Jeg vil ikke lenger ha min 2 mnd gamle datter.

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg sier det, men fy faen så stygge noen av dere er! Skjerp dere!

 

Hi, det blir bedre med tiden. Ta til deg rådene med hs 2 desember, få mannen dinpå banen. Med tiden vil du ikke skjønne hvorfor du engang skrev dette, fordi du innerst inne elsker henne like høyt som du elsker førstemann.

Ble litt kort. Står midt i maten.

 

Men glemte å skrive at dette går bra!!!!

 

Anonymous poster hash: af5d1...8b9

[DaTuMa]

Uff stakkars deg. Ikke hørt på de stygge kommentarene du får.

 

Håper du får hjelp hos legen. Du kan bli sykmeldt for Fødselsdepresjon Og far overta permisjonen til du har overskudd igjen. Disse Vonde følelsene kommer til å gå Over.

 

Klem til deg <3

[Gjest Anybody]

Oi huff! Kom dere på et familiesenter ( tidligere kalt mødrehjem) hele familien kan være der. Stakkars dere, jeg kan si jeg vet nøyaktig hvordan du har det, slet med mye av det samme selv. Nå er livet mye bedre og jeg elsker å få være mamma til datteren min.

 

Godt du har en mann! Snakke med han, røm hjemmet et par dager

[Anonym bruker]

Kjære, kjære deg. Det er ikke DU som ikke lenger vil ha datteren din, det er depresjonen som snakker for deg! At far overtar permisjon er selvfølgelig en mulighet. Men jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlege og få en henvisning til et dps (distriktspsykiatrisk senter) for akuttinnleggelse. Der får du ha med deg babyen din, og personalet der kan avlaste deg så du får hvilt ut og hentet deg inn igjen. Jeg har selv vært svært deprimert som spedbarnsmor, og det eneste som hjalp da var en akuttinnleggelse. Sender deg mange varme tanker <3

 

Anonymous poster hash: 04ebb...f52

 

Anonymous poster hash: 04ebb...f52

[Anonym bruker]

Det er ikke deg det er synd på det er den de stakkars barna dine

 

Anonymous poster hash: 6e11a...a62

[Anonym bruker]

Det er ikke deg det er synd på det er den de stakkars barna dine

 

Anonymous poster hash: 6e11a...a62

 

Stod ikke først i køen du, gjorde du vel?

 

Anonymous poster hash: 7e2cb...984

[<3 2G <3]

Vil sende deg en klem å si det bli bedre, men det tar tid.

Du må nesten be om hjelp. Om dere trenger avlastning så er barnevernet behjelpelig med dette uten at det er snakk om overgivelse.

Ingen skam i å be om hjelp. Datteren din er uskyldig oppi alt dette,men frisk mamma er en lykkelig mamma som betyr mest for henne. Lykke til!

[MammantilNurket]

Så flott at du deler og setter ord på følelsene dine! Det er kjempebra

Varme klemmer til deg <3 Dette går bra!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du sier!

jeg hadde kolikkbaby som skreik dag og natt,å jeg var alenemamma.

Jeg fikk alvorlig fødseldepresjon å var så sliten at jeg ville gi han vekkm

Hadde heller ikke morsfølese for han å trodde heller aldri at jeg kom til å få det.

Heldigvis støttet foreldrene mine meg med avlastning å tok seg mye av han.

Når kolikken gikk over etter 3 mnder så begynte jeg gradvis å få morsfølese for han.

Nå er han 2 år å jeg elsker han over alt på jord!

Jeg er så sjeleglad for at jeg ikke ga han fra meg!

 

Vil absolutt anbefale at du går til psykolog selv om du føler at det ikke vil hjelpe.

Den dag idag er jeg livredd for å få ett barn til for er så redd for å bli så deprimert igjrn.

Hadde jeg gått til psykolog når jeg fikk tilbudet så hadde jeg sikkert ikke vært så redd for å få ett barn til.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9df8a...232

[Hjertefru]

Dette kan ha en svært enkel løsning, du går til legen, legger fram problemet, får sykemelding, far tar over permisjonen inntil både du og babyen er bedre, du kan muligens få akuttplass på en psykiatrisk instutisjon og hjelp for fødselsdepresjonen din ( had det selv og kjenner igjen tankene nemlig).

Og til dere som hyler om barnevern og hvor forferdelig hun må være, dere vet faen ikke hva dette handler om, fødselsdepresjon kan utløses av krevende babyer og er svært vanlig, for enkelte kan spedbarnstida være et helvete på jord. Men det går over og man blir like glad i barna som alle andre, men man MÅ få hjelp!!!

Uansett HI, du kommer til å bli like glad i babyen din som alle andre, gi det tid, ikke gi opp, men skaff deg hjelp og avlastning. Snakk med lege og helsestasjon, de er det for å hjelpe dere. Vær åpen med foreldre og familie, venner, kansje er det noen i nærheten som kan gi litt avlastning.

Jeg hadde selv gjerne hjulpet hvis noen av de rundt meg hadde slitt og kommet til meg med problemet. Har selv opplevd å had kolikkbaby, pluss kjempe problemer med amming og depresjon på en og samme tid.

