ikke unormalt å miste alle sine barn før de fylte 5 år. I dag er dette mer unormalt, og vil derfor oppleves som mye mer sorgfullt enn tidligere. Men fordi vi var misfornøyde med situasjonen, så jobbet vi oss fremover til løsninger som gagner alle, og som gjør at vi i dag redder så mange flere barn enn før. Svært enkelt oppsummert...

 

Så fordi noen blant annet klager på strekkmerker så sitter det forskergrupper og forsker på hudkvaliteter, om påvirkninger grunnet arv eller miljø, og det er oppsiktsvekkende resultater da forskerne oppdager så utrolig mye nyttig som kan redde liv, og ikke bare funn til bruk i kosmetiske sammenhenger.

 

Klaging grunner i behov, og mennesker liker å få dekket sine behov, derfor slår vi oss ikke til ro med at "andre har det verre". Og godt er det!

Anonymous poster hash: 4070d...d95

[Hjertefru]

 

 

Er enig med deg i mye, bortsett fra det at søvnmangel er en bagatell. Over tid så er det virkelig ikke det altså. Du vet det blir brukt som torturmetode?Anonymous poster hash: 5c4e0...c31

Jeg ser argumentet, men jeg snakker om dårlig søvn mens man går gravid. Ikke at man har 30 våkennetter med baby, det har jeg full forståelse for. Poenget mitt er vel bare det at mange er litt raske med å se problemer fremfor løsninger og at man har fort for å tenke masse på seg selv.Anonymous poster hash: 0f8ce...8ea

Uenig mmed deg når det gjeld søvnmangel som gravid. Har ikkje hatt ei einaste natt med baby som har vore like ille som gjennomsnittsnatta som gravid! Mangelen på søvn var definitivt det verste med å gå gravid

Amen to that!

[Gjest MMJ]

Du har lov til å føle som du føler. Det er ikke slemt! 

 

Mennesker med vann i kroppen, strekkmerker og halsbrann - de har også lov til å føle som de føler. Det er heller ikke slemt! 

 

 

Men, jeg føler med deg! Krysser fingrene for at det blir som du ønsker om ikke lenge. Klem <3

[Gjest MammaTilKidsa]

Denne misnøyen er det som fører verden fremover. For bare noen hundre år tilbake var det ikke unormalt å miste alle sine barn før de fylte 5 år. I dag er dette mer unormalt, og vil derfor oppleves som mye mer sorgfullt enn tidligere. Men fordi vi var misfornøyde med situasjonen, så jobbet vi oss fremover til løsninger som gagner alle, og som gjør at vi i dag redder så mange flere barn enn før. Svært enkelt oppsummert... Så fordi noen blant annet klager på strekkmerker så sitter det forskergrupper og forsker på hudkvaliteter, om påvirkninger grunnet arv eller miljø, og det er oppsiktsvekkende resultater da forskerne oppdager så utrolig mye nyttig som kan redde liv, og ikke bare funn til bruk i kosmetiske sammenhenger. Klaging grunner i behov, og mennesker liker å få dekket sine behov, derfor slår vi oss ikke til ro med at "andre har det verre". Og godt er det! Anonymous poster hash: 4070d...d95

Jeg tror nok at det å miste et barn ikke var mindre sorgfullt for en tid tilbake, jeg tror heller at det er omgivelsenes reaksjoner du mener.

[Iiiiik]

Jeg er på et vis enig med deg, på et annet vis rykende uenig. Det er klart man bør øve seg på å gå tre skritt unna og vurdere situasjonen. Tenke etter hvor ille ting egentlig er og prøve å sette det i perspektiv. Lytte til sin egen klagesang og finne ut hvordan den høres ut for en annen. 

 

Men så vil det alltid være sånn at noen har det verre enn en selv, følger en logikken din, har ingen lov å klage. Det finnes kvinner som bærer frem dødfødte barn, det finnes kvinner som lever i krig, det finnes kvinner som opplever at mannen dreper barna. Kort sagt - logikken biter seg selv litt i rumpa. 

 

Har dog ingen problemer med å skjønne følelsene dine. Skjønner at du ville byttet med hvem som helst og tatt med halsbrann, bekkenløsning, søvnløshet og ekstrem kvalme for å få en baby i armene dine. Jeg håper dine nære omgivelser tar litt hensyn, men at du samtidig kan anerkjenne at det er strevsomt. Og så vil jeg faktisk råde deg til å skjerme deg fra de verste klagerne her inne. Det er bare vondt å være vitne til at noen ønsker vekk det du desperat ønsker deg.