Jeg vil ikke lenger ha min 2 mnd gamle datter.

[soleia]

Kjære deg.  Eg synes og du skal ta kontakt med fastlegen din på torsdag og få ein akutt time.  Du treng tydelegvis sjukemelding og avlasting med babyen.  Alle vert tullete i hovudet av for lite søvn, og om du i tillegg har ein fødselsdepresjon på toppen vert det enno vanskelegare.  Det er ikkje flaut å komme attende til helsestasjon/lege med dette, dette er ein akuttsituasjon som må gripast tak i snarast råd.

 

Veit ikkje kvar du bur, men vil tipse om at i enkelte byar, feks her i Bergen, finnes noko som heiter "homestart", som er frivillige som har gjennomgått kurs og kan hjelpe til hjå familiar som treng det nokre timar for veka.  Det er sjølvsagt ikkje nok i den situasjonen du er i no, men kan vere eit supplement etter kvart.

http://home-start-norge.no/

 

Klem frå meg, med ynskje om at det nye året raskt skal bli mykje betre!

 

 

(Vert sjokkert over kor uvitande og umodne enkelte som har svara i denne tråden er.  Om ein ikkje har noko godt å komme med til nokon som er i ein vanskeleg situasjon, så får de late tastaturet vere)

Endret 1. januar 2014 av soleia

[MrsMilla]

Full alarm hos helsesøster, og få alle koblet inn som kan hjelpe! Når du kommer ut av depresjonen, vil du mest sannsynlig ha jenta, dette er sykdommen som snakker....... Kan faren ta ansvaret mens du får hjelp? Prøv psykolog selv om du ikke har trua. Du trenger profesjonell hjelp.

[Von Hertelhofen]

Hvor bor du hi?

 

Jeg hadde selv fødselsdepresjon, og permisjonsåret ble et mareritt depresjonen blir forverret når en ikke får sove, så det er viktig at du prøver å få til.

 

Hvis du bor i nærheten av meg, så hjelper jeg deg gjerne med litt avlastning

[trollmorssmåtroll]

Du er kjempetøff som setter ord på følelsene dine, og bare det viser at du er en god mor! :-)

Jeg vil også veldig gjerne hjelpe deg litt om jeg kan.

Bor du på sørlandet kan du sende meg en pm :-)

[skjotta]

ehhhh.... man kan faktisk ikke bare levere fra seg ett barn til barnevernet og si "her, jeg ombestemte meg!"

 

for det første har barnet en far. denne faren har faktisk stemmerett her!

 

for det andre forteller hi at hun har ett barn fra før. tror dere bv vil si, "ja, selvfølgelig kan du gi babyen til oss fordi du ikke klarer å ta vare på henne og samtidig beholde 5 åringen, for vi har full tillit til at du klarer å ta vare på ham!"

 

her trenger familien hjelp. kontakt gjerne barnevernet, men ikke med den hensikt at de skal hente den ene ungen og alt skal bli som før igjen. de kan gi mange gode råd, de har kontakter som kan hjelpe og de kjenner systemet inn og ut. helsestasjon og fastlege kan også hjelpe deg.

 

hvor er barnefaren I alt dette? vet han hvordan du har det ?(er dere I ett forhold?)

 

fødselsdepresjon er ikke noe å spøke med. jeg har selv vært der jeg tenkte seriøst over at det ville kanskje vært best dersom jeg tok babyen I bilen og kjørte utfor en bro, men jeg fikk hjelp. jeg fikk hjelp fra lege, fra samboer, fra familie (flyttet hjem til hjembyen) jeg fikk samtaler med profesjonelle og avlastning fra familien min og det tok ikke lang tid før jeg lurte på hvordan I alle dager jeg kunne ha tenkt at den lille jenta mi var vanskelig og at jeg ikke klarte oppgaven med å ivareta henne...

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, HI? Hva sier barnefar?