Brøt til slutt sammen, ringte mannen på jobb, som igjen ringte sin mor, der kom svigermor og svigerfar og henta babyen, jeg fikk bskjd om å legge meg og sove ut. Etter det kom de hver kveld mens mannen var på jobb å avlastet meg et par timer, det var det som skulle til, ammingen gikk bedre, ungen ble roligere.

Fatt mot, det ordner seg til slutt, men inntil da må du åpne deg til noen og be om hjelp. Ikke meningen st vi skal måtte klare alt alene. Ikke for ingenting at det sies det kreves en landsby for å oppdra et barn. Mye sant i det.

Kunne ikke vært mer enig så sant at det kreves en landsby for å oppdra et barn, og noen barn er mer krevende enn andre! Du har en fødselsdepresjon høres det ut som, det er veldig vanlig så det er ikke noe å være flau over. Det er derimot kjempeviktig at du får hjelp! Helsesøster og fastlege er viktige punkt her, trist at ikke familie kommer på banen men kanskje de gjør det når de fatter alvoret.

Og dere som synes barnevern og fosterhjem er det som må på plass her, er dere uvitende eller bare ondskapsfulle?

Og hi: fatt mot, husk du er over det verste, de første par månedene er ofte tøffe selv om baby og mor er friske

Endret 31. desember 2013 av Hjertefru

[Iiiiik]

Det å få barn er et av de valgene som ikke kan gjøres om. Det er ikke mulig å si at man ikke vil ha barnet sitt allikevel. Det er en teoretisk mulighet for å overlate oppdragelsen til noen andre, men hadde du tatt kontakt med barnevernet nå, så ville de sagt det samme som de som har svart deg ordentlig i denne tråden. Du har en fødselsdepresjon, det går over og det er mulig å få hjelp. 

 

Hold ut, det blir bedre! 

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker er at jeg håper ikke du er slem med barnet ditt. Altså, skriker til det, ¨slenger¨det fra deg og skremmer det... Uff.. Har skikkelig vondt av datteren din, hun kan jo ikke noe for at du ikke takler mammatilværelsen. Hvorfor tar du ikke kontakt med barnevernet asap og la de ta over????? Fikk helt vondt i magen av å lese dette.. 

Anonymous poster hash: d319d...922

[Anonym bruker]

Om du vil si hvor du bor, og jeg bor i nærheten kommer jeg gladelig å avlaster deg om du vil det. *klem*

 

Det er ikke en mulighet for at far kan sykemelde seg fra jobben sin på grunnlag av at "barnepasseren" er syk da? Så kan dere være hjemme litt sammen en stund?

Anonymous poster hash: 38c55...9d4

[Honningmelon]

Fy søren så mange uvitende mennesker det er her inne. Lurer på om DERE er skikket til å oppdra barna deres på en skikkelig måte med tanke på måten dere ordlegger dere på og mangel på evnen til å sette seg inn i andres situasjon.

[Marsipanmor]

Jeg slenger meg på kommentarene her med at far overtar permisjonen. Er han klar over hvordan du har det ? Slik du beskriver det her.. ? Jeg vet hvor mye søvn ødelegger for hvordan en selv fungerer og jeg er sikker på at ting kan endre seg. Du føler vel morsfølelse for den eldste? Klart du har hjerterom for jenta di også. Hun er i en sårbar fase og trenger trygghet for en trygg tilknytning.. derfor må far overta dersom du ikke klarer det.. Det kan vel være lurt å reise bort også hvis du ikke får nok hvile hjemme.. Jeg vet ikke jeg altså, men jeg tenker at du må kjempe for at både du og barnet blir tatt hånd om. 

Klem til deg.. 

[Gjest lillehi]

Kjære deg❤ jeg hadde det akkurat sånn for 13 år siden og jeg fikk den hjelpen jeg trengte, bla fra barnevernet. Hvis du bor i Bergensområdet hjelper jeg deg gjerne med avlastning😃 bare si fra. Lykke til, dette kommer til å ordne seg. Du er en god mor siden du setter ord på tankene dine og innser at du trenger hjelp❤ klem😃

[❤lille stjerne❤]

Nå kommer jeg til å være hard med deg, men hvis du har gitt opp barnet etter bare to mnd får det det sikkert bedre et annet sted.

 

Hva har du tenkt å gjøre om noen av barna dine blir alvorlig syke og trenger dere døgnet rundt i åresvis? Løpe til barnevernet for å gi de bort?

 

Å få barn kan være utrolig tøft og man KAN faktisk ikke gi de opp. De er totalt avhengig av deg, så tørk tårene og skjerp deg!

 

Hvordan gir man opp en baby forresten? Blåser i å gi mat, bleie, trøst og kos? Om du er der må du ringe barnevernsvakten med det samme før du gjør ubotelig skade på det stakkars lille barnet.

