Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #1 Skrevet 1. januar 2014 Hvilken fase er værst ? - å innse at det er over, og måtte ta den store samtalen ? - boligjakt og fysisk flytting ? - fortelle barna det ? - fortelle venner og familie ? Vi har sklidd helt fra hverandre, og bor bare sammen for barnas skyld. Inge følelser eller fysisk kontakt. Jeg legger meg samtidig med eldste, så vi er aldri alene ute barn. Han har nå sagt at han ikke orker å ha det sånn, og at vi må snakke sammen. Jeg gruer meg, for det er j..... å sette ord på det som bare har ligget i luften. Det blir også en stor bøyg å bryte opp hjemmet vi har bodd i i 14 år.... Anonymous poster hash: 87d63...b30
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #2 Skrevet 1. januar 2014 Barnet var to år og det var far som flyrtet, så det er nok ikke helt likt. Det verste var å se på et barn som ikke forstod hva som skjedde og som savnet pappaen sin. Det var likevel verd det, vi har fått en helt annen og bedre livskvalitet. Anonymous poster hash: 6dad6...0b5
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #3 Skrevet 1. januar 2014 Har dessverre ikke noe svar til deg. Men lurer litt på det samme. Dytter derfor opp tråden til deg. Anonymous poster hash: d7bcc...c52
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå