Jeg vil ikke lenger ha min 2 mnd gamle datter.

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke mer. Hun bare skriker hele dagene, klarer ikke å sove. Hun har symptomer på melkeintoleranse og stille refluks,men hverken medisiner eller å kutte ut alt med melk i, hjelper. Vi har vært til kiropraktor,akupunktør,lege, barnelege og manuellterapeut. Ingenting hjelper.

Nå gråter jeg bare hele dagene og har lyst at noen skal ta over min datter. Jeg klarer ikke mer. Vi har en på 5 år fra før og eneste han ser at mammaen hans gjør er å gråte eller kjefte. Mannen gjør så godt han kan,men blir lei seg når han ser at jeg har gitt opp. Hjelp av venner og familie kan vi bare glemme. De er opptatt med seg og sitt.

Har nevnt for lege og helsesøster at jeg nok har fått en fødselsdepresjon,den har nok kommet i takt med utviklingen av problemet til babyen. De har nevnt psykolog og tabletter,men det kan ikke hjelpe meg nå. Jeg har rett og slett gitt opp jenta vår. Jeg orker ikke å ha henne her lenger. Hun må bort. Finnes noen plass man kan få hjelp noen måneder slik at vi ikke har henne hjemme?

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[Anonym bruker]

Barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 752e2...b9d

[Anonym bruker]

Har du ingen avlastning over hodet? Jeg følte det sånn med gutten min også til tider, fikk avlastning fra familie da jeg holdt på å bryte sammen. Etter et par timer borte fra ham så savnet jeg ham så fryktelig og ville bare hente ham og holde ham inntil meg selv om de egentlig skulle ha ham to timer til.

 

Hadde jeg vært i din omgangskrets så skulle jeg veldig gjerne passet babyen din litt så du også kunne få kjenne det savnet. Det var i allefall en stor lettelse for meg midt i all den dårlige samvittigheten.

Anonymous poster hash: 0018d...9e1

[Anonym bruker]

Nå kommer jeg til å være hard med deg, men hvis du har gitt opp barnet etter bare to mnd får det det sikkert bedre et annet sted.

 

Hva har du tenkt å gjøre om noen av barna dine blir alvorlig syke og trenger dere døgnet rundt i åresvis? Løpe til barnevernet for å gi de bort?

 

Å få barn kan være utrolig tøft og man KAN faktisk ikke gi de opp. De er totalt avhengig av deg, så tørk tårene og skjerp deg!

 

Hvordan gir man opp en baby forresten? Blåser i å gi mat, bleie, trøst og kos? Om du er der må du ringe barnevernsvakten med det samme før du gjør ubotelig skade på det stakkars lille barnet.

 

Anonymous poster hash: c0860...943

[Anonym bruker]

Ring barnevernet så de kan finne beredskapshjem og fosterhjem til det stakkars barnet. Eventuelt at du flytter ut og så får far ta ansvar for begge barna.

Anonymous poster hash: eb4d8...832

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg må ha henne bort for å bli frisk selv. Noen timer hjelper ingenting.

Jeg har ingen jeg kan spørre,for alle er opptatt med sitt.

Jeg gruer meg til hver dag og skulle ønske jt hun aldri ble født. Jeg har det så vondt nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[super*]

Da kontakter du barnevernet asap! Hun blei ikke bedt om og bli født, du som satte henne til verden. Hvor gammel er du egentlig? La hun komme til en familie som bryr seg.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med hs torsdag. Få til avlastning umiddelbart. Dessverre kan man ikke gi opp barnet sitt, men hjelp kan man få. Snakk med mannen din og forklar hvor langt nede du er.

Har alltid syntes de 3 mnd. har vert harde, og ingen av mine har vert "syke". Får håpe du får den hjelpen dere trenger. Klem <3

Anonymous poster hash: ecc93...5eb

[Mamma`n til Will& Ailo]

Kjære deg, hvor bor du? Om du bor i nærheten kan jeg hjelpe deg med litt avlastning.

[LillaGorilla♥♥]

Vis faren denne tråden, fortell ham akkurat dette.

Jeg vil tro han har litt han skulle ha sagt i denne saken.

[Anonym bruker]

Stakkars deg. Du må få hjelp. Du har ikke en depresjon i tillegg?

De beste ønsker for det nye året får du. Herfra kan det bare gå oppover.

 

Anonymous poster hash: c65d6...292

[Anonym bruker]

Det er ikke nødvendig å være så harde og kjefte på henne. Har dere i det hele tatt hørt om fødselsdepresjon? Samvittigheten er nok svart som det er...

 

Jeg som hadde det på samme måte, min gutt er nå 2,5 år, og jeg elsker ham like høyt som enhver annen mor elsker sitt barn, og vi har det fint sammen nå. Man er ikke en dårlig mor fordi man får fødselsdepresjon, og med de problemene HI beskriver så kunne hvem som helst fått det.

Anonymous poster hash: 0018d...9e1

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 74c3e...fa6

[Anonym bruker]

Jeg synes folk overdriver veldig når de snakker om barnevern og fosterhjem.

 

Dette er noe som kommer til å gå over, og HI kommer til å elske barnet sitt.

 

Her må du rett til helsesøster 2.januar, men før det må far ta sin tørn slik at du får sove litt.

 

Noen steder finnes det frivillige som hjelper med å trille en tur med babyen.

 

Dette kommer til å gå over og bli til et minne om ei vanskelig tid. Hold ut litt til!

 

Anonymous poster hash: b629f...af8

[Madolyn]

Kjære deg. Ring helsestasjonen og fastlegen på torsdag. Det er masse hjelp å få, du kan få samtale med psykolog eller helsesøster, og mannen din må få komme på banen og se/ta sitt ansvar. Kjenner igjen elementer av hva du snakker om, her var førstemann en high need baby og det var de verste 6 mnd i hele mitt liv. Jeg ble sykemeldt etter et halvt år, og pappaen tok over deler av permisjonstiden min.

 

Når du kjenner at det svartner for deg, legg babyen forsiktig ned, gå ut i naborommet og hyl og skrik inn i ei pute om du trenger. Det å sove 2-3 timer i døgnet i månedsvis og ha en baby som aldri sover og er konstant misfornøyd er noe jeg vet alt om. Barnevogn og bilturer var bare å glemme, ungen bare skrek uansett så jeg var isolert i huset i over et halvt år. Hadde mest lyst til å kaste opp på folk som sa jeg måtte "nyte permisjonstida". Ring helsestasjonen på torsdag, og bestill samtidig ø-hjelpstime hos fastlegen. Der vil du antakeligvis få påvist fødselsdepresjon og at du har tanker som gjør at du ikke er i stand til å ta deg av babyen din akkurat nå. Da blir du sykemeldt og pappaen får overta hovedomsorgen en stund.

 

Nå er min high need baby blitt 2 1/2 år, han er verdens enkleste og blideste gutt og jeg elsker ham over alt på jord

Endret 31. desember 2013 av Madolyn

[Bananen]

Unnskyld at jeg sier det, men fy faen så stygge noen av dere er! Skjerp dere!

 

Hi, det blir bedre med tiden. Ta til deg rådene med hs 2 desember, få mannen dinpå banen. Med tiden vil du ikke skjønne hvorfor du engang skrev dette, fordi du innerst inne elsker henne like høyt som du elsker førstemann.

[LeTwinsA]

Stor klem til deg, ta til deg rådene her og ring etter hjelp på torsdag. 

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Jeg var på helsestasjonen imorges,men prata kun om problemene med jenta da. Jeg synes det er flaut å komme ned igjen på torsdag. Men skjønner jo at jeg bør.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

[Anonym bruker]

Dersom du er for syk til å ta deg av barnet (og det høres jo absolutt sånn ut) så kan pappaen overta permisjonen. Han må da søke om foreldrepenger mens du evt. blir sykemeldt - dette er i første omgang den beste løsningen om man tenker at alternativet er barnevernet og bortplassering av barnet.. Mannen din ønsker vel ikke det? Ta kontakt med fastlege på torsdag og be om akutt time, så får dere en funksjonsvurdering fra legen på deg som mannen din kan bruke for å søke permisjon - den må inneholde 

1. i hvilken grad du trenger hjelp til å ta deg av barnet

2. hva ditt funksjonsnivå er i forhold til å ta deg av barnet

3. angi tidsrom for antatt varighet av sykdommen (man kan søke videre om overtakelse dersom mor fortsatt er syk)

 

Da kan du bruke tid på behandling/bli bedre og pappaen kan ta seg av barnet... Pappaen må sende inn skjema nav 14-05.09 samt inntektsopplysninger fra arbeidsgiveren sin, og du må sende inn legeerklæringen...

 

God bedring, du har nok en fødselsdepresjon og trenger behandling for dette av lege/psykolog... 

Anonymous poster hash: 4d025...f2d

[Anonym bruker]

HI - snakk med legen torsdag, be om akutt-time, og fortell akkurat hvordan du - og babyen har det.

Det virker som om du har en fødselsdepresjon og da er du syk.

Pappaen kan, når mor er syk i permisjon, få overta mors permisjon mens mor er sykemeldt. Kanskje det kan være en mulighet for deg? Kanskje du da også kan få muligheten til å komme deg litt bort?

 

Har du spist mye sukker tidligere, under svangerskapet og/eller etter fødselen?

Hvis det så kan det hende at du har mye sopp i systemet og at den lille har "arvet" din bakterieflora, inklusive soppen. Du trenger ikke nødvendigvis ha mye symptomer på sopp selv.

Hvis du ammer fremdeles så begynn å ta gode tarmbakterier som du får kjøpt på helsekosten. Jeg ville gått for gode merker som BioCare (det som jeg mener det er forsket mest på) eller Udo's Choice.

Hvis du selv også har symptomer på sopp (candida) så kan du med stor fordel også begynne å ta Floracin, som tar soppen. Dette kan du gjøre selv om du ammer så lenge du begynner forsiktig og holder deg innen normale dagsdoser.

Hvis du ikke ammer så kjøper du gode tarmbakterier som er beregnet på første leveår, BioCare har et godt produkt der! Dette rører du ut i morsmelkerstatningen hennes, følg dosering på flasken.

Hvis man har sopp i systemet så kan det gi masse magesmerter hos de minste, men dette er noe legene ikke vet så mye om alltid. Imidlertid er det flere nyfødtintensiver i landet som har begynt å gi de for tidlig fødte gode tarmbakterier fordi de har sett at de har så store fordeler av det.

 

 

Først av alt synes jeg du skal vise denne tråden til mannen din. Her beskriver du hvor fortvilt du faktisk er, og det blir tydelig for mannen din å se det svart på hvitt.

Ofte tenker man at mammas permisjon er låst, men pappa kan ta over permisjonen når mamma er syk - og det er du nå!

 

Du er ikke en dårlig mamma - tenk på hvordan du har følt det for 5-åringen din, og hvordan du gledet deg til å få datteren din. Du har alle disse kjærlige følelsene i deg fremdeles, men du har så mange andre følelser også nå fordi du er syk, og de overdøver midlertidig de gode.

Når man blir deprimert slik etter fødsel og samtidig har en baby som ikke sover, da har man en dobbel enorm belastning. Bare én av de to belastningene er nok til å få hvem som helst til å gå på veggen. Du har dobbelt opp nå, HI, og da er det naturlig at du ikke har det bra. Det er ikke noe unormalt med deg.

 

Men du trenger hjelp - og du har innsett det selv.

Nå må mannen din også innse dette, og han må støtte deg fullt ut til du har vært hos legen torsdag!

Vis ham denne tråden slik at han ser alvoret i situasjonen.

 

Husk at bak depresjonen og bak den totale utslittheten så har du et stort mammahjerte som er glad i ungene dine - begge to.

 

Stor klem <3

Anonymous poster hash: 7e2cb...984

[Honningmelon]

Jeg forstår deg faktisk veldig godt. Jeg har vært i samme situasjon som deg. Min yngste datter harcogså hatt refluks. Med henne førte det til store ernæringsvansker hos jenta mi. Det gikk på psyken løs hos meg. Og jeg tenkte innimellom at jeg angret på henne, at hun burde vært hos noen andre og at jeg ville rømme fra alt. Det er sånne tanker du får når du er på sammenbruddets rand. Det kan du ikke noe for.

 

Jeg ble bedre og situasjonen ble bedre i takt med at barnet ble bedre. Men, det tok lang tid. Så du må få hjelp og avlastning. Om du ammer så slutt å amme sånn at du kan komme deg bort i noen timer.

 

Det du må huske er at det vil bli bedre. Det blir ikke verre enn det er nå. Og om et år eller to vil du sette så stor pris på at du kjempet deg gjennom kampen sammen med jenta di.

[Bustetroll]

Bor du i Oslo / Akershus hjelper jeg deg gjerne med avlastning. Ingen skal måtte ha det sånn. 
Snakk med barnevern/helsesøster/fvk. Få noen gode råd derfra. Du vil nok ikke egentlig gi opp datteren din. Det er en tøff tid, og den tiden kommer du igjennom !

[Anonym bruker]

Ville bare gi deg en god klem! Synes dette høres ut som fødselsdepresjon som flere her nevner. Og du ER en god mamma ved å innse at du trenger hjelp nå og ikke klarer å ta deg av henne på egen hånd, så allerede der viser du kjærlighet for henne..selv om det kanskje ikke føles slik nå.

 

Søk om hjelp så fort som mulig og det kommer til å bli bedre, helt sikkert!

 

Anonymous poster hash: 79939...885

[Ugl@ ruger...]

Dette kan ha en svært enkel løsning, du går til legen, legger fram problemet, får sykemelding, far tar over permisjonen inntil både du og babyen er bedre, du kan muligens få akuttplass på en psykiatrisk instutisjon og hjelp for fødselsdepresjonen din ( had det selv og kjenner igjen tankene nemlig).

 

Og til dere som hyler om barnevern og hvor forferdelig hun må være, dere vet faen ikke hva dette handler om, fødselsdepresjon kan utløses av krevende babyer og er svært vanlig, for enkelte kan spedbarnstida være et helvete på jord. Men det går over og man blir like glad i barna som alle andre, men man MÅ få hjelp!!!

 

Uansett HI, du kommer til å bli like glad i babyen din som alle andre, gi det tid, ikke gi opp, men skaff deg hjelp og avlastning. Snakk med lege og helsestasjon, de er det for å hjelpe dere. Vær åpen med foreldre og familie, venner, kansje er det noen i nærheten som kan gi litt avlastning.

 

Jeg hadde selv gjerne hjulpet hvis noen av de rundt meg hadde slitt og kommet til meg med problemet. Har selv opplevd å had kolikkbaby, pluss kjempe problemer med amming og depresjon på en og samme tid.

Brøt til slutt sammen, ringte mannen på jobb, som igjen ringte sin mor, der kom svigermor og svigerfar og henta babyen, jeg fikk bskjd om å legge meg og sove ut. Etter det kom de hver kveld mens mannen var på jobb å avlastet meg et par timer, det var det som skulle til, ammingen gikk bedre, ungen ble roligere.

 

Fatt mot, det ordner seg til slutt, men inntil da må du åpne deg til noen og be om hjelp. Ikke meningen st vi skal måtte klare alt alene. Ikke for ingenting at det sies det kreves en landsby for å oppdra et barn. Mye sant i det.

[LeTwinsA]

Takk for svar!

 

Jeg var på helsestasjonen imorges,men prata kun om problemene med jenta da. Jeg synes det er flaut å komme ned igjen på torsdag. Men skjønner jo at jeg bør.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bf6cd...a38

 

Det er ikke flaut.... det er ett tøft valg som du skal være stolt av deg selv for i ettertid. Og ring fastelgen for sykmelding. Ta til deg rådene, du kommer til å klare dette.