bf kjøper alt mulig dill og dall til sin nye kjæreste men barnet har han aldri brukt en kr på.

[Anonym bruker]

hadde dere tatt i mot om det var dere som var denne jenta?

Anonymous poster hash: 7c5a8...96c

[Gjest]

Hun er vel ikke så gammel denne jenta? Skjønner vel ikke vedre og hvem tenker i forelskelsens rus? Mannfolk er og blir også dumme i den sammenhengen. Ex mann her, spanderte sydenturer ol på kvinnfolka sine, mens ungen ALDRI fikk en ferie med han.

 

Enkelte menn tenker med lillehjernen dessverre

[Anonym bruker]

Vi kan aldri styre verken ekser eller bf!!

Man kan heller aldri tvinge de til å bry seg om sitt barn

 

Skjønner ikke hvorfor dere gidder å bruke energi på dette

 

Anonymous poster hash: 94059...c04

[Anonym bruker]

Denne jenta er da ikke ansvarlig for at bf er en balleløs dust.

DU derimot valgte å få barn med han. Ukritisk valg av sperm.

 

Anonymous poster hash: d300e...c2e

[Helene Harepus]

Hvordan kan hun vite hva han bruker (eller ikke) av penger på barnet?

[Anonym bruker]

En venninne av meg er sammen med en som aldri har samvær med datteren sin. Han klager litt på at mor er vanskelig, men han gidder aldri å møte opp til samtale på fvk for å diskutere samvær. Han har ikke hatt savær siden barnet ble født og han har nettopp begynt å betale bidrag (datteren er 4 år). Han bruker mye penger på venninnen min (reiser, smykker, klær osv.), men datteren verken ser han eller har betalt for inntil nå.

Nå planlegger venninnen min og han å få barn sammen. Skjønner meg ikke på damer som vil ha barn med mannfolk som driter i ungene sine.

 

 

Anonymous poster hash: 1c194...159

[Mia_73]

 

En venninne av meg er sammen med en som aldri har samvær med datteren sin. Han klager litt på at mor er vanskelig, men han gidder aldri å møte opp til samtale på fvk for å diskutere samvær. Han har ikke hatt savær siden barnet ble født og han har nettopp begynt å betale bidrag (datteren er 4 år). Han bruker mye penger på venninnen min (reiser, smykker, klær osv.), men datteren verken ser han eller har betalt for inntil nå.

Nå planlegger venninnen min og han å få barn sammen. Skjønner meg ikke på damer som vil ha barn med mannfolk som driter i ungene sine.

 

Ille nok å ha en slik mann til kjæreste, men det burde være total uaktuelt for henne å få barn med. Ikke betalt bidrag i 4 år? Hallo?

[Lektor Doppler med tillegg]

Men dersom din x betaler bidrag så er det vel opp til han selv hva han bruker resten av pengene på?

[Anonym bruker]

 

 

En venninne av meg er sammen med en som aldri har samvær med datteren sin. Han klager litt på at mor er vanskelig, men han gidder aldri å møte opp til samtale på fvk for å diskutere samvær. Han har ikke hatt savær siden barnet ble født og han har nettopp begynt å betale bidrag (datteren er 4 år). Han bruker mye penger på venninnen min (reiser, smykker, klær osv.), men datteren verken ser han eller har betalt for inntil nå.

Nå planlegger venninnen min og han å få barn sammen. Skjønner meg ikke på damer som vil ha barn med mannfolk som driter i ungene sine.

 

Ille nok å ha en slik mann til kjæreste, men det burde være total uaktuelt for henne å få barn med. Ikke betalt bidrag i 4 år? Hallo?

 

 

Jeg har snakket med henne om dette, i litt forsiktige ordelag, men hun vil ikke høre. Hun er helt åpen om at han ikke har betalt bidrag og at han ikke har samvær, men alt er mor sin feil. Når jeg spør hvorfor han ikke innkaller mor til mekling eller går til sak for å få samvær, kommer det frem at han ikke vil, ikke gidder, ikke orker eller klarer fordi "mor er så vanskelig". Jeg synes bare han er en tufs......

Venninnen mener det blir helt annerledes denne gangen fordi hun har krevd at han bidrar om de skulle skille lag. Folk kan endre seg, men menn og kvinner som ikke bryr seg om barna sine har jeg lite til overs for i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: 1c194...159

[Anonym bruker]

Regner med at du er hovedforsørger.

Hvor ofte har han samvær med sin datter.

Betaler han bidrag, så er det penger som går til datteren.

 

Litt merkelig å ikke bruke penger på de nærmeste. Føler du ikke forteller alt her?

Anonymous poster hash: c358e...422

[Anonym bruker]

Uff ikke lett og være bitter

Anonymous poster hash: a922f...b09

[Anonym bruker]

Noen menn blir slik når der forelsket, har også hørt om de som prøver alt de kan å bytte samværsdager pga de er forelsket. Håper ikke dette skjer barnefar her, da ringer jeg moren hehe.

 

Anonymous poster hash: cdcb3...823

[Anonym bruker]

Herregud for noen dustesvar enkelte har kommet med!

 

MÅ man være bitter, kranglete, vanskelig eller vrang bare fordi man skulle ønske barnas far bidrar med mer enn en fast sum i måneden?

 

Og dere som argumenterer med at far betaler bidrag, derfor skal ikke mor irritere seg over far, har dere tenkt på at ikke alle får en diger sum i måneden fra far? Man lever ikke akkurat livets glade dager på det bidraget enkelte av oss får.

 

Jeg har ca 300000 i årsinntekt, far og samboeren har ca 700000kr til sammen. Jeg får 3300kr i bidrag for 3 barn, ikke akkurat noe å rope hurra for (og nei, jeg kan ikke bare bytte jobb eller jobbe mer. Far har nemlig flyttet en time unna og er så opptatt med jobb og sin nye familie så jeg får minimalt med hjelp fra ham.) Jeg bruker hver bidige krone på ungene, husholdning og regninger. Har aldri en krone å bruke på meg selv. Mens far kan plutselig finne på å dra på fotballturer, kjøper masse duppedingser, kjøpte seg nettopp ny bil etc etc. Men å kjøpe en pakke bleier eller strømpebukse til å ha i barnehagen, nei, det kan han ikke. "Jeg betaler tross alt bidrag".

Nei, jeg kan ikke tvinge ham, og joda, det er jeg som skal stå for det daglige ift ungene. Men pokker heller, er det virkelig så jævla vanskelig å bare kjøpe en skarve strømpebukse til skiftekassa om han vet det hjelper meg? Eller kjøpt med en pakke bleier når han ser "jeg er tom for bleier"-skiltet henge på barnets plass, istedenfor at barnet må ha lånebleier i to dager bare fordi far betaler bidrag så det er ikke hans ansvar. Noen av oss opplever faktisk så kjipe ekser. Og det KUNNE jo vært jeg ikke hadde vært en sååå vrang eks selv hvis faren kunne sett at å hjelpe hverandre vil gjøre samarbeidet bedre mellom oss og hverdagen enklere for ungene?

 

Om ungen trenger nye fotballsko. En samværsforelder kan bare si han ikke har penger til å kjøpe dem, mens vi med hovedomsorgen, vi må finne en måte å skaffe pengene på. Og hvis man da vet at far har råd, men gidder bare ikke å bidra, er det virkelig ikke lov å bli frustrert over ham da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 18f70...ec4

[Lektor Doppler med tillegg]

Herregud for noen dustesvar enkelte har kommet med!

 

MÅ man være bitter, kranglete, vanskelig eller vrang bare fordi man skulle ønske barnas far bidrar med mer enn en fast sum i måneden?

