Datteren min på tolv er gravid.. langt..

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil barnevernet bli involvert, uansett om barnet blir båret frem eller det ender med abort.

 

Et 12 år gammelt barn vil selvfølgelig aldri kunne beholde et barn, barnevernet vil komme på banen med en gang og fosterforeldre vil få ansvaret for barnet. 12-åringen vil ikke få noe annet enn samvær om ikke besteforeldrene kan ta over ansvaret, og det er jo ikke tilfelle her...

 

Blir helt satt ut av reaksjonene dine her, virker som du tenker mer på deg selv en denne stakkars jenta som har fått hele verden sin snudd på hodet. Dere trenger seriøst hjelp begge to og jeg håper virkelig du tar tak nå og skaffer det til ihvertfall henne. Hun trenger noen å snakke med, noen som viser empati og forståelse, som kan hjelpe henne gjennom dette.

 

Hvem som er far vil en dna prøve vise, det kan du bare fortelle henne, så hun kan like godt fortelle det først som sist. Det er heller ikke sånn her i Norge at vi lar 12-år gamle barn oppdra egne babyer, barnevernet vil ta over omsorgen for barnet, så "drømmen" hennes om en egen liten baby å ta seg av ville jeg faktisk knust med en gang. Men det er de to eneste tingene jeg ville vært litt hard med, jeg ville brukt all min tid på å være sammen med henne, støtte henne, trøste henne og følge henne gjennom denne prosessen. Jeg ville ihvertfall aldri avvist hennes rop om hjelp og beskyldninger om overgrep, til det har jeg sett litt for mye selv, det er umulig å se på en mann om han er overgriper eller ikke...

Anonymous poster hash: 37a22...b63

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at henne er gravid da? Hvorfor drar dere ikke til legen/legevakten? Ta test? 

Anonymous poster hash: 4f553...165

[Anonym bruker]

 

Hvordan vet du at henne er gravid da? Hvorfor drar dere ikke til legen/legevakten? Ta test? 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

Leser du innlegget skikkelig så har datteren tatt flere tester som viser posetiv.

 

Anonymous poster hash: e6c50...c1e

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Jeg har ikke ant at hun hadde sex med han som hun var sammen med som var 15. Han fremsto som uskyldig og de virket absolutt ikke på det stadiget. Om jeg hadde trodd de hadde sex hadde jeg nektet henne å møte han.

Jeg bare VET at denne personen ikke har missbrukt henne. Kan si såppass at en som viser så mye omsorg og kjærlighet for oss alle ikke ville gjort noe sånn mot sitt eget stebarn. Kjenner han såpass etter 7 år!!! Dessuten er jeg ufør og det finnes ingen anledninger han kunne gjort noe slik. Og hun har diktet opp mye annet så dette vet jeg bare er oppspinn. Jeg kjenner vel min datter best.

Jeg skal gå på sykehuset i morgen med henne. Selv om jeg ikke kan tvinge henne til abort, så burde hun vel presses, en tolv år gammel jente skal ikke føde barn!! Og jeg ønsker hun skal ha suksess i livet, ikke bli som meg som har 4 barn å passe på, og itillegg er ufør og har angst.

 

ts

 

Anonymous poster hash: e6d2f...386

 

Først om det du spør om:

At DU ikke ønsker at BV skal bli involvert er rett og slett helt uvesentlig. Uansett om dere ikke hadde hatt en sak pågående så hadde lege og/eller sykehus automatisk meldt ifra pga graviditet i så ung alder.

Første du bør gjøre i morgen tidlig er å ringe sykehis og fastlege og få umiddelbar avtale med dem for å stadfeste hvor langt hun er på vei.

I så ung alder vil hun få innvilget abort selv om hun skulle være mer enn 12 uker på vei.

Personlig mener jeg at hun er så ung at abort bør presses igjennom.

 

Så til det andre du skriver her:

At du i det hele tatt tviler på datteren din når hun forteller om misbruk er forkastelig og du fremstår som en dårlig mor!

Du sier du har kjent mannen din i 7 år og kjenner han såpass godt etter denne tiden.

Hva med datteren din? Hun har du bært frem selv, født henne og kjent henne i 12 år men du tror allikevel ikke på henne?

Jeg blir rett og slett fysisk dårlig av det du skriver!

At mannen din er kjærlig og elskelig mot dere betyr da slett ikke at han ikke kan være en overgriper, snarere tvert imot. Overgripere er manipulerende og kalkulerende og vet akkurat hva de skal gjøre og si for å ikke vekke mistanke.

At datteren din prøver å rope om hjelp til mammaen sin og du snur kinnet til er rett og slett uendelig trist og jeg vil påsta du som mor har feilet stort her og det er rett og slett utilgivelig av deg og jeg syntes inderlig synd på barna dine som har en så ressursvak mor!

Veldig, veldig enig i dette!! Og det meste annet som er skrevet her.

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan vet du at henne er gravid da? Hvorfor drar dere ikke til legen/legevakten? Ta test? 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

Leser du innlegget skikkelig så har datteren tatt flere tester som viser posetiv.

 

Anonymous poster hash: e6c50...c1e

 

Men hvis din datter er gravid bør du jo ikke sitte her å skravle i flere timer, komme deg ut, ta med din datter på sykehuset... Hjelp henne! Få prosessen i gang... 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

[Lillababy]

Masse fornuftig sagt her, og ikkje at det er særlig vesentlig , men hi: det tar seg frykteleg dårleg ut i barnevernet sine auger at du vil holda denne type informasjon tilbake frå dei når dei er inne i saken. Dei vil sjå på deg som uegna og gjerne medskuldig. Dei sit på sit kontor og snakkar om mamma som heller støtter mannen enn barnet sitt og rister på hovudet. Eg er heilt sikker på at min mann aldri kunne misbrukt nokon. men om dagen hadde komt at nokon; barnet eller andre hadde sagt det, så hadde han måtta flytta ut til saken var oppklart, i den grad slike saker blir oppklart. Det er forventa som ein del av omsorgsoppgåva som mor eller far å velga side med barnet. Her lukter det omsorgsovertakelse viss ikkje du tar deg kraftig sammen. 

[Vinterlilje]

Jeg ville ikke rushet henne til sykehuset, verken i kveld eller i morgen. Det kan for henne oppleves som nok et overgrep eller et traume. Først kanskje bli misbrukt eller utnyttet av en eldre kjæreste, så gravid, mor som blir sinna og så hastet avgårde til sykehuset.

Du burde komme over deg selv og bruke tiden på å snakke skikkelig ut med henne. Eller enda bedre: Bruke tiden til å LYTTE til henne. Så kan dere ta neste skritt hos fastlegen eller på sykehus.

[Anonym bruker]

Jeg er misbrukt av min snille stefar jeg og jeg kan garantere deg jeg ikke er den eneste i verden! Snart 40 år jeg da, så bare spør om du lurer på noe som kanskje kan få deg til å forstå at din datter kan ha rett. Eller kanskje du ikke stoler på meg heller...

 

Anonymous poster hash: b9129...f5e

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke rushet henne til sykehuset, verken i kveld eller i morgen. Det kan for henne oppleves som nok et overgrep eller et traume. Først kanskje bli misbrukt eller utnyttet av en eldre kjæreste, så gravid, mor som blir sinna og så hastet avgårde til sykehuset.

Du burde komme over deg selv og bruke tiden på å snakke skikkelig ut med henne. Eller enda bedre: Bruke tiden til å LYTTE til henne. Så kan dere ta neste skritt hos fastlegen eller på sykehus.

Nei, men har gått en stund nå da, de har vel snakket sammen en stund. Og lurer litt på forholdet mellom mor og datter, da det tar type 4 uker? Hun har ikke sagt noe om noen ting? Snakker de ikke sammen? Jenta er 12.år gammel?

Dialog og kommunikasjon. Trygghet,støtte,kjærlighet. (jeg kan gå til mamma hvis det er noe). 

 

Jeg selv tok test, dro til legevakten, fikk tatt test der. Etter en time fikk jeg time til innvendig ul på sykehuset. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

[Anonym bruker]

Herlighet, min kusine er bare 12 år, hun er jo bare ett barn. At du kan la henne være sammen med en 15 åring er for meg helt uforståelig.

Og du må tro på henne når det kommer til det med seksuelltmissbruk

 

Anonymous poster hash: baa04...848

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ikke rushet henne til sykehuset, verken i kveld eller i morgen. Det kan for henne oppleves som nok et overgrep eller et traume. Først kanskje bli misbrukt eller utnyttet av en eldre kjæreste, så gravid, mor som blir sinna og så hastet avgårde til sykehuset.

Du burde komme over deg selv og bruke tiden på å snakke skikkelig ut med henne. Eller enda bedre: Bruke tiden til å LYTTE til henne. Så kan dere ta neste skritt hos fastlegen eller på sykehus.

Nei, men har gått en stund nå da, de har vel snakket sammen en stund. Og lurer litt på forholdet mellom mor og datter, da det tar type 4 uker? Hun har ikke sagt noe om noen ting? Snakker de ikke sammen? Jenta er 12.år gammel?

Dialog og kommunikasjon. Trygghet,støtte,kjærlighet. (jeg kan gå til mamma hvis det er noe). 

 

Jeg selv tok test, dro til legevakten, fikk tatt test der. Etter en time fikk jeg time til innvendig ul på sykehuset. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

 

 

Du har ikke ungdom i hus skjønner jeg? Tror du at unger fra 11 år og oppover forteller foreldrene sine alt? Da kommer du til å ha en del a-ha opplevelser når dine barn blir så store gitt...

 

Men altså, HI, har du SJEKKET at hun er gravid eller har du kun sett ferdigpositive tester?

 

Anonymous poster hash: 96164...43a

[Anonym bruker]

Synes det er litt rar prioritering i en slik situasjon å forsøke å tvinge frem hvem som er far... Men kanskje men tenker irrasjonelt?

 

Har en datter på 13 i hadde hun fortalt om misbruk hadde jeg ikke turt å ta sjansen på at det var oppspinn.. Samtidig då håper jeg at min datter vet at jeg aldri ville bli sint om hun skulle havne i den situasjonen slik at hun kanskje tør å komme til meg før det er gått flere mnd.. Jeg hadde selv kontaktet barnevernet for hjelp i en slik situasjon. Den er vanskelig for barnet som er med barn og foreldrene til dette.. Man kan tro man klarer å håndtere mye selv, men jeg tror ikke vi ville klart noe slikt uten profesjonell veiliedning..

 

Synes du bør sette deg ned - rolig og snakke med datteren din.. Forklar at dette er noe dere skal komme dere gjennom uansett valg som blir tatt. Hvis du ikke støtter henne, vil hun skyve deg unna. For all del-ikke skyv henne unna ved å være sint. Forstår at du kanskje føler deg sint, fortvilet, sviktet og skuffet, tenk da hvordan datteren din har det! Mulig mye verre enn deg, og mulig tre ganger så forvirret.. Skaff hjelp så dere kan jobbe mot en løsning sammen! Denne situasjonen forsvinner ikke av seg selv. Den er der og da må man sette seg ned og finne den beste løsningen.

 

Anonymous poster hash: 5cbd1...3ce

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville ikke rushet henne til sykehuset, verken i kveld eller i morgen. Det kan for henne oppleves som nok et overgrep eller et traume. Først kanskje bli misbrukt eller utnyttet av en eldre kjæreste, så gravid, mor som blir sinna og så hastet avgårde til sykehuset.

Du burde komme over deg selv og bruke tiden på å snakke skikkelig ut med henne. Eller enda bedre: Bruke tiden til å LYTTE til henne. Så kan dere ta neste skritt hos fastlegen eller på sykehus.

Nei, men har gått en stund nå da, de har vel snakket sammen en stund. Og lurer litt på forholdet mellom mor og datter, da det tar type 4 uker? Hun har ikke sagt noe om noen ting? Snakker de ikke sammen? Jenta er 12.år gammel?

Dialog og kommunikasjon. Trygghet,støtte,kjærlighet. (jeg kan gå til mamma hvis det er noe). 

 

Jeg selv tok test, dro til legevakten, fikk tatt test der. Etter en time fikk jeg time til innvendig ul på sykehuset. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

 

 

Du har ikke ungdom i hus skjønner jeg? Tror du at unger fra 11 år og oppover forteller foreldrene sine alt? Da kommer du til å ha en del a-ha opplevelser når dine barn blir så store gitt...

 

Men altså, HI, har du SJEKKET at hun er gravid eller har du kun sett ferdigpositive tester?

 

Anonymous poster hash: 96164...43a

 

Nei, desverre! Men hvis man har et trygt og godt forhold til mor så skal en klare å snakke om slike alvorlige ting da! Tørre å snakke om ting med sin egen mor. 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ville ikke rushet henne til sykehuset, verken i kveld eller i morgen. Det kan for henne oppleves som nok et overgrep eller et traume. Først kanskje bli misbrukt eller utnyttet av en eldre kjæreste, så gravid, mor som blir sinna og så hastet avgårde til sykehuset.

Du burde komme over deg selv og bruke tiden på å snakke skikkelig ut med henne. Eller enda bedre: Bruke tiden til å LYTTE til henne. Så kan dere ta neste skritt hos fastlegen eller på sykehus.

Nei, men har gått en stund nå da, de har vel snakket sammen en stund. Og lurer litt på forholdet mellom mor og datter, da det tar type 4 uker? Hun har ikke sagt noe om noen ting? Snakker de ikke sammen? Jenta er 12.år gammel?

Dialog og kommunikasjon. Trygghet,støtte,kjærlighet. (jeg kan gå til mamma hvis det er noe). 

 

Jeg selv tok test, dro til legevakten, fikk tatt test der. Etter en time fikk jeg time til innvendig ul på sykehuset. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

 

 

Du har ikke ungdom i hus skjønner jeg? Tror du at unger fra 11 år og oppover forteller foreldrene sine alt? Da kommer du til å ha en del a-ha opplevelser når dine barn blir så store gitt...

 

Men altså, HI, har du SJEKKET at hun er gravid eller har du kun sett ferdigpositive tester?

 

Anonymous poster hash: 96164...43a

 

Nei, desverre! Men hvis man har et trygt og godt forhold til mor så skal en klare å snakke om slike alvorlige ting da! Tørre å snakke om ting med sin egen mor. 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

Jeg hadde et trygt og godt forhold til min mor, og fortalte henne ingenting! da jeg mistenkte at jeg var gravid. Jeg tror jo at jeg etter hvert hadde fortalt det hvis jeg var det, men det er godt mulig at jeg veldig lenge hadde tenkt at "hvis jeg ikke snakker om det eller tenker på det, så skjer det ikke!!!!"

 

Anonymous poster hash: 34f1e...b58

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg ville ikke rushet henne til sykehuset, verken i kveld eller i morgen. Det kan for henne oppleves som nok et overgrep eller et traume. Først kanskje bli misbrukt eller utnyttet av en eldre kjæreste, så gravid, mor som blir sinna og så hastet avgårde til sykehuset.

Du burde komme over deg selv og bruke tiden på å snakke skikkelig ut med henne. Eller enda bedre: Bruke tiden til å LYTTE til henne. Så kan dere ta neste skritt hos fastlegen eller på sykehus.

Nei, men har gått en stund nå da, de har vel snakket sammen en stund. Og lurer litt på forholdet mellom mor og datter, da det tar type 4 uker? Hun har ikke sagt noe om noen ting? Snakker de ikke sammen? Jenta er 12.år gammel?

Dialog og kommunikasjon. Trygghet,støtte,kjærlighet. (jeg kan gå til mamma hvis det er noe). 

 

Jeg selv tok test, dro til legevakten, fikk tatt test der. Etter en time fikk jeg time til innvendig ul på sykehuset. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

 

 

Du har ikke ungdom i hus skjønner jeg? Tror du at unger fra 11 år og oppover forteller foreldrene sine alt? Da kommer du til å ha en del a-ha opplevelser når dine barn blir så store gitt...

 

Men altså, HI, har du SJEKKET at hun er gravid eller har du kun sett ferdigpositive tester?

 

Anonymous poster hash: 96164...43a

 

Nei, desverre! Men hvis man har et trygt og godt forhold til mor så skal en klare å snakke om slike alvorlige ting da! Tørre å snakke om ting med sin egen mor. 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

 

Jeg hadde et trygt og godt forhold til min mor, og fortalte henne ingenting! da jeg mistenkte at jeg var gravid. Jeg tror jo at jeg etter hvert hadde fortalt det hvis jeg var det, men det er godt mulig at jeg veldig lenge hadde tenkt at "hvis jeg ikke snakker om det eller tenker på det, så skjer det ikke!!!!"

 

Anonymous poster hash: 34f1e...b58

 

Ja, forstår. Mennesker er forskjellig.  

 

 

Anonymous poster hash: 4f553...165

[Camillok]

HI: Håper du har brukt kvelden sammen med datteren din. Nå står det fryktelig mye her, hvis du mot formodning leser akkurat dette innlegget så les innlegg 71. Det oppsummerer veldig godt.

 

Jeg tror ikke nødvendigvis du har et så dårlig forhold med din datter som mange her vil ha det til, enn så lenge så later hun til å stole på deg tross alt - hun har fortalt om misbruket og hun har nå endelig fortalt om graviditeten. Det er helt normalt av unge jenter å sjule graviditeten i en tid - og alle er redde for at mamma og pappa skal bli fryktelig sinte. Desverre er det nok naturlig at vi nettopp blir sinte, og antagelig sintere jo yngere jentene er - nettopp fordi det er så forferdelig. Jeg så av forrige innlegg du skrev at du har pratet med jenta di, så bra!!! Det som er helt sikkert er at hun trenger deg nå, mer enn noensinne og antagelig mer enn hun noensinne kommer til å trenge deg, i hvertfall mentalt. Det er ikke for sent å skape en god allianse - vær der for henne, glem mannen (er han uskyldig vil han forstå). Om hun nå faktisk lyver om det hele, både om overgrep og graviditet så har hun uansett alvorlige psykiske problemer som hun trenger hjelp til å få løst (tenk på denne situasjonen som et alvorlig rop om hjelp). Kanskje dere kunne fått et familieopphold ved BUP? De kan behandle hele familien, det høres jo ut som om du hadde kunnet trengt litt hjelp du også.

 

Når det er sagt så er det du som bestemmer om hun skal ta abort eller ei, du er medisinsk ansvarlig for henne. Man vil jo etterstrebe og forsøke å overtale slik at hun får følelsen av å bli hørt. Det er klart at det finnes tilfeller der hvor man har latt være å opplyse foreldrene ved abort hos mindreårige jenter, men dette skal utelukkende benyttes i situasjoner hvor det kan være skadelig for jenta om foreldrene hadde fått vite det. 

 

Lykke til

[Peispå!]

HI - du sier at datteren din lyver mye, at hun har løyet om misbruk fra stefar.

Det jeg tror du må tenke nøye over er hvorfor ville hun evt løyet om noe slik...

Hvis hun har løyet om det så har hun likevel kjempestore problemer, problemer som tilsier at du som mor må være det beste du kan være for å hjelpe henne.

Hvis hun faktisk forteller sannheten - at det faktisk er hennes stefar som har misbrukt henne, da er det grusomt.

Å være 12 år, misbrukt av stefar, ikke bli trodd, og likevel måtte fortsette å leve sammen med den misbrukende stefaren - det er verre enn grusomt. Da er man sviktet på absolutt alle måter det er mulig.

Å være 12 år, misbrukt og gravid med stefar og så ikke bli trodd...... jeg har ikke ord.....

 

Forhåpentligvis har du rett, at stefar ikke har misbrukt 12-åringen din - men har du virkelig råd til å ta sjansen på det?

 

Du har gjort det tydelig at du ikke tror jenten ift et evt misbruk. Kan du da forestille deg den følelsen hun har når hun må komme til deg og fortelle at hun er gravid? Uansett om hun er blitt misbrukt eller ikke, så må det ha vært helt forferdelig for henne å skulle fortelle deg dette. Men hun er 12 år - hun vet at det snart blir synlig, hun hadde ikke noe valg.

 

Hvilke muligheter er det for hva som evt har skjedd?

* jenta di kan ha hatt sex med sin 15-årige kjærest (hvorfor har du tillatt en 12-åring å ha en 15-årig kjærest??)

* jenta di kan ha hatt "frivillig" sex med en annen du ikke vet om

* jenta di kan ha blitt voldtatt

* jenta di kan ha blitt misbrukt av sin stefar

 

Men uansett hvilke av disse mulighetene som er sannheten så gjenstår det egentlig ett poeng:

Jenta di er blitt utsatt for overgrep. Den 12 år lille jenta di er blitt utsatt for overgrep som har fått en grusom følge.

 

En 12-åring skal ikke ha sex. Eneste "formidlende" her kunne kanskje vært en gutt som også var 12 år. 

Men en 15-åring? Nei. En fremmed? Nei. Stefar? Nei, nei, nei!!!

 

 

Jeg får en følelse av at du har fått behov for å forsvare deg her inne, HI. Og jeg kan forstå det til en viss grad. Du ble sint - ja, men alle kan reagere med sinne når man får et slikt sjokk. Sinne er ofte bare en kamuflasje for redsel - og du er selvfølgelig redd for følgene av dette. Du er redd for datteren din, du er redd for forholdet mellom deg og din datter. Og du er redd for forholdet til stefaren hennes.

Og du er nok for din egen del også skrekkslagen med bare muligheten for at den lille jenta di har fortalt sannheten tidligere - at det er stefaren som har misbrukt henne.

For hvis det siste skulle vise seg å være tilfelle, da blir du stilt overfor en grusom situasjon - mannen du stoler på og har to barn med og ser på som din elskede, han har vært falsk, har utnyttet din tillit og har misbrukt din lille 12-åring over tid.

 

Hvem som helst her bør kunne forstå at du står i en ekstremsituasjon nå! Kanskje trigges angsten din også av dette, noe som ikke vil gjøre situasjonen for noen av dere bedre. Derfor er det så viktig at du skaffer hjelp til dere alle så fort som overhodet mulig.

 

Likevel - din aller største lojalitet bør og skal ligge hos din datter!

Hvis du ikke støtter din datter foran stefar her, så har du sviktet datteren din fullstendig. Selv om stefar kanskje er uskyldig. Han er voksen, han får tåle det - selv om det er grusomt å evt bli uskyldig beskyldt.

 

Men din datter er 12 år, hun er et lite barn. Hvis hun ikke har din uforbeholdne støtte så har hun ingen. Da er hun helt alene i verden - med en byrde som er større enn noe barn bør måtte ha.

 

Jeg har hengt meg opp i flere ting her... som dessverre kan tyde på misbruk. En ting er selvfølgelig at din datter har fortalt om det. Og et barn som blir misbrukt hjemme er utsatt for slike ekstreme påkjenninger, at det er ikke rart om de blir "vanskelige", begynner å "lyve om alt mulig", får større opprørstrang osv.

En annen ting er at hun som 12-åring har fått - og fått lov til å ha - en 15-årig kjæreste. Det i seg selv tyder på at 12-åringen er langt mer seksuelt bevisst enn det hun burde være. Det er normalt så stor forskjell i modenhet mellom en 12-åring og en 15-åring at 15-åringen ikke burde blir tiltrukket av en 12-åring - hvis ikke 12-åringen av en eller annen grunn er langt mer "moden" enn hun burde være. Det er ikke uvanlig at barn som er misbrukt blir uvanlig tidlig seksuelt aktiv med en som er eldre, men likevel mer "jevngammel".

Du nevner også at hun er "stor". Dessverre er det slik at mange som blir utsatt for overgrep bruker mat som en trøst, en måte å døyve smerten hennes, overvekten blir en falsk "polstring" eller beskyttelse mot omverdenen.

Hvis det var 15-åringen som er pappa til barnet hennes, så burde ikke det være så farlig for henne å innrømme til deg. Hun vet at du vet at de er kjærester. Hun vet at han er den første du vil mistenke. Selv om det er for stor aldersforskjell mellom henne og han, så vet hun nok også at han også er under den seksuelle lavalder, og at det vil virke formildende hvis saken får følger for ham. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å fortelle deg hvem faren er? Hun vet jo at hvis hun faktisk bærer frem barnet, så er kjæresten den første som kommer til å bli testet for farskap. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å si noe? Kan det være fordi det ikke er kjæresten som er faren? Kan det være at du har hatt rett i det at de ikke hadde et seksuelt forhold? Kan det være en annen som er pappaen? Det at hun nekter å fortelle deg hvem som er faren til barnet hennes styrker i mine øyne mistanken om at det er misbruk som har forårsaket graviditeten hennes.

Men mest vekt av alt ville jeg lagt på det faktum at jenta selv har påstått at stefar har misbrukt henne!

 

Uansett hvem som har stått for overgrep/misbruk (for jenta di ER misbrukt, det er det ingen tvil om!), så har det nå fått forferdelig alvorlige følger.

 

Og mer enn noen sinne så trenger jenta di nå din støtte. Trolig kommer det aldri noen gang et tidspunkt i livet til datteren din hvor hun trenger deg mer enn hun trenger deg akkurat NÅ, HI.

Hvordan du håndterer situasjonen fra nå og videre fremover vil definere deg som mor ift den lille jenta di!

Aldri noensinne vil det være viktigere for henne at du som mammaen hennes støtter henne 100 % - og litt til!

 

Du skriver at du aldri ville giftet deg og fått barn med en overgriper - selvfølgelig ville du ikke det! Det er det ingen som tror om deg. Jeg tror de fleste vil ha stor medfølelse for en som oppdaget noe slikt!

Du sier selv at mannen din aldri er alene med jenta di. Men det tror jeg du vet ikke er sant. Det finnes alltid små lommer av tid hvor det ville vært en mulighet. Du kan ha kjørt noen av de andre barna et sted mens hun satt hjemme og gjorde lekser, du kan ha vært på butikken, du kan ha vært på besøk. Han kan ha tatt henne med seg på kino eller handling... En overgriper som har gjort det før, han trenger ikke lang tid på seg...

En overgriper som misbruker barn, MÅ være tilsynelatende snill og god og trygg. Han MÅ få barnets tillit før han begynner misbruket. For et barn som har tillit vil ofte også ha lojalitet fordi personen normalt er så "snill og god og glad i meg og mamma og søsknene"... og dermed er sjansen for at barnet avslører overgriperen mye, mye mindre.

Tenk hvis det er slik at mannen din har greid å lure alle frem til nå... tenk hvor sterk den lille jenta di egentlig er som har trosset stefar og varslet om overgrepene! Tenk for en frykt hun må ha opplevd på forhånd før hun varslet.

 

En annen ting du bør tenke alvorlig gjennom nå er hvilke følger får det når mannen din får høre at datteren din er gravid? Hvis det er slik at han har misbrukt datteren din, så må man anta at han nå er ekstremt redd for å bli avslørt. Han vil trolig pushe på for abort, og argumentere for at det kun er med tanke på din datters beste. Det er ikke sikkert han vet at det trolig vil bli tatt dna-prøve av fosteret hvis datteren din tar abort.

Det jeg vil med dette er å be deg om å søke hjelp så fort som mulig. Lege og barnevern!!!

For det er ikke sikkert datteren din er trygg hvis han er overgriper og oppdager at han står i fare for å bli avslørt!

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du som mamma skal ha mulighet til å beskytte datteren din, deg selv og de tre andre barna dine!

 

Hvis det er slik at stefaren ikke er far til barnet, så betyr det ikke at han likevel ikke har misbrukt jenta di. Det er det viktig at du husker.

 

Selv om det skulle vise seg at mannen din er uskyldig, at han aldri har misbrukt jenta, så ville jeg om jeg var deg, krevd at han flyttet ut mens alt dette pågår.

Er han uskyldig så vil han tåle det, og han bør, når han får tenkt seg om, også forstå at du som mor MÅ ta mest hensyn til barna dine (det viser jo at du også er en god mor for deres felles barn).

Hvis det er den minste lille promille sjanse for at han har misbrukt datteren din, så MÅ du flytte fra ham! Du kan ikke la henne gå gjennom det hun nå må gå gjennom mens hun må bo sammen med ham!

Du kan ikke gjøre det mot henne, kan bare kan ikke!!!

 

Som jeg skrev over her - de valg du nå gjør, og måten du velger å utføre din mammarolle nå er av avgjørende betydning for datteren din og for ditt og hennes forhold resten av livet.

Og det vil aldri oppstå noen situasjon hvor datteren din trenger din uforbeholdne støtte mer enn det hun gjør nå! <3

 

Så vær den mammaen jeg vet du aller helst vil være. Ikke la deg blende av hva mannen din sier, hva frykten din sier. Hvis mannen din er så fantastisk som du hevder at han her så tåler han at du i en periode må prioritere datteren din, selv om det fører til at du må velge ham bort.

 

Men skulle han være helt uskyldig i påstått misbruk av datteren din - så trenger dere som familie uansett masse hjelp. Så skaff den hjelpen.

 

Men vær så snill - ikke avfei muligheten, aldri så liten den evt er - at han ikke kan ha misbrukt datteren din. For uansett hva du sier, uansett hva han sier, uansett hvor mye du mener at han aldri har hatt mulighet til det.... så kan du aldri være helt sikker. Og den lille muligheten for at du evt tar feil - den lille prosenten er det som gjør at du må støtte din lille jente mot ham uansett hva du selv føler og tror. Du er mammaen hennes, hun trenger at du ER mammaen hennes! Hun fortjener ikke mindre enn det!

 

Som noen andre skriver - en 12-åring er ikke skapt for å bære frem et barn, det kan være farlig både for den lille moren og barnet. Så få hjelp i morgen, ikke utsett noe av det du MÅ gjøre!

Vær rolig ift datteren din, forklar at det er viktig for alle gravide å finne ut hvor langt de er på vei, at det er visse kontroller alle gravide må gjennom. At det er ekstra viktig for henne som er så ung. Forklar henne om ultralyd, hva som skjer, ufarliggjør det og forsikre henne at du vil være der for henne hele veien.

 

Du MÅ gjøre noen grep i livet nå, HI! Til og med ting du egentlig ikke vil.

Men skaff hjelp så fort som overhodet mulig!!!

I morgen må du ringe kl 8 og be om akutt-time til legen, evt kan du også ta kontakt direkte med sykehuset, enten gynekologisk avdeling eller barneavdelingen.

Og du MÅ også ta kontakt med barnevernet, for det kan hende du vil trenge dem fremover hvis din aller verste frykt skulle vise seg å være tilfelle. De vil vite hvordan du/dere skal forholde dere videre.

 

Vær sterk nå og vær den mammaen som datteren din trenger og fortjener!

 

Klem til deg

 

Du er en klok kvinne! Nok engang imponerer du med velskrevet og dybdesvar på et vanskelig tema! Har sansen for deg :-)

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

[Anonym bruker]

 

Seriøst? Kan ikke moderatorene se hvem som skriver og sende en bekymringsmelding til bv? Dersom dette er sant bør det tas tak i med en eneste gang!

 

Anonymous poster hash: df4b3...b05

 

Ser at en admin. har likt hovedinnlegget til HI. Merkelig......

 

Anonymous poster hash: efa5e...eb5

 

Det reagerte jeg og på. Veldig spesielt

 

Anonymous poster hash: 231c8...6cb

[Anonym bruker]

 

Mor kan ikke tvinge 12 åringen til abort nei!Anonymous poster hash: e6c50...c1e

 

 Man må være fylt 16 år for selv å få bestemme at man skal ta abort. Er man under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret (eller i gitte tilfeller vergen) gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det. Anonymous poster hash: efa5e...eb5

Uttale seg ja. Men 12 åringen råder selv over egen kropp i følge norsk lov.

 

 

 

Anonymous poster hash: e17c2...71f

[Anonym bruker]

Ooiii, utifra alt HI har skrevet her, så er jeg ganske sikker på at jeg vet hvem denne familien er. Ja, stefar fremstår som en hyggelig og sympatisk mann, men han har jo hatt sitt å stri med også, såvidt jeg har forstått... Og det er jo ikke gitt at selv om en mann tilsynelatende er helt normal, og veldig hyggelig, at han ikke kan være en overgriper? Nei, det har vært mye sosialt i denne familien, så jeg håper virkelig at den stakkars jenta får hjelp straks!!! Og tror dessverre ikke moren evner å kunne hjelpe denne jenta, her må nok profesjonelle inn, og overta... Ble fryktelig lei meg nå....

 

Anonymous poster hash: d4982...439

[Anonym bruker]

Er jeg den eneste som i all den andre elendigheten reagerer på at dere vil tvinge jenta til å ta abort mot sin vilje? Drepe et foster som kanskje er flere måneder gammelt? Som hun kanskje har visst var der, kjent liv fra og gått og tenkt på i ukesvis? Selv om hun er ung har hun sikkert hatt tusen tanker om dette, og kanskje begynt å få følelser for barnet. Hun har tydeligvis en god del år yngre søsken, og en mor som trenger mye hjelp, så hun vet nok litt om hva det vil si å ha små barn.

 

Det er umenneskelig å tvinge noen til å gjøre dette.

 

Hvis hun er kraftig av vekst, og tidlig utviklet kan det hende at hun fysisk klarer et svangerskap og en fødsel ganske bra.

 

Jeg er enig i at en 12-åring ikke bør ha ansvaret for å oppdra et barn. Men hun kan vel likevel få bære det fram om det er det hun ønsker? Skulle det være kjæresten som er faren kan det kanskje tenkes det det DER er besteforeldre som kan være fosterforeldre for barnet?

 

Det finnes også eksempler på 12-13- åringer som har blitt mødre her i Norge, og som har klart seg bra! Husker jeg leste et intervju med ei som ble mor som 13-åring, gravid da hun var bare 12. Hun hadde med datteren sin på sitt eget konfirmasjonsbilde.

Anonymous poster hash: cc9d9...968

[Anonym bruker]

 

Er jeg den eneste som i all den andre elendigheten reagerer på at dere vil tvinge jenta til å ta abort mot sin vilje? Drepe et foster som kanskje er flere måneder gammelt? Som hun kanskje har visst var der, kjent liv fra og gått og tenkt på i ukesvis? Selv om hun er ung har hun sikkert hatt tusen tanker om dette, og kanskje begynt å få følelser for barnet. Hun har tydeligvis en god del år yngre søsken, og en mor som trenger mye hjelp, så hun vet nok litt om hva det vil si å ha små barn.

 

Det er umenneskelig å tvinge noen til å gjøre dette.

 

Hvis hun er kraftig av vekst, og tidlig utviklet kan det hende at hun fysisk klarer et svangerskap og en fødsel ganske bra.

 

Jeg er enig i at en 12-åring ikke bør ha ansvaret for å oppdra et barn. Men hun kan vel likevel få bære det fram om det er det hun ønsker? Skulle det være kjæresten som er faren kan det kanskje tenkes det det DER er besteforeldre som kan være fosterforeldre for barnet?

 

Det finnes også eksempler på 12-13- åringer som har blitt mødre her i Norge, og som har klart seg bra! Husker jeg leste et intervju med ei som ble mor som 13-åring, gravid da hun var bare 12. Hun hadde med datteren sin på sitt eget konfirmasjonsbilde.

 

Anonymous poster hash: cc9d9...968

Enig at tvang er feil løsning, men hennes side av familien er nok ikke i stand til å hjelpe henne, hvis hun beholder. Jeg vet ikke hvem far er til barnet, så vanskelig å si noe om fars side av familien.. Uansett hva denne jenta velger å gjøre, så bør det taes DNA av fosteret, evt barnet, hvis hun beholder....

 

Anonymous poster hash: d4982...439

[Anonym bruker]

Jeg er 16 ble mor til en liten jente 29 desember. hun kan ta abort helt opp til uke 24 i sverige i norge er det uke  21 for sen abort tror jeg, hun kommer mest sannsynlig ikke til å få kunne beholde henne.. jeg har adoptert bort datteren min til kusinen min på 30 fordi hun er enn bedre mor en meg her og nå... og dessuten barnevernet ville ikke la meg få beholde henne selv og jeg har blitt overgrepet og jeg kan love deg at siden du ikke tror henne kommer datteren din til å hate deg i all evig tid som jeg gjør mot min mor .... Men ikke for å skuffe deg men desverre er nokk stefaren den skyldige... gutter på min alder og yngre er veldig forsiktige med å ha sex med noen spesielt hvis de er tolv år gamle jeg har venner som er sammen med jenter som er 14 og de har ikke sex med disse jentene for alle fjortissjenter og yngre blir kalt jailbite av alle eldre jenter og gutter som da har sex med dem blir rakket ned på så hvis datteren din virkelig vil beholde barnet håper jeg barnevernet setter hu og ungen i et fosterhjem under graviditeten og etter slik at hun blir ivaretatt og får omsorg for hun trenger virkelig omsorg nå...dessuten så kan dere ta farskapstest av babyen og du mister mest sannsynlig all rettigheter til alle dine barn hvis stefaren er skyldig for at du faktisk ikke tror på ditt eget barn tar barnevernet svært alvorlig ...

Anonymous poster hash: 9cead...798

[Anonym bruker]

Jeg er 16 ble mor til en liten jente 29 desember. hun kan ta abort helt opp til uke 24 i sverige i norge er det uke  21 for sen abort tror jeg, hun kommer mest sannsynlig ikke til å få kunne beholde henne.. jeg har adoptert bort datteren min til kusinen min på 30 fordi hun er enn bedre mor en meg her og nå... og dessuten barnevernet ville ikke la meg få beholde henne selv og jeg har blitt overgrepet og jeg kan love deg at siden du ikke tror henne kommer datteren din til å hate deg i all evig tid som jeg gjør mot min mor .... Men ikke for å skuffe deg men desverre er nokk stefaren den skyldige... gutter på min alder og yngre er veldig forsiktige med å ha sex med noen spesielt hvis de er tolv år gamle jeg har venner som er sammen med jenter som er 14 og de har ikke sex med disse jentene for alle fjortissjenter og yngre blir kalt jailbite av alle eldre jenter og gutter som da har sex med dem blir rakket ned på så hvis datteren din virkelig vil beholde barnet håper jeg barnevernet setter hu og ungen i et fosterhjem under graviditeten og etter slik at hun blir ivaretatt og får omsorg for hun trenger virkelig omsorg nå...dessuten så kan dere ta farskapstest av babyen og du mister mest sannsynlig all rettigheter til alle dine barn hvis stefaren er skyldig for at du faktisk ikke tror på ditt eget barn tar barnevernet svært alvorlig ... Anonymous poster hash: 9cead...798

å fy faen! Seriøst du burde lære deg å skrive punktum og komma!

 

Anonymous poster hash: 6aeb7...330

[Sint naken biltyv]

 

Jeg er 16 ble mor til en liten jente 29 desember. hun kan ta abort helt opp til uke 24 i sverige i norge er det uke 21 for sen abort tror jeg, hun kommer mest sannsynlig ikke til å få kunne beholde henne.. jeg har adoptert bort datteren min til kusinen min på 30 fordi hun er enn bedre mor en meg her og nå... og dessuten barnevernet ville ikke la meg få beholde henne selv og jeg har blitt overgrepet og jeg kan love deg at siden du ikke tror henne kommer datteren din til å hate deg i all evig tid som jeg gjør mot min mor .... Men ikke for å skuffe deg men desverre er nokk stefaren den skyldige... gutter på min alder og yngre er veldig forsiktige med å ha sex med noen spesielt hvis de er tolv år gamle jeg har venner som er sammen med jenter som er 14 og de har ikke sex med disse jentene for alle fjortissjenter og yngre blir kalt jailbite av alle eldre jenter og gutter som da har sex med dem blir rakket ned på så hvis datteren din virkelig vil beholde barnet håper jeg barnevernet setter hu og ungen i et fosterhjem under graviditeten og etter slik at hun blir ivaretatt og får omsorg for hun trenger virkelig omsorg nå...dessuten så kan dere ta farskapstest av babyen og du mister mest sannsynlig all rettigheter til alle dine barn hvis stefaren er skyldig for at du faktisk ikke tror på ditt eget barn tar barnevernet svært alvorlig ... Anonymous poster hash: 9cead...798

å fy faen! Seriøst du burde lære deg å skrive punktum og komma!

 

Anonymous poster hash: 6aeb7...330

Det var det du hang deg oppi her? Skjerp deg