Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #1 Skrevet 31. desember 2013 Enda et år går mot slutten - nesten som om det har sprunget 3000-meteren og nå har passert siste sving og er på oppløpet... nesten i mål.... Så kaklehøner.... og kaklehaner ....hva husker dere best fra forumet i 2013? Hva har fått deg til å skjære tenner i frustrasjon, le høyt av glede, felle noen tårer, hvilke råd har du fått, hva har gjort mest inntrykk, hva har du lært her i år? Sist nyttårsaften hadde jeg nettopp flyttet og så frem til alt det gode som skulle skje i 2013 - nytt år, nye muligheter, full optimisme. Godt jeg ikke ante hvordan dette året faktisk skulle bli. For meg har forumet vært godt å ha. Jeg har delt tanker og jeg har fått gode råd og støtte av totalt fremmede. Det varmer. Jeg har hengt mye her inne siste året, noen - inklusive meg selv - vil si altfor mye. Jeg er tross alt Annie Her finner jeg en hel haug med damer, og herlighet så ulike vi er, og likevel er vi jammen så like de som vi egentlig ønsker å være ulik Innimellom er det faktisk noen menn her også, men de gjør ikke like mye av seg som det vi andre kaklehøner gjør. Apropos kaklehøner og kaklehaner..... For noen år siden befant jeg meg på et sted på vestlandet. Der hadde de én hane og mange høner i en større innhengning. Deler av innhegningen lå i en skråning, og der kunne man stå på en høy mur og se ned på dem. Helt nederst var innhegningen naturlig grenset av en større bekk, og der nede hadde de også to små hønehus. Et gjess-par padlet sakte i bekken med sine lys orange ben lysende under sine snehvite fjærdrakter. Idyll med andre ord Og i den idyllen kom jeg.... Synes det er ganske morsomt å etterligne fugler, og kunne heller ikke der dy meg. Så jeg satte i gang å kakle som en virkelig kaklesyk høne. Alle hønene og hanen var helt nederst - jeg stod oppi bakken, men et par meter over gresset i innhegningen. Hønene nederst begynte å snu seg rundt, fortsatte å hakke litt etter usynlige frø på bakken, klukket litt seg imellom, men lot som om de ikke hadde hørt den der nye og fremmede kaklehøna de ikke kunne se. Noen av dem kranglet og hakket etter hverandre også, to nesten sloss og sprang etter hverandre. Hanen derimot.... han luktet ny-høne-til-meg! og kom springende ut av ene hønehuset, stoppet i døren og kikket seg forundret rundt. "hvor er hun, hvor er hun??" Og hanen begynte å springe etter lyden, oppover bakken, og fort gikk det også. Og som mannfolk flest som har fått ferten av en lekker dame... han brisket seg, bruste med fjøra, satte brystkassa frem, rettet seg opp og ble svært så høy og mørk i egne øyne! Nederst ble det plutsetlig stille blant de andre hønene... "hva skjer??" Så ble det urolig klukking og kakling mens de sprang rundt og letet etter inntrengerkaklehønen - makan til frekkhet og komme her og ødelegge idyllen! Oppi bakken begynte hanen også å klukke, kikket seg rundt etter den høna som kaklet så vakkert.... men uansett hvor han kikket så greide han ikke å få øye på den lekre nye snella. Han gjorde seg enda litt høyere, bruste enda mer med fjørene, og stakk brystkassa frem så man skulle tro den kunne briste i hvert øyeblikk.... jeg kan sverge på at han satte opp sjarmøransiktet sitt... og så forsøkte han seg på et imponerende, lyddempet, intimt hanegal. Brysket seg litt mer, hørte uroen blant hønene ved bekken og kikket seg litt urolig over skulderen. Det var visst ikke meningen at haremet skulle høre ham - det stille hanegalet var jo kun ment for den vakre kaklehønas ører... for vakker var det tydelig at han mente hun var - selv om han fremdeles ikke hadde oppdaget akkurat hvor hun gjemte seg... En lettere frustrert og utålmodig hanemann - omtrent slik enhver trengende mann er - sprang rundt der oppe i bakken. Skakket på hodet sitt så den flotte, røde hanekammen falt kjekt til siden, han gløttet rundt seg med flørtende øyne, hørte den vakre kaklehøna kakle enda litt nærmere. "HVOOOR er du, kjære???" klukket han mykt.... og begynte å kurre og bukke og lette litt på vingene for at den lille nye høna hans riktig skulle få se hvor flott han var - for en flott hane var han, og han visste det også! Så var det nesten som om bakken i hele innhegningen begynte å skjelve. Alle lyder stilnet, ikke et klukk, ikke et fuglekvitter - helt stille, bortsett fra...... Tramp-tramp-tramp!!! Oppover bakken kom hanens opprinnelige høneharem oppover i samlet tropp, skulder til skulder som en hær! Her var det fare på ferde! INGEN ny kaklehøne skulle få ta fra dem hanens oppmerksomhet, for han var deres! Plutselig var tidligere feider og krangling glemt - nå stod de sammen og støttet hverandre! Den eneste som ikke enset den totale stillheten og skjelvingen i bakken var den godeste hanefar. Han hadde begynt å smådanse, kurret og lokket og ble mer og mer amorøs mot den usynlige som hadde stjålet hjertet hans akkurat da... Så opptatt av å skryte til den nye høna han enda ikke hadde sett, var han.... at han (som mange andre menn) ikke forstod hva som skjedde før han satt i saksa. Dvs, han var helt omringet av høne..... dvs... mange høner! Tett omringet av høne®! Og så satte harmet hans i gang, de nappet i fjørene hans, de hakket etter ham så han rent måtte dukke for å unngå å bli kakket i hodet av de skarpe nebbene og klukkene til hønene. Men han hadde ikke mye rom å bevege seg på - han var nemlig helt omringet, så tett at man kunne tro han var omsluttet av en stor, men trang hønekondom! Hønene hadde gått så tett inntil ham at du ikke fikk et strå mellom dem - og så begynte hønene å bevege seg som en. Tramp-tramp-tramp nedover bakken. Nesten som en hvit smultring med en hane i midten. O' hvilken fornedrelese for den stolte hanen! Tenk at den nye vakre kaklehøna skulle måtte overvære hans fornedrelse. Han hadde ikke annet valg enn å følge haremet sitt motvillig ned bakken.... Helt nederst prøvde han å stoppe, men ble presset videre, helt bort til hønehuset, der åpnet smultringen seg samtidig som de hvite hønene presset seg mot inngangen. Hanen prøvde å sette spenntak i døren, så seg desperat oppover bakken der kaklehøna fremdeles kaklet og flørte til ham. Man kunne se desperasjonen og nederlaget i blikket hans før han motvillig ble borte i mørket inni huset. Han prøvde å komme ut igjen, men raske rapp fra de tre hønene som tok første hanevakt, fikk ham raskt på andre tanker. De andre hønene gjennopptok plukkingen, småklukkingen. Du kunne se hvor fornøyde de var, hvor godt de syntes samholdet var og du kunne høre godmodig kurring dem imellom. De overså arrogant den irriterende kaklehøna oppi bakken. Så lenge de ikke kunne se henne fant de det best å late som hun overhodet ikke fantes. De frøs den anonyme usynlige ut - i trygg forvissing om at ro var gjennopprettet og de fremdeles hadde kontroll i heimen. Ikke lenge etter hadde de begynt småkranglingen seg imellom igjen, de to fra tidligere gjenopptok slossingen og nappet av hveranre fjør mens de andre sladret seg imellom i klikker. Alt tilbake ved sitt normale i hønsegården med andre ord. Vi er litt slik vi også, er vi ikke? Vi småkrangler, skjuler på hveranre, irriterer hverandre, sukker oppgitt over de andre idiotene - både de som ikke vet nok, ikke har erfaring... og de som tilsynelatende eller virkelig vet mer enn andre. Ikke skal vi være for dumme og ikke skal vi være for kloke, ikke skal vi skille oss ut, og vi må i hvert fall ikke være lik alle andre.... Men plutselig skjer noe, vi står samlet, vi støtter hverandre, vi legger slagplaner og vi gjennomfører. Noen ganger veldig fornuftig, andre ganger ikke fullt så fornuftig. Ligger en nede så løfter vi andre den opp igjen, vi gjør i hvert fall vårt beste. Noen unntak er det i hønsegården vår også, men de gir vi ikke mer oppmerksomhet enn de fortjener. Her kan man spørre om alt man måtte lure på. Ting jeg aldri visste jeg lurte på har jeg lært om her! Og det rareste - som regel får man alltid svar. Noen ganger kommer noen tråder som berører oss alle, som vi kjenner rører oss langt inn i hjertet. Og det er ofte da det beste i kaklehønene viser seg - en enestående omsorg for fremmede. Det spiller ikke noen rolle, for vi sitter i den samme hønsegården. Selv om alt tilsynelatende er forskjellig i livssituasjon og ståsted, så finner vi plutselig noe vi har felles. Store følelser som alle kjenner seg igjen i, som gjør at vi ikke er så ulike likevel. Som den stakkars hanen i hønsegården så får menn generelt ofte gjennomgå her også. De får passet sitt påskrevet. Og likevel - hvorfor gjør vi det? Som regel av kjærlighet.... Hanen i hønsegården var elsket av hele haremet sitt - selv om de satte ham i husarrest på ubestemt tid Hadde det ikke vært for mannfolka så ville vi vel strengt tatt ikke hatt noen grunn til å være her inne. Ikke vile vi vært forelsket, ikke ville vi hatt tidenes opptur - eller nedtur - på sexfronten. Ikke ville vi planlagt bryllup og brudekjoler. Ikke kunne vi diskutert de håpløse - og fantastiske - ektemennene. Og uten mannfolka ville vi heller ikke hatt svangerskap, fødsel, babyer eller oppdragelse å diskutere. Takk og pris for de hanene som holder ut med oss her inne. De er kanskje i undertall, men vi trenger dem for å balansere oss noen ganger Helt ut av det blå kan det plutselig komme en tråd som gjør at man hyler av latter og ler så tårene spruter. Vanvittig deilig de gangene det skjer! I løpet av et år tror jeg vi samlet her inne er gjennom de fleste aspekt ved livet. Et tverrsnitt av den hverdagen vi er en del av når vi ikke henger her. Så hva husker dere best fra året som er gått? Samlivstråder? håpløse menn? storelskere? Jarle?? er jeg gravid selv om det ikke er strek??? Hjelp meg med en mimrestund I dag hadde vi for eksempel en fantastisk overskrift som går litt i temaet mitt over her.... "SOS kalkunhjelp trengs!!!" Da lo jeg godt - selv om det var veldig så alvorlig for HI i den tråden Takk for det gamle kaklehønene - godt nytt år til dere alle! Takk for meg Anonymous poster hash: ab007...2f9
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #2 Skrevet 31. desember 2013 Fnis, godt skrevet. Jeg humrer ennå av en tråd på krangle (dib) som jeg mener het Fanden skremmer kuer på flatmark. Hysterisk Anonymous poster hash: 3ec8d...4b7
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #3 Skrevet 31. desember 2013 Fnis, godt skrevet. Jeg humrer ennå av en tråd på krangle (dib) som jeg mener het Fanden skremmer kuer på flatmark. Hysterisk Anonymous poster hash: 3ec8d...4b7 Åh, er det godis jeg har gått glipp av?! Den må jeg lete etter Anonymous poster hash: ab007...2f9
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #4 Skrevet 31. desember 2013 Jeg ler ennå av denne selv om jeg tror den er eldre enn 2013: http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/141333666-til-alle-dere-som-tror-dere-er-intelligente-og-kan-fysikk-og-faanskap-generelt/page-4#entry144696525 Anonymous poster hash: 4fb9c...54f
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #5 Skrevet 31. desember 2013 Jeg ler ennå av denne selv om jeg tror den er eldre enn 2013: http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/141333666-til-alle-dere-som-tror-dere-er-intelligente-og-kan-fysikk-og-faanskap-generelt/page-4#entry144696525 Anonymous poster hash: 4fb9c...54f For en fantastisk tråd!!! Anonymous poster hash: ab007...2f9
sug lut Skrevet 31. desember 2013 #6 Skrevet 31. desember 2013 Fnis, godt skrevet. Jeg humrer ennå av en tråd på krangle (dib) som jeg mener het Fanden skremmer kuer på flatmark. Hysterisk Anonymous poster hash: 3ec8d...4b7 Åh, er det godis jeg har gått glipp av?! Den må jeg lete etter Anonymous poster hash: ab007...2f9 http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143952900-fanden-skremmer-kuer-pa-flatmark-etter-tips-fra-luten/page-2#entry144930843
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #7 Skrevet 31. desember 2013 hahaha http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143929818-k%C3%B8lle/ Anonymous poster hash: 4fb9c...54f
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2013 #8 Skrevet 31. desember 2013 http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143952900-fanden-skremmer-kuer-pa-flatmark-etter-tips-fra-luten/page-2#entry144930843 Takk, Luten! Sannelig mye bra tråder som har vært her! Anonymous poster hash: ab007...2f9
Gjest lillehi Skrevet 31. desember 2013 #9 Skrevet 31. desember 2013 Fantastisk skrevet HI😃 husker godt tråden om lysfatene😃 den ga meg en god latter🙊
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #10 Skrevet 1. januar 2014 Fantastisk skrevet HI husker godt tråden om lysfatene den ga meg en god latter Ja, lysfattråden burde jo kunne bli en positiv evighetstråd... Tenk alle mulighetene... vi fikk f.eks. ingen nyttårslysfat, neste blir valentine, vinterferie, St.Patricks Day kan bli et morsomt fat, morsdag, påske, 17. mai med 200-års grunnlovsfeiring.... mulighetene er mange for kreative lysfat Oppfordrer HI i lysfattråden til å komme på banen igjen Anonymous poster hash: ab007...2f9
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2014 #11 Skrevet 1. januar 2014 Definitivt Jarle og Fotballfrue Anonymous poster hash: 2933f...e0f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå