Må bare få ut en tanke selvom den er syk!

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt på dette i flere år, men aldri pratet med noen om den. For å starte friskt med 2014 har jeg bestemt meg for å få tanken ut av hodet og har ingen å prate med om den så skriver den her.

 

Jeg vet at det er slemt og sykt å tenke slik, men jeg tror jeg ble misbrukt av min eks-stefar som liten. 

Om det var seksuelt eller ikke vet jeg ikke.

 

Han ga meg alltid ris på rumpa om jeg gjorde noe galt. En gang hadde han snudd potetgullposen min som var lørdagsgodtet mitt på hodet mens jeg var ute av rommet litt. Jeg var 4 år og ble sur og sa sikkert noe stygt. Husker han lo før jeg måtte få ris fordi jeg var stygg i munnen.

Husker også jeg gikk inn på badet en gang når han hadde dusja, men etter jeg husker at jeg åpna døra blir alt svart. Mener jeg lukket døren.

 

Disse to tingene er ALT jeg husker fra de årene vi bodde der. Husker absolutt ingenting annet, men etter vi flytta derfra har jeg alltid vært usikker, hatt veldig dårlig selvtillit og vil ikke at noen skal se meg osv.

Jeg debuterte med sex som 14-åring og ble voldtatt som 15-åring. I løpet av 5 år hadde jeg vært med 15 stk.

 

Min mor prata aldri med han igjen etter vi flyttet ut. Uaktuelt å ta det opp med min mor også. Hun har hatt nok med å takle voldtekten (som for øvrig ble utført av en mann på 40). Og hadde det ikke vært for moren min hadde jeg ikke vært her idag. Hun har redda meg mange ganger og alltid vært der for meg.

 

Det er nok helt vanvittige og syke tanker mot han, men jeg har tenkt på det i mange år og klarer ikke legge det fra meg

Anonymous poster hash: f49e4...0e4

[Anonym bruker]

Merkelig innlegg

Anonymous poster hash: a0aa0...879

[Anonym bruker]

Vet ikke hva jeg skal 'si'

Har selv blitt riset sinnsykt mye i barndommen.

Truet også

 

Anonymous poster hash: 4b81a...fde

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke snakke ut med din mor om dette da? 

Anonymous poster hash: ee4e9...da0

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde kontaktet en psykolog, hvis jeg var deg. For å utforske minnene/eller å få råd om hvordan du lever med dem.

 

Anonymous poster hash: 9e53a...914

[Anonym bruker]

 

Merkelig innlegg

 

Anonymous poster hash: a0aa0...879

Merkelig SVAR på et innlegg!

 

HI, du pirker nok bare i overflaten her. Veldig rart at du kun husker disse episodene og ingenting annet; hjernen kan gjøre rare ting ved traumer...eller så var du for liten til å huske mer, rett og slett.

Jeg vil foreslå at du kverner litt på dette i eget hode framover. Kanskje vil flere minner dukke opp og hjelpe deg til å forstå neste skritt. Kanskje blir det mer nødvendig for deg å prate med din mor om dette når du får tenkt deg om.

Det er ikke umulig at du har blitt utsatt for noe av din stefar, men det er jo heller ikke umulig at det ikke foregikk noe.

Du bør i alle tilfeller forsøke å få litt mer klarhet i hva det var, for din egen fred.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 22f61...1a2

[Anonym bruker]

Jeg ble selv utsatt for et overgrep som barn, 5 år. Jeg fortalte det aldri til noe og har i ettertid fortrengt hendelsen. Mannen var en bekjent av familien, men han flyttet og mistet kontakten med familien etterhvert. Når mamma nevnte ham, ante jeg ikke hvem hun snakket om, jeg husket over hodet ikke mannen. I ungdommen kom hendelsen litt etter litt stykkevis tilbake, men det tok mange år før jeg hadde lappet sammen hele hendelsesforløpet i min egen hukommelse. 

 

Mitt poeng er bare at det godt kan hende at det dukker opp mer i hukommelsen din ettersom du tenker på det. Stol på den du var som liten, stol på at minner er sanne. Ta godt vare på deg hvis det dukker opp fæle ting, det er ikke mulig for meg å si noe om det du mistenker er tilfelle eller ikke. Ta kontakt med noen du kan snakke med om det, privat eller profesjonelt. 

 

En stor klem til deg, det høres ut som du har hatt en tøff oppvekst. 

Anonymous poster hash: d7c8e...621

[Anonym bruker]

Jeg syns dette var lite "bevis" for å ha en slik mistanke.. 

 

Må legge til at jeg husker heller ikke særlig stort fra barndommen, og i hvertfall ikke stort fra jeg var 4 år. Mannen min husker omtrent ingenting fra han var barn til fram til ca 12-års alderen.

