Bare ekstra ressurssterke som får mer enn 2 barn?

[Anonym bruker]

Jeg tenker på å prøve på nr 3. Men så tenker jeg på om vi greier det. Både om vi orker det med tanke på søvnmangel, oppfølging, økonomi, plass i bil og hus osv. Er det bare de som syntes livet var en lek med 2 som går på nr 3? Vi er konstant slitne nå med bare 2... Ingen av våre venner har mer enn 2. Kjenner faktisk ikke så mange som har 3... Bør man være ekstra ressurssterk og tøff for å få enda ett barn når man alt har 2?

 

Anonymous poster hash: ccd15...786

[Anonym bruker]

Det er ikke mitt inntrykk. En del av dem er nok ressurssterke, men på langt nær alle. Jeg er overrasket over noen av dem som velger å få barn nummer tre, som virker som de ikke har nok overskudd til å ta seg av de to de allerede har. 

Anonymous poster hash: 5992d...2ce

[Anonym bruker]

NEI. Det er jo en kjennsgjerning at mange av de som får mange barn slettes ikke burde ha så mange barn..

Anonymous poster hash: a9e9e...d98

[MrsMilla]

Trenger vel ikke å være ekstra ressurssterk, men må vel ha litt guts og være villig til å ta i et tak. Kanskje det egentlig er å være ressurssterk..... haha

[Anonym bruker]

Nei. For det meste litt mindre ressurssterke som får flere enn 2

Anonymous poster hash: fc8cb...9de

[Anonym bruker]

Man må være ressurssterk i form av energi, kjærlighet og overskudd. Andre ressursser er egentlig uvesentlige. Så lenge man har penger til mat på bordet, klær og varme så går det greit.

 

Anonymous poster hash: 7179c...523

[ærlig talt]

Mitt inntrykk er at ressurssterke og oppegående folk kjenner sine begrensninger 

Det finnes mange par som ikke tenker seg godt nok om før ungene kommer på rekke og rad 

[Anonym bruker]

Kjør på.

Vet om mange navere som har fire også jeg.

 

Anonymous poster hash: ef773...b21

[Anonym bruker]

Vel, nå er det faktisk slik at det er leger som har flest barn i dette landet!

 

Anonymous poster hash: 5a1f3...8e8

[Anonym bruker]

Jobber en plass med 7 stk hvor 3 av oss har tre barn.

Det er 3 menn som tjener mange penger og med koner som jobber redusert.

Både de selv og konene deres har lang utdanning.

Vil definitivt se på dem som ressurssterke.

 

 

Anonymous poster hash: 60e22...a52

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk er også at enten er det gjennomtenkt og man har økonomi og menneskelig ressurser til takle det eller så er det navere som ønsker og tror at livet blir bedre med et par år til med stønad.. Lite gjennomtenkt og barna blir de store taperne. Det krever myyye å ha tre eller flere barn. En av foreldrene bør ha mulighet til å jobbe redusert for å få til et godt familieliv i tillegg til at man bør ha over gjennomsnittet god økonomi.

 

Anonymous poster hash: f6258...699

[Anonym bruker]

Jeg venter nummer tre og tenker at det som skal til (i tillegg til det praktiske og økonomiske) er at vi er innstilt på å bruke det meste vi har av tid på barna i lang tid fremover. Ser for meg at det er lettere å få egentid med bare ett eller to litt større barn. Jeg vil gjerne ha et tredje barn og gleder meg til å ha barna som hovedaktivitet i mange år fremover, så jeg er positivt innstilt og tror dette kommer til å gå bra :-)

 

Anonymous poster hash: 3710b...7c1

[Anonym bruker]

Tja...

 

Vi har tre, og jeg synes ikke man behøver å være så veldig ressursterke for å takle det? Vi er gjennomsnittlig ressurssterke til sammen, en av oss har god helse, utdanning og jobb, den andre har lite utdanning, en del helseproblemer, men heldigvis likevel en god jobb. Økonomisk er vi nok litt under snittet faktisk. Men prioriterer barna.

 

Vi følger allerede opp de to eldste godt med aktiviteter, skole, læring og slikt, det samme skal vi nok klare fint med yngste.

 

Faktisk har jeg lyst på flere. Jeg føler at barna GIR meg masse energi og så mye glede! Et alternativ vi alvorlig vurderer er å melde oss som fosterforeldre eller besøkshjem. Jeg tror vi kunne gjort en god jobb der, vi har fortsatt mye å gi.

 

Etter min mening har man ikke "mange" barn før man passerer 4!

Anonymous poster hash: 99e4d...8b7

[Liv & Røre]

Vi har 4 barn.

Det kreves en del og jeg anbefaler både nok tid, tålmodighet, energi og ressurser. Fire forskjellige personligheter gir fire forskjellige fremgangsmåter ifht barneoppdragelse. Det er nok ikke for hvem som helst, men jeg er uenig i at vi ikke vet våre begrensninger. Begge har høyere utdanning og jobber i full stilling. Vi er nok ikke flinke nok til å prioritere oss selv, men det er heller ikke et savn.

