For en nyttårsfeiring :(

[Anonym bruker]

 

Jeg skal love deg at barnet kommer til å huske nyttårsaften hn måtte spise tilbehør til nyttårsmiddag fordi far ødela kvelden.

 

Jeg skjønner at det er tøft å ta steget og gå, men sånn som du skisserer her virker det usannsynlig at han få hovedomsorgen ved et brudd. Det er din plikt som mor å skåne barna for denne mannen og det må gå foran dine behov og ønsker.

 

Det er sjelden jeg sier at man skal bryte et forhold, men dette er ikke godt for barn å vokse opp i. Hvor gamle er barnet/barna?

 

Anonymous poster hash: 9d16b...648

De minste ungene sov, så de var ikke tilstede, men eldste er 15...

 

Hvordan bevise at en mann ikke takler å ta vare på mer enn seg selv (knapt), når talegavene hans kan få en toller til å kjøpe smuglersprit..?!

 

Selvsagt har familie og venner sett små drypp av oppførselen hans, men det er 100 ganger verre i virkeligheten:(

 

Jeg gruer meg bare slik til kampen, og gleder meg til å leve normalt igjen - for både meg og ungene.

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

 

 

Begynn å FORTELLE folk om hvordan han er!

 

Slutt å lage unnskydninger, slutt å skjule, slutt å lyve for ham. Fortell vennene dine om dette, gi eksempler. Fortell hvordan han lå og dro seg forleden dag, hvordan han ravet inn på rommet til ungene i forrige uke og hvordan han kjeften minsten huden full fredags morgen (eksempler, men du skjønner hva jeg mener!).

 

Alle andre snakker med venner, foreldre, søsken etc om ting som plager dem ved ektefellen, begynn å gjør det du også. Det er den største feilen damer som plages og mishandles osv gjør, å skjule oppføeselen og ikke si noe. IKKE beskytt ham!

 

Og for all del, begynn å stå opp for deg selv, ærlig talt!

 

Anonymous poster hash: 7e3cc...f31

[Anonym bruker]

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

 

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

 

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

 

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

[Anonym bruker]

Torde du ikkje lage biffen? Kva kunne skjedd?

 

 

Jo, så enkelt er det: dei som har svara deg her at dei hadde laga biffen, hadde laga biffen! Dersom å lage biffen hadde ført med seg grusomme reaksjonar, hadde eg for lenge sidan vore ute av døra. Eg hadde med andre ord vore åleine med barna på nyttårsaften og laga biffen.

 

Anonymous poster hash: ba4f7...a69

[Lektor Doppler med tillegg]

Hvorfor måtte han skjære biffen? Du lot jo han vinne? 

[Hjertefru]

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

HIAnonymous poster hash: 6ab07...a91

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg, annet enn at jeg føler med deg. Det var veldig mange lettvinte løsninger her. Dere som sier hun skulle ha stekt biffen, hvordan tror dere situasjonen har blitt da? Tenker den hadde forverret seg dramatisk, ut ifra min kjennskap til den typen personer . Du fikk et råd her om å fortelle folk om oppførselen tiil mannen, det tror jeg er er godt råd. Sender en klem

[Anonym bruker]

Hvorfor måtte han skjære biffen? Du lot jo han vinne?

Hehe, er det slik du oppfatter det? At han MÅTTE?

 

Nei, stemningen var rimelig bra helt til han skulle gjøre det... Men så var det som om det sa klikk i hjernen hans og han var sur og sint og sto og kjeftet fordi jeg spurte om noe...

 

Så til en viss grad er det vel min feil ...med min ringe eksistens! Det er nok at jeg er i rommet.

 

Jeg er ganske god på å skjære biff altså

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

[Anonym bruker]

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

 

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

 

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

 

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Jo, jeg hadde lagd biffen. For alternativet til å brøle og skrike hadde vært at han enten dro ut i sinne eller slo til meg for å få meg til å slutte, og stakk han ut hadde det bare vært fint, og slo han meg hadde jeg anmeldt ham på flekken. Enkelt og greit. 

 

Det er hårreisende at du ikke ser selv at dette ikke er noe å samle på, han lyver, snylter og bruker det han kan for å trykke deg ned. Reis så fort du kan, og DRIT i å tenke på hva som skal skje fremover. Noen ganger er det best å bare tenke på NÅ, og komme seg unna så fort som mulig. Alt annet ordner seg.

