Datteren min på tolv er gravid.. langt..

[Anonym bruker]

 

HI - du sier at datteren din lyver mye, at hun har løyet om misbruk fra stefar.

.....

 

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

 

 

Forkortet innlegget ditt litt nå, ellers masse tomler opp og klem til deg! Du formidlet alt jeg har tenkt og har hatt lyst til å si!

 

Eneste er at jeg er uenig med deg på et punkt: HI må skaffe hjelp idag. Hvis stefar nå viser seg å være overgriper, kan ei natt gjøre ubotelig skade på psyken hennes. Tenk på hva stefar kan gjøre mot henne i form av psykisk terror på disse timene! Hun trenger beskyttelse, og det får hun best på sykehuset.

 

Anonymous poster hash: 3a68a...925

[LillaGorilla♥♥]

 

HI - du sier at datteren din lyver mye, at hun har løyet om misbruk fra stefar.

Det jeg tror du må tenke nøye over er hvorfor ville hun evt løyet om noe slik...

Hvis hun har løyet om det så har hun likevel kjempestore problemer, problemer som tilsier at du som mor må være det beste du kan være for å hjelpe henne.

Hvis hun faktisk forteller sannheten - at det faktisk er hennes stefar som har misbrukt henne, da er det grusomt.

Å være 12 år, misbrukt av stefar, ikke bli trodd, og likevel måtte fortsette å leve sammen med den misbrukende stefaren - det er verre enn grusomt. Da er man sviktet på absolutt alle måter det er mulig.

Å være 12 år, misbrukt og gravid med stefar og så ikke bli trodd...... jeg har ikke ord.....

 

Forhåpentligvis har du rett, at stefar ikke har misbrukt 12-åringen din - men har du virkelig råd til å ta sjansen på det?

 

Du har gjort det tydelig at du ikke tror jenten ift et evt misbruk. Kan du da forestille deg den følelsen hun har når hun må komme til deg og fortelle at hun er gravid? Uansett om hun er blitt misbrukt eller ikke, så må det ha vært helt forferdelig for henne å skulle fortelle deg dette. Men hun er 12 år - hun vet at det snart blir synlig, hun hadde ikke noe valg.

 

Hvilke muligheter er det for hva som evt har skjedd?

* jenta di kan ha hatt sex med sin 15-årige kjærest (hvorfor har du tillatt en 12-åring å ha en 15-årig kjærest??)

* jenta di kan ha hatt "frivillig" sex med en annen du ikke vet om

* jenta di kan ha blitt voldtatt

* jenta di kan ha blitt misbrukt av sin stefar

 

Men uansett hvilke av disse mulighetene som er sannheten så gjenstår det egentlig ett poeng:

Jenta di er blitt utsatt for overgrep. Den 12 år lille jenta di er blitt utsatt for overgrep som har fått en grusom følge.

 

En 12-åring skal ikke ha sex. Eneste "formidlende" her kunne kanskje vært en gutt som også var 12 år. 

Men en 15-åring? Nei. En fremmed? Nei. Stefar? Nei, nei, nei!!!

 

 

Jeg får en følelse av at du har fått behov for å forsvare deg her inne, HI. Og jeg kan forstå det til en viss grad. Du ble sint - ja, men alle kan reagere med sinne når man får et slikt sjokk. Sinne er ofte bare en kamuflasje for redsel - og du er selvfølgelig redd for følgene av dette. Du er redd for datteren din, du er redd for forholdet mellom deg og din datter. Og du er redd for forholdet til stefaren hennes.

Og du er nok for din egen del også skrekkslagen med bare muligheten for at den lille jenta di har fortalt sannheten tidligere - at det er stefaren som har misbrukt henne.

For hvis det siste skulle vise seg å være tilfelle, da blir du stilt overfor en grusom situasjon - mannen du stoler på og har to barn med og ser på som din elskede, han har vært falsk, har utnyttet din tillit og har misbrukt din lille 12-åring over tid.

 

Hvem som helst her bør kunne forstå at du står i en ekstremsituasjon nå! Kanskje trigges angsten din også av dette, noe som ikke vil gjøre situasjonen for noen av dere bedre. Derfor er det så viktig at du skaffer hjelp til dere alle så fort som overhodet mulig.

 

Likevel - din aller største lojalitet bør og skal ligge hos din datter!

Hvis du ikke støtter din datter foran stefar her, så har du sviktet datteren din fullstendig. Selv om stefar kanskje er uskyldig. Han er voksen, han får tåle det - selv om det er grusomt å evt bli uskyldig beskyldt.

 

Men din datter er 12 år, hun er et lite barn. Hvis hun ikke har din uforbeholdne støtte så har hun ingen. Da er hun helt alene i verden - med en byrde som er større enn noe barn bør måtte ha.

 

Jeg har hengt meg opp i flere ting her... som dessverre kan tyde på misbruk. En ting er selvfølgelig at din datter har fortalt om det. Og et barn som blir misbrukt hjemme er utsatt for slike ekstreme påkjenninger, at det er ikke rart om de blir "vanskelige", begynner å "lyve om alt mulig", får større opprørstrang osv.

En annen ting er at hun som 12-åring har fått - og fått lov til å ha - en 15-årig kjæreste. Det i seg selv tyder på at 12-åringen er langt mer seksuelt bevisst enn det hun burde være. Det er normalt så stor forskjell i modenhet mellom en 12-åring og en 15-åring at 15-åringen ikke burde blir tiltrukket av en 12-åring - hvis ikke 12-åringen av en eller annen grunn er langt mer "moden" enn hun burde være. Det er ikke uvanlig at barn som er misbrukt blir uvanlig tidlig seksuelt aktiv med en som er eldre, men likevel mer "jevngammel".

Du nevner også at hun er "stor". Dessverre er det slik at mange som blir utsatt for overgrep bruker mat som en trøst, en måte å døyve smerten hennes, overvekten blir en falsk "polstring" eller beskyttelse mot omverdenen.

Hvis det var 15-åringen som er pappa til barnet hennes, så burde ikke det være så farlig for henne å innrømme til deg. Hun vet at du vet at de er kjærester. Hun vet at han er den første du vil mistenke. Selv om det er for stor aldersforskjell mellom henne og han, så vet hun nok også at han også er under den seksuelle lavalder, og at det vil virke formildende hvis saken får følger for ham. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å fortelle deg hvem faren er? Hun vet jo at hvis hun faktisk bærer frem barnet, så er kjæresten den første som kommer til å bli testet for farskap. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å si noe? Kan det være fordi det ikke er kjæresten som er faren? Kan det være at du har hatt rett i det at de ikke hadde et seksuelt forhold? Kan det være en annen som er pappaen? Det at hun nekter å fortelle deg hvem som er faren til barnet hennes styrker i mine øyne mistanken om at det er misbruk som har forårsaket graviditeten hennes.

Men mest vekt av alt ville jeg lagt på det faktum at jenta selv har påstått at stefar har misbrukt henne!

 

Uansett hvem som har stått for overgrep/misbruk (for jenta di ER misbrukt, det er det ingen tvil om!), så har det nå fått forferdelig alvorlige følger.

 

Og mer enn noen sinne så trenger jenta di nå din støtte. Trolig kommer det aldri noen gang et tidspunkt i livet til datteren din hvor hun trenger deg mer enn hun trenger deg akkurat NÅ, HI.

Hvordan du håndterer situasjonen fra nå og videre fremover vil definere deg som mor ift den lille jenta di!

Aldri noensinne vil det være viktigere for henne at du som mammaen hennes støtter henne 100 % - og litt til!

 

Du skriver at du aldri ville giftet deg og fått barn med en overgriper - selvfølgelig ville du ikke det! Det er det ingen som tror om deg. Jeg tror de fleste vil ha stor medfølelse for en som oppdaget noe slikt!

Du sier selv at mannen din aldri er alene med jenta di. Men det tror jeg du vet ikke er sant. Det finnes alltid små lommer av tid hvor det ville vært en mulighet. Du kan ha kjørt noen av de andre barna et sted mens hun satt hjemme og gjorde lekser, du kan ha vært på butikken, du kan ha vært på besøk. Han kan ha tatt henne med seg på kino eller handling... En overgriper som har gjort det før, han trenger ikke lang tid på seg...

En overgriper som misbruker barn, MÅ være tilsynelatende snill og god og trygg. Han MÅ få barnets tillit før han begynner misbruket. For et barn som har tillit vil ofte også ha lojalitet fordi personen normalt er så "snill og god og glad i meg og mamma og søsknene"... og dermed er sjansen for at barnet avslører overgriperen mye, mye mindre.

Tenk hvis det er slik at mannen din har greid å lure alle frem til nå... tenk hvor sterk den lille jenta di egentlig er som har trosset stefar og varslet om overgrepene! Tenk for en frykt hun må ha opplevd på forhånd før hun varslet.

 

En annen ting du bør tenke alvorlig gjennom nå er hvilke følger får det når mannen din får høre at datteren din er gravid? Hvis det er slik at han har misbrukt datteren din, så må man anta at han nå er ekstremt redd for å bli avslørt. Han vil trolig pushe på for abort, og argumentere for at det kun er med tanke på din datters beste. Det er ikke sikkert han vet at det trolig vil bli tatt dna-prøve av fosteret hvis datteren din tar abort.

Det jeg vil med dette er å be deg om å søke hjelp så fort som mulig. Lege og barnevern!!!

For det er ikke sikkert datteren din er trygg hvis han er overgriper og oppdager at han står i fare for å bli avslørt!

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du som mamma skal ha mulighet til å beskytte datteren din, deg selv og de tre andre barna dine!

 

Hvis det er slik at stefaren ikke er far til barnet, så betyr det ikke at han likevel ikke har misbrukt jenta di. Det er det viktig at du husker.

 

Selv om det skulle vise seg at mannen din er uskyldig, at han aldri har misbrukt jenta, så ville jeg om jeg var deg, krevd at han flyttet ut mens alt dette pågår.

Er han uskyldig så vil han tåle det, og han bør, når han får tenkt seg om, også forstå at du som mor MÅ ta mest hensyn til barna dine (det viser jo at du også er en god mor for deres felles barn).

Hvis det er den minste lille promille sjanse for at han har misbrukt datteren din, så MÅ du flytte fra ham! Du kan ikke la henne gå gjennom det hun nå må gå gjennom mens hun må bo sammen med ham!

Du kan ikke gjøre det mot henne, kan bare kan ikke!!!

 

Som jeg skrev over her - de valg du nå gjør, og måten du velger å utføre din mammarolle nå er av avgjørende betydning for datteren din og for ditt og hennes forhold resten av livet.

Og det vil aldri oppstå noen situasjon hvor datteren din trenger din uforbeholdne støtte mer enn det hun gjør nå! <3

 

Så vær den mammaen jeg vet du aller helst vil være. Ikke la deg blende av hva mannen din sier, hva frykten din sier. Hvis mannen din er så fantastisk som du hevder at han her så tåler han at du i en periode må prioritere datteren din, selv om det fører til at du må velge ham bort.

 

Men skulle han være helt uskyldig i påstått misbruk av datteren din - så trenger dere som familie uansett masse hjelp. Så skaff den hjelpen.

 

Men vær så snill - ikke avfei muligheten, aldri så liten den evt er - at han ikke kan ha misbrukt datteren din. For uansett hva du sier, uansett hva han sier, uansett hvor mye du mener at han aldri har hatt mulighet til det.... så kan du aldri være helt sikker. Og den lille muligheten for at du evt tar feil - den lille prosenten er det som gjør at du må støtte din lille jente mot ham uansett hva du selv føler og tror. Du er mammaen hennes, hun trenger at du ER mammaen hennes! Hun fortjener ikke mindre enn det!

 

Som noen andre skriver - en 12-åring er ikke skapt for å bære frem et barn, det kan være farlig både for den lille moren og barnet. Så få hjelp i morgen, ikke utsett noe av det du MÅ gjøre!

Vær rolig ift datteren din, forklar at det er viktig for alle gravide å finne ut hvor langt de er på vei, at det er visse kontroller alle gravide må gjennom. At det er ekstra viktig for henne som er så ung. Forklar henne om ultralyd, hva som skjer, ufarliggjør det og forsikre henne at du vil være der for henne hele veien.

 

Du MÅ gjøre noen grep i livet nå, HI! Til og med ting du egentlig ikke vil.

Men skaff hjelp så fort som overhodet mulig!!!

I morgen må du ringe kl 8 og be om akutt-time til legen, evt kan du også ta kontakt direkte med sykehuset, enten gynekologisk avdeling eller barneavdelingen.

Og du MÅ også ta kontakt med barnevernet, for det kan hende du vil trenge dem fremover hvis din aller verste frykt skulle vise seg å være tilfelle. De vil vite hvordan du/dere skal forholde dere videre.

 

Vær sterk nå og vær den mammaen som datteren din trenger og fortjener!

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

 

 

Definitivt månedens beste innlegg!

[AnTiLoPeSvIn]

HI - du sier at datteren din lyver mye, at hun har løyet om misbruk fra stefar.Det jeg tror du må tenke nøye over er hvorfor ville hun evt løyet om noe slik...Hvis hun har løyet om det så har hun likevel kjempestore problemer, problemer som tilsier at du som mor må være det beste du kan være for å hjelpe henne.Hvis hun faktisk forteller sannheten - at det faktisk er hennes stefar som har misbrukt henne, da er det grusomt.Å være 12 år, misbrukt av stefar, ikke bli trodd, og likevel måtte fortsette å leve sammen med den misbrukende stefaren - det er verre enn grusomt. Da er man sviktet på absolutt alle måter det er mulig.Å være 12 år, misbrukt og gravid med stefar og så ikke bli trodd...... jeg har ikke ord..... Forhåpentligvis har du rett, at stefar ikke har misbrukt 12-åringen din - men har du virkelig råd til å ta sjansen på det? Du har gjort det tydelig at du ikke tror jenten ift et evt misbruk. Kan du da forestille deg den følelsen hun har når hun må komme til deg og fortelle at hun er gravid? Uansett om hun er blitt misbrukt eller ikke, så må det ha vært helt forferdelig for henne å skulle fortelle deg dette. Men hun er 12 år - hun vet at det snart blir synlig, hun hadde ikke noe valg. Hvilke muligheter er det for hva som evt har skjedd?* jenta di kan ha hatt sex med sin 15-årige kjærest (hvorfor har du tillatt en 12-åring å ha en 15-årig kjærest??)* jenta di kan ha hatt "frivillig" sex med en annen du ikke vet om* jenta di kan ha blitt voldtatt* jenta di kan ha blitt misbrukt av sin stefar Men uansett hvilke av disse mulighetene som er sannheten så gjenstår det egentlig ett poeng:Jenta di er blitt utsatt for overgrep. Den 12 år lille jenta di er blitt utsatt for overgrep som har fått en grusom følge. En 12-åring skal ikke ha sex. Eneste "formidlende" her kunne kanskje vært en gutt som også var 12 år. Men en 15-åring? Nei. En fremmed? Nei. Stefar? Nei, nei, nei!!!  Jeg får en følelse av at du har fått behov for å forsvare deg her inne, HI. Og jeg kan forstå det til en viss grad. Du ble sint - ja, men alle kan reagere med sinne når man får et slikt sjokk. Sinne er ofte bare en kamuflasje for redsel - og du er selvfølgelig redd for følgene av dette. Du er redd for datteren din, du er redd for forholdet mellom deg og din datter. Og du er redd for forholdet til stefaren hennes.Og du er nok for din egen del også skrekkslagen med bare muligheten for at den lille jenta di har fortalt sannheten tidligere - at det er stefaren som har misbrukt henne.For hvis det siste skulle vise seg å være tilfelle, da blir du stilt overfor en grusom situasjon - mannen du stoler på og har to barn med og ser på som din elskede, han har vært falsk, har utnyttet din tillit og har misbrukt din lille 12-åring over tid. Hvem som helst her bør kunne forstå at du står i en ekstremsituasjon nå! Kanskje trigges angsten din også av dette, noe som ikke vil gjøre situasjonen for noen av dere bedre. Derfor er det så viktig at du skaffer hjelp til dere alle så fort som overhodet mulig. Likevel - din aller største lojalitet bør og skal ligge hos din datter!Hvis du ikke støtter din datter foran stefar her, så har du sviktet datteren din fullstendig. Selv om stefar kanskje er uskyldig. Han er voksen, han får tåle det - selv om det er grusomt å evt bli uskyldig beskyldt. Men din datter er 12 år, hun er et lite barn. Hvis hun ikke har din uforbeholdne støtte så har hun ingen. Da er hun helt alene i verden - med en byrde som er større enn noe barn bør måtte ha. Jeg har hengt meg opp i flere ting her... som dessverre kan tyde på misbruk. En ting er selvfølgelig at din datter har fortalt om det. Og et barn som blir misbrukt hjemme er utsatt for slike ekstreme påkjenninger, at det er ikke rart om de blir "vanskelige", begynner å "lyve om alt mulig", får større opprørstrang osv.En annen ting er at hun som 12-åring har fått - og fått lov til å ha - en 15-årig kjæreste. Det i seg selv tyder på at 12-åringen er langt mer seksuelt bevisst enn det hun burde være. Det er normalt så stor forskjell i modenhet mellom en 12-åring og en 15-åring at 15-åringen ikke burde blir tiltrukket av en 12-åring - hvis ikke 12-åringen av en eller annen grunn er langt mer "moden" enn hun burde være. Det er ikke uvanlig at barn som er misbrukt blir uvanlig tidlig seksuelt aktiv med en som er eldre, men likevel mer "jevngammel".Du nevner også at hun er "stor". Dessverre er det slik at mange som blir utsatt for overgrep bruker mat som en trøst, en måte å døyve smerten hennes, overvekten blir en falsk "polstring" eller beskyttelse mot omverdenen.Hvis det var 15-åringen som er pappa til barnet hennes, så burde ikke det være så farlig for henne å innrømme til deg. Hun vet at du vet at de er kjærester. Hun vet at han er den første du vil mistenke. Selv om det er for stor aldersforskjell mellom henne og han, så vet hun nok også at han også er under den seksuelle lavalder, og at det vil virke formildende hvis saken får følger for ham. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å fortelle deg hvem faren er? Hun vet jo at hvis hun faktisk bærer frem barnet, så er kjæresten den første som kommer til å bli testet for farskap. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å si noe? Kan det være fordi det ikke er kjæresten som er faren? Kan det være at du har hatt rett i det at de ikke hadde et seksuelt forhold? Kan det være en annen som er pappaen? Det at hun nekter å fortelle deg hvem som er faren til barnet hennes styrker i mine øyne mistanken om at det er misbruk som har forårsaket graviditeten hennes.Men mest vekt av alt ville jeg lagt på det faktum at jenta selv har påstått at stefar har misbrukt henne! Uansett hvem som har stått for overgrep/misbruk (for jenta di ER misbrukt, det er det ingen tvil om!), så har det nå fått forferdelig alvorlige følger. Og mer enn noen sinne så trenger jenta di nå din støtte. Trolig kommer det aldri noen gang et tidspunkt i livet til datteren din hvor hun trenger deg mer enn hun trenger deg akkurat NÅ, HI.Hvordan du håndterer situasjonen fra nå og videre fremover vil definere deg som mor ift den lille jenta di!Aldri noensinne vil det være viktigere for henne at du som mammaen hennes støtter henne 100 % - og litt til! Du skriver at du aldri ville giftet deg og fått barn med en overgriper - selvfølgelig ville du ikke det! Det er det ingen som tror om deg. Jeg tror de fleste vil ha stor medfølelse for en som oppdaget noe slikt!Du sier selv at mannen din aldri er alene med jenta di. Men det tror jeg du vet ikke er sant. Det finnes alltid små lommer av tid hvor det ville vært en mulighet. Du kan ha kjørt noen av de andre barna et sted mens hun satt hjemme og gjorde lekser, du kan ha vært på butikken, du kan ha vært på besøk. Han kan ha tatt henne med seg på kino eller handling... En overgriper som har gjort det før, han trenger ikke lang tid på seg...En overgriper som misbruker barn, MÅ være tilsynelatende snill og god og trygg. Han MÅ få barnets tillit før han begynner misbruket. For et barn som har tillit vil ofte også ha lojalitet fordi personen normalt er så "snill og god og glad i meg og mamma og søsknene"... og dermed er sjansen for at barnet avslører overgriperen mye, mye mindre.Tenk hvis det er slik at mannen din har greid å lure alle frem til nå... tenk hvor sterk den lille jenta di egentlig er som har trosset stefar og varslet om overgrepene! Tenk for en frykt hun må ha opplevd på forhånd før hun varslet. En annen ting du bør tenke alvorlig gjennom nå er hvilke følger får det når mannen din får høre at datteren din er gravid? Hvis det er slik at han har misbrukt datteren din, så må man anta at han nå er ekstremt redd for å bli avslørt. Han vil trolig pushe på for abort, og argumentere for at det kun er med tanke på din datters beste. Det er ikke sikkert han vet at det trolig vil bli tatt dna-prøve av fosteret hvis datteren din tar abort.Det jeg vil med dette er å be deg om å søke hjelp så fort som mulig. Lege og barnevern!!!For det er ikke sikkert datteren din er trygg hvis han er overgriper og oppdager at han står i fare for å bli avslørt!Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du som mamma skal ha mulighet til å beskytte datteren din, deg selv og de tre andre barna dine! Hvis det er slik at stefaren ikke er far til barnet, så betyr det ikke at han likevel ikke har misbrukt jenta di. Det er det viktig at du husker. Selv om det skulle vise seg at mannen din er uskyldig, at han aldri har misbrukt jenta, så ville jeg om jeg var deg, krevd at han flyttet ut mens alt dette pågår.Er han uskyldig så vil han tåle det, og han bør, når han får tenkt seg om, også forstå at du som mor MÅ ta mest hensyn til barna dine (det viser jo at du også er en god mor for deres felles barn).Hvis det er den minste lille promille sjanse for at han har misbrukt datteren din, så MÅ du flytte fra ham! Du kan ikke la henne gå gjennom det hun nå må gå gjennom mens hun må bo sammen med ham!Du kan ikke gjøre det mot henne, kan bare kan ikke!!! Som jeg skrev over her - de valg du nå gjør, og måten du velger å utføre din mammarolle nå er av avgjørende betydning for datteren din og for ditt og hennes forhold resten av livet.Og det vil aldri oppstå noen situasjon hvor datteren din trenger din uforbeholdne støtte mer enn det hun gjør nå! <3 Så vær den mammaen jeg vet du aller helst vil være. Ikke la deg blende av hva mannen din sier, hva frykten din sier. Hvis mannen din er så fantastisk som du hevder at han her så tåler han at du i en periode må prioritere datteren din, selv om det fører til at du må velge ham bort. Men skulle han være helt uskyldig i påstått misbruk av datteren din - så trenger dere som familie uansett masse hjelp. Så skaff den hjelpen. Men vær så snill - ikke avfei muligheten, aldri så liten den evt er - at han ikke kan ha misbrukt datteren din. For uansett hva du sier, uansett hva han sier, uansett hvor mye du mener at han aldri har hatt mulighet til det.... så kan du aldri være helt sikker. Og den lille muligheten for at du evt tar feil - den lille prosenten er det som gjør at du må støtte din lille jente mot ham uansett hva du selv føler og tror. Du er mammaen hennes, hun trenger at du ER mammaen hennes! Hun fortjener ikke mindre enn det! Som noen andre skriver - en 12-åring er ikke skapt for å bære frem et barn, det kan være farlig både for den lille moren og barnet. Så få hjelp i morgen, ikke utsett noe av det du MÅ gjøre!Vær rolig ift datteren din, forklar at det er viktig for alle gravide å finne ut hvor langt de er på vei, at det er visse kontroller alle gravide må gjennom. At det er ekstra viktig for henne som er så ung. Forklar henne om ultralyd, hva som skjer, ufarliggjør det og forsikre henne at du vil være der for henne hele veien. Du MÅ gjøre noen grep i livet nå, HI! Til og med ting du egentlig ikke vil.Men skaff hjelp så fort som overhodet mulig!!!I morgen må du ringe kl 8 og be om akutt-time til legen, evt kan du også ta kontakt direkte med sykehuset, enten gynekologisk avdeling eller barneavdelingen.Og du MÅ også ta kontakt med barnevernet, for det kan hende du vil trenge dem fremover hvis din aller verste frykt skulle vise seg å være tilfelle. De vil vite hvordan du/dere skal forholde dere videre. Vær sterk nå og vær den mammaen som datteren din trenger og fortjener! Klem til deg Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

utrolig bra skrevet!!!!!

[Anonym bruker]

 

 

 

HI - du sier at datteren din lyver mye, at hun har løyet om misbruk fra stefar.

Det jeg tror du må tenke nøye over er hvorfor ville hun evt løyet om noe slik...

Hvis hun har løyet om det så har hun likevel kjempestore problemer, problemer som tilsier at du som mor må være det beste du kan være for å hjelpe henne.

Hvis hun faktisk forteller sannheten - at det faktisk er hennes stefar som har misbrukt henne, da er det grusomt.

Å være 12 år, misbrukt av stefar, ikke bli trodd, og likevel måtte fortsette å leve sammen med den misbrukende stefaren - det er verre enn grusomt. Da er man sviktet på absolutt alle måter det er mulig.

Å være 12 år, misbrukt og gravid med stefar og så ikke bli trodd...... jeg har ikke ord.....

 

Forhåpentligvis har du rett, at stefar ikke har misbrukt 12-åringen din - men har du virkelig råd til å ta sjansen på det?

 

Du har gjort det tydelig at du ikke tror jenten ift et evt misbruk. Kan du da forestille deg den følelsen hun har når hun må komme til deg og fortelle at hun er gravid? Uansett om hun er blitt misbrukt eller ikke, så må det ha vært helt forferdelig for henne å skulle fortelle deg dette. Men hun er 12 år - hun vet at det snart blir synlig, hun hadde ikke noe valg.

 

Hvilke muligheter er det for hva som evt har skjedd?

* jenta di kan ha hatt sex med sin 15-årige kjærest (hvorfor har du tillatt en 12-åring å ha en 15-årig kjærest??)

* jenta di kan ha hatt "frivillig" sex med en annen du ikke vet om

* jenta di kan ha blitt voldtatt

* jenta di kan ha blitt misbrukt av sin stefar

 

Men uansett hvilke av disse mulighetene som er sannheten så gjenstår det egentlig ett poeng:

Jenta di er blitt utsatt for overgrep. Den 12 år lille jenta di er blitt utsatt for overgrep som har fått en grusom følge.

 

En 12-åring skal ikke ha sex. Eneste "formidlende" her kunne kanskje vært en gutt som også var 12 år.

Men en 15-åring? Nei. En fremmed? Nei. Stefar? Nei, nei, nei!!!

 

 

Jeg får en følelse av at du har fått behov for å forsvare deg her inne, HI. Og jeg kan forstå det til en viss grad. Du ble sint - ja, men alle kan reagere med sinne når man får et slikt sjokk. Sinne er ofte bare en kamuflasje for redsel - og du er selvfølgelig redd for følgene av dette. Du er redd for datteren din, du er redd for forholdet mellom deg og din datter. Og du er redd for forholdet til stefaren hennes.

Og du er nok for din egen del også skrekkslagen med bare muligheten for at den lille jenta di har fortalt sannheten tidligere - at det er stefaren som har misbrukt henne.

For hvis det siste skulle vise seg å være tilfelle, da blir du stilt overfor en grusom situasjon - mannen du stoler på og har to barn med og ser på som din elskede, han har vært falsk, har utnyttet din tillit og har misbrukt din lille 12-åring over tid.

 

Hvem som helst her bør kunne forstå at du står i en ekstremsituasjon nå! Kanskje trigges angsten din også av dette, noe som ikke vil gjøre situasjonen for noen av dere bedre. Derfor er det så viktig at du skaffer hjelp til dere alle så fort som overhodet mulig.

 

Likevel - din aller største lojalitet bør og skal ligge hos din datter!

Hvis du ikke støtter din datter foran stefar her, så har du sviktet datteren din fullstendig. Selv om stefar kanskje er uskyldig. Han er voksen, han får tåle det - selv om det er grusomt å evt bli uskyldig beskyldt.

 

Men din datter er 12 år, hun er et lite barn. Hvis hun ikke har din uforbeholdne støtte så har hun ingen. Da er hun helt alene i verden - med en byrde som er større enn noe barn bør måtte ha.

 

Jeg har hengt meg opp i flere ting her... som dessverre kan tyde på misbruk. En ting er selvfølgelig at din datter har fortalt om det. Og et barn som blir misbrukt hjemme er utsatt for slike ekstreme påkjenninger, at det er ikke rart om de blir "vanskelige", begynner å "lyve om alt mulig", får større opprørstrang osv.

En annen ting er at hun som 12-åring har fått - og fått lov til å ha - en 15-årig kjæreste. Det i seg selv tyder på at 12-åringen er langt mer seksuelt bevisst enn det hun burde være. Det er normalt så stor forskjell i modenhet mellom en 12-åring og en 15-åring at 15-åringen ikke burde blir tiltrukket av en 12-åring - hvis ikke 12-åringen av en eller annen grunn er langt mer "moden" enn hun burde være. Det er ikke uvanlig at barn som er misbrukt blir uvanlig tidlig seksuelt aktiv med en som er eldre, men likevel mer "jevngammel".

Du nevner også at hun er "stor". Dessverre er det slik at mange som blir utsatt for overgrep bruker mat som en trøst, en måte å døyve smerten hennes, overvekten blir en falsk "polstring" eller beskyttelse mot omverdenen.

Hvis det var 15-åringen som er pappa til barnet hennes, så burde ikke det være så farlig for henne å innrømme til deg. Hun vet at du vet at de er kjærester. Hun vet at han er den første du vil mistenke. Selv om det er for stor aldersforskjell mellom henne og han, så vet hun nok også at han også er under den seksuelle lavalder, og at det vil virke formildende hvis saken får følger for ham. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å fortelle deg hvem faren er? Hun vet jo at hvis hun faktisk bærer frem barnet, så er kjæresten den første som kommer til å bli testet for farskap. Hun vet dette - så hvorfor nekter hun å si noe? Kan det være fordi det ikke er kjæresten som er faren? Kan det være at du har hatt rett i det at de ikke hadde et seksuelt forhold? Kan det være en annen som er pappaen? Det at hun nekter å fortelle deg hvem som er faren til barnet hennes styrker i mine øyne mistanken om at det er misbruk som har forårsaket graviditeten hennes.

Men mest vekt av alt ville jeg lagt på det faktum at jenta selv har påstått at stefar har misbrukt henne!

 

Uansett hvem som har stått for overgrep/misbruk (for jenta di ER misbrukt, det er det ingen tvil om!), så har det nå fått forferdelig alvorlige følger.

 

Og mer enn noen sinne så trenger jenta di nå din støtte. Trolig kommer det aldri noen gang et tidspunkt i livet til datteren din hvor hun trenger deg mer enn hun trenger deg akkurat NÅ, HI.

Hvordan du håndterer situasjonen fra nå og videre fremover vil definere deg som mor ift den lille jenta di!

Aldri noensinne vil det være viktigere for henne at du som mammaen hennes støtter henne 100 % - og litt til!

 

Du skriver at du aldri ville giftet deg og fått barn med en overgriper - selvfølgelig ville du ikke det! Det er det ingen som tror om deg. Jeg tror de fleste vil ha stor medfølelse for en som oppdaget noe slikt!

Du sier selv at mannen din aldri er alene med jenta di. Men det tror jeg du vet ikke er sant. Det finnes alltid små lommer av tid hvor det ville vært en mulighet. Du kan ha kjørt noen av de andre barna et sted mens hun satt hjemme og gjorde lekser, du kan ha vært på butikken, du kan ha vært på besøk. Han kan ha tatt henne med seg på kino eller handling... En overgriper som har gjort det før, han trenger ikke lang tid på seg...

En overgriper som misbruker barn, MÅ være tilsynelatende snill og god og trygg. Han MÅ få barnets tillit før han begynner misbruket. For et barn som har tillit vil ofte også ha lojalitet fordi personen normalt er så "snill og god og glad i meg og mamma og søsknene"... og dermed er sjansen for at barnet avslører overgriperen mye, mye mindre.

Tenk hvis det er slik at mannen din har greid å lure alle frem til nå... tenk hvor sterk den lille jenta di egentlig er som har trosset stefar og varslet om overgrepene! Tenk for en frykt hun må ha opplevd på forhånd før hun varslet.

 

En annen ting du bør tenke alvorlig gjennom nå er hvilke følger får det når mannen din får høre at datteren din er gravid? Hvis det er slik at han har misbrukt datteren din, så må man anta at han nå er ekstremt redd for å bli avslørt. Han vil trolig pushe på for abort, og argumentere for at det kun er med tanke på din datters beste. Det er ikke sikkert han vet at det trolig vil bli tatt dna-prøve av fosteret hvis datteren din tar abort.

Det jeg vil med dette er å be deg om å søke hjelp så fort som mulig. Lege og barnevern!!!

For det er ikke sikkert datteren din er trygg hvis han er overgriper og oppdager at han står i fare for å bli avslørt!

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, men for at du som mamma skal ha mulighet til å beskytte datteren din, deg selv og de tre andre barna dine!

 

Hvis det er slik at stefaren ikke er far til barnet, så betyr det ikke at han likevel ikke har misbrukt jenta di. Det er det viktig at du husker.

 

Selv om det skulle vise seg at mannen din er uskyldig, at han aldri har misbrukt jenta, så ville jeg om jeg var deg, krevd at han flyttet ut mens alt dette pågår.

Er han uskyldig så vil han tåle det, og han bør, når han får tenkt seg om, også forstå at du som mor MÅ ta mest hensyn til barna dine (det viser jo at du også er en god mor for deres felles barn).

Hvis det er den minste lille promille sjanse for at han har misbrukt datteren din, så MÅ du flytte fra ham! Du kan ikke la henne gå gjennom det hun nå må gå gjennom mens hun må bo sammen med ham!

Du kan ikke gjøre det mot henne, kan bare kan ikke!!!

 

Som jeg skrev over her - de valg du nå gjør, og måten du velger å utføre din mammarolle nå er av avgjørende betydning for datteren din og for ditt og hennes forhold resten av livet.

Og det vil aldri oppstå noen situasjon hvor datteren din trenger din uforbeholdne støtte mer enn det hun gjør nå! <3

 

Så vær den mammaen jeg vet du aller helst vil være. Ikke la deg blende av hva mannen din sier, hva frykten din sier. Hvis mannen din er så fantastisk som du hevder at han her så tåler han at du i en periode må prioritere datteren din, selv om det fører til at du må velge ham bort.

 

Men skulle han være helt uskyldig i påstått misbruk av datteren din - så trenger dere som familie uansett masse hjelp. Så skaff den hjelpen.

 

Men vær så snill - ikke avfei muligheten, aldri så liten den evt er - at han ikke kan ha misbrukt datteren din. For uansett hva du sier, uansett hva han sier, uansett hvor mye du mener at han aldri har hatt mulighet til det.... så kan du aldri være helt sikker. Og den lille muligheten for at du evt tar feil - den lille prosenten er det som gjør at du må støtte din lille jente mot ham uansett hva du selv føler og tror. Du er mammaen hennes, hun trenger at du ER mammaen hennes! Hun fortjener ikke mindre enn det!

 

Som noen andre skriver - en 12-åring er ikke skapt for å bære frem et barn, det kan være farlig både for den lille moren og barnet. Så få hjelp i morgen, ikke utsett noe av det du MÅ gjøre!

Vær rolig ift datteren din, forklar at det er viktig for alle gravide å finne ut hvor langt de er på vei, at det er visse kontroller alle gravide må gjennom. At det er ekstra viktig for henne som er så ung. Forklar henne om ultralyd, hva som skjer, ufarliggjør det og forsikre henne at du vil være der for henne hele veien.

 

Du MÅ gjøre noen grep i livet nå, HI! Til og med ting du egentlig ikke vil.

Men skaff hjelp så fort som overhodet mulig!!!

I morgen må du ringe kl 8 og be om akutt-time til legen, evt kan du også ta kontakt direkte med sykehuset, enten gynekologisk avdeling eller barneavdelingen.

Og du MÅ også ta kontakt med barnevernet, for det kan hende du vil trenge dem fremover hvis din aller verste frykt skulle vise seg å være tilfelle. De vil vite hvordan du/dere skal forholde dere videre.

 

Vær sterk nå og vær den mammaen som datteren din trenger og fortjener!

 

Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

 

Definitivt månedens beste innlegg!

Enig!

 

Anonymous poster hash: b0e56...4dc

[Anonym bruker]

 

 

 

Forkortet innlegget ditt litt nå, ellers masse tomler opp og klem til deg! Du formidlet alt jeg har tenkt og har hatt lyst til å si!

 

Eneste er at jeg er uenig med deg på et punkt: HI må skaffe hjelp idag. Hvis stefar nå viser seg å være overgriper, kan ei natt gjøre ubotelig skade på psyken hennes. Tenk på hva stefar kan gjøre mot henne i form av psykisk terror på disse timene! Hun trenger beskyttelse, og det får hun best på sykehuset.

 

Anonymous poster hash: 3a68a...925

 

 

 

Du har helt rett!!! Jeg er enig med deg!

Av en eller annen grunn så satt jeg igjen med følelsen av at stefar ikke er der siden hun ikke nevner noe om han når hun sa hvem som var på stuen i går.

 

Men er stefar hjemme så er jeg veldig enig med deg!!!

 

# 71

 

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

[Anonym bruker]

# 71 her...

 

Setter pris på at dere liker det jeg skrev. Men ikke "kast bort" plass på snakk om månedens innlegg her.

 

Det eneste som er viktig i denne tråden er datteren til HI, HI selv og hvordan HI takler dette videre!

 

HI står uansett foran en svært vanskelig og hjerteskjærende utfordring og periode.

Jeg håper at hun også i denne tiden fremover kan føle at hun kan bruke forumet til å lufte tanker og følelser. For jeg tror oppriktig at hun vil trenge det fremover.

 

Så la oss vise at hun kan finne støtte her på forumet. Noen bruker "spark bak" og harde kommentarer for å vekke henne til handling. Andre gir gode råd og støtte.

Men jeg tror oppriktig at vi alle, selv om vi uttrykker oss forskjellig, ønsker det beste for HIs datter, og at HI skal greie å være den mammaen hun nå bør være for datteren. Og greier HI å være den gode mammaen, så vil hun uansett trenge masse støtte fremover. Hvis mannen ikke har misbrukt jenta trenger hun oss, for da går familien gjennom en ekstrem påkjenning. Har han misbrukt jenta (uansett om han er far til jentas barn eller ikke!) så trenger HI oss enda mer.

 

Så bruk tråden på HI og vis hvor gode damene her på forumet her egentlig kan være <3

 

Jeg prøvde bare å oppsummere det alle andre hadde skrevet før meg.

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

[Anonym bruker]

Syns det er veldig dårlig av deg som mor og si at hun påstår misbruk, og at din 12 åring er gravid og du er mest bekymra for barnevernet. At du har for mange barn og er ufør, er ikke din datter sin skyld. Men skal være enig i at 12 år var litt i det minste lagret ja. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 0d6b9...3b4

[Anonym bruker]

 

 

 

Mor kan ikke tvinge 12 åringen til abort nei!

 

Anonymous poster hash: e6c50...c1e

 

Man må være fylt 16 år for selv å få bestemme at man skal ta abort. Er man under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret (eller i gitte tilfeller vergen) gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.

 

Anonymous poster hash: efa5e...eb5

Sannhet med modifikasjoner. Vært med på abort til 13 åring. Foreldrene fikk ikke vite det.

 

Anonymous poster hash: 29888...aaf

[Liv & Røre]

 

Jeg ville ALDRI ignorert det om jeg hadde visst at han hadde missbrukt henne. Nå vet jeg at dette er tilfelle. Jeg følger henne til fritidsaktiviteter, jeg er med henne omtrent hele tiden. Selvfølgelig har jeg hatt tvil, da hun fortalte om overgrep, og jeg elsker min datter, ikke kall meg en grusom mor!! Jeg ønsker det beste for min datter!! Men jeg VET da at han ikke har misbrukt henne, de to er aldri alene sammen!! Og han er min mann, vi er gift og vi har 2 små sammen som er våre felles barn, og jeg hadde da aldri giftet meg og fått barn med en overgriper!!!

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal ta meg til lenger. Jeg bare gråter. Selvfølgelig har jeg ikke vært sint hele tiden på min datter, men tenk selv om du var i situasjonen, og din datter har en historie med å gjøre mye ugang og utagering, og dette i tillegg, så hadde sikkert DU blitt sint og som første reaksjon. Jeg har pratet med min datter mer i dag, hun vil fortsatt ikke fortelle noe om hvem som er far og hun vil fortsatt beholde. Hun er ganske kraftig og det er ikke lett for meg å se om hvor langt på vei hun er, men jeg håper hun er mindre enn 3 månter, for jeg ønsker ikke min datter å oppleve å være mor så ung. Alt er bare trist nå. Og bli kalt for grusom mor og slike svar gjør det ikke lettere akurat. Men takk for råd dere som er seriøse. Jeg skal som sakt dra på sykehuset i morgen med henne, og vi skal få løst dette sammen.

 

Anonymous poster hash: e6d2f...386 [/acron

ym]

Det er ingen som gifter seg med noen de vet er en overgriper. Problemet er jo nettopp det at man ikke vet det på forhånd. Og overgripere er jo snille for å komme innpå byttet sitt!

 

Har du tenkt på at utageringen du påstår datteren din har kan skyldes nettopp det at hun blir misbrukt??

[Anonym bruker]

Blir helt lei meg jeg. 

 

Håper du tar tak i situasjonen og innser at du tar feil. Før det motsatte er bevist ville jeg absolutt behandlet mannen min som skyldig, og han hadde måttet flytte ut før alt var avklart. 

 

Det beste beviset dere har er barnet hun bærer, bruk det for alt det er verdt. Regner med at du får vite hvem barnefaren er hvis du forteller henne at en kjapp dna-test vil gi deg svaret uansett.

 

Du høres veldig kort og dum ut som avfeier muligheten for overgrep, du kommer til å få et sjokk en dag når virkeligheten går opp for deg.

Anonymous poster hash: 7ae87...5a3

[Gjest Lykkeliggift_]

Har også reagert på at hun nekter å si hvem som er faren når hun har "fast følge". Hun må jo ha hatt sex med noen hvis hun er gravid, og kjæresten er vel den meste sannsynlige partneren for de fleste vil jeg tro?

 

Jeg ser at de fleste har oversett en ting. Nemlig at det KAN hende at datteren til HI ikke er gravid og har kjøpt/fått de positive testene. Hvis hun før har fortalt at stefar har misbrukt henne, og ble ikke trodd, kan det hende at "graviditeten" er siste rop om hjelp/oppmerksomhet for å få moren på sin side. Du har jo ikke sett at hun tisset på pinnen og testen ble positiv, du ser ikke at hun har mage, hun har ikke vært veldig dårlig i det siste, dvs du har ingen bevis for graviditeten som hun forteller om. Hvis stefaren ikke har misbrukt henne og hun heller ikke er gravid og kun ønsker oppmerksomhet ved å dikte opp forferdelige ting (overhode ikke uvanlig blant ungdom som sliter med noe, reaksjon på å bli totalt oversett på grunn av småsøsken, reaksjon på steforeldre og så videre), så bør hun ha hjelp fra barnevernet/ppt/psykolog så snart som mulig. Mine barn har stefar, og uansett hvor urettferdig de synes han er når han setter grenser ved å gi tilsnakk, frata dem goder som data osv, så forteller de aldri usannheter om ham. De kan klage på at han er for streng etter deres mening, men jeg har aldri hørt påstander om at han har slått, misbrukt eller gjort noe annet vondt mot dem. Enkelte barn kan gjøre opprør mot steforeldre, de skulle ønske foreldre fant sammen igjen, men det er svært uvanlig at det kommer når steforelder flytter inn mens barnet er lite. Her har stefar hatt denne funksjonen i 7 år og kom inn i bildet da jenta var 5. Da er det svært uvanlig at man etter 7 år begynner å dikte opp grusomme ting for å sverte stefar.

 

Så her er det flere scenarioer som verken du eller de fleste som svarte deg, ser. Du er fast bestemt på at:

1. Det stemmer at hun er gravid

2. Det stemmer at stefar ikke har misbrukt henne

 

For å kunne bedømme ting riktig må du ha bevis. Få henne til å ta testen på badet, kjøp graviditetstest med ukeindikator og si at hun må ta den før dere drar til legen. Hvis testen er positiv så må du ta prat med henne om hvordan hun ikke kan vite hvem som er faren. Hvis hun ikke er sikker vil det si at hun har hatt sex med flere enn EN. De fleste 12-åringer har ikke frivillig sex med alle og enhver uten at det er noe veldig galt med deres psyke.

 

Barnevernet MÅ selvfølgelig inn hvis hun er gravid, og uansett egentlig siden det allerede er en sak for barnevernet med denne jenta. Dere må faktisk til bunns i forhold til misbruk-saken. Få henne undersøkt av legen for å finne tegn på misbruk, vil tro at ei jente som melder fra om overgrep og ønsker å bli trodd går helt greit med på undersøkelse for å fastslå at det hun snakker om, faktisk er tilfelle. Hvis hun har hatt sex med enten 15-åringen eller stefaren så er det uansett overgrep. 15 år er over lavalderen for å bli straffet i Norge, så han kan faktisk bli straffet for overgrep mot mindreårig hvis han har hatt sex med en 12-åring. For å gå fri for straff (selv om man uansett er skyldig i overgrep, men straffen kan settes til null) må overgriper og offeret være tilnærmet jevnbyrdige i BÅDE (!) alder og utvikling. Dvs, er det snakk om svært moden 15-åring og umoden 17-åring så kan det hende at 17-åringen slipper straff, men 12 og 15 er alt for stor forskjell i alderen til at straffen kan droppes. Påtale er offentlig, dvs du har ingenting du skulle ha sagt i forhold til om du ønsker anmeldelse eller ikke, det er politiet som anmelder hvis du velger å ikke gjøre det, og forholdet blir kjent.

 

Hvis det kan bevises at hun har hatt sex, gravid eller ikke, så går du til politiet og anmelder det. Barn i slike straffesaker går gjennom dommeravhør for å fastslå detaljer og bevis.

 

En siste ting, at du utelukker HELT at din jentunge ikke har blitt misbrukt av stefaren sin er helt hårreisende. Nå kommer hun og forteller noe som antyder at hun i alder av TOLV(!!) år har hatt sex med flere!!!!! Siden hun ikke forteller hvem faren er, til tross for at hun har fast følge, og du som mor er klar over hvem det er! Din frykt for å bli alene med 4 barn og følelser for denne mannen må vike for din datters velvære.

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Jeg ville ALDRI ignorert det om jeg hadde visst at han hadde missbrukt henne. Nå vet jeg at dette er tilfelle. Jeg følger henne til fritidsaktiviteter, jeg er med henne omtrent hele tiden. Selvfølgelig har jeg hatt tvil, da hun fortalte om overgrep, og jeg elsker min datter, ikke kall meg en grusom mor!! Jeg ønsker det beste for min datter!! Men jeg VET da at han ikke har misbrukt henne, de to er aldri alene sammen!! Og han er min mann, vi er gift og vi har 2 små sammen som er våre felles barn, og jeg hadde da aldri giftet meg og fått barn med en overgriper!!!

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal ta meg til lenger. Jeg bare gråter. Selvfølgelig har jeg ikke vært sint hele tiden på min datter, men tenk selv om du var i situasjonen, og din datter har en historie med å gjøre mye ugang og utagering, og dette i tillegg, så hadde sikkert DU blitt sint og som første reaksjon. Jeg har pratet med min datter mer i dag, hun vil fortsatt ikke fortelle noe om hvem som er far og hun vil fortsatt beholde. Hun er ganske kraftig og det er ikke lett for meg å se om hvor langt på vei hun er, men jeg håper hun er mindre enn 3 månter, for jeg ønsker ikke min datter å oppleve å være mor så ung. Alt er bare trist nå. Og bli kalt for grusom mor og slike svar gjør det ikke lettere akurat. Men takk for råd dere som er seriøse. Jeg skal som sakt dra på sykehuset i morgen med henne, og vi skal få løst dette sammen.

 

Anonymous poster hash: e6d2f...386 [/acron

ym]

Det er ingen som gifter seg med noen de vet er en overgriper. Problemet er jo nettopp det at man ikke vet det på forhånd. Og overgripere er jo snille for å komme innpå byttet sitt!

 

Har du tenkt på at utageringen du påstår datteren din har kan skyldes nettopp det at hun blir misbrukt??

 

 

 

Synes også det der låt utrolig dumt. Ingen gifter seg med konemishandlere, utro drittsekker, pedofile, drapsmenn og annen søppel frivillig med mindre det er noe galt i hodet på dem. De fleste av slike ting kommer for dagen gjerne flere år etter man har giftet seg. Det er ingen som sier på første date: "Det var hyggelig, forresten så fint at du har en liten datter siden jeg er hypp på preteens". Du kan aldri stole på noen andre enn deg selv. Hva som foregår i hodet på alle andre mennesker har du verken kontroll over eller oversikt over. Så her er det enten utagerende datter midt i tenåringsopprør som sliter voldsomt psykisk, eller faktisk overgrep. Begge deler trenger sporenstreks behandling hos psykologteam, samarbeid med barnevernet og politiet.

[Anonym bruker]

Om denne historien er sann så er det helt forferdelig og HI burde absolutt stole på sin datter og hjelpe henne med og ta rett avgjørelse for hun er for ung til og bli mamma!

 

Det eneste jeg reagerer på er at HI sier datteren har tatt flere tester, hvordan har datteren fått penger til dette og hvem har fortalt henne hvilke hun skal kjøpe!

Anonymous poster hash: 1db15...8e6

[O`Neill]

Hvordan kan du VITE at hun ikke har blitt misbrukt??? Hvordan kan du VITE at hun finner på historier??

[Gjest Julia1984]

Hvor ble det av HI?

[Anonym bruker]

Hvor ble det av HI?

 

Synes det er et godt tegn at hun ikke er her, jeg!

 

Hun er forhåpentligvis mer opptatt av å gjøre det beste for datteren

 

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

[Anonym bruker]

Jeg tror det er trolling

 

Anonymous poster hash: baa04...848

[Gjest Julia1984]

Eller når hun skjønte hun ikke fikk medhold så forsvant hun

[Anonym bruker]

 

 

 

Så alle her synes at det burde være lovlig å tvinge barn under 16 til abort?Anonymous poster hash: 4fb00...2cc

Er du klar over hva det kan gjøre med en tolvårings kropp å gå gravid og føde?

Jeg har jobbet i u-land med svangerskapsomsorg, og der er det endel svært unge jenter som blir gravide. Og når de er så unge som barnet til HI, er det rett og slett i mange tilfeller veldog farlig og skadelig. En tolvårings kropp er IKKE klar til å bære frem et barn, og de kan bli alvorlig skadet og ende opp med varige men. På flere måter.

Som profesjonell er det min klare mening at det beste for et så ungt barn, ja, for det er det denne ungen er, er å ikke bære frem barnet. Og det sier jeg selv om jeg prinsipielt er imot abort.Anonymous poster hash: 8bc2d...3e4

Jeg er ikke uenig i at fødsel ikke er bra for en tolv år gammel kropp, men å ta det derifra til å tvinge en 15-åring til abort er vel drøyt.Anonymous poster hash: 89b7e...de8

Hva fikk du 15 ifra, jenta er jo bare 12 år. Tvang er aldri lurt, men er enig i at dette ikke kan være 12 åringens beslutt alene. Med rett veiledning og gode omsorgspersoner kan man klare å få henne til å selv ønske å avslutte svangerskapet. Få henne til å skjønne at et svangerskap vil være risikabelt rent helsemessig for henne, men samtidig gi aksept og forståelse for hennes følelser. I alle fall vil det være uhyre viktig å få tatt DNA test av fostret,og av stefaren. Er han uskyldig er dette en gylden anledning for å få ham frikjent. Det bør jo virkelig ligge i hans og deres interesse . Støtt henne og ta inte for gitt at hun lyver. Stakkars , stakkars jente, hun må jo være livredd.

Det var en her inne som mente det burde være tvungen abort på alle under 16 år, det var der jeg fikk 15 år fra.

 

Anonymous poster hash: 89b7e...de8

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ALDRI ignorert det om jeg hadde visst at han hadde missbrukt henne. Nå vet jeg at dette er tilfelle. Jeg følger henne til fritidsaktiviteter, jeg er med henne omtrent hele tiden. Selvfølgelig har jeg hatt tvil, da hun fortalte om overgrep, og jeg elsker min datter, ikke kall meg en grusom mor!! Jeg ønsker det beste for min datter!! Men jeg VET da at han ikke har misbrukt henne, de to er aldri alene sammen!! Og han er min mann, vi er gift og vi har 2 små sammen som er våre felles barn, og jeg hadde da aldri giftet meg og fått barn med en overgriper!!!