 

Ps jeg har også lest at leger får flest barn :-)

[Anonym bruker]

jobber i sosialtjenesten, skal love deg vi har mange klienter med mange barn!!

 

Anonymous poster hash: 95a3b...c65

[Anonym bruker]

Man må være ressurssterk i form av energi, kjærlighet og overskudd. Andre ressursser er egentlig uvesentlige. Så lenge man har penger til mat på bordet, klær og varme så går det greit.

 

Anonymous poster hash: 7179c...523

Det der er dessverre en løgn noen foreldre forteller seg selv. Det er dyrt å ha barn, og det krever langt mer enn hus, strøm og mat. Det er lang fra uvesentlig for barn om de kan være med på fritidsaktiviteter, ha fotballsko, bli med i bursdagsselskaper, ha sykkel, osv. Noen, og jeg leser det gang på gang her inne, mener at "så lenge barn får nok kjærlighet" så overskygger det alle andre mangler. Man skal oppdra særdeles robuste barn for at de ikke skal bli preget av at familiens dårlige økonomi, og de fleste barn hadde solgt mors og fars kjærlighet på torget, om det hadde gjort at de ikke var de eneste som ikke kunne delta på klasseturen.

 

Dessverre ser jeg i jobben min mange familier som stadig skaffer flere barn uten tanke for at de skal fostre dem. En familie, og til de som nå vil hoppe fram og mene at de sikkert ikke var rotnorske: det var de,  innrømte faktisk at de ble gravide med barn nummer tre, for da kunne de reise til syden for engangsstønaden. Skummelt.

 

Anonymous poster hash: 86ead...7b5

[Anonym bruker]

Jeg ser på oss som ressurssterke, men ikke som "ekstra ressurssterke".

 

Vi kommer begge fra søskenflokker på tre barn, så for oss er det normalen. Jeg tenkte aldri at jeg måtte være ekstra rik på overskudd og penger for å få nr 3.

 

Vi jobber begge fullt, ikke pga pengene, men fordi vi ønsker det. Vi tjener bra, men det er mange som tjener bedre enn oss.

 

Vi drar ikke til syden hvert år, men ville neppe gjort det selv med bare et barn. Det eneste jeg synes det blir mye av er klesbretting, men jeg overlever.

 

Anonymous poster hash: cdd12...f62

[Anonym bruker]

Firebarnsfamilien i vårt nabolag måtte jeg melde til barnevernet. Nå lurer jeg på om de venter nr fem.

 

Anonymous poster hash: 59b91...6c0

[Anonym bruker]

Vi hadde to og bestemt oss for nr 3. Inntekt på ca 1,5 mill i året, masse tid, støttende familie osv osv, alt lå til rette. Etter jeg fikk nr 3 er jeg blitt syk og får aap. Gudsjelov har jeg jobba lenge/ er forsikret osv så økonomisk er det ikke værst, men jeg føler allikevel jeg ses på som ressursvak fordi jeg ikke jobber, jeg orker ikke alt jeg ønsker, har mye dårlig samvittighet og frykter barnevernet (aner ikke hvorfor). Barna følges uansett opp på skole og fritidsaktiviteter så jeg tror ikke de lider noen nød, men hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg ikke fått barn. Til dere med naboer/bekjente/jobber med osv slike som meg, folk kan få barn før man blir syk, men vi gjør så godt vi kan!

 

Anonymous poster hash: 035c0...e44

[Anonym bruker]

 

 

Man må være ressurssterk i form av energi, kjærlighet og overskudd. Andre ressursser er egentlig uvesentlige. Så lenge man har penger til mat på bordet, klær og varme så går det greit.

 

Anonymous poster hash: 7179c...523

Det der er dessverre en løgn noen foreldre forteller seg selv. Det er dyrt å ha barn, og det krever langt mer enn hus, strøm og mat. Det er lang fra uvesentlig for barn om de kan være med på fritidsaktiviteter, ha fotballsko, bli med i bursdagsselskaper, ha sykkel, osv. Noen, og jeg leser det gang på gang her inne, mener at "så lenge barn får nok kjærlighet" så overskygger det alle andre mangler. Man skal oppdra særdeles robuste barn for at de ikke skal bli preget av at familiens dårlige økonomi, og de fleste barn hadde solgt mors og fars kjærlighet på torget, om det hadde gjort at de ikke var de eneste som ikke kunne delta på klasseturen.

 

Dessverre ser jeg i jobben min mange familier som stadig skaffer flere barn uten tanke for at de skal fostre dem. En familie, og til de som nå vil hoppe fram og mene at de sikkert ikke var rotnorske: det var de, innrømte faktisk at de ble gravide med barn nummer tre, for da kunne de reise til syden for engangsstønaden. Skummelt.

 

Anonymous poster hash: 86ead...7b5

Signerer.

 

Barn er dyrt og har du knapt råd til to hvorfor få flere?

