Fibromyalgi

[overlord]

Hiver meg på debatten om denne populære folkesykdommen som nå nærmere 5% av norske kvinner har.

 

Dette er flere enn i noen andre land. Hvorfor blir vi så mye sykere her til lands enn i sammenlignbare land som Sverige og Danmark? Og hvorfor er det slik at denne sykdommen i all hovedsak rammer kvinner i lavtlønte yrker? Er det så enkelt som at det ofte er tyngre fysisk å f.eks jobbe i en butikk enn å jobbe på kontor? Eller er det lettere å velge trygd framfor arbeid når differansen mellom trygd og lønn er lavere?

 

Kjør debatt.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er møkk lei hele debatten jeg.

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

[overlord]

Hvorfor klikker du deg inn da? Så du ikke av overskriften hva innlegget handlet om?

[Anonym bruker]

En av årsakene til at flere i nordlige land er trolig D-vitaminmangel, HI.

Det er faktisk omtrent 100 % av de med fibromyalgi-diagnosen som har D-vitaminmangel.

D-vitaminmangel kan gi økt betennelsestendenser i kroppen, slitenhet, muskelsmerter, leddsmerter osv.

 

Dette er selvfølgelig bare ett moment, og forklarer ikke hele bildet.

Lavtlønnede har generelt sett et dårligere kosthold enn de med romslig økonomi. Dette gjør ofte at de velger løsninger hvor kostholdet ofte består av for mye raske karbohydrater. Og om de ikke spiser mer raske karbohydrater enn det offentlige anbefalinger sier man bør gjøre, så er de anbefalte nivåene for svært mange for mye, og følgen er at disse utvikler betennelser i kroppen. Hvor mye raske karbohydrater man tåler før det får negative følger for helsen er individuelt: risikofaktorer man har i utgangspunktet, total sammensetning i kostholdet, fysisk aktivitet, ernæringsmessig status osv.

 

Så har du de som har en betennelse i nervesystemet (som ny forskning har vist). Noe av dette kan trolig komme av det jeg har nevnt over, andre kan ha infeksjoner eller betennelser av bakterier, virus eller parasitter som man ikke finner med tradisjonelle tester brukt i helsevesenet. (Det regnest f.eks. med at 3,5 mrd mennesker har parasitter i kroppen, det testes for 40-60 av disse (i Norge testes trolig ikke for så mange en gang, og testene som brukes avslører få tilfeller siden det ofte er vanskelig å påvise parasitter og enkelte bakterier/virus), menst det finnes minst 1000 ulike typer - trolig langt mer.

Forståelsen for hva dette har å si er vi knapt i startgropen på forskningsmessig.

Mange med parasittproblemer kan ha forbausende like symptomer som en med fibromyalgi eller ME, f.eks.

 

Trolig er fibromyalgi bare en sekke-diagnose som kan ha ulike årsaker hos ulike personer.

Noen har f.eks. matintoleranser som på sikt gir de symptomene de har, men siden de ikke har noen akuttreaksjoner så er slike intoleranser vanskelig å oppdage.

Noen har en tarmflora som er i total ubalanse etter tidligere antibiotikakurer, noe som på sikt kan gi følger som lekk tarm, redusert opptak av næringsstoffer og økt grad av toksiner i kroppen.

 

De aller færreste vil bevisst ønske en uføretrygd. Dette fordi det er stigmatiserende å bli stemplet som uføre. I tillegg blir man mer isolert, mister nettverk, mister følelsen av å føle seg nyttig osv. Det å kunne si at man jobber - selv om det evt bare er i liten stilling - er svært viktig for de fleste.

De som "velger" en uføretrygd foran jobb hvis de egentlig er i stand til å jobbe, de sliter som oftest av psykiske problemer som de ikke innrømmer. Da er det lettere å ha en fysisk diagnose å skylde på, så slipper man å få stemplet "psykisk syk" som dessverre ofte er enda mer stigmatiserende enn "ufør pga fysisk sykdom".

 

Men det er en interessant diskusjon. Symptomene er som regel alltid reelle - uansett årsak. Da fortjener de også å bli tatt på alvor og ikke bagatelliseres!

Utfordringen er å finne årsaken og/eller det som skal til for at de skal kunne fungere normalt igjen.

 

Det mange gjør feil er at man ikke tar de med fibromyalgi på alvor

Anonymous poster hash: ac712...81d

[Anonym bruker]

Har en mor som har "fibromyalgi" og har vært ufør siden hun var 35 og fikk 4 barnet sitt.

 

Og er ikke i tvil om at det hos henne er psykiatri og ikke "fibromyalgi" hun plages med! Dessverre vil hun ikke innrømme dette selv. Så hun har klart å ødelegge forholdet til alle sine 4 barn i løpet av årene. Vi har valgt å ha kontakt med henne (sjelden og høflighetsbesøk) for at barnebarna skal ha litt kontakt med henne.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bd62...0a2

[Anonym bruker]

Jeg er svært høyt utdannet, glad i å jobbe, har god økonomi og har ellers "lykkes" på de fleste områder i livet. Jeg har fått diagnosen fibromyalgi, og har blant annet ekstremt lavt B12 og D-vitaminnivå. Jeg tar sterke tilskudd av disse vitaminene, og merker stor bedring etter et halvt års tid.

Anonymous poster hash: f888c...219

[Anonym bruker]

Det finnes mange grunner til at folk får fibromyalgi.

Fikk selv diagnosen i høst av revmatalog som kunne fortelle meg at de ofte ser at pasie ter med andre revmatiske sykdommer også får fibromyalgi. Jeg har både artritt og kraftig artrose så revmatalogen var ikke overrasket. Ofte kunne det også se ut til å være arvelig sa revmatalogen. Min mor, tante, mormor og en haug med kusiner og fettere av moren min har også denne diagnosen.

 

Jeg har en diagnose som er vanskelig å leve med. Føler den og de andre to revmatiske diagnosene jeg har setter ned livskvaliteten min. Uansett hva jeg gjør blir det feil i forhold til en av diagnosene. Men det som nesten et verst er andres uvitenhet, spesiellt min arbeidsgiver og bedriftshelsetjenesten.

Jeg gjør så godt jeg kan men føler det ikke er bra nok. Var 20 % sykemeldt frem til 31/12 og kommer til å oppsøke legen nå for å få forlenget sykemeldingen. Det fungerer bra for meg med en dag i uken hjemme så jeg kommer til å fortsette med dette en stund til. Samtidig som jeg forsøker å finne ut av hva som fungerer for meg. Målet mitt er å komme tilbake i 100% jobb når kroppen er klar for det.

 

Jeg har kontorjobb, men har muligheten til å bevege meg rundt. Det som kan bli en utfordring nå i løpet av januar blir mer flying i trapper pga. ombygging. Det er ikke sikkert kroppen klarer det pga. kraftig artrose i ene kneet (ingen brusk igjen) og en påbegynende kraftig artrose i andre kneet.

 

 

 

Anonymous poster hash: 08bcf...767

[Anonym bruker]

Min FM forsvant med behandling for mitt lave stoffskifte. Helsen var verst i fødselspermisjonene som jeg har forlenget noe ulønnet. Hadde jeg hørt på fastlegen hadde jeg endt opp med lange utredninger og til slutt feilbehandlet og ufør. Pga egen innsats og funn av flink endokrinolog er jeg nå i kjempegod form kun ved hjelp av Levaxin. Føler meg veldig heldig.

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

[Anonym bruker]

Hvorfor klikker du deg inn da? Så du ikke av overskriften hva innlegget handlet om?

 

Det står kun fibromyalgi i overskriften, at det skulle kjøres debatt viste jeg ikke før jeg klikket meg inn.

Grunnen til at jeg er møkk lei hele debatten er fordi jeg selv har denne diagnosen, og jeg synker litt mer sammen hver gang jeg ser at noen skal mene noe om hvorfor jeg er syk og om jeg virkelig er syk eller om jeg kun er lat og ute etter å stjele skattepenger. Jeg mister litt pusten rett og slett, og jeg skulle ønske at jeg kunne hatt en annen mer godtatt sykdom som ikke alle hadde en  mening om..

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

[Anonym bruker]

Min FM forsvant med behandling for mitt lave stoffskifte. Helsen var verst i fødselspermisjonene som jeg har forlenget noe ulønnet. Hadde jeg hørt på fastlegen hadde jeg endt opp med lange utredninger og til slutt feilbehandlet og ufør. Pga egen innsats og funn av flink endokrinolog er jeg nå i kjempegod form kun ved hjelp av Levaxin. Føler meg veldig heldig.

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

Kan du fortelle meg litt om hvordan du gikk frem? Jeg har en fibromyalgi diagnose som jeg helst vil kvitte meg med:-)

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

[mamma_til_verdens_beste]

 

Jeg er svært høyt utdannet, glad i å jobbe, har god økonomi og har ellers "lykkes" på de fleste områder i livet. Jeg har fått diagnosen fibromyalgi, og har blant annet ekstremt lavt B12 og D-vitaminnivå. Jeg tar sterke tilskudd av disse vitaminene, og merker stor bedring etter et halvt års tid.

 

Anonymous poster hash: f888c...219

 

Kan jeg spørre deg hva slags tilskudd du tar? Selv om det ikke har noe med saken å gjøre.... Jeg har brukt Detremin dråper, og måtte slutte med det da jeg ble gravid. Merker at kroppen blir slappere og vondere igjen. Selv om jeg altså ikke har noen diagnose...

[Anonym bruker]

Gjerne. Det som gjorde meg så skråsikker var at jeg hadde mye knutestruma som 18-20-åring, samt en tante som var hardt rammet av lavt stoffskifte, men som var feilbehandlet i ca tjue år (FM-diagnose bl.a.). Min farmor (tantens mor) og to onkler til fikk også diagnosen i godt voksen alder. Ellers var blodprøvene mine innenfor den omdiskuterte normalen, men godt utenfor optimalen i over ti år før jeg fikk behandling.

 

Jeg leste blant annet Per Egil Hegge sin gode, lille bok som du finner gratis på nettet, og så fikk jeg henvisning til Vågen Spesialistsenter i Bergen ved Dr. Pål Holm. Etter få uker ble jeg kvitt karpaltunnelsyndrom og smerter fra topp til tå som herjet meg dag og natt. "Ammetåken", som var "stoffskiftetåke" lettet sakte, men sikkert, jeg fikk sove dypere og bedre, ansikt, knær, hender og føtter ble "drenert", overarmer, lår og legger ble mykere og you name it. Jo, faktisk ble det hvite i øynene hvitt igjen etter å ha vært rødlig, blankt og sårt i årevis. En væskefylt sak bak høyre øye (viste på MR) tømte seg også, og "press" på øyet forsvant. Og så fikk døgnet flere timer når ikke utmattelse og smerter slo meg ut en gang mellom kl 16-19 hver dag.

 

Jeg hadde en lang liste med symptomer, og selv med kun lavt til moderat tilskudd av Levaxin fikk jeg en utrolig bedring. Stiv nakke og skuldre som jeg siden tenårene hadde skylt på meg selv for (dårlig holdning/hardt fysisk arbeid/kontorrottetilværelse) forsvant. Jeg har ikke vært så smertefri som jeg kan huske. Føler meg veldig heldig, og er sikker på det er flere som kunne fått slik hjelp og bedring av livskvaliteten. Skikkelig samfunnsøkonomisk er det også. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

[Anonym bruker]

 

 

Min FM forsvant med behandling for mitt lave stoffskifte. Helsen var verst i fødselspermisjonene som jeg har forlenget noe ulønnet. Hadde jeg hørt på fastlegen hadde jeg endt opp med lange utredninger og til slutt feilbehandlet og ufør. Pga egen innsats og funn av flink endokrinolog er jeg nå i kjempegod form kun ved hjelp av Levaxin. Føler meg veldig heldig.

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

Kan du fortelle meg litt om hvordan du gikk frem? Jeg har en fibromyalgi diagnose som jeg helst vil kvitte meg med:-)

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

Svaret kom rett over her!

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

[mamma_til_verdens_beste]

Jeg vet også om flere med Fibromyalgi, og også ME som i tillegg har psykiske diagnoser. Angst f.eks.

Dessverre fører det til at man tror at dette er psykisk hos alle.

Det kommer nok av mange ting tror jeg. Blant annet overvekt, lite trening, stress, klimaet i landet vårt (f.eks sliter jeg selv mer med vondter om vinteren), mangel av D-vitamin og andre faktorer som er arvelig betinget.

Jeg har hatt mye vondter i mange år, men ikke fått noen diagnose på det. Og det er utrolig kjedelig å ikke bli trodd også, i fht smertene.


 

[Anonym bruker]

Gjerne. Det som gjorde meg så skråsikker var at jeg hadde mye knutestruma som 18-20-åring, samt en tante som var hardt rammet av lavt stoffskifte, men som var feilbehandlet i ca tjue år (FM-diagnose bl.a.). Min farmor (tantens mor) og to onkler til fikk også diagnosen i godt voksen alder. Ellers var blodprøvene mine innenfor den omdiskuterte normalen, men godt utenfor optimalen i over ti år før jeg fikk behandling.

 

Jeg leste blant annet Per Egil Hegge sin gode, lille bok som du finner gratis på nettet, og så fikk jeg henvisning til Vågen Spesialistsenter i Bergen ved Dr. Pål Holm. Etter få uker ble jeg kvitt karpaltunnelsyndrom og smerter fra topp til tå som herjet meg dag og natt. "Ammetåken", som var "stoffskiftetåke" lettet sakte, men sikkert, jeg fikk sove dypere og bedre, ansikt, knær, hender og føtter ble "drenert", overarmer, lår og legger ble mykere og you name it. Jo, faktisk ble det hvite i øynene hvitt igjen etter å ha vært rødlig, blankt og sårt i årevis. En væskefylt sak bak høyre øye (viste på MR) tømte seg også, og "press" på øyet forsvant. Og så fikk døgnet flere timer når ikke utmattelse og smerter slo meg ut en gang mellom kl 16-19 hver dag.

 

Jeg hadde en lang liste med symptomer, og selv med kun lavt til moderat tilskudd av Levaxin fikk jeg en utrolig bedring. Stiv nakke og skuldre som jeg siden tenårene hadde skylt på meg selv for (dårlig holdning/hardt fysisk arbeid/kontorrottetilværelse) forsvant. Jeg har ikke vært så smertefri som jeg kan huske. Føler meg veldig heldig, og er sikker på det er flere som kunne fått slik hjelp og bedring av livskvaliteten. Skikkelig samfunnsøkonomisk er det også. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

 

Å hjelpe meg, det høres jo fantastisk ut:-)

Jeg har også karpaltunellsyndrom, kronisk betennelse i den ene skulderen, smerter i lår (det er nesten det verste), muskelknuter overalt og to skiveutglidninger i ryggen. Er det noe som kan komme av lavt stoffskife også (ikke skiveutglidningen da)?

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

[Anonym bruker]

 

 

Gjerne. Det som gjorde meg så skråsikker var at jeg hadde mye knutestruma som 18-20-åring, samt en tante som var hardt rammet av lavt stoffskifte, men som var feilbehandlet i ca tjue år (FM-diagnose bl.a.). Min farmor (tantens mor) og to onkler til fikk også diagnosen i godt voksen alder. Ellers var blodprøvene mine innenfor den omdiskuterte normalen, men godt utenfor optimalen i over ti år før jeg fikk behandling.

 

Jeg leste blant annet Per Egil Hegge sin gode, lille bok som du finner gratis på nettet, og så fikk jeg henvisning til Vågen Spesialistsenter i Bergen ved Dr. Pål Holm. Etter få uker ble jeg kvitt karpaltunnelsyndrom og smerter fra topp til tå som herjet meg dag og natt. "Ammetåken", som var "stoffskiftetåke" lettet sakte, men sikkert, jeg fikk sove dypere og bedre, ansikt, knær, hender og føtter ble "drenert", overarmer, lår og legger ble mykere og you name it. Jo, faktisk ble det hvite i øynene hvitt igjen etter å ha vært rødlig, blankt og sårt i årevis. En væskefylt sak bak høyre øye (viste på MR) tømte seg også, og "press" på øyet forsvant. Og så fikk døgnet flere timer når ikke utmattelse og smerter slo meg ut en gang mellom kl 16-19 hver dag.

 

Jeg hadde en lang liste med symptomer, og selv med kun lavt til moderat tilskudd av Levaxin fikk jeg en utrolig bedring. Stiv nakke og skuldre som jeg siden tenårene hadde skylt på meg selv for (dårlig holdning/hardt fysisk arbeid/kontorrottetilværelse) forsvant. Jeg har ikke vært så smertefri som jeg kan huske. Føler meg veldig heldig, og er sikker på det er flere som kunne fått slik hjelp og bedring av livskvaliteten. Skikkelig samfunnsøkonomisk er det også. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

Å hjelpe meg, det høres jo fantastisk ut:-)

Jeg har også karpaltunellsyndrom, kronisk betennelse i den ene skulderen, smerter i lår (det er nesten det verste), muskelknuter overalt og to skiveutglidninger i ryggen. Er det noe som kan komme av lavt stoffskife også (ikke skiveutglidningen da)?

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

Det er ikke godt å si, men jeg hadde vondt i alt av muskler til slutt. Kiropraktorer og fysioterapeuter var "sjokkert" over hvordan det sto til, for det var visst så stramt alle veier. En del inflammasjon også.

 

Fastlege og en annen lege ville sende meg til nevrologisk utredning en uke, men heldigvis fikk jeg time og hjelp hos Pål Holm og enkel behandling som løste alle problemer som plaget meg veldig og flere til. Jeg har faktisk sluttet å skjære tenner o natten også. Har snart vært på Levaxin i ett år. I fjor jul føltes det konstant som at alle andre enn meg var på "fast forward"-modus, og jeg hang virkelig dårlig med på samtaler etc. Det føles fantastisk nå og jeg vet å sette pris på det.

 

Lavt stoffskifte er viktig å avdekke og behandle tidlig, for det er en snikende sykdom som kan gi mange tilleggssykdommer. Det er vanligere enn mange tror, og FM er ofte en "passasjer".

 

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

[Anonym bruker]

 

 

 

Gjerne. Det som gjorde meg så skråsikker var at jeg hadde mye knutestruma som 18-20-åring, samt en tante som var hardt rammet av lavt stoffskifte, men som var feilbehandlet i ca tjue år (FM-diagnose bl.a.). Min farmor (tantens mor) og to onkler til fikk også diagnosen i godt voksen alder. Ellers var blodprøvene mine innenfor den omdiskuterte normalen, men godt utenfor optimalen i over ti år før jeg fikk behandling.

 

Jeg leste blant annet Per Egil Hegge sin gode, lille bok som du finner gratis på nettet, og så fikk jeg henvisning til Vågen Spesialistsenter i Bergen ved Dr. Pål Holm. Etter få uker ble jeg kvitt karpaltunnelsyndrom og smerter fra topp til tå som herjet meg dag og natt. "Ammetåken", som var "stoffskiftetåke" lettet sakte, men sikkert, jeg fikk sove dypere og bedre, ansikt, knær, hender og føtter ble "drenert", overarmer, lår og legger ble mykere og you name it. Jo, faktisk ble det hvite i øynene hvitt igjen etter å ha vært rødlig, blankt og sårt i årevis. En væskefylt sak bak høyre øye (viste på MR) tømte seg også, og "press" på øyet forsvant. Og så fikk døgnet flere timer når ikke utmattelse og smerter slo meg ut en gang mellom kl 16-19 hver dag.

 

Jeg hadde en lang liste med symptomer, og selv med kun lavt til moderat tilskudd av Levaxin fikk jeg en utrolig bedring. Stiv nakke og skuldre som jeg siden tenårene hadde skylt på meg selv for (dårlig holdning/hardt fysisk arbeid/kontorrottetilværelse) forsvant. Jeg har ikke vært så smertefri som jeg kan huske. Føler meg veldig heldig, og er sikker på det er flere som kunne fått slik hjelp og bedring av livskvaliteten. Skikkelig samfunnsøkonomisk er det også. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

Å hjelpe meg, det høres jo fantastisk ut:-)

Jeg har også karpaltunellsyndrom, kronisk betennelse i den ene skulderen, smerter i lår (det er nesten det verste), muskelknuter overalt og to skiveutglidninger i ryggen. Er det noe som kan komme av lavt stoffskife også (ikke skiveutglidningen da)?

 

Anonymous poster hash: 8b7a6...f77

Det er ikke godt å si, men jeg hadde vondt i alt av muskler til slutt. Kiropraktorer og fysioterapeuter var "sjokkert" over hvordan det sto til, for det var visst så stramt alle veier. En del inflammasjon også.

 

Fastlege og en annen lege ville sende meg til nevrologisk utredning en uke, men heldigvis fikk jeg time og hjelp hos Pål Holm og enkel behandling som løste alle problemer som plaget meg veldig og flere til. Jeg har faktisk sluttet å skjære tenner o natten også. Har snart vært på Levaxin i ett år. I fjor jul føltes det konstant som at alle andre enn meg var på "fast forward"-modus, og jeg hang virkelig dårlig med på samtaler etc. Det føles fantastisk nå og jeg vet å sette pris på det.

 

Lavt stoffskifte er viktig å avdekke og behandle tidlig, for det er en snikende sykdom som kan gi mange tilleggssykdommer. Det er vanligere enn mange tror, og FM er ofte en "passasjer".

 

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5

Kommentar til Overlord: Om det er slike holdninger slitne, lavtlønte småbarnsmødre blir møtt med når de tar opp smerter etc. hos fastlegen, så er det kanskje ikke rart vi har mange diffuse "sekkediagnoser". Da er det fordommene til legen og ikke nysgjerrigheten som setter "diagnosen".

 

Alt jeg gjorde i ledige stunder når jeg var som dårligst i fødselspermisjonen min var å lese meg opp og arbeide knallhardt for å bli hørt og satt riktig diagnose på. Hadde jeg ikke vært en sta jævel som tør å snakke for meg så hadde jeg nok blitt en belastning for samfunnet jeg også. Jeg er smertelig klar over at ikke alle er så heldige som meg, og fy så mye stygge tanker og kommentarer de må møte fra sine medmennesker, selv om det gjerne kan være velment. Ja, jeg innrømmer at jeg en sjelden gang har tenkt slik jeg også, og det finnes nok enkelte unnasluntrere, men de er nok mer unntakene enn regelen. Jeg har for eksempel alltid tenkt at jeg sikkert ikke er noe mer sliten eller har mer smerter enn andre, men når det toppet seg så var det ILLE og jeg innså at jeg var syk. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er før man har vært der.

 

Anonymous poster hash: 8a895...fe5