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal ta meg til lenger. Jeg bare gråter. Selvfølgelig har jeg ikke vært sint hele tiden på min datter, men tenk selv om du var i situasjonen, og din datter har en historie med å gjøre mye ugang og utagering, og dette i tillegg, så hadde sikkert DU blitt sint og som første reaksjon. Jeg har pratet med min datter mer i dag, hun vil fortsatt ikke fortelle noe om hvem som er far og hun vil fortsatt beholde. Hun er ganske kraftig og det er ikke lett for meg å se om hvor langt på vei hun er, men jeg håper hun er mindre enn 3 månter, for jeg ønsker ikke min datter å oppleve å være mor så ung. Alt er bare trist nå. Og bli kalt for grusom mor og slike svar gjør det ikke lettere akurat. Men takk for råd dere som er seriøse. Jeg skal som sakt dra på sykehuset i morgen med henne, og vi skal få løst dette sammen.

 

Anonymous poster hash: e6d2f...386

Jeg ble også misbrukt av min "perfekte" stefar. Vi var heller "aldri"alene. Han var alltid god og snill med meg. Han var min mammas store kjærlighet. Satt tilsynelatende henne og meg først i sitt liv. Likevel ble jeg misbrukt, og ingen trodde meg.

 

Å ikke bli trodd var værre enn selve misbruket.forsi jeg ble misbrukt utagerte jeg også på andre områder og ble sett på som en utagerende og vanskelig unge, så når jeg endelig fortalte det var det selvfølgelig i gen som trodde meg.

 

De sårene kan ikke leges. Misbruket har jeg lagt bak meg, men det at spes min mor valgte å tro min stefar, det har ødelagt meg totalt.

 

Jeg presiserer igjen; INGEN trodde han var i stand til eller mulighet til å misbruke meg. Men det skjedde likevel

 

Anonymous poster hash: 8f2db...958

[Anonym bruker]

Jeg ble også misbrukt av min "perfekte" stefar. Vi var heller "aldri"alene. Han var alltid god og snill med meg. Han var min mammas store kjærlighet. Satt tilsynelatende henne og meg først i sitt liv. Likevel ble jeg misbrukt, og ingen trodde meg.

 

Å ikke bli trodd var værre enn selve misbruket.forsi jeg ble misbrukt utagerte jeg også på andre områder og ble sett på som en utagerende og vanskelig unge, så når jeg endelig fortalte det var det selvfølgelig i gen som trodde meg.

 

De sårene kan ikke leges. Misbruket har jeg lagt bak meg, men det at spes min mor valgte å tro min stefar, det har ødelagt meg totalt.

 

Jeg presiserer igjen; INGEN trodde han var i stand til eller mulighet til å misbruke meg. Men det skjedde likevel

 

Anonymous poster hash: 8f2db...958

 

 

Det er det som er så tragisk i slike tilfeller - at såret over å ikke bli trodd er verre enn overgrepene i seg selv!

 

Det er forferdelig og ubeskrivelig grusomt at en voksen misbruker og har sex med et barn.

Og likevel er det som er så ubeskrivelig grusomt lettere å komme over enn det å ikke blir trodd av den som skulle ha beskyttet deg når du sa fra - det burde være nok til at ingen forelder noengang tok sjansen på ikke å tro sitt barn i slike saker.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4c4a8...d60

[Anonym bruker]

Bli kvalm av å lese at du VET at jenta ikke er misbrukt !!!

Ingen trodde meg heller, og jeg ble misbrukt siden jeg var tre 3 år av en "snill" ,"grei" og godt likt mann.

Kan aldri tilgi mamma for at hun aldri trodde på meg !

Og jeg er 40 år.

Stakkar stakkar veslejenta di som satt alene på rommet sitt i går kveld, når hi mest av alt trengte å møte kjærlighet, støtte og forsikringer om at dette skal dere løse sammen.... (skamme deg!!))

 

Anonymous poster hash: c26f9...d7a

[Anonym bruker]

Helt forferdelig! Prøv å tenk over når denne oppførselen og "lyvingen" startet? Hvordan var jenta di sitt forhold til stefaren før, har det endret seg? Overgripere får vanligvis godt forhold til barna, FØR overgrepene starter :-( jeg prøver så godt jeg kan ôg sette meg inn i situasjonen din og skuler bort på mannen min, verdens snilleste mann og pappa og lurer på hva jeg hadde gjort i din situasjon.... Misforstå meg rett, jeg har selvsagt ingen slike mistanker og jeg "VET" at han aldri kunne gjort noe slik.!!! Men det er dessverre slik at INGEN kan vite noe om andre med sikkerhet! Hàdde datteren min komt med slike anklager så vet jeg at den minste tvil hadde komt datteren min tilgode !!! Barna kommer først UANSETT <3

 

Anonymous poster hash: 28726...afe

[Mamma`n til turbo]

 

Jeg har ikke ant at hun hadde sex med han som hun var sammen med som var 15. Han fremsto som uskyldig og de virket absolutt ikke på det stadiget. Om jeg hadde trodd de hadde sex hadde jeg nektet henne å møte han.

Jeg bare VET at denne personen ikke har missbrukt henne. Kan si såppass at en som viser så mye omsorg og kjærlighet for oss alle ikke ville gjort noe sånn mot sitt eget stebarn. Kjenner han såpass etter 7 år!!! Dessuten er jeg ufør og det finnes ingen anledninger han kunne gjort noe slik. Og hun har diktet opp mye annet så dette vet jeg bare er oppspinn. Jeg kjenner vel min datter best.

Jeg skal gå på sykehuset i morgen med henne. Selv om jeg ikke kan tvinge henne til abort, så burde hun vel presses, en tolv år gammel jente skal ikke føde barn!! Og jeg ønsker hun skal ha suksess i livet, ikke bli som meg som har 4 barn å passe på, og itillegg er ufør og har angst.

 

ts

 

Anonymous poster hash: e6d2f...386

 

Først om det du spør om:

At DU ikke ønsker at BV skal bli involvert er rett og slett helt uvesentlig. Uansett om dere ikke hadde hatt en sak pågående så hadde lege og/eller sykehus automatisk meldt ifra pga graviditet i så ung alder.

Første du bør gjøre i morgen tidlig er å ringe sykehis og fastlege og få umiddelbar avtale med dem for å stadfeste hvor langt hun er på vei.

I så ung alder vil hun få innvilget abort selv om hun skulle være mer enn 12 uker på vei.

Personlig mener jeg at hun er så ung at abort bør presses igjennom.

 

Så til det andre du skriver her:

At du i det hele tatt tviler på datteren din når hun forteller om misbruk er forkastelig og du fremstår som en dårlig mor!

Du sier du har kjent mannen din i 7 år og kjenner han såpass godt etter denne tiden.

Hva med datteren din? Hun har du bært frem selv, født henne og kjent henne i 12 år men du tror allikevel ikke på henne?

Jeg blir rett og slett fysisk dårlig av det du skriver!

At mannen din er kjærlig og elskelig mot dere betyr da slett ikke at han ikke kan være en overgriper, snarere tvert imot. Overgripere er manipulerende og kalkulerende og vet akkurat hva de skal gjøre og si for å ikke vekke mistanke.

At datteren din prøver å rope om hjelp til mammaen sin og du snur kinnet til er rett og slett uendelig trist og jeg vil påsta du som mor har feilet stort her og det er rett og slett utilgivelig av deg og jeg syntes inderlig synd på barna dine som har en så ressursvak mor!

[Anonym bruker]

 

 

Mor kan ikke tvinge 12 åringen til abort nei!

 

Anonymous poster hash: e6c50...c1e

 

 

Man må være fylt 16 år for selv å få bestemme at man skal ta abort. Er man under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret (eller i gitte tilfeller vergen) gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det.

 

Anonymous poster hash: efa5e...eb5

Det er ikke dermed sagt at det blir abort selv om foreldre/foresatte vil dette.

 

 

Anonymous poster hash: 04f81...b11