Anonymous poster hash: 0d7c7...af4

[Anonym bruker]

Jeg brøt sammen og fortalte alt til samboer igår kveld. Han vil mer enn gjerne ta over permisjonen og ta seg av ungen mens jeg får hjelp. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte. Helsesøster eller fastlege? Og jeg takler ikke å være hjemme med den skrikerungen. Jeg må bort. Jeg trenger utrolig mye hjelp og jeg tror selv jeg må legges inn. Helsesøster kan i dette tilfellet ikke gjøre så mye, hun må evt kontakte en lege. Og det er ingen lege på helsestasjonen før om en uke. Fastlegen min liker jeg ikke og vil ikke prate med henne om dette. Så hva gjør jeg?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[Anonym bruker]

Jeg brøt sammen og fortalte alt til samboer igår kveld. Han vil mer enn gjerne ta over permisjonen og ta seg av ungen mens jeg får hjelp. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte. Helsesøster eller fastlege? Og jeg takler ikke å være hjemme med den skrikerungen. Jeg må bort. Jeg trenger utrolig mye hjelp og jeg tror selv jeg må legges inn. Helsesøster kan i dette tilfellet ikke gjøre så mye, hun må evt kontakte en lege. Og det er ingen lege på helsestasjonen før om en uke. Fastlegen min liker jeg ikke og vil ikke prate med henne om dette. Så hva gjør jeg?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[Anonym bruker]

Gå til privatlege! Vel verdt pengene. Helsa di er det viktigste!

Anonymous poster hash: 7c7a1...78a

[Anonym bruker]

Jeg brøt sammen og fortalte alt til samboer igår kveld. Han vil mer enn gjerne ta over permisjonen og ta seg av ungen mens jeg får hjelp. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte. Helsesøster eller fastlege? Og jeg takler ikke å være hjemme med den skrikerungen. Jeg må bort. Jeg trenger utrolig mye hjelp og jeg tror selv jeg må legges inn. Helsesøster kan i dette tilfellet ikke gjøre så mye, hun må evt kontakte en lege. Og det er ingen lege på helsestasjonen før om en uke. Fastlegen min liker jeg ikke og vil ikke prate med henne om dette. Så hva gjør jeg?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

Kan du få akuttime hos en annen lege på legekontoret?

 

Anonymous poster hash: d3e0e...85f

[Anonym bruker]

Slet med det samme som deg, HI. Hadde mest lyst til å pælme ungen i søpla. Jeg benyttet hver anledning til å komme meg vekk fra skrikinga og våkenettene, og overlot masse til pappaen. Jeg håper du får hjelp. Det er helt grusomt å ha det slik, men husk, du er ikke alene.

 

Anonymous poster hash: 9db04...aa7

[skjotta]

Jeg brøt sammen og fortalte alt til samboer igår kveld. Han vil mer enn gjerne ta over permisjonen og ta seg av ungen mens jeg får hjelp. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte. Helsesøster eller fastlege? Og jeg takler ikke å være hjemme med den skrikerungen. Jeg må bort. Jeg trenger utrolig mye hjelp og jeg tror selv jeg må legges inn. Helsesøster kan i dette tilfellet ikke gjøre så mye, hun må evt kontakte en lege. Og det er ingen lege på helsestasjonen før om en uke. Fastlegen min liker jeg ikke og vil ikke prate med henne om dette. Så hva gjør jeg?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

så bra at du har tatt første skritt!

 

snakk med helsesøster. la henne kontakte legesenteret/kontoret for deg og få en hastetime hos en annen lege. kanskje de har en lege med kunnskap om dette?

 

dersom du bor I nærheten av ett sykehus kan du kontakte akutten for å få hjelp på psykiatrisk. ta problemet på alvor og ikke dekk over noen ting! ikke si "det går greit" når det ikke gjør det! husk at dersom du sier du MÅ ha hjelp og at du ikke vet hva konsekvensene kan bli dersom du ikke får det er de pliktige til å hjelpe deg.

 

I dag. når det her hellig, er jo legekontoret stengt. kanskje en fin anledning til å kontakte legevakt og få snakket med en annen lege enn din fastlege?

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jeg var på helsestasjonen imorges,men prata kun om problemene med jenta da. Jeg synes det er flaut å komme ned igjen på torsdag. Men skjønner jo at jeg bør.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

Jeg jobber på helsestasjon og det jeg kan si er at dem som jobber der er vant til sånne ting, det er ikke så uvanlig som du tror. Å du skal ta det på alvor, ikke vent for lenge med å ta tak i det. Fortell helsesøster hvordan du har det så kan hun anbefale en vei videre. Kanskje har kommune psykiatrisk sykepleier tilknyttet helsestasjonen? Det har vi der jeg jobber og vet om mange som har gått til samtaler med henne. Det finnes også i de fleste kommuner avlastningstilbud som ikke går via barnavernet om du absolutt ikke vil gå til dem. Men dette vet helsesøsteren alt om. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: cea77...3b0

[*Yuna*]

Kjære deg, hold ut det er depresjonen som snakker, ikke du. Jeg kan love deg at du en dag kommer til å tenke "ville jeg gi bort denne herlige skapningen".

Mannen kan overta din permisjon, dette ordner seg. Klem

[Anonym bruker]

Men vi vet jo ikke hva som feiler henne.

Hun blir verre og verre for hver dag og jeg har måttet gi opp amming for hun bare gråter seg bort. Nå får hun svindyr mme for allergikere (nutramigen), men hun er fortsatt like sur og grinete. Vi har ikke fått resept på den for det er ikke påvist allergi. Men hun kaster kjempemye opp av vanlig mme og blir enda verre da. Aner ikke hva vi skal gjøre med henne. Har søkt hjelp overalt slik jeg skrev i hovedinnlegget,men ingen bedring. Hadde hun blitt bra hadde jeg blitt tusen ganger bedre.

Jeg har lyst å få henne hasteinnlagt,men det går vel ikke an. Kan ikke vente i flere måneder. Vi trenger hjelp NÅ!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[Anonym bruker]

Men vi vet jo ikke hva som feiler henne.

Hun blir verre og verre for hver dag og jeg har måttet gi opp amming for hun bare gråter seg bort. Nå får hun svindyr mme for allergikere (nutramigen), men hun er fortsatt like sur og grinete. Vi har ikke fått resept på den for det er ikke påvist allergi. Men hun kaster kjempemye opp av vanlig mme og blir enda verre da. Aner ikke hva vi skal gjøre med henne. Har søkt hjelp overalt slik jeg skrev i hovedinnlegget,men ingen bedring. Hadde hun blitt bra hadde jeg blitt tusen ganger bedre.

Jeg har lyst å få henne hasteinnlagt,men det går vel ikke an. Kan ikke vente i flere måneder. Vi trenger hjelp NÅ!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

Håper virkelig ikke at du skriker til babyen eller enda værre skader den.

 

Anonymous poster hash: 6e11a...a62

[Anonym bruker]

Men vi vet jo ikke hva som feiler henne.

Hun blir verre og verre for hver dag og jeg har måttet gi opp amming for hun bare gråter seg bort. Nå får hun svindyr mme for allergikere (nutramigen), men hun er fortsatt like sur og grinete. Vi har ikke fått resept på den for det er ikke påvist allergi. Men hun kaster kjempemye opp av vanlig mme og blir enda verre da. Aner ikke hva vi skal gjøre med henne. Har søkt hjelp overalt slik jeg skrev i hovedinnlegget,men ingen bedring. Hadde hun blitt bra hadde jeg blitt tusen ganger bedre.

Jeg har lyst å få henne hasteinnlagt,men det går vel ikke an. Kan ikke vente i flere måneder. Vi trenger hjelp NÅ!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

 

Gå ned på barneklinikken der blir barnet behandlet av barneleger som kan faget sitt,imotsening til visse fastleger.

Visst de mener det er alvorlig nok så blir du innlagt umiddelbart,det ble meg og sønnen min.

 

 

Anonymous poster hash: 9df8a...232

[Anonym bruker]

 

Men vi vet jo ikke hva som feiler henne.

Hun blir verre og verre for hver dag og jeg har måttet gi opp amming for hun bare gråter seg bort. Nå får hun svindyr mme for allergikere (nutramigen), men hun er fortsatt like sur og grinete. Vi har ikke fått resept på den for det er ikke påvist allergi. Men hun kaster kjempemye opp av vanlig mme og blir enda verre da. Aner ikke hva vi skal gjøre med henne. Har søkt hjelp overalt slik jeg skrev i hovedinnlegget,men ingen bedring. Hadde hun blitt bra hadde jeg blitt tusen ganger bedre.

Jeg har lyst å få henne hasteinnlagt,men det går vel ikke an. Kan ikke vente i flere måneder. Vi trenger hjelp NÅ!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

Håper virkelig ikke at du skriker til babyen eller enda værre skader den.

 

Anonymous poster hash: 6e11a...a62

Hva er poenget med å skrive det her? Selvfølgelig håper ingen at noen slårbarna sine. Jeg håper også at du ikke banket ungene dine.

 

Anonymous poster hash: c18b5...34a

[Anonym bruker]

 

Men vi vet jo ikke hva som feiler henne.

Hun blir verre og verre for hver dag og jeg har måttet gi opp amming for hun bare gråter seg bort. Nå får hun svindyr mme for allergikere (nutramigen), men hun er fortsatt like sur og grinete. Vi har ikke fått resept på den for det er ikke påvist allergi. Men hun kaster kjempemye opp av vanlig mme og blir enda verre da. Aner ikke hva vi skal gjøre med henne. Har søkt hjelp overalt slik jeg skrev i hovedinnlegget,men ingen bedring. Hadde hun blitt bra hadde jeg blitt tusen ganger bedre.

Jeg har lyst å få henne hasteinnlagt,men det går vel ikke an. Kan ikke vente i flere måneder. Vi trenger hjelp NÅ!!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

Håper virkelig ikke at du skriker til babyen eller enda værre skader den.

 

Anonymous poster hash: 6e11a...a62

 

Enig. Tenker akkurat det samme. Syns mer synd på ungen i dette tilfelle en mora, som bare sutrer og klager. Tenk om ungen har konstante smerter, så er det eneste mora tenker på hvordan hun kan hjelpe SEG SELV!!!

 

Anonymous poster hash: d319d...922

[Anonym bruker]

Herrefred dame, du ringer legevakten vel. Verre er det ikke. Ta med ungen og fortell at enten legger de henne inn eller så legger de deg inn.

Anonymous poster hash: 39c50...cfa

[Anonym bruker]

Har ringt til legevakta utallige ganger,men de gangene vi har fått kommet inn har vi bare blitt sendt hjem med beskjed at de ikke kan gjøre noe. Og de andre gangene har vi ikke fått kommet inn engang. Så lenge hun legger på seg/spiser og vi får kontakt med henne vil de ikke ha oss inn.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[Gjest MMJ]

Jeg klarer ikke mer. Hun bare skriker hele dagene, klarer ikke å sove. Hun har symptomer på melkeintoleranse og stille refluks,men hverken medisiner eller å kutte ut alt med melk i, hjelper. Vi har vært til kiropraktor,akupunktør,lege, barnelege og manuellterapeut. Ingenting hjelper.

Nå gråter jeg bare hele dagene og har lyst at noen skal ta over min datter. Jeg klarer ikke mer. Vi har en på 5 år fra før og eneste han ser at mammaen hans gjør er å gråte eller kjefte. Mannen gjør så godt han kan,men blir lei seg når han ser at jeg har gitt opp. Hjelp av venner og familie kan vi bare glemme. De er opptatt med seg og sitt.

Har nevnt for lege og helsesøster at jeg nok har fått en fødselsdepresjon,den har nok kommet i takt med utviklingen av problemet til babyen. De har nevnt psykolog og tabletter,men det kan ikke hjelpe meg nå. Jeg har rett og slett gitt opp jenta vår. Jeg orker ikke å ha henne her lenger. Hun må bort. Finnes noen plass man kan få hjelp noen måneder slik at vi ikke har henne hjemme?

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

 

 

Jeg klarer ikke mer. Hun bare skriker hele dagene, klarer ikke å sove. Hun har symptomer på melkeintoleranse og stille refluks,men hverken medisiner eller å kutte ut alt med melk i, hjelper. Vi har vært til kiropraktor,akupunktør,lege, barnelege og manuellterapeut. Ingenting hjelper.

Nå gråter jeg bare hele dagene og har lyst at noen skal ta over min datter. Jeg klarer ikke mer. Vi har en på 5 år fra før og eneste han ser at mammaen hans gjør er å gråte eller kjefte. Mannen gjør så godt han kan,men blir lei seg når han ser at jeg har gitt opp. Hjelp av venner og familie kan vi bare glemme. De er opptatt med seg og sitt.

Har nevnt for lege og helsesøster at jeg nok har fått en fødselsdepresjon,den har nok kommet i takt med utviklingen av problemet til babyen. De har nevnt psykolog og tabletter,men det kan ikke hjelpe meg nå. Jeg har rett og slett gitt opp jenta vår. Jeg orker ikke å ha henne her lenger. Hun må bort. Finnes noen plass man kan få hjelp noen måneder slik at vi ikke har henne hjemme?

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

 

 

Har du ikke en mann? SI han får ta den lille 100% til du kommer deg på bena. Hvis ikke, Spør familien om hjelp! Fortell dem hvordan du har det nå - og at du trenger litt avlasning (eller mye avlastning)! 

Ta deg en tur til legen og si du må ha hjelp straks. 

 

Om ikke familie kan hjelpe, så hadde jeg kontaktet barnevernet. 

 

 

Lykke til! 

[Anonym bruker]

Har ringt til legevakta utallige ganger,men de gangene vi har fått kommet inn har vi bare blitt sendt hjem med beskjed at de ikke kan gjøre noe. Og de andre gangene har vi ikke fått kommet inn engang. Så lenge hun legger på seg/spiser og vi får kontakt med henne vil de ikke ha oss inn.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

 

Hva sier helsesøster/lege på helsestasjonen om babyen din? Dersom det er refluks hun har, finnes det medisiner hun kan få (Losec, man åpner kapselen og heller kapselinnholdet i drikke), hvis de gir det til så små babyer. Min baby fikk, men hun var noe eldre enn din, husker ikke hvor mye.

 

Ammer du fortsatt noe? I så fall kan det hende at babyen har kraftig melkeproteinallergi (som ikke slår ut på tester), og også reagerer på melken din siden du inntar melkeprodukter/bestanddeler fra melkeprodukter. Det gjorde min baby, hun gråt døgnet rundt, var umulig å roe, utrøstelig med kraftige magesmerter... Jeg føler virkelig, virkelig med deg! Dersom du ammer, prøv å kutte ut all melk og alt som inneholder melk fra ditt kosthold en periode og se om det hjelper. Bestanddeler fra melk kan skjule seg bak mange navn, så i så fall må du lese bak på alt du spiser og drikker. Jeg googlet akkurat fram en liste på nettet over ord som skjuler melk: http://www.sunnesaker.com/users/sunnesaker_mystore_no/Image/Diverse/Ulike_navn_pa_melkeprotein_012013.pdf Det finnes mange slike lister, kan være lurt å sjekke flere, for ikke alle har fått med seg alle navnene melk skjuler seg bak.

 

Noen babyer reagerer også på Nutramigen, da det er laget av en bestanddel fra melk, så vidt jeg husker. Det finnes andre melkeerstatninger som ikke har noen bestanddeler fra melk i seg, men de er svindyre. Neocate avance er en slik melkeerstatning. Min baby hadde ikke utslag på tester for melkeproteinallergi, men barnelegen på sykehuset sa at babyen hadde en sjelden og alvorlig form for melkeproteinallergi som ikke gav utslag på tester, med mindre man tok en biopsi fra magesekken, tror jeg det var. Man bør altså ikke stole blindt på blodprøver. Vi fikk resept på Neocate advance.

 

- Og til sist: det er mye lurere å ta babyen med til fastlegen enn til legevakten. Er det ikke noe akutt, gjør ikke legevakten noe, men fastlegen kan henvise til utredning. Har dere vært hos fastlegen med babyen? Det er antakelig i så fall en oppgave for mannen din, for du trenger hvile og ro. 

 

Sender deg masse gode tanker! Dette vil ordne seg, selv om det er forferdelig tøft nå.

 

Anonymous poster hash: 1ce9a...7b4

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Jeg vil anbefale deg å forsøke Enfamil mme. Dette er en erstatning som hjelper mot stille refluks, og virker sånn at maten tykner i kontakt med magesyren og dermed holdes nede. Kjøpes på apotek og kan fåes på blå resept på lik linje med nutramigen. Plagene du beskriver hos jenta di, kan sammenfalle med dette.

Når det gjelder deg selv, støtter jeg det mange her sier. Bestill time hos lege.

Lykke til og en god klem!

 

Anonymous poster hash: 88cbf...297

[Anonym bruker]

Ser at du har snakket med mannen og han er villig til å ta over permisjon. Det er jo allerede en bra start.

Helsestasjonen kan masse om dette og det er så mye mer vanlig enn du sikker tror.

En nær venninne av meg fikk fødselsdepresjon og ville ikke ha babyen sin. Hun er en kjempeflink mor nå, og ingen hadde trodd det da babyen var et par mnd gammel.

 

 

Dette går bra, dere kommer gjennom det med litt hjelp.

 

Ønsker deg lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 128e3...571