 

Og dere som argumenterer med at far betaler bidrag, derfor skal ikke mor irritere seg over far, har dere tenkt på at ikke alle får en diger sum i måneden fra far? Man lever ikke akkurat livets glade dager på det bidraget enkelte av oss får.

 

Jeg har ca 300000 i årsinntekt, far og samboeren har ca 700000kr til sammen. Jeg får 3300kr i bidrag for 3 barn, ikke akkurat noe å rope hurra for (og nei, jeg kan ikke bare bytte jobb eller jobbe mer. Far har nemlig flyttet en time unna og er så opptatt med jobb og sin nye familie så jeg får minimalt med hjelp fra ham.) Jeg bruker hver bidige krone på ungene, husholdning og regninger. Har aldri en krone å bruke på meg selv. Mens far kan plutselig finne på å dra på fotballturer, kjøper masse duppedingser, kjøpte seg nettopp ny bil etc etc. Men å kjøpe en pakke bleier eller strømpebukse til å ha i barnehagen, nei, det kan han ikke. "Jeg betaler tross alt bidrag".

Nei, jeg kan ikke tvinge ham, og joda, det er jeg som skal stå for det daglige ift ungene. Men pokker heller, er det virkelig så jævla vanskelig å bare kjøpe en skarve strømpebukse til skiftekassa om han vet det hjelper meg? Eller kjøpt med en pakke bleier når han ser "jeg er tom for bleier"-skiltet henge på barnets plass, istedenfor at barnet må ha lånebleier i to dager bare fordi far betaler bidrag så det er ikke hans ansvar. Noen av oss opplever faktisk så kjipe ekser. Og det KUNNE jo vært jeg ikke hadde vært en sååå vrang eks selv hvis faren kunne sett at å hjelpe hverandre vil gjøre samarbeidet bedre mellom oss og hverdagen enklere for ungene?

 

Om ungen trenger nye fotballsko. En samværsforelder kan bare si han ikke har penger til å kjøpe dem, mens vi med hovedomsorgen, vi må finne en måte å skaffe pengene på. Og hvis man da vet at far har råd, men gidder bare ikke å bidra, er det virkelig ikke lov å bli frustrert over ham da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 18f70...ec4

Du kan ikke ta tak i livet ditt fordi du ikke får hjelp fra din x? Stakkars deg, du får et vanskelig liv. Og jeg har vært blakk alenemor med dust x. Men å sture over hans manglende evner hjalp lite. Du er din egen lykkes smed, og så lenge han betaler bidrag har du faktisk ikke flere krav. 

[Anonym bruker]

 

 

Herregud for noen dustesvar enkelte har kommet med!

 

MÅ man være bitter, kranglete, vanskelig eller vrang bare fordi man skulle ønske barnas far bidrar med mer enn en fast sum i måneden?

 

Og dere som argumenterer med at far betaler bidrag, derfor skal ikke mor irritere seg over far, har dere tenkt på at ikke alle får en diger sum i måneden fra far? Man lever ikke akkurat livets glade dager på det bidraget enkelte av oss får.

 

Jeg har ca 300000 i årsinntekt, far og samboeren har ca 700000kr til sammen. Jeg får 3300kr i bidrag for 3 barn, ikke akkurat noe å rope hurra for (og nei, jeg kan ikke bare bytte jobb eller jobbe mer. Far har nemlig flyttet en time unna og er så opptatt med jobb og sin nye familie så jeg får minimalt med hjelp fra ham.) Jeg bruker hver bidige krone på ungene, husholdning og regninger. Har aldri en krone å bruke på meg selv. Mens far kan plutselig finne på å dra på fotballturer, kjøper masse duppedingser, kjøpte seg nettopp ny bil etc etc. Men å kjøpe en pakke bleier eller strømpebukse til å ha i barnehagen, nei, det kan han ikke. "Jeg betaler tross alt bidrag".

Nei, jeg kan ikke tvinge ham, og joda, det er jeg som skal stå for det daglige ift ungene. Men pokker heller, er det virkelig så jævla vanskelig å bare kjøpe en skarve strømpebukse til skiftekassa om han vet det hjelper meg? Eller kjøpt med en pakke bleier når han ser "jeg er tom for bleier"-skiltet henge på barnets plass, istedenfor at barnet må ha lånebleier i to dager bare fordi far betaler bidrag så det er ikke hans ansvar. Noen av oss opplever faktisk så kjipe ekser. Og det KUNNE jo vært jeg ikke hadde vært en sååå vrang eks selv hvis faren kunne sett at å hjelpe hverandre vil gjøre samarbeidet bedre mellom oss og hverdagen enklere for ungene?

 

Om ungen trenger nye fotballsko. En samværsforelder kan bare si han ikke har penger til å kjøpe dem, mens vi med hovedomsorgen, vi må finne en måte å skaffe pengene på. Og hvis man da vet at far har råd, men gidder bare ikke å bidra, er det virkelig ikke lov å bli frustrert over ham da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 18f70...ec4

Du kan ikke ta tak i livet ditt fordi du ikke får hjelp fra din x? Stakkars deg, du får et vanskelig liv. Og jeg har vært blakk alenemor med dust x. Men å sture over hans manglende evner hjalp lite. Du er din egen lykkes smed, og så lenge han betaler bidrag har du faktisk ikke flere krav.

Jøsses.... Hvor i alle dager leser du at jeg ikke kan ta tak i mitt eget liv pga eksen? Jeg er alene med 3 små+en tenåring, studerer og jobber, driver veldedighetsarbeid og leder barnekoret her jeg bor. Jeg har masse gleder i livet. Poenget mitt at det MÅ få være lov å være frustrert over lite samarbeidsvillige ekser uten at man er bitter. Man MÅ kunne forvente at far bidrar for å hjelpe til, for som mange poengterer ofte her inne, det er like mye hans barn, like mye hans ansvar at barna har det de trenger. Men her inne er man bare bitter og vrang om man reagerer på at far øser ut penger på alt annet enn på barna sine. For ikke alle har godt betalte jobber eller åpne muligheter til å jobbe med akkurat det de ønsker når man er alene med barn. Enkelte ting stopper seg selv. Derfor kan ikke alle ha 650 000 i åreinntekt alene.

 

Men jeg legger til rette for at faren skal få ha mulighet til å ha den jobben han har. Hadde det ikke vært for meg ville han ikke hatt muligheten til å leve som han gjør. Men siden jeg ønsker at barna heller er hos meg enn å være hos barnevakter fordi far velger å jobbe med det han brenner for så syns jeg faktisk det minste han kan gjøre tilbake er å kjøpe ny forballshorts til sønnen når han vet jeg er litt blakk. Det MÅ faktisk være lov å bli frustrert uten å få nedlatende kommentarer som "stakkars deg, du kommer til å få det vanskelig her i livet".. Man gjør det beste med det man har og mine unger lider ingen nød da jeg er flink med penger og får krona til å nå langt. Men jeg er fortsatt irritert over at eksen sløser penger på tull istedenfor å spytte inn litt ekstra for å hjelpe meg. For han burde være takknemlig for at jeg står på 24-7 for å gi barna våre alt de trenger.

 

Fx i dag, alle ungene måtte på legevakta, de har vært syke hele romjula, han skulle hente dem idag fordi de skal til ham i kveld. Han hentet dem på legevakta. Men han sutra stort fordi han måtte innom apotektet å hente ut medisinene deres som legen skrev ut. For det var tross alt jul og han var blakk. Men det er liksom ikke jeg? Jeg måtte overføre pengene for BARNAS medisiner til ham. Syns du HELT ÆRLIG jeg ikke skal få irritere meg over det?

 

Anonymous poster hash: 18f70...ec4

[sug lut]

Men dersom din x betaler bidrag så er det vel opp til han selv hva han bruker resten av pengene på?

Bortsett fra at prioriteringene hans gjør ham til en kuk, selvsagt.