 

15åringen er stor nok til å nekte samvær med far, og kan også fortelle på en troverdig måte hvordan faren oppfører seg. Ta kontakt med familievernkontoret, det er gratis, og de er vandt med det meste.

 

Hilsen ei som selv dro fra familien når det gikk for langt, jeg var bare 13 år og skjønte at jeg ikke kunne bli i et slikt dritthull. Så ta grep, før ungene dine gjør det.

 

Anonymous poster hash: 0991d...521

[Anonym bruker]

 

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

HIAnonymous poster hash: 6ab07...a91

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg, annet enn at jeg føler med deg. Det var veldig mange lettvinte løsninger her. Dere som sier hun skulle ha stekt biffen, hvordan tror dere situasjonen har blitt da? Tenker den hadde forverret seg dramatisk, ut ifra min kjennskap til den typen personer . Du fikk et råd her om å fortelle folk om oppførselen tiil mannen, det tror jeg er er godt råd. Sender en klem

Poenget er vel at det er heilt hol i hovudet å framleis bu saman med ein person der det å sjølv steike biffen, som var den konkrete saka her, vil føre med seg dramatiske reaksjonar.

 

Anonymous poster hash: ba4f7...a69

[Anonym bruker]

 

 

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

 

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

 

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

 

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Jo, jeg hadde lagd biffen. For alternativet til å brøle og skrike hadde vært at han enten dro ut i sinne eller slo til meg for å få meg til å slutte, og stakk han ut hadde det bare vært fint, og slo han meg hadde jeg anmeldt ham på flekken. Enkelt og greit.

 

Det er hårreisende at du ikke ser selv at dette ikke er noe å samle på, han lyver, snylter og bruker det han kan for å trykke deg ned. Reis så fort du kan, og DRIT i å tenke på hva som skal skje fremover. Noen ganger er det best å bare tenke på NÅ, og komme seg unna så fort som mulig. Alt annet ordner seg.

 

15åringen er stor nok til å nekte samvær med far, og kan også fortelle på en troverdig måte hvordan faren oppfører seg. Ta kontakt med familievernkontoret, det er gratis, og de er vandt med det meste.

 

Hilsen ei som selv dro fra familien når det gikk for langt, jeg var bare 13 år og skjønte at jeg ikke kunne bli i et slikt dritthull. Så ta grep, før ungene dine gjør det.

 

Anonymous poster hash: 0991d...521

Du vet vel at man ikke bare kan ta med seg barna og flytte?

At far må skrive under på flyttemeldingen?

At om jeg likevel flytter og tar dem med kan han anmelde meg for kidnapping?

At om jeg drar uten ungene, så stiller han sterkere for å få omsorgen (noe jeg aldri kommer til å gjøre selvsagt!).

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

[Anonym bruker]

 

 

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

HIAnonymous poster hash: 6ab07...a91

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg, annet enn at jeg føler med deg. Det var veldig mange lettvinte løsninger her. Dere som sier hun skulle ha stekt biffen, hvordan tror dere situasjonen har blitt da? Tenker den hadde forverret seg dramatisk, ut ifra min kjennskap til den typen personer . Du fikk et råd her om å fortelle folk om oppførselen tiil mannen, det tror jeg er er godt råd. Sender en klem

Poenget er vel at det er heilt hol i hovudet å framleis bu saman med ein person der det å sjølv steike biffen, som var den konkrete saka her, vil føre med seg dramatiske reaksjonar.

 

Anonymous poster hash: ba4f7...a69

Nå var vel neppe det å steke biffen det som var greia, men en måte å utøve makt på.

 

Jo, jeg ser jo galskapen! Det er jo derfor mitt mål for året er å komme meg bort.

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

[Anonym bruker]

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

 

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

 

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

 

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Jeg ble utsatt for en slik person, nemlig min eksmann. Jeg og er en høyt utdannet person og med en leder stilling, forskjellen er at jeg aldri godtok å bli behandlet slik. Min eksmann kunne som din tyrannisere meg og prøve å legge skylden på meg, men jeg godtok det aldri. Det er ingen god unnskyldning du kommer med, husk på barna dine. Jeg gikk fra min eksmann for snart to år siden og det er det beste jeg har gjort for barnet mitt. Min eksmann er også meget flink til å snakke for seg, men omgivelsene mine hadde fått med seg ting alikevel og når jeg brøt ut fikk jeg massiv støtte i barnefordelingssaken. For din egen del og for dine barn sin skyld så må du komme deg vekk, han kommer mest sannsynlig aldri til å forandre seg!

