Noen her med foreldre som slo/knipset/ga ørefik?

[Anonym bruker]

Hvordan er forholdet mellom deg og dem i dag?

Jeg vet om en fyr som gir ørefik og knipser/slår barna sine på 5 og 8 år om de ikke hører etter. Aldri sånn at det blir merker men barna reagere med å begynne å gråte. De virker ikke redd han og litt etterpå kan de godt leke med han og tulle og tøyse sammen.

 

Anonymous poster hash: 0ba2d...1a6

[Gjest]

Fikk klaps på baken som liten ja. OG er ikke blitt psykostisk eller fått traumer av det i voksen alder. Og forholdet til foreldre har alltid vært bra.

[Anonym bruker]

Jeg fikk desverre en del mer enn en ørefik da jeg var liten/mindre......
Vi har ikke hatt et godt forhold egentlig opp i gjennom.Men har snakket sammen men aldri funnet på noe særlig og sånn.Det ble bedre etter at jeg flyttet ut og nå er det veldig bra etter at jeg fikk gutten min

Anonymous poster hash: c6416...479

[Anonym bruker]

Jeg ble både knepet i øret og på hender, og det har jeg overhodet ingen problemer med i dag:) Forholdet mellom meg og foreldrene mine har vært bra, altid.

Anonymous poster hash: 1db22...c16

[Anonym bruker]

Faren min syns det var helt greit å slå som en del av oppdragelsen visst vi gjorde noe galt,å mamma forhindret det ikke.

Forholdet til pappa er vel greit nok men hater han fortsatt for det han gjorde.

 

Anonymous poster hash: 0ee44...d27

[Anonym bruker]

Jeg ble litt slått (dradd på håret, ørefik, slått med beltet,osv). Men det som var verre var den psykiske mishandlingen. Min mor sa flere ganger til meg at hun angret på at hun ikke hadde tatt abort, kalt meg for feit, ga meg skyld da jeg ble syk som barn, var sint på meg når hun hadde en dårlig dag, osv.

 Jeg snakker fortsatt meg hun. Hun aner sikkert ikke at hun har skadet meg for livet med tanke på selvtillit. Innerst inne ønsker jeg aldri mer å snakke med henne. Men jeg tørr ikke å bryte kontakten.

Anonymous poster hash: 2e7d1...362

[Anonym bruker]

Fikk ørefik ett par ganger, og husker det veldig godt. Men jeg har alltid hatt ett kjempegodt forhold til foreldrene mine, og har det fortsatt.

Anonymous poster hash: a817f...28b

[Anonym bruker]

Som straff fikk jeg: ris på rumpen, Zalo på tungen, måtte gå med bleie (i noen timer lenge etter bleie alutt).

 

har ett godt forhold til mine foreldre, det har aldri vært det dypeste, man kan snakke om alt forholdet men fortsatt helt fint men var veldig trassig som tenåring

 

Anonymous poster hash: 48e53...9a2

[Anonym bruker]

Jeg har fått mange merkelige straffer i oppveksten, bla. fikk jeg ris på rompa etterfulgt av en såpebit som ble gitt som en stikkpille. Ble så sendt opp på rommet og fikk ikke bruke toalettet på 15 min. Det var ikke alltid jeg klarte å holde meg 15 min og da gikk det som det måtte. Jeg kan ikke si jeg har varige men etter dette, men det er jo ikke noe jeg ser tilbake på i glede heller. Tror dette med såpebiten er noe amerikansk. Har prøvd å google litt nå i voksen alder og finner da igjen denne straffemetoden på amerikanske nettsider.

 

Jeg har ingen varige men, men det var en anna tid. Godt barna har fått rettigheter.

Anonymous poster hash: e63e0...b4b

[Anonym bruker]

Jeg ble litt slått (dradd på håret, ørefik, slått med beltet,osv). Men det som var verre var den psykiske mishandlingen. Min mor sa flere ganger til meg at hun angret på at hun ikke hadde tatt abort, kalt meg for feit, ga meg skyld da jeg ble syk som barn, var sint på meg når hun hadde en dårlig dag, osv. Jeg snakker fortsatt meg hun. Hun aner sikkert ikke at hun har skadet meg for livet med tanke på selvtillit. Innerst inne ønsker jeg aldri mer å snakke med henne. Men jeg tørr ikke å bryte kontakten. Anonymous poster hash: 2e7d1...362

Uff, så trist og høre skjønner du ikke vil ha kontakt egentlig

 

Anonymous poster hash: 1d294...7c7

[Anonym bruker]

Jeg har fått mange merkelige straffer i oppveksten, bla. fikk jeg ris på rompa etterfulgt av en såpebit som ble gitt som en stikkpille. Ble så sendt opp på rommet og fikk ikke bruke toalettet på 15 min. Det var ikke alltid jeg klarte å holde meg 15 min og da gikk det som det måtte. Jeg kan ikke si jeg har varige men etter dette, men det er jo ikke noe jeg ser tilbake på i glede heller. Tror dette med såpebiten er noe amerikansk. Har prøvd å google litt nå i voksen alder og finner da igjen denne straffemetoden på amerikanske nettsider. Jeg har ingen varige men, men det var en anna tid. Godt barna har fått rettigheter. Anonymous poster hash: e63e0...b4b

Har kontakt med foreldra dine nå? Sykt gjordt

 

Anonymous poster hash: 1d294...7c7

[Anonym bruker]

Ja og det har ført til at jeg har mye sinne inni meg.

 

Anonymous poster hash: adc09...867

[Anonym bruker]

Fikk klaps på rumpen, husker ikke det som noe dramatisk. Har et veldig godt forhold til mine foreldre i dag. Snakker om alt!

Anonymous poster hash: 67175...934

[Anonym bruker]

 

Jeg har fått mange merkelige straffer i oppveksten, bla. fikk jeg ris på rompa etterfulgt av en såpebit som ble gitt som en stikkpille. Ble så sendt opp på rommet og fikk ikke bruke toalettet på 15 min. Det var ikke alltid jeg klarte å holde meg 15 min og da gikk det som det måtte. Jeg kan ikke si jeg har varige men etter dette, men det er jo ikke noe jeg ser tilbake på i glede heller. Tror dette med såpebiten er noe amerikansk. Har prøvd å google litt nå i voksen alder og finner da igjen denne straffemetoden på amerikanske nettsider. Jeg har ingen varige men, men det var en anna tid. Godt barna har fått rettigheter. Anonymous poster hash: e63e0...b4b

Har kontakt med foreldra dine nå? Sykt gjordt

 

Anonymous poster hash: 1d294...7c7

 

Ja, har kontakt og har et så noelunde forhold til de. Som barn reagerte vi ikke nor særlig på det. Men av en eller anna grunn virker det som at foreldrene i nabolaget hadde bestemt seg for at all straff skulle utføres på rompa. En venninne av meg fortalte at hun kunne bli straffet med salt og pepper som ble drysset i rompa før hun fikk ris, da svei det ekstra om hun knep sammen, og det gør du jo ukontrolert når noen riser deg.

Dette skjedde for 30 år siden.

 

Anonymous poster hash: e63e0...b4b

[Jallow B]

Knipsing på fingre og munn opp til 6-års alder, en smekk i ansiktet da jeg var 14.

Det først nevnte har jeg ingen problemer med, aldri hatt, samme med mine brødre.

 

Smekken i ansiktet har jeg tilgitt for lengst, det skyldtes ikke meg og hva jeg gjorde, det var annet som spilte inn.

[Anonym bruker]

Ris på rumpa. Ikke hardt så vi fikk vondt, men passe sånn at vi kjente det. Ingen varige mén. Veldig godt forhold til mamma og pappa, alltid hatt. Syns likevel det er en merkelig måte å "straffe" på. Vil aldri gjøre det mot mine barn. Men det var effektivt da. Vi hørte etter, og tok trusselen om ris på rompa på alvor.

Anonymous poster hash: 179bf...3a4

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har fått mange merkelige straffer i oppveksten, bla. fikk jeg ris på rompa etterfulgt av en såpebit som ble gitt som en stikkpille. Ble så sendt opp på rommet og fikk ikke bruke toalettet på 15 min. Det var ikke alltid jeg klarte å holde meg 15 min og da gikk det som det måtte. Jeg kan ikke si jeg har varige men etter dette, men det er jo ikke noe jeg ser tilbake på i glede heller. Tror dette med såpebiten er noe amerikansk. Har prøvd å google litt nå i voksen alder og finner da igjen denne straffemetoden på amerikanske nettsider. Jeg har ingen varige men, men det var en anna tid. Godt barna har fått rettigheter. Anonymous poster hash: e63e0...b4b

Har kontakt med foreldra dine nå? Sykt gjordt Anonymous poster hash: 1d294...7c7

Ja, har kontakt og har et så noelunde forhold til de. Som barn reagerte vi ikke nor særlig på det. Men av en eller anna grunn virker det som at foreldrene i nabolaget hadde bestemt seg for at all straff skulle utføres på rompa. En venninne av meg fortalte at hun kunne bli straffet med salt og pepper som ble drysset i rompa før hun fikk ris, da svei det ekstra om hun knep sammen, og det gør du jo ukontrolert når noen riser deg.Dette skjedde for 30 år siden. Anonymous poster hash: e63e0...b4b

Får helt vondt av og lese det jeg men nå er jeg bare 30 år da.

 

Anonymous poster hash: 1d294...7c7

[Kanutten83]

Har blitt knipset på henda, men kan ikke huske det. Husker at småsøstrene mine ble det også, men de sier også at de ikke kan huske det selv. Foreldrene sluttet vel med det når vi var rundt 2-3 år. Ble mest knipset når vi ikke ville la farlige ting være i fred. Den verste straffen jeg husker var da min far tvang meg til å sove naken en natt da jeg var 5 år fordi jeg dro i en løs strikk i trusa... Etter det har jeg et veldig anstrengt forhold til nakenhet og det å kle av seg... Jeg sover ALDRI naken.

Men har et veldig godt forhold til foreldrene mine

 

Selv har jeg aldri knepet, knipset, smekket, slått eller annet fysisk mot barna mine.

Endret 2. januar 2014 av Kanutten83❤♂07+ ♂10+♀13❤

[Gjest Julia1984]

Får helt vondt av å høre slike historier. Tenk å piske sine egne barn med belte f.eks

[MammantilNurket]

Men, HI ...

Hva har du tenkt til å gjøre med dette, da?Du har vel ikke tenkt til å sitte og se på at barn blir straffet fysisk, eller har du tenkt til å ta affære?

Jeg lurer litt på hva du egentlig vil med innlegget ditt?

Søker du vår godkjennelse, gjennom anekdotisk empiri, til å fortsette å forholde deg passiv?

Det er forbudt ved lov (SIDEN 1970-tallet!!!) å straffe barn fysisk.

Som voksne er vi forpliktet til å ta vare på barna - "alle barn alles barn".

 

Her trenger far i første rekke _veiledning_ slik st han kan få andre oppdragelsesstrategier enn knipsing o.l.

Ta en prat med vennen din og dersom han ikke hører tar du kontakt med BVT (Nei, dette er IKKE å skyte spurv med kanon).

 

Hvordan ville du ha forholdt deg til en omsorgsperson som det ene øyeblikket tøyser og ler for neste øyeblikk å påfører deg smerte?

 

Og siden du spør ... Mine foreldre har aldri lagt hånd på meg. Min onkel (!) ga meg "dask i stumpen" én gang da jeg var 3-4 år. Det var fryktelig vondt og jeg husker det som ekstremt nedverdigende. Dette skjedde under lek og jeg gjemte med nederst i hagen. Jeg var så lei meg og, av alle ting, skamfull. I tillegg visste jeg at dette var veldig, veldig galt og etter en stund gikk jeg inn og fortalte det hele til min mor.

Mine foreldre ble rasende og kastet regelrett onkelen min og resten av familien hans, som skulle feriere hos oss, ut av huset. De måtte ta inn på hotell.

 

Som voksne, som samfunnsborgere, som representanter for sosialdemokratiske verdier og ikke minst som medmennesker

er vi forpliktet til å beskytte barn!

Endret 2. januar 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Jeg ble noen få ganger "pisket" med håndkle (kanskje 3 ganger totalt ila barndommen) på rompa... Mamma sa selv i ettertid at hun brukte håndkle for at det ikke ble vondt.

Og det gjorde ikke vondt å bli "pisket" med håndkle, man kjenner det nok mye mindre enn om en skulle bli klappet til med en hånd. Jeg må ærlig si at denne "håndklepiskingen" ikke ga meg varige men, men det er heller skrikingen og kjeftingen og at hun var ganske streng med meg da jeg var barn som satte sine spor.

Anonymous poster hash: 4f706...9a4

[Anonym bruker]

Men, HI ...

Hva har du tenkt til å gjøre med dette, da?Du har vel ikke tenkt til å sitte og se på at barn blir straffet fysisk, eller har du tenkt til å ta affære?

Jeg lurer litt på hva du egentlig vil med innlegget ditt?

Søker du vår godkjennelse, gjennom anekdotisk empiri, til å fortsette å forholde deg passiv?

Det er forbudt ved lov (SIDEN 1970-tallet!!!) å straffe barn fysisk.

Som voksne er vi forpliktet til å ta vare på barna - "alle barn alles barn".

 

Her trenger far i første rekke _veiledning_ slik st han kan få andre oppdragelsesstrategier enn knipsing o.l.

Ta en prat med vennen din og dersom han ikke hører tar du kontakt med BVT (Nei, dette er IKKE å skyte spurv med kanon).

 

Hvordan ville du ha forholdt deg til en omsorgsperson som det ene øyeblikket tøyser og ler for neste øyeblikk å påfører deg smerte?

 

Og siden du spør ... Mine foreldre har aldri lagt hånd på meg. Min onkel (!) ga meg "dask i stumpen" én gang da jeg var 3-4 år. Det var fryktelig vondt og jeg husker det som ekstremt nedverdigende. Dette skjedde under lek og jeg gjemte med nederst i hagen. Jeg var så lei meg og, av alle ting, skamfull. I tillegg visste jeg at dette var veldig, veldig galt og etter en stund gikk jeg inn og fortalte det hele til min mor.

Mine foreldre ble rasende og kastet regelrett onkelen min og resten av familien hans, som skulle feriere hos oss, ut av huset. De måtte ta inn på hotell.

 

Som voksne, som samfunnsborgere, som representanter for sosialdemokratiske verdier og ikke minst som medmennesker

er vi forpliktet til å beskytte barn!

Nei, poenget var ikke søke om godkjennelse her inne:) Men hadde egentlig regne med å få andre svar...trodde dette var noe folk sleit med i ettertid. Jeg har tatt det opp med han, sagt at selv om barna virker uberørte nå så er sjansen stor for senere reaksjoner. Jeg hadde også en tanke om å si fra til barnas mor men ettersom jeg forstår fra han så er ikke hun noe bedre men jeg vet jo ikke hva som stemmer. Jeg lurer også på om jeg rett og slett kan spørre det eldste barnet om dette er vanlig regime hjemme hos begge foreldrene(de bor ikke sammen). Jeg har forsåvidt sagt ifra om at ser jeg det samme en gang til å må jeg varsle ifra.

 

Anonymous poster hash: 0ba2d...1a6

[Englenemine]

Huff nei heldigvis.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ris. Har et anstrengt og ganske overfladisk forhold til pappa (som gjorde det), men vi omgås. Sliter med angst og er livredd for å gjøre feil bl.a., men vet ikke om det kan kobles direkte til dette, ettersom foreldrene mine gjorde ganske mye annet galt også.

Anonymous poster hash: f28e0...a0c