Endret 31. desember 2013 av sug lut

[Anonym bruker]

HI!

 

Greiene er at bf ikke har noe hjemme hos seg, han har ikke leker, klær, mat, stelleunderlag, seng o.l til barnet. De gangene vi har samvær hos han, er det jeg som må ta med alt opp ditt. Jeg må stelle barnet på sofaen hans under et håndkle. Jeg må ta med meg leker opp til han når vi skal ha samvær. Han betaler ikke bidrag, men jeg får fra Nav. De pengene jeg får fra nav er greit, men han har jo ikke noe ting til barnet hjemme hos seg. Jeg må ta med meg alt hjemme fra. Hadde vært ok om han kunne hatt litt stående hjemme hos seg også da, som kunne være hos han. Er det ikke det som er normalt? Skift, bleier, mat, leker, seng ?! Ja, jeg vet ikke...

 

Men kjøpe ting til dama si, det kan han! 

 

 

Anonymous poster hash: 7c5a8...96c

[Anonym bruker]

Men det kan godt hende det er jeg som ikke har skjønt helt greiene da, men trodde det var vanlig at fedre også hadde ting liggende hjemme hos seg selv... 

Anonymous poster hash: 7c5a8...96c

[Gustav Klitt]

 

 

 

Herregud for noen dustesvar enkelte har kommet med!

 

MÅ man være bitter, kranglete, vanskelig eller vrang bare fordi man skulle ønske barnas far bidrar med mer enn en fast sum i måneden?

 

Og dere som argumenterer med at far betaler bidrag, derfor skal ikke mor irritere seg over far, har dere tenkt på at ikke alle får en diger sum i måneden fra far? Man lever ikke akkurat livets glade dager på det bidraget enkelte av oss får.

 

Jeg har ca 300000 i årsinntekt, far og samboeren har ca 700000kr til sammen. Jeg får 3300kr i bidrag for 3 barn, ikke akkurat noe å rope hurra for (og nei, jeg kan ikke bare bytte jobb eller jobbe mer. Far har nemlig flyttet en time unna og er så opptatt med jobb og sin nye familie så jeg får minimalt med hjelp fra ham.) Jeg bruker hver bidige krone på ungene, husholdning og regninger. Har aldri en krone å bruke på meg selv. Mens far kan plutselig finne på å dra på fotballturer, kjøper masse duppedingser, kjøpte seg nettopp ny bil etc etc. Men å kjøpe en pakke bleier eller strømpebukse til å ha i barnehagen, nei, det kan han ikke. "Jeg betaler tross alt bidrag".

Nei, jeg kan ikke tvinge ham, og joda, det er jeg som skal stå for det daglige ift ungene. Men pokker heller, er det virkelig så jævla vanskelig å bare kjøpe en skarve strømpebukse til skiftekassa om han vet det hjelper meg? Eller kjøpt med en pakke bleier når han ser "jeg er tom for bleier"-skiltet henge på barnets plass, istedenfor at barnet må ha lånebleier i to dager bare fordi far betaler bidrag så det er ikke hans ansvar. Noen av oss opplever faktisk så kjipe ekser. Og det KUNNE jo vært jeg ikke hadde vært en sååå vrang eks selv hvis faren kunne sett at å hjelpe hverandre vil gjøre samarbeidet bedre mellom oss og hverdagen enklere for ungene?

 

Om ungen trenger nye fotballsko. En samværsforelder kan bare si han ikke har penger til å kjøpe dem, mens vi med hovedomsorgen, vi må finne en måte å skaffe pengene på. Og hvis man da vet at far har råd, men gidder bare ikke å bidra, er det virkelig ikke lov å bli frustrert over ham da?

 

 

 

Anonymous poster hash: 18f70...ec4

Du kan ikke ta tak i livet ditt fordi du ikke får hjelp fra din x? Stakkars deg, du får et vanskelig liv. Og jeg har vært blakk alenemor med dust x. Men å sture over hans manglende evner hjalp lite. Du er din egen lykkes smed, og så lenge han betaler bidrag har du faktisk ikke flere krav.