 

Anonymous poster hash: ef773...b21

[Anonym bruker]

Vi venter nå nummer fire. Er nok over gjennomsnittet ressurssterke både med tanke på utdanning, arbeidssituasjon, økonomi ol. Barna mine skal selvsagt få være med på fritidsaktiviteter - det vet jeg er viktig for barn. Samtidig ser jeg det som verdifullt for barna at de faktisk har en god del tid som de får disponere selv, og som ikke er bundet til skole eller annen aktivitet. At vi ikke vil ha ressurser til å følge opp hvert barn på 5 ulike fritidsaktiviteter hver uke, ser jeg derfor ikke negativt på. At de er med på to ulike aktiviteter hver i uka bør holde lenge nok for dem. Noen av aktivitetene krever jo oppmøte flere dager i uka.

 

Ser dessverre i hverdagen at det er altfor mange barn som blir skubbet rundt av foreldrene sine på den ene aktiviteten etter den andre, og med et stort press på seg for å prestere bra i alt. Jeg ser ikke at de barna har det så mye bedre enn mine akkurat.

Anonymous poster hash: 10d48...b9a

[Jippipippi]

For en teit diskusjon! Det at ungene får alt de vil ha, blir fulgt på fire ulike fritidsaktiviteter gjør dem ikke noe lykkeligere! Ikke rart at dagens barn har høyere blodtrykk og er mer stresset enn tidligere.

 

Jeg har tre barn. Vi har god utdannelse og god økonomi. Han jobber 100% og jeg 80%. Jeg tror ikke vi er bedre foreldre enn de som har dårligere økonomi eller mindre hus. Vi er superglad for at vi fikk nr tre, solstråle hele dagen. Søskenkjærligheten er til å ta og føle på.

 

Har sagt det før og sier det igjen: Penger betyr ikke alt!

Det at en er trygge personer i barnas liv, viser dem kjærlighet og glede. Lærer dem å vise respekt for andre og være takknemlig for det de har. Det er viktigere verdier synes jeg!

Endret 31. desember 2013 av Jippipippi

[Anonym bruker]

Flere barn behøver ikke være så dyrt! Det blir litt etter hvordan man legger opp det selv. Til og med tre barn trenger man som regel ikke større bil eller større bolig.

 

For min del er faktisk noe av grunnen til at jeg tror vi stopper etter 3 nå at jeg vet at våre norske, bortskjemte barn er ENORMT ressurskrevende for kloden vår. Ja, dere kan si det er sært, men jeg har kunnskap nok til å vite at vi bør være bekymret for fremtiden med tanke på klima og ressurser som mat, vann og energi. Vi ser allerede tydelige tegn på at skjev ressursfordeling og begynnende matvarekriser begynner å utløse konflikter, folkevandringer o.l.

 

Dette er også grunnen til at vi begrenser oss når det gjelder innkjøp, spesielt av luksusvarer, sydenturer, o.l. Jeg sjekker alltid først om barneutstyr og barneklær -eller saker til meg selv også- kan kjøpes brukt. Vi satser på nøytrale klær av god kvalitet, slik at mye kan arves mellom søsken. Og vi bytter, låner og arver mye mellom andre familier i omgangskretsen vår. Der er dette akseptert. Vi sparer mye penger på dette, og barna har alt de trenger og mere til.

 

Vi begrenser også når det gjelder fritidsaktiviteter. De får være med på maks 2, evt 3 aktiviteter hver (men da bør det være årstidsavhengige aktiviteter, slik at det ikke er 3 aktiviteter samtidig). Jeg mener barn bør ha minst 2-3 ettermiddager fri i uka. De skal jo ha tid til lekser og frilek uten vokseninnblanding også. Og vi samarbeider med andre foreldre for å begrense unødvendig bilkjøring. Barna MÅ ikke ha en forelder som står og heier på seg hele tiden på fotballtrening o.l. De bør trene mest fordi det er morsomt for sin egen del, ikke for å gjøre mamma eller pappa stolte. I idrettslaget til våre barn er det byttekvelder og brukt-loppemarked av sportsutstyr hvert år.

 

Vi sparer all barnetrygd de første 10 årene. Da har vi en bra konto å ta av til ekstra lommepenger og utstyr når barna blir eldre og koster mer i drift, og likevel skal vi ha litt sparepenger igjen til barna skal etablere seg selv for første gang. Studier må de regne med å betale selv med lånekassen og deltidsjobb akkurat som vi foreldre gjorde.

Anonymous poster hash: 99e4d...8b7

[magica fra tryll]

Barn trenger ikke være dyrt! Våre 2 eldste er nå i jobb, forsørger seg selv og bidrar til samfunnet. Våre 4 andre lever enkelt på stort sett gjenbruk sammen med oss 2 voksne. men vi har mer enn nok av kjærlighet, tid og modenhet. Det er et verdispørsmål. Vi har selvfølgelig nok mat, betaler alle våre regninger og bor bra og romslig. Fri tilgang på naturopplevelser, dyr osv....Vi prioriterer ikke reiser og underholdning. Håper at våre barn vil gå ut i verden å gjøre en innsats for miljø og verdispørsmål, at de vil bidra med noe mer enn forbruk....Den som lever for se... Opplever ihvertfall å ha vært så heldig å få mange barn som den største gaven i livet!

[klg,2 boys now:)]

Vet om altfor mange tilfeller hvor 3 barn er for mye rett og slett.