Anonymous poster hash: 57e09...8b7

[Anonym bruker]

P.s: Man skal være forsiktig meg å "prøve å huske ting" for om man prøver å huske noe man tror har skjedd så kan hjernen fabrikere hukommelsen etter dette hendelsesforløpet. Man kan rett og slett konstruere minner i ettertid. Om du kverner og kverner over at du muligens har blitt misbrukt, så kan du til slutt konstruere et minne om dette  så virkelig at du tror det selv.

 

Vil du prøve å rekonstruere minner så vil jeg anbefale å oppsøke f.eks en psykolog  som kan hjelpe deg å bearbeide dette.

Anonymous poster hash: 57e09...8b7

[Anonym bruker]

Jeg syns dette var lite "bevis" for å ha en slik mistanke.. 

Anonymous poster hash: 57e09...8b7

Jeg synes det sier mer enn nok. Hilsen en som vet hvordan menn er!

 

Anonymous poster hash: 9fae5...e3e

[Anonym bruker]

 

Hvorfor ikke snakke ut med din mor om dette da? 

 

Anonymous poster hash: ee4e9...da0

 

Ang det med posen, var det kun fordi han ville ta på rompa di? At han snudde den? 

 

Anonymous poster hash: ee4e9...da0

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor han snudde posen. Jeg bare husker det godt og at jeg fikk ris etterpå

Anonymous poster hash: f49e4...0e4

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke hvorfor han snudde posen. Jeg bare husker det godt og at jeg fikk ris etterpå

 

Anonymous poster hash: f49e4...0e4

 

Greit, takk for svar!

 

Anonymous poster hash: ee4e9...da0

[Anonym bruker]

Dette minner meg meget om hva min venninne forteller om overgrep som ble begått mot henne. 

Sier ikke at det MÅ ha skjedd deg noe, men det var slik hun også begynnte å mistenke.

blødde du da du debuterte første gangen?

 

Barn som har vært utsatt for seksulle overgrep, får ofte en slik atferd du beskriver her. venninna mi ble også voldtatt av en eldre da hun var rundt 15 år, og var ganske utagerende seksuelt.

 

Søk hjelp via fastlege så fort som mulig, så du får en profesjonell å snakke med.

 

Og du, om moren din har støttet deg, så hint litt frempå hos henne og se hva hun sier.

 

Stor klem

Anonymous poster hash: 5e103...d45

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg blødde da jeg debuterte, men jeg hadde jo holdt på med meg selv tidligere så var nok derfor.

Om jeg mistenker dette om han nå vil ikke det skade han da han er død og har vært det noen år.

 

Jeg vil ikke prate med moren min om dette. Hun har stilt opp for meg så mange og jeg har skuffet henne gang på gang. Takk og lov for at hun er en oppegående dame som har hjulpet meg hele tiden.

Anonymous poster hash: f49e4...0e4

[Anonym bruker]

 

Tror ikke jeg blødde da jeg debuterte, men jeg hadde jo holdt på med meg selv tidligere så var nok derfor.

Om jeg mistenker dette om han nå vil ikke det skade han da han er død og har vært det noen år.

 

Jeg vil ikke prate med moren min om dette. Hun har stilt opp for meg så mange og jeg har skuffet henne gang på gang. Takk og lov for at hun er en oppegående dame som har hjulpet meg hele tiden.

 

Anonymous poster hash: f49e4...0e4

 

 

Hun kommer ikke til å bli skuffa over deg! det er ikke du som har gjort noe galt. Men om du har tenkt på dette i flere år, så trenger du å snakke med noen. og det beste da er moren din og be fastlegen om henvisning til en profesjonell du kan prate med.  Hilsen hun med venninnen over her. 

Du trenger hjelp uansett, hva som har skjedd. 

 

Anonymous poster hash: 5e103...d45

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre som sier at du bør få hjelp av en psykolog til å forstå minnene dine.

 

En som står meg nær hadde minimalt med minner fra sine første syv leveår, så lite at jeg alltid stusset på det.

Denne personen hadde - og har fremdeles - ingen minner om misbruk fra sine første leveår.

Personen gikk til psykolog i flere år, hadde bl.a. en del "kroppslige minner" som ikke kunne forsvares med så mye annet enn overgrep, selv om de var diffuse.

Personen oppsøkte sin mor, og moren bekreftet at det var tilfelle, men at hun ikke hadde villet si noe om det siden barnet virket å ha fortrengt det helt.

 

Så det kan hende at moren din er riktig person å snakke med etter hvert. Men jeg ville først ha fått kontakt med en psykolog, slik at du har en profesjonell å prate med utenom.

Anonymous poster hash: 16ad2...751