 

Anonymous poster hash: c0860...943

Mamman er nok ikke gal og hun tar sikkert vare på barnet sitt. Det er vel bare det at man kan lette litt på trykket ved å skrive ting på et anonymt forum og få ut litt frustrasjon over en utrolig slitsom og krevende situasjon. Forhåpentligvis har hun noen som kan trille den lille en tur og/eller ta seg av den eldste litt så hun kan få noen små pusterom og om et par uker er forhåpentligvis de verste skriketoktene over og ting går litt lettere med den lille.

[ærlig talt]

Jeg vet ikke hvordan det er å ha syk baby, men sov selv veldig lite de 4 første månedene med eldste min. Jeg ble helt fjern og klarte ikke annet enn å ta vare på babyen. Skulle jeg lage middag, lagde jeg enten altfor små eller for store porsjoner. Hjernen hang rett og slett ikke med pga søvnmangel/ammetåke.

Henvend deg til lege og forklar hvor alvorlig dette er, og at du trenger hjelp. Skaff deg ørepropper og overlat ansvaret til mannen din noen timer! Dere må huske at dere er sammen om dette. Selv om han skal på jobb dagen etter, kan han ikke regne med 7 timers sammenhengende søvn om natta når dere har en krevende baby i hus.

Jeg hjelper også gjerne til om du bor på eller ved Totenområdet 😊

Klem til deg!

[Zaphira]

Kjenner meg så igjen i innlegget ditt HI, jeg har vært i dine sko og pust nå ut og ikke tenk det verste, du vet mange av oss her inne hat hatt det på samme måte som deg og når du får hjelp så ORDNER ALT SEG.jeg vet at du tenker at noen timers avlastning ikke kan hjelpe deg, men jeg lover at om du får noen som forstår og ser hva du går igjennom så er mye gjort.Det finnes hjelp, ikke gi opp eller gi inn.

 

Så vær så snill å si hvor du bor , jeg legger ifra meg det jeg har i hendene og kan komme å avlaste deg NÅ ! Og det mener jeg!

 

Til dere som kjefter, og hyler barnevern/fosterhjem :Ta dere til helvete sammen, holdt kjeft om dere ikke har noe gode råd el kan hjelpe på andre måter!!!!

[kikki_831]

Jeg bor i vestfold og hjelper deg gjerne med avlastning har selv 3 og vet å töfft det kan bli til tider.

Bare rop ut, du tok steget med å skrive det her så neste steg er å la noen av oss få vite hvor du bor å la oss hjelpe till der vi kan hjelpe. Dette går fint, utrolig hva ett menneske sinn klarer under vannvittig press, vi er så mye sterkere en vi aner under en krise og det beviser du gjenom å spörre etter hjelp. Lykke til

[*Miss Marple*]

Det er ikke flaut å be om hjelp, det er tøft og modig!

 

Du trenger hjelp NÅ og har fått mange gode råd om hvordan søke det. Du plikter å ta tak i dette, du har to små som er avhengig av deg og som trenger en frisk mamma.

 

Hold ut bare litt til, så vil ting bli bedre.

[klishe89]

Vet ikke hvor du bor, men mange steder finner det sånne bestemorordninger. Da kommer de hjem til deg og hjelper deg med tingene du trenger hjelp til så du får sove og slappe av.

 

Jeg hjelper deg mer enn gjerne. Vet hvor tøft det kan være, men det vil bli bedre. Vet også om en som fikk en helsesøster hjem til seg noen timer hver dag for avlastning. Hun fikk det via helsestasjonen. Ring fastlegen din eller barnevernet for å få avlastning. De tar ikke fra deg barnet selv om du er sliten og deprimert. De vil hjelpe deg å finne mulige løsninger. Besøkshjem feks. Selv om det er uvanlig med så små barn.

[Anonym bruker]

 

Det første jeg tenker er at jeg håper ikke du er slem med barnet ditt. Altså, skriker til det, ¨slenger¨det fra deg og skremmer det... Uff.. Har skikkelig vondt av datteren din, hun kan jo ikke noe for at du ikke takler mammatilværelsen. Hvorfor tar du ikke kontakt med barnevernet asap og la de ta over????? Fikk helt vondt i magen av å lese dette..

 

Anonymous poster hash: d319d...922

La de ta over? Så dersom mannen din blir lei av ungen din en dag, så mener du også at han bare burde plassere ungen din i ett annet hjem? Ja, da så..

 

Anonymous poster hash: c18b5...34a

[Sint naken biltyv]

Jeg bor i vestfold og hjelper deg gjerne med avlastning har selv 3 og vet å töfft det kan bli til tider.

Bare rop ut, du tok steget med å skrive det her så neste steg er å la noen av oss få vite hvor du bor å la oss hjelpe till der vi kan hjelpe. Dette går fint, utrolig hva ett menneske sinn klarer under vannvittig press, vi er så mye sterkere en vi aner under en krise og det beviser du gjenom å spörre etter hjelp. Lykke til

Jeg bos også i Vestfold og kan hjelpe til litt:-)

Skulle også gi bort eldste barnet mitt da det var baby. Nå er det en frisk 6 åring og jeg takker Gud hver dag for at jeg ikke gjorde det!:-)

[mamma_til_gutt]

Om du bor i nærheten av Oslo, send en pm. Jeg hjelper gjerne en periode!