Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Jeg er i et veldig godt forhold, med en mann som har støttet meg i absolutt alt, et forhold hvor jeg føler meg fri til å gjøre hva jeg vil, og jeg føler selv jeg blomstrer. Ja , jeg vil faktisk si at jeg aldri har vært lykkeligere. (Jeg har hatt endel tøffe tak tidligere)

Utad har jeg alltid vært åpen om hvor lykkelig han gjør meg, og livet mitt er bare blitt bedre og bedre.

I julen, i et familieselskap, fikk jeg mange kommentarer om at jeg har blitt så slank. Jeg har slanket meg litt mest fordi jeg har lagt om livet etter at jeg og mannen ble samboere, trener og går turer, og han er ganske opptatt av "riktig", variert kosthold. Det gir raske resultater.

Men i julen altså. Min far tok meg til side og spurte: "slår han deg siden du er blitt så slank?". "Mishandler han deg hvis du koser deg og legger på deg?" .

Da hadde jeg spist julemat så jeg følte jeg vraltet, så hele ideen om at jeg ikke "får lov til" å spise hva jeg vil er helt absurd; men faren min har en ide om at fyldige mennesker er lykkeligere enn slanke.

 

Jeg klikket totalt på ham, dro med meg mann og barn og dro fra familieselskapet, og har gitt faren min klar beskjed om at han skylder meg en unnskyldning. Han mener derimot at han "måtte" spørre, for å passe på meg siden han føler han ikke kjenner den nye mannen godt nok, og han mener at jeg overreagerer.

Jeg har vært sammen med denne mannen i to år.

Er det greit å si slike ting, eller har jeg "rett" til å reagere på far?

Anonymous poster hash: b104a...9fa

[Anonym bruker]

Synes du overreagerer. Hadde fint sagt at det absolutt ikke stemmer. Du virker rimelig fjortiss 

Anonymous poster hash: 472af...54c

[Anonym bruker]

Jeg syns du overreagerte veldig her!

Utifra det lille du har skrevet hørtes det jo bare ut som en bekymring, ikke en beskyldning...

 

Jeg hadde bare ledd det bort, skjønner ikke hvorfor du ble sint???

 

Anonymous poster hash: c853a...ab7

[Anonym bruker]

Sku ønske faren min stilte opp for meg slik din gjør. Kunne du ikke bare sagt som det var. Slik du skriver her. Isteden skremmer du alle rundt. Særskilt barna ved å dra alle vekk fra en hyggelig stund bare fordi du ble fornærmet.. ja du over reagerte..

 

Anonymous poster hash: 54108...35b

[moota m storebror&lillebror]

Ja du overreagerer.

Det gjør kanskje faren din også, men han vil bare passe på deg. Om så på en klumset måte. En har som regel et enormt beskyttelses innstinkt overfor sine barn.

[Anonym bruker]

Dramaqueen;) Hadde min far spurt om det så hadde jeg sagt at jeg satte pris på omtanken, men avkreftet at det var tilfelle. Synes det er tøft av han å spørre om det. Tror alt for mange ikke tør å blande seg ved mistanke om noe slikt.

 

Anonymous poster hash: ac058...925

[Anonym bruker]

Jeg synes også at du overreagerte. Er det sant, siden du reagerte så kraftig?

Anonymous poster hash: 42d42...059

[Elina]

Greit at han hadde en mistanke han burde nok valgt annet tid/sted for den samtalen, ikke ødelegge julehyggen din med grunnløse mistanker.

 

Hadde nok blitt veldig lei meg om min famile trodde mannen min misshandlet meg til å bli tynn. Men her inne så har HI ALLTID feil så du får nok ikke støtte her

 

Men alt i alt så er det greit at han tar det opp så lenge han lar det ligge når du har svart at det ikke er slik.

[Jallow B]

Jeg hadde nok reagert tilnærmet likt. Allerede reagert tilnærmet likt, faktisk.

 

Her fikk jeg spørsmål om mannen min slo meg, siden han er muslim...

[Anonym bruker]

 

Jeg synes også at du overreagerte. Er det sant, siden du reagerte så kraftig?

 

Anonymous poster hash: 42d42...059

 

Nei, men min far slo meg da jeg var liten.

Jeg ble bare veldig krenket siden jeg føler at jeg har utviklet meg så mye med denne mannen, og det er vondt at andre ikke ser, eller tror på, eller forstår, hvor lykkelig jeg er.

Men takk for tilbakemeldinger.

 

Anonymous poster hash: b104a...9fa

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes også at du overreagerte. Er det sant, siden du reagerte så kraftig?

 

Anonymous poster hash: 42d42...059

 

Nei, men min far slo meg da jeg var liten.

Jeg ble bare veldig krenket siden jeg føler at jeg har utviklet meg så mye med denne mannen, og det er vondt at andre ikke ser, eller tror på, eller forstår, hvor lykkelig jeg er.

Men takk for tilbakemeldinger.

 

Anonymous poster hash: b104a...9fa

det gjør egentlig den interne situasjonen din helt annerledes.

 

 

 

Anonymous poster hash: 54108...35b

[*Miss Marple*]

Nå leser man igjen og igjen om hvor viktig det er at man bryr seg hvis man mistenker at noe er galt hos mennesker vi har kontakt med.

 

Selvsagt var det litt dårlig valg av tidspunkt av faren din, men vi er vel alle opptatt av å følge med på hvis de vi har kjære forandrer seg veldig på kort tid.

 

Å 'klikke' og skremme barn og ikke minst lage det skikkelig ubehagelig for de som satt igjen er en vannvittig overreaksjon og jeg hadde nok tenkt i mitt stille sinn at far hadde truffet et ømt punkt.

 

Her er det du som bør unnskylde både til din far, barn og ikke minst vertskapet for festen.

 

Det må da kunne gå an å beherske seg selv om man blir provosert.

Endret 2. januar 2014 av *Miss Marple*