 

Anonymous poster hash: f5a9d...218

[Anonym bruker]

 

 

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

 

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

 

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

 

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Jeg ble utsatt for en slik person, nemlig min eksmann. Jeg og er en høyt utdannet person og med en leder stilling, forskjellen er at jeg aldri godtok å bli behandlet slik. Min eksmann kunne som din tyrannisere meg og prøve å legge skylden på meg, men jeg godtok det aldri. Det er ingen god unnskyldning du kommer med, husk på barna dine. Jeg gikk fra min eksmann for snart to år siden og det er det beste jeg har gjort for barnet mitt. Min eksmann er også meget flink til å snakke for seg, men omgivelsene mine hadde fått med seg ting alikevel og når jeg brøt ut fikk jeg massiv støtte i barnefordelingssaken. For din egen del og for dine barn sin skyld så må du komme deg vekk, han kommer mest sannsynlig aldri til å forandre seg!

 

Anonymous poster hash: f5a9d...218

Hvor lenge var du sammen med han?

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

[Lektor Doppler med tillegg]

 

Hvorfor måtte han skjære biffen? Du lot jo han vinne?

Hehe, er det slik du oppfatter det? At han MÅTTE?

 

Nei, stemningen var rimelig bra helt til han skulle gjøre det... Men så var det som om det sa klikk i hjernen hans og han var sur og sint og sto og kjeftet fordi jeg spurte om noe...

 

Så til en viss grad er det vel min feil ...med min ringe eksistens! Det er nok at jeg er i rommet.

 

Jeg er ganske god på å skjære biff altså

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

 

Jeg kjenner jo ikke hele situasjonen, men hevnen din virker litt barnslig. Og den rammet i første omgang sønnen din, som ikke kunne steke biff selv. Maktkampen mellom dere som kan steke biff er en annen sak. Men i grunn så har du jo bare en ting å gjøre, å finne ut hvorfor han er så sint og sur. 

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor måtte han skjære biffen? Du lot jo han vinne?

Hehe, er det slik du oppfatter det? At han MÅTTE?

 

Nei, stemningen var rimelig bra helt til han skulle gjøre det... Men så var det som om det sa klikk i hjernen hans og han var sur og sint og sto og kjeftet fordi jeg spurte om noe...

 

Så til en viss grad er det vel min feil ...med min ringe eksistens! Det er nok at jeg er i rommet.

 

Jeg er ganske god på å skjære biff altså

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Jeg kjenner jo ikke hele situasjonen, men hevnen din virker litt barnslig. Og den rammet i første omgang sønnen din, som ikke kunne steke biff selv. Maktkampen mellom dere som kan steke biff er en annen sak. Men i grunn så har du jo bare en ting å gjøre, å finne ut hvorfor han er så sint og sur.

Tro meg, det var ingen hevn.

Han hadde laget HELVETE om jeg hadde rørt biffen.

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

[skinnfilla]

Men for helvete!

Den filetbiten skulle jeg ha knødd langt nedi halsen på ham!

 

Herregud , for en oppførsel, hvorfor i alle dager tror han det er greit å oppføre seg sånn ?

[Anonym bruker]

 

 

 

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

HIAnonymous poster hash: 6ab07...a91

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg, annet enn at jeg føler med deg. Det var veldig mange lettvinte løsninger her. Dere som sier hun skulle ha stekt biffen, hvordan tror dere situasjonen har blitt da? Tenker den hadde forverret seg dramatisk, ut ifra min kjennskap til den typen personer . Du fikk et råd her om å fortelle folk om oppførselen tiil mannen, det tror jeg er er godt råd. Sender en klem

Poenget er vel at det er heilt hol i hovudet å framleis bu saman med ein person der det å sjølv steike biffen, som var den konkrete saka her, vil føre med seg dramatiske reaksjonar.Anonymous poster hash: ba4f7...a69

Nå var vel neppe det å steke biffen det som var greia, men en måte å utøve makt på.

Jo, jeg ser jo galskapen! Det er jo derfor mitt mål for året er å komme meg bort. Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Nettopp! Det å steike biffen var ikkje greia. Det var ein maktdemonstrasjon. Terrorisering. Nettopp derfor hadde eg reagert med å protestere! Dersom det hadde ført med seg forferdelige reaksjonar, hadde eg vore ute av dørene for lenge sidan.

