Jeg har på følelsen at alle klager på svigermødrene sine..

[Anonym bruker]

Jeg det er ikke like lett å få en voksen kvinne inn i sitt liv, med annen livserfaring, og meninger enn den voksene kvinnen man er vant til, sin mor.

Men istedenfor å bare klage, hva med å prøve å respektere, og forstå, møtes på midtveien?

Og husk dersom du har en sønn eller flere, en gang vil du også bli svigermor

Anonymous poster hash: 69c1e...050

[Anonym bruker]

Alle klager ikke De som er fornøyde sier bare så sjelden noe om det.

Anonymous poster hash: d2f70...899

[Anonym bruker]

Er sjeldent noen spør om vi kommer godt overens med svigermor,derfor virker det som alle kun har dårlig forhold til svigerforeldrene.

Sikker på at det er mange her som går godt overens med de jeg.

Anonymous poster hash: 0973c...f4f

[Anonym bruker]

Jeg har en fantastisk svigermor

De som ikke har noe problemer har sjelden behov for å skrive om det. Kanskje jeg skulle lage noen tråder om hvor snill svigermor er?

Anonymous poster hash: 51088...584

[Kanutten83]

Svigermoren min er også fantastisk, hun er min mor nr 2 Men det virker ikke som om at flotte og snille svigermødre er det som er interessant her inne... Ergo ender man stort sett opp med å høre om svigermonstere...

[valkyrien]

Jeg klager ikke, har et supert forhold til både svigermor og kona til svigerfar Min egen mor kan dere derimot få gratis av meg...

[Serepta]

Min er supersøt !

[Anonym bruker]

Er sikker på at det er mange supre svigermødre der ute, men dessverre også mange usupre. Selv måtte vi melde svigermor til barnevernet av div. årsaker, og nå har alle i vår kjernefamilie det bra uten kontakt med henne.

 

Anonymous poster hash: b33c1...16b

[Anonym bruker]

Jeg har en svigermor som respekterer oss. En av grunnene er at hun hadde selv ei svigermor som blandet seg i alt, og ikke har lyst til å bære slik selv.

 

Anonymous poster hash: c723a...24f

[Anonym bruker]

Hvis man som meg har et satans monster til svigermor og en svigerinne som igså virker som hun grunnla helvette. Så er det utrolig godt å kunne snakke med noen om det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18db7...f11

[Anonym bruker]

Liker ikke Svigermoren min jeg:)

Hun har psykiske problemer som gjør at hun oppfører seg på en bedriten måte.

Hun har helt fra starten av forsøkt å klage på alt rundt meg, og jaktet på feil.

 

Vi besøker henne utrolig sjeldent, da hun er vanskelig å være rundt. Sier lite, og serverer surmaga kommentarer.

Ikke akter hun å skjerpe seg heller, for vrangforestillingene hennes sier at hun er den mest normale. Noe hun aldeles ikke er..

 

Anonymous poster hash: 9bab1...5df

[Anonym bruker]

Respektere og forstå at hun prioriterer å reise verden rundt fremfor å besøke barnebarnet sitt en eneste gang i løpet av de tre årene han har levd? Og at hun de gangene vi besøker dem ikke gjør noe annet enn å kritisere og hakke på oss konstant, samt fortelle hvor fantastiske søsknene til mannen er? Beklager, det klarer jeg bare ikke.

Anonymous poster hash: 8571c...6cc

[Anonym bruker]

Hvis man som meg har et satans monster til svigermor og en svigerinne som igså virker som hun grunnla helvette. Så er det utrolig godt å kunne snakke med noen om det. Anonymous poster hash: 18db7...f11

Svigersøsteren min er også helt forjævlig å ha med å gjøre.

Hun tar alltid sin mors parti, og sladrer alltid om hva jeg sier og gjør osv.

 

Ja, selv om hun hører at moren er frekk i kjeften mot meg, så sier hun ikke et steike ord:)

 

Svigersøster har også laget hemmelige treff, hvor vi desverre risikerte å treffe på dette trollet.

 

Føler med deg.

 

Anonymous poster hash: 9bab1...5df

[Musemorbr /]

Jeg lager flere skryteinnlegg i året om min søte svigermor.

[Ugl@ ruger...]

Jeg klager ikke, men nå har jeg ei supertrivelig og folkelig svigermor som bare har vært støttende og som er kjempe engasjert i barnebarna sine. Hun var der da jeg trengte noen som mest uten å dømme meg eller stille spørsmål, bare støtte og omsorg.

 

Jeg har kommet hjem fra barsel til nyvaska hus med nye duker og blomster, oppredde senger og til vår store skrekk oppdaga vi at et vist spill vi hadde fått i tullegave ( sexspill) hadde havna i nattbordskuffa!!!( lå opp på en reol på kontoret, dama hadde tørka støv grundig..kremt)

Jeg kunne jo blit sur, men måtte le, mannen derimot var superflau stakkars.

Dama er kul og hun tar faktisk stort sett mitt parti hvis det har vært diskusjoner mellom mannen og jeg og han har løpt til mamma.

 

Kunne ikke fått bedre svigermor!

[Tarssan]

Jeg klarer fint å både klage og skryte av svigermor. Akkurat slik jeg klager/skryter av min mor/mann/barn. Ingen er bare det ene eller det andre.

[<3 2G <3]

Jeg klarer fint å både klage og skryte av svigermor. Akkurat slik jeg klager/skryter av min mor/mann/barn. Ingen er bare det ene eller det andre.

Akkurat likedan her Jeg er ikke perfekt, så forventer det heller ikke av andre. Selv om jeg er egen og sta så kan jeg å føye meg for freden når det trengs. Men at det er godt å syte litt innimellom skjønner jeg godt

[Anonym bruker]

Nå er det jo sånn at vi mennesker er ulike, og noen ganger går vi ikke så godt sammen med andre. At noen av oss får en svigermor vi ikke går godt overens med er jo ikke så merkelig.

 

Anonymous poster hash: 5d62c...5ad

[Anonym bruker]

Hvis man som meg har et satans monster til svigermor og en svigerinne som igså virker som hun grunnla helvette. Så er det utrolig godt å kunne snakke med noen om det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18db7...f11

Måtte le når jeg leste det. Min svigermor mente sønnen kunne bo hjemme igjen nå som vi flytter til nærområdet, og han skal omskolere seg det neste året. Dette mente hun helt alvorlig når vi satt å snakket med henne rundt temaet om å flytte. Vi skal ha en baby nå til våren, og det gir jo selvfølgelig mening at han ikke skal bo sammen med meg og barnet i hennes øyne. Fjott kjærring!

 

Anonymous poster hash: e32e9...585

[Anonym bruker]

 

Hvis man som meg har et satans monster til svigermor og en svigerinne som igså virker som hun grunnla helvette. Så er det utrolig godt å kunne snakke med noen om det.Anonymous poster hash: 18db7...f11

Måtte le når jeg leste det. Min svigermor mente sønnen kunne bo hjemme igjen nå som vi flytter til nærområdet, og han skal omskolere seg det neste året. Dette mente hun helt alvorlig når vi satt å snakket med henne rundt temaet om å flytte. Vi skal ha en baby nå til våren, og det gir jo selvfølgelig mening at han ikke skal bo sammen med meg og barnet i hennes øyne. Fjott kjærring! Anonymous poster hash: e32e9...585

Jises..

 

Hvorfor mangler så mange av disse guttemødrene skikkelige antenner?

 

Anonymous poster hash: 9bab1...5df

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg og barnefaren sammen da men har jo likevel mye å gjøre med moren til barnefaren likevel.

Hun er veldig engasjert i sønnen vår å veldig flink med han,men litt lei av at hun skal fortelle meg hvordan jeg burde gjøre ting anngående sønnen min.

Når han var baby så gikk hun meg skikkelig på nervene!

Heldigvis er hun blitt bedre på dette ettersom sønnen våres begynner å bli eldre,han er nå 2 år.

Irriterer meg også at de ikke respekterer mine grenser når det gjelder usunn mat.

Helt greit at han får is og sjokolade når han er der,men når jeg sier at nå holder det så bør de respektere det istedenfor å gi han enda mer.

 

Anonymous poster hash: 0973c...f4f

[Anonym bruker]

Respektere og forstå... Nei, vet du, det er ikke fullt så enkelt. Min svigermor kommer fra et strengt religiøst samfunn hvor kvinnen er underlagt mannen. Hus, hjem og barn er kvinnens ansvar alene. Barn skal tuktes, med slag om nødvendig.

 

Dette er ikke bare noe svigermor mener, men også krever at jeg innordner meg etter. Uttallige slitsomme krangler har vært resultatet hver gang jeg har nektet å følge dette, på besøk hos henne eller hjemme i mitt eget hus.

 

Så noen ganger er det ikke så enkelt som å respektere eller forstå. For å være helt nøyaktig så verken forstår jeg eller respekterer jeg dette - eller min svigermor!

 

Anonymous poster hash: e3a1b...1dd

[Anonym bruker]

Respektere og forstå... Nei, vet du, det er ikke fullt så enkelt. Min svigermor kommer fra et strengt religiøst samfunn hvor kvinnen er underlagt mannen. Hus, hjem og barn er kvinnens ansvar alene. Barn skal tuktes, med slag om nødvendig.

Dette er ikke bare noe svigermor mener, men også krever at jeg innordner meg etter. Uttallige slitsomme krangler har vært resultatet hver gang jeg har nektet å følge dette, på besøk hos henne eller hjemme i mitt eget hus.

Så noen ganger er det ikke så enkelt som å respektere eller forstå. For å være helt nøyaktig så verken forstår jeg eller respekterer jeg dette - eller min svigermor! Anonymous poster hash: e3a1b...1dd

Hvorfor i all verden har du rotet deg borti en muslim??

 

Anonymous poster hash: 9bab1...5df

[sug lut]

Jeg blir tidenes svigermor, bare ungene finner partnere som ikke er nek. Min tålmodighet med nek er ikke-eksisterende.

[ærlig talt]

Jeg har klaget på svigermor (overfor mannen min) en gang. Det var etter at hun hadde vasket gulvet vårt med salmiakk. Jeg var gravid med en luktesans fra en annen verden. For meg luktet det da kattetiss i hele huset! Heldigvis sa jeg ingenting til svigermor. Hun ville være hjelpsom, og så ble jeg sur?!?   Jeg skylder på hormonene 

Min svigermor er verdens beste og er alltid på tilbudssiden. Selv med en nervesykdom som gjør at hun knapt kan gå, så klager hun aldri og smitter sin glede over på oss andre Lite dramatikk med andre ord, og da er det ikke så spennende å lese om her