Hva gjør man når flere barn i klassen er slemme?

[Gjest Fru Banderas]

Først av alt vil sikkert noen reagere på at jeg beskriver barn i seksårsalderen som "slemme". Dette er altså førsteklassinger det er snakk om. Det er sikkert ikke pedagogisk riktig å omtale et så lite barn som "slemt", men det er FAEN I HELVETE MEG HELLER IKKE NORMALT for en såpass stor unge som en seksåring å daglig slå andre seksåringer i ansiktet og på kroppen, sparke, ta fart og dytte dem hardt i bakken, komme bakfra og ta kvelertak (!) så hardt at de begynner å gråte, konstant ta blyanter og knekke dem, ødelegge viskelær, rive istykker tegninger andre barn har brukt lang tid på å lage, spytte andre barn i ansiktet (!), ta luer og votter og løpe avgårde / kaste dem i søledam / grave ned i snø.

 

Og så videre.

Og så videre..

 

Det er ikke ett barn som gjør dette, det er en gruppe på 3-5 stykker. Og de er ikke sånn mot bare ett barn, men mot mange. Blandt dem min datter, som aldri i sitt liv har slått noen, eller tatt noe som helst som ikke er hennes. Og hvertfall ikke ta kvelertak på noen for satan i helvete, eller spyttet noen i ansiktet! Men som altså kommer hjem med en ny sår historie hver eneste dag.

 

Jeg forstår at disse barna har utfordringer. Det skjønner jeg og. For dette er faen ikke normalt. Men samtidig; det er ikke min datters (eller andre "ofres") feil, og nå er det DE som gråter hver eneste dag fordi disse drittungene ikke klarer å oppføre seg for fem flate øre. De vil ikke tegne lengre på skolen "fordi Knut ødelegger jo tegningen min alltid uansett". De får fine nye luer som mormor strikker, og kommer gråtende hjem fordi Bjarne dynka den i sølevann i første friminutt, han tråkka lenge på den mens han lo, og hun gråt. Og ikke skjer det noe med dem heller. De får beskjed 500 ganger om dagen om at "det der er ikke lov" men GUD FORBY om en unge blir sendt på gangen i timen. Da er det mye bedre at 30 unger går glipp av timen fordi én ødelegger for alle.

 

Så spørsmålet, kjære kranglervenner, HVA i helvete gjør man?

Venter man til det fullstendig renner over hos undertegnede og hun gjør noe hun kommer til å angre på resten av livet? Uten å fremstå som en person med voldelige tendenser, det ville i så tilfelle vært første gang i mitt liv, men HVA skjer om jeg tilfeldigvis en dag kommer over at disse er voldelige mot min datter i det jeg henter henne på skolen? Som de fleste andre mødre er det verste som kan skje i mitt liv de vonde tingene som skjer mot mitt barn. Og jeg har en nedre grense jeg også, hvertfall når det kommer til å beskytte henne og andre barn som blir slått og spytta på / tatt kvelertak på til de hyler. Jeg kan se for meg at å hive en unge gjennom vinduet, uten å åpne det først, er det mildeste scenarioet.

 

Til opplysning har jeg selvfølgelig kontaktet læreren, og svaret er "de vet om saken, og jobber med det". Og jeg vet at min datter ikke faktisk er like ille som disse krapylene, da alle foreldrene til "de slemme" har fått utallige beskjeder fra skolen om dette. Jeg har aldri fått en eneste negativ tilbakemelding med hjem, så det er ikke jeg som har skylapper her.

 

Jeg tyr herved til dere. Dere har barn i alle aldre, og halvparten av dere er jo også lærere. HVA gjør en Patetikum på randen av sammenbrudd i frustrasjon?

 

Bare på tampen: all banning og skjellsord til tross: mer enn sint er jeg oppriktig lei meg og redd for hvordan dette skal utvikle seg. Og jeg ber oppriktig om råd før jeg reiser hjem til foreldrene det gjelder. Hadde jeg fått førti tusen mailer om at "din datter Gudrun Johannesinefrid slår Per hver dag, tar kvelertak på ham og spytter ham i ansiktet" så hadde jeg:

1) Tatt en seriøst alvorsprat med Gudrun Johannesinefrid

2) Kontaktet Pers foreldre

 

Foreldrene til disse jævlene har sikkert gjort punkt 1. Det vet jeg ikke noe om. Men ingen har oppsøkt meg eller foreldrene til de andre for å si "Jeg er klar over mitt barns utagerende adferd på skolen, og hvordan dette går utover ditt barn. Jeg vil bare du skal vite at vi jobber mye med dette, og jeg beklager oppriktig at det er slik". I det MINSTE!!

 

Hjelp meg...

 

 

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Gå sammen flere foreldre, møt opp hos rektor og forlang en oppfølgingsplan, møter, mulige konsekvenser og ikke gi dere før dere blir tatt på alvor!

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Ble veldig dårlig formulert, ble litt hissig på dine vegne her!

 

Jeg har vært datteren din, det er ikke gøy!

[Light of my life]

Uff da Har ingen erfaring med dette, men støtter FruHottentott i at det sikkert er lurt å ta en prat med de andre foreldrene, og å så gå samlet til skolen og forlange at noe skjer. Du kan jo også forlange at det holdes foreldremøte om saken.

 

Lykke til!

[Iiiiik]

Det er på tide at skolen viser deg (og andre foreldre) at de tar dette på alvor. Jeg ville alliert meg med foreldrekontakten og krevd at det ble avholdt et møte på skolen der en konkret plan blir lagt. Dette er krevende for skolen også, de kan jo ikke diskutere navngitte elever med andres foreldre og det kan hende det foregår langt mer enn det datteren din får med seg. Det kan hende det gis konsekvenser, det er sannsynlig at skolen har varslet barnevernet siden foreldrene virker som om de er på et annet jorde. 

 

Jeg ville krevd flere voksne ute i friminuttene, det er ikke greit at en 6-åring kan hoppe på en annens nye lue lenge uten at en voksen griper inn. Jeg ville også krevd at de lager et opplegg for hvordan klassen skal få lært det de skal uten å kontinuerlig bli forstyrret av urokråker. Det beste er faktisk at det settes inn flere voksne i klasserommet også, Gudrun blir ikke bedre av å skulle ha skole helt alene.

 

Funker det ikke å slå i bordet overfor rektor, ville jeg tatt kontakt med skolesjefen og evt med rådmann og til slutt med media. Skolen har faktisk ansvar for at barn er trygge og for at de lærer noe annet enn å holde hodet lavt. Da jeg jobbet i PPT, var det en klasse som slet med noe av det samme. Der endte det med at storparten av elevene ble holdt hjemme i nesten en uke for å synliggjøre at de ikke ville sende barna sine et sted det ikke var trygt for dem. Det var det som skulle til før rektor ba om hjelp fra PPT, det ble satt inn flere voksne, de urolige ble splittet og barnevernet gikk tungt inn i de "verste" familiene. 

[Ziva]

Gjør som Iiiik skriver. Jeg personlig hadde møtt opp på døra til hver lille Gudrun og Gunnar og høvlet foreldrene. Garantert ikke pedagogisk riktig men sånn hadde det blitt.

[Gjest Fru Banderas]

Takker veldig for svar hittil!

 

Jeg vet at skolen "jobber med det", og skolen kan sikkert ikke si så mye mer til meg heller, all den tid de har taushetsplikt m.m. Jeg vet ikke om foreldrene til disse ungene har hatt møter med skolen, og om noen andre tjenester er koblet inn.

 

Veien å gå er altså fremdeles via skolen, og ikke med adresselista i hånda..?

[Iiiiik]

Foreldrene til Gudrun og Gunnar endrer seg neppe av at du høvler dem ned, sannsynligvis får du skriking tilbake hvis du får noe svar i det hele tatt. For å tømme ut gørr hjelper det kanskje...

[Ziva]

Hva med å snakke med foreldrene til de andre barna som også er ofre for "Gudrun & co".

Kanskje dere kan gå sammen og sette enda større press på skolen.

[Gjest Fru Banderas]

Kanskje jeg reagerer litt ekstra også fordi gjennom mange år i barndommen var jeg vitne til at min yngre søster ble mobbet på skolen, mest av ei annen jente (som pr. i dag ser ut som en nedspydd dass, men det er en annen sak).