 

Men det ser jo ut som du er i ferd med å ta det innover deg nettopp dette, så det er jo bra.

 

Anonymous poster hash: ba4f7...a69

[Anonym bruker]

Jeg vet godt at man ikke "kan" ta med ungene noe sted uten underskrift, men noe må du altså gjøre før dette her går lengre. 

 

Biffen hadde jeg lempet i dass om jeg ikke fikk steke den, hadde blitt rasende. Har relativt kort lunte, og tolerer ikke at noen behandler meg som dritt.

 

Det er faktisk bare å gå.

Anonymous poster hash: 0991d...521

[Anonym bruker]

 

 

Nå er det slik at dette har pågått over lang tid, det har bare eskalert.

 

Dere som sier dere ville laget biffen uansett aner ikke hva dere snakker om.

Jeg kan ikke forklare det, men jeg tenkte som dere før. Jo, det er trist, men ufattelig hva en finner seg i.

 

Iflg han er det jeg som er problemet. Jeg gjør ikke som han sier, jeg klarer ikke holde huset ryddig og rent til enhver tid, jeg svarer med samme mynt! For jeg er ingen født dørmatte.

Jeg er en oppegående, godt utdannet dame med en lederstilling.

 

Kun de som har vært 'utsatt' for en slik person kan skjønne hva det dreier seg om.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

Jeg ble utsatt for en slik person, nemlig min eksmann. Jeg og er en høyt utdannet person og med en leder stilling, forskjellen er at jeg aldri godtok å bli behandlet slik. Min eksmann kunne som din tyrannisere meg og prøve å legge skylden på meg, men jeg godtok det aldri. Det er ingen god unnskyldning du kommer med, husk på barna dine. Jeg gikk fra min eksmann for snart to år siden og det er det beste jeg har gjort for barnet mitt. Min eksmann er også meget flink til å snakke for seg, men omgivelsene mine hadde fått med seg ting alikevel og når jeg brøt ut fikk jeg massiv støtte i barnefordelingssaken. For din egen del og for dine barn sin skyld så må du komme deg vekk, han kommer mest sannsynlig aldri til å forandre seg!

 

Anonymous poster hash: f5a9d...218

Hvor lenge var du sammen med han?

 

Anonymous poster hash: 6ab07...a91

 

Jeg var sammen med han i tre år før vi giftet oss og det var tre år han oppførte seg bra og var den perfekte mann. Så giftet vi oss, jeg ble gravid med engang og tyrannen kom frem. Under hele svangerskapet og de to første årene av barnet sitt liv holdt jeg ut da jeg ikke forsto at et menneske kunne forandre seg så mye. I

ettertid viser det seg at familien hans visste om hans ekstremt dårlige sider, men de trodde at jeg hadde klart å forandre han. Og ikke minst han er en ekstremt god skuespiller og det skuespillet utførte han helt til vi var gifte. Når barnet ble 2 år og mannen fortsatt var en tyrann så fikk jeg nok og valgte å gå for barnet sin fremtidige psykiske helses skyld og min psykiske helse skyld. Barnefordelingssaken ble meget enkel for meg da jeg måtte ha hjelp av politiet 3 ganger pga trussler, og truende oppførsel og hundrevis av meldinger som tydeligvis visste en ustabil person som ikke var skikket til å ta seg av barnet. Det ble et helvete og jeg og barnet levde bak låste dører i flere måneder, men til slutt gav han seg og nå priser jeg meg lykkelig for at vi ikke bor sammen med han mer. Han har noe samvær med barnet, men det er med tilsyn sammen med hans mor (som faktisk sto på min side i barnefordelingssaken). 

 

Anonymous poster hash: f5a9d...218

[Anonym bruker]

Kjære HI

Det du skriver er vondt å lese. Jeg skjønner dette har pågått over tid og at det gradvis har blitt verre.

Enda vanskeligere blir det kanskje da "å bare dra", "å steke biffen selv"  osv.

Mønsteret dere i mellom virker veletablert på dette tidspunktet og kanskje grensen din er nådd nå før det eskalerer til enda verre.

Vær så snill å snakk med noen som kjenner dere begge om problemene. Fortell folk hvordan du har det.