Jøsses.... Hvor i alle dager leser du at jeg ikke kan ta tak i mitt eget liv pga eksen? Jeg er alene med 3 små+en tenåring, studerer og jobber, driver veldedighetsarbeid og leder barnekoret her jeg bor. Jeg har masse gleder i livet. Poenget mitt at det MÅ få være lov å være frustrert over lite samarbeidsvillige ekser uten at man er bitter. Man MÅ kunne forvente at far bidrar for å hjelpe til, for som mange poengterer ofte her inne, det er like mye hans barn, like mye hans ansvar at barna har det de trenger. Men her inne er man bare bitter og vrang om man reagerer på at far øser ut penger på alt annet enn på barna sine. For ikke alle har godt betalte jobber eller åpne muligheter til å jobbe med akkurat det de ønsker når man er alene med barn. Enkelte ting stopper seg selv. Derfor kan ikke alle ha 650 000 i åreinntekt alene.

 

Men jeg legger til rette for at faren skal få ha mulighet til å ha den jobben han har. Hadde det ikke vært for meg ville han ikke hatt muligheten til å leve som han gjør. Men siden jeg ønsker at barna heller er hos meg enn å være hos barnevakter fordi far velger å jobbe med det han brenner for så syns jeg faktisk det minste han kan gjøre tilbake er å kjøpe ny forballshorts til sønnen når han vet jeg er litt blakk. Det MÅ faktisk være lov å bli frustrert uten å få nedlatende kommentarer som "stakkars deg, du kommer til å få det vanskelig her i livet".. Man gjør det beste med det man har og mine unger lider ingen nød da jeg er flink med penger og får krona til å nå langt. Men jeg er fortsatt irritert over at eksen sløser penger på tull istedenfor å spytte inn litt ekstra for å hjelpe meg. For han burde være takknemlig for at jeg står på 24-7 for å gi barna våre alt de trenger.

 

Fx i dag, alle ungene måtte på legevakta, de har vært syke hele romjula, han skulle hente dem idag fordi de skal til ham i kveld. Han hentet dem på legevakta. Men han sutra stort fordi han måtte innom apotektet å hente ut medisinene deres som legen skrev ut. For det var tross alt jul og han var blakk. Men det er liksom ikke jeg? Jeg måtte overføre pengene for BARNAS medisiner til ham. Syns du HELT ÆRLIG jeg ikke skal få irritere meg over det?

 

Anonymous poster hash: 18f70...ec4

Jeg skjønner deg veldig godt. Hadde ikke vært så diplomatisk at jeg hadde overført de pengene, for å si det sånn. Da skulle han i hvert fall ha fått møte opp med kvittering. Han høres ut som et rasshøl.

[Gustav Klitt]

Men jeg hadde nok tatt i mot gavene hvis jeg var den nye kjæresten, ja. Jeg tror ikke jeg hadde tenkt over det i det hele tatt. Synes ikke det er hun som er idioten i denne trekanten.

[sug lut]

Din eks høres ut som en standard idiot, jeg skjønner deg godt - det er jus og bidrag, ja, men så er det moralske sider, og uavhengig av hva han er forpliktet til kunne han jo valgt å være menneske og far.

[3 i april]

Tipper han serverer den gode gamle " mor er er såååå vanskelig å samarbeide med bla,bla,bla, jeg betaler bidrag bla,bla, betaler MYE i bidrag også altså, bla,bla,bla ". Det at han ikke begynte å betale før nå tier han nok om kan jeg tenke meg. Enten det eller så er hun en sånn som regelrett driter i hele ungen å håper ar far og barn ser minst mulig til hverandre sånn at de kan gjøre mest mulig sammen som å reise, feste osv... Hun våkner nok den dagen han gjør det samme mot henne. Deres barn om de fårbarn sammen ...