 

Mine foreldre tok direkte kontakt med hennes foreldre flere ganger. Og foreldrene til dette jenterælet NEKTA for at deres datter var slik. Det var fullstendig mangel på innsikt fra deres side, og de sa at "Min datter ville ALDRI gjort det mot din datter hvis ikke din datter har provosert henne!", m.m.

 

Jeg husker jeg som storesøster gråt masse på grunn av dette, fordi jeg så det jo, men kunne ikke gjøre noe. Det denne fæle jenta "hadde på" min søster var at min søster var kraftig.

 

Som sagt, denne jenta ser i dag ikke ut i det vakreste måneskinn (karma) og min søster har virkelig kommet seg opp og frem, men fy faen så vondt det var de årene. Foreldrene nektet for alt. "Det er umulig!" sa de.

 

Faren til denne tispa kom full bort til min far på en fest for noen få år siden, og mumla en unnskyldning og da ba min far ham høflig og høyrøstet foran alle denne mannens venner om å reise til helvete og bli der.

 

Min far, den bitre mannen? OverHODET ikke. Men han tilgir heller ikke alt.

[Ziva]

Min søster ble også mobbet av en i min klasse. Endte med at jeg havnet hos rektor fordi jeg banket opp mobberen. Ingen god løsning men fyttikatta så passende det var der og da.

 

Så gå sammen med flere foreldre og innvolver fau og sett press på skolen.

[sug lut]

Du har fått mye gode råd her. Gjør alt. Det som mangler, slik jeg ser det, er to ting, begge er forsøkt m godt hell:

1. invitere småjvlene hjem, sørge for at du er akkurat så fin og tydelig voksen som jeg veit du er, og la dem ha det fint hos deg i stram dressur og deretter oppnå at de slutter å være utskudd (også kjent som bollebakemetoden),

 

2. ELLER (gjerne etter 1) å skremme livskiten ut av jævlene selv, gjennom å få dem på tomannshånd og forklare dem at de kommer til å bli så grisebanka at foreldrene deres ikke kommer til å kjenne dem igjen, om de gjør det aller minste faanskap mer - og at de ALDRI kan kjenne seg trygg, siden du kjenner ALLE på stedet inkl (sett inn etter behov) alle på sjuende trinn/hele juniorlaget i boksing/alle jentene på fjortenårslaget i basket, og du har snakket med dem og de er på ditt lag. Og at du om du får rapport om noe som helst kommer til å grisebanke dem uansett hva som skjer etterpå, og du gjør ingenting av å gå i fengsel for det, for da kommer de uansett til å sitte blodstenkte og knekt i rullestol og lalle i et hjørne. Det har også hatt umiddelbar og evig effekt.

Endret 2. januar 2014 av sug lut

[Ziva]

Eller vi kan bytte. Du fikser for meg og jeg fikser for deg

[Lektor Doppler med tillegg]

Og for å få lov til å forsvare foreldrene litt, det er jævlig slitsomt når du har unger som ikke fungerer på skolen, og du jobber vettet av deg sammen med bup og ppt, men ungen fortsatt mener at å slå er en grei løsning. Og de andre foreldrene skuler til deg og snakker om deg bak din rygg. Og de hyler på foreldremøtet at ungen din ikke kan få være med på skoletur, selv om du for tre min forklarte situasjonen, hva som skjer og vil skje framover. For man har jo ikke fjernkontroll på ungen, og problemer på skolen må løses der problemene er. 

 

Men på den andre siden. Ta dem fatt, ikke foreldrene da, men ungene. Foreldrene er enten like fortvilte som du er eller så driter de i det. 

[Gjest Fru Banderas]

Gluteo: HAR du faktisk gjort begge deler?

 

Jeg prøver alltid å også se saken fra den andre siden, som Doppler suck my julecock (unnskyld, men i mitt hode heter du fortsatt det; tidenes julenick for øvrig) sier. Kanskje foreldrene til disse barna (som kanskje har ymse diagnoser?) virkelig gjør alt de kan. Men de har ikke fjernkontroll, som det sies.

 

De aller fleste av oss prøver nå faktisk å gjøre slik at det blir folk ut av barna våre, og de fleste prøver å oppdra barna riktig. Det kan være tilfelle hos disse jævlene også, for alt jeg veit.

 

Greia er at jeg veit ikke, og snart kobler den fornuftige hjernen ut til fordel for hjernen til en mamma som blir litt for lei seg av å høre om alt som skjer, og som følgelig faktisk ikke presterer å verken tenke eller handle spesielt rasjonelt når det skjer igjen, og igjen, og igjen.

[Gjest Fru Banderas]

Eller vi kan bytte. Du fikser for meg og jeg fikser for deg

 

Du henviser til sigøynerne jeg kjenner ref. tyveriet?

[sug lut]

Gluteo: HAR du faktisk gjort begge deler?

 

Jeg prøver alltid å også se saken fra den andre siden, som Doppler suck my julecock (unnskyld, men i mitt hode heter du fortsatt det; tidenes julenick for øvrig) sier. Kanskje foreldrene til disse barna (som kanskje har ymse diagnoser?) virkelig gjør alt de kan. Men de har ikke fjernkontroll, som det sies.

 

De aller fleste av oss prøver nå faktisk å gjøre slik at det blir folk ut av barna våre, og de fleste prøver å oppdra barna riktig. Det kan være tilfelle hos disse jævlene også, for alt jeg veit.

 

Greia er at jeg veit ikke, og snart kobler den fornuftige hjernen ut til fordel for hjernen til en mamma som blir litt for lei seg av å høre om alt som skjer, og som følgelig faktisk ikke presterer å verken tenke eller handle spesielt rasjonelt når det skjer igjen, og igjen, og igjen.

Jeg har gjort den første. En nær slektning, også åndelig, gjorde den andre (i en situasjon der den første var ubrukelig siden det var for stor aldersforskjell på mobber og offer til at det var naturlig). Forøvrig begge i kombinasjon med å ha engasjement og verv i lokalmiljøet som gjorde nedslagsfeltet vårt stort.

Ja, det kan hende foreldre gjør sin bit, derfor er jeg for å snakke med dem. Grundig. Og nabokjerring-metoden er viktig.

[Anne-B.]

Du har fått mange gode råd, jeg bøyer meg i støvet for alle de kloke damene her. Vår erfaring er at fokus på konfliktløsning i klassen og samtaler med foreldrene hjalp. Var likevel ikke så ille som det du beskriver. Det er vondt å være på begge sider som forelder, men tenker at de ikke kan ha nok folk ute i friminuttene om dette skjer hele tiden. Jeg hadde troppet opp hos rektor. Noen nevner klassekontakt her, bra tips.

Endret 2. januar 2014 av Anne-Bjelleklang

[AvMåneskinnGrorDetNADA]

Hos oss er det en gjeng i 4 klasse som sjikanerer og mobber yngre barn. De har hatt problemer med disse ungene siden 1 klassen. Lederen for pakket er til og med rektors sønn. De har nå lagt sin "elsk" på min sønn som går i 3dje, og i slutten av november ble han holdt av 2, mens rektors sønn stod og slo ham i magen med kjepp - mao grov mishandling.

 

Gikk rett på skolen og snakket med inspeksjonssjefen (stand-in for rektoren - siden hun er mor i saken), og jeg ga beskjed om at det skulle opprettes en paragraf 9 sak. Han var enig i dette, og jeg fikk et vedtak på min gutt, samtidig som det er gjort ulike tiltak på drittungene.

 

Fortsettelsen blir spennende, da skolen sliter med disse, men det driter jeg rett og slett i. Da får de eventuelt fordele disse ungene ut over flere skoler (er 4 i skoler i bygda her). Kommer jo også til å klage skolen inn til Fylkesmannen hvis de drittungene så mye som rører min gutt en gang til!!!

 

Så den rette veien å gå er jo å be om en paragraf 9 sak, få et vedtak, ikke fornøyd med oppfølgingen av vedtaket, klage inn til Fylkesmannen som da går inn   

 

Du får lese deg opp på disse paragrafene nå når du er så godt i gang med paragraf-verdenen Patetica 

[ellen-propellen]

Sendte deg en pm paticia