Jeg tør nesten vedde på at de ikke blir overrasket over å høre dette. 

Den dagen du drar så sørg for å ha med deg noen andre som kan være til stede. Dette her er et giftig forhold som barna betaler prisen for.

Jeg ønsker deg lykke til.

Ingen fortjener å ha det sånn!

Anonymous poster hash: e3ca7...59d

[Anonym bruker]

Du får ta turen på ett krisesenter. Selv om han ikke gjør deg noe fysisk, så er dette psykisk vold og de vil ta i mot dere.

Han vil ikke få hovedomsorgen, kanskje 50/50, men da må han jo skjerpe Seg og om han ikke gjør det, så får du hovedomsorgen

 

Anonymous poster hash: 6c547...344

[Anonym bruker]

Hva hadde skjedd om du hadde stekt biffen? Hva har skjedd før som gjør at du vet hva som skjer?

 

Anonymous poster hash: 51925...023

[Anne-B.]

Det er ikke bare å spise biffen. Tror ikke dere forstår hva det vil si å leve under et slikt psykisk press og derfor er det helt meningsløst å si at dere hadde gjort det. En del av dynamikken i en slik relasjon usikkerheten den ene utsetter den andre for.

 

Mannen høres ustabil ut. Dette kan du ta opp med din egen eller hans fastlege. Hadde du ønsket å være sammen med ham om han var frisk? Om faren hana var slik da han var ung, tror du at du kan snakke med ham om det? Det som blir feil, er at man går og holder alt for seg selv, for andre får gjerne ikke innsyn i hvordan man har det på privaten. Ut fra reaksjonen hans høres det ut som at han hisser seg så opp at han ikke klarer å komme seg ned igjen på egen hånd. Bare noen tanker. Lykke til, håper det ordner seg til det beste for dere alle.

[Anonym bruker]

Det er ikke bare å spise biffen. Tror ikke dere forstår hva det vil si å leve under et slikt psykisk press og derfor er det helt meningsløst å si at dere hadde gjort det. En del av dynamikken i en slik relasjon usikkerheten den ene utsetter den andre for.

Mannen høres ustabil ut. Dette kan du ta opp med din egen eller hans fastlege. Hadde du ønsket å være sammen med ham om han var frisk? Om faren hana var slik da han var ung, tror du at du kan snakke med ham om det? Det som blir feil, er at man går og holder alt for seg selv, for andre får gjerne ikke innsyn i hvordan man har det på privaten. Ut fra reaksjonen hans høres det ut som at han hisser seg så opp at han ikke klarer å komme seg ned igjen på egen hånd. Bare noen tanker. Lykke til, håper det ordner seg til det beste for dere alle.

 

Vi forstå ikkje, fordi vi hadde kome oss vekk frå psykomannen lenge før det hadde eksalert til dette stadiet. Aldri, aldri om eg hadde funne meg i noko slikt. Det blir for tafatt å sitte på sidelinjen til eige liv og klage. Ta tak sjølv! Dersom ein veit at å trosse mannen fører til eit helvete, har ein vore i eit usunt forhold alt for lenge.

 

Fattar ikkje denne dullinga med HI! Grow a pair, som dei seier i USA. Kom deg vekk!

 

Anonymous poster hash: ba4f7...a69

[Mia_73]

Du må kvitte deg med skammen. Ja, du skammer deg over hvor jævlig livet ditt er, at situasjonen hjemme er så ille at du ikke tør å lage en biff fordi du er redd hva som skjer hvis du gjør det likevel. Skammen får deg til å holde kjeft, pynte overfor venner og familie, finne unnskyldninger for alt.

 

Slutt med det. Gå til legen og be om hjelp.

 

Hjelp. Skaff deg hjelp. Ikke alle klarer det på egenhånd og hjelpetiltak finnes for å brukes.

 

Du skriver du vil komme deg vekk. Gå til fastlegen din. I morgen.

[Anonym bruker]

Gå til fastlegen din, ring krisesenteret, ring en hjelpetelefon. Du fortjener bedre Samtidig så er det bare du som kan ta tak i situasjonen! Husk at slikt har en tendens til å eskalere, så kom deg ut så fort som mulig! Men planlegg, slik at det kan gjøres trygt. 

 

Lykke til! Må 2014 bli det året hvor du står trygt på egne bein og kan begynne livet på nytt uten den idioten hengende over deg!

Anonymous poster hash: bc584...ca7