Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #1 Skrevet 1. januar 2014 Vi har nå hatt svigermor fra england på besøk en mnd. På den tiden har hun ikke en gang spurt om jeg trenger hjelp til noe, og tre ganger har jeg spurt om hjelp av henne og fått nei (bla levere barnebarnet i bhg). Lagd mat en gang. Ikke kjøpt inn mat til oss. En halv kylling til seg selv en gang. Fikk sminkesett til ca 100kr til jul. Som jeg sa til samboeren min er det greit å varte opp en stund men når det blir så lenge synes jeg at hun burde bidra litt også. Han har ikke villet ta det opp med henne. Men da jeg sa at han kanskje burde legge inn et par tusen på matkontoen vår for å veie opp (brukt 16000kr på mat og drikke denne mnd) gikk han til henne og sa det. Men da framstilte han det som at når hun var her at det var han som betalte for henne og jeg ville ikke legge inn et øre for henne. Hun fortalte da at hun var meget fornærmet over at samme dag så hadde vi gått tur sammen og jeg hadde kjøpt en brus til meg selv men ikke til henne. Synes det var illojalt å gå til moren med dette og samtidig framstille det så overdrevet. Hun ble selvfølgelig veldig fornærmet og sa at da skulle hun bare hjelpe han når hun var her. Som han da kommer til meg og sier. Har svelget kamelen med null hjelp og bidrag i hverdagen fra henne og vært snill og imøtekommende hele mnd. Vi kjøpte gave til henne for 1000kr. Vi hadde det faktisk hyggelig sammen til samboeren min begynte å gå fra den ene til den andre med "informasjon". Nå føler jeg det er helt krise. Føler meg sviktet av kjæresten og synes det er vanskelig å forholde meg til henne. Vil egentlig ikke ha henne på besøk igjen når jeg hører holdningen hennes. Skal også sies at jeg overhørte mor snakke med søsteren til samboeren at de planla to uker til Thailand i nærmeste framtid. Blir litt kvalm av tanken at hun har levd på oss en mnd uten å bruke en krone for så å spandere reise på seg selv... Da hans familie bor i utlandet har min mor stilt opp masse for samboeren min og hele familien gir han gaver på flere tusen i likhet som til meg. Synes det er vondt at han bare sier det er greit at hun bare stiller opp for han når hun bor hos oss. Det skal sies at jeg føler at kjæresten min ikke stiller opp for meg når det er noe og at uansett hvor såret og sint jeg er for situasjonen viser han ikke tegn til anger eller forsøker å få meg til å føle meg bedre. Alt dette skjedde i går og i dag stakk de kl 930 og overlot matlaging til selskap i kveld samt å passe på vår et år gamle sønn til kl to. (Stoor kalkun måtte gjøres tidlig) De var bla ute og spiste mens jeg stresset og var lei meg hjemme samt prøvde å være harmonisk ovenfor vår sønn så han har det bra. Ingenting er sagt Ila kvelden som gjør at jeg føler noe er bedre. Merker jeg ikke har det bra i det hele tatt, tar det veldig ille opp! Hva synes dere? Anonymous poster hash: 6cc0f...2c3
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 1. januar 2014 #2 Skrevet 1. januar 2014 Uff det skjønner jeg godt! For det første er det skammelig at hun, et voksent menneske, ikke tilbyr seg å hjelpe med noen ting, verken praktisk eller økonomisk. Det kan du hilse både ham og henne! Spesielt når man bor hos noen en hel måned! For det andre tror jeg dere trenger en skikkelig oppvask. Alle tre, sammen. Når han springer fra den ene til den andre med "sladder", kan det både trekkes fra og legges til i den historien...skriv ned alle dine punkter og ikke gi deg før du har fått sagt ditt! Jeg synes også det er dårlig av henne å leve på dere for å reise på ferie etterpå. For det tredje er han en lusen mann, pappa og samboer som fullstendig driter i dere der hjemme på nyttårsaften, når alt skal forberedes, for å dra på bytur med mamma. For en fjott! Det kan du også hilse ham å si!
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #3 Skrevet 1. januar 2014 Synes virkelig at mannen din har sviktet deg her! Du har ikke noe å tape på å ta en prat med dem begge to. Det du ønsker deg er virkelig helt innenfor rimelighetens grenser! Håper du får en bedre dag i dag! Lykke til! Anonymous poster hash: abaae...2a8
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #4 Skrevet 1. januar 2014 SI FRA. Skrik om du må, få kjerringa til å skjønne at hun oppfører seg som ei jævla ku. Spør om det er mulig å endre billetten hennes så du får henne hjem fort som faen, for dette gidder du ikke mer. Samboeren din kan du enten be dra til helvete med mora si eller begynne å oppføre seg som en SAMBOER og FAR, hvis ikke kan det være det samme med hele greia. For noen idioter. Svigerfamilien min er også engelske, og de er så hyggelige og høflige at det nesten er for mye av det gode. Det ER lov å si fra. Anonymous poster hash: 356c6...59a
Todii Skrevet 1. januar 2014 #5 Skrevet 1. januar 2014 Jeg hadde dratt hjem til mine foreldre. Så kan samboeren din varte opp hotellgjesten.
Himmel og hav Skrevet 1. januar 2014 #6 Skrevet 1. januar 2014 Du må snakke med dem begge to, samtidig. Si at det er hyggelig at hun kommer, og at du setter pris på henne som person, men at om hun skal bo hos dere over lengre tid, så forventes det at hun tar i et tak, og ikke oppfører seg som om hun bor på hotell. Si også rett ut, at sønnen/mannen oppfører seg illojalt, og at han ved å fly fram og tilbake på det viset han gjør, faktisk sår en splid mellom dere som er unødvendig. Han stiller deg i et dårlig lys hos henne, og han gjør det samme med henne hos deg. Det er også greit å si at du er sliten, lei av å være hushjelp i eget hus, og at ting må bli annerledes om dette skal bli hyggelig for alle parter. Mannen din er forøvrig en ynkelig dott av en mann som istedenfor å ta opp ting på en grei måte med sin mor, skylder på deg og ljuger bare for å slippe å muligens komme på kant med henne.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #7 Skrevet 1. januar 2014 Tusen takk for alle svar! Slet veldig med å sove i natt pga alt dette og vekte mannen for å snakke. Det var tydelig at de har gått sammen for å finne alt som var dårlig med meg. Nok en gang veldig sårende. Og han mente at hun har jo bidratt litt til felleskapet. Og hun har faktisk støvsuger en gang og tatt litt ut og inn av oppvaskmaskinen og ryddet litt etter barnebarnet en gang i blandt. Hun hadde sagt at jeg var utakknemlig for dette, selv om jeg faktisk har sagt takk. Men likevel synes det monner så lite i en småbarnshverdag og høye utgifter... Tenker etter alle svarene at jeg kanskje bør snakke med alle som dere sier det. Men er utslitt etter dager med nerver ang dette og følelsen av å ha to som er mot meg i huset vårt. Likevel føler jeg at samboeren har framstilt alt så skjevt (på den måten som fremmer han) at jeg kanskje må. Skal jobbe litt i kveld (til ni) så vurderer å ta det i kveld når jeg kommer hjem. (Hun reiser i morgen)... Vet ikke helt hvordan jeg skal takle livet videre med oss tre etter å føle meg så sviktet av samboeren... Igjen... Anonymous poster hash: 6cc0f...2c3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå