hvordan vet man at den man er med er den rette..?

[Anonym bruker]

Anonym #18 og 19 her (igjen - åpenbart noe som engasjerer meg dette): Jeg tror det er vanskelig å avgjøre om den rette er den rette før man faktisk har levd et helt liv sammen. Og jeg tror mange som mener de har funnet "den rette" også skiller seg (mens andre som velger "den nest beste" lever hele livet sitt med ham eller henne). Forhold må baseres på mer enn "kjemi" og forelskelse - det tror jeg de aller fleste skjønner. Dessuten forandrer man seg utover i forholdet, "vokser inn i hverandre", på en måte, og påvirker hverandre hele tiden.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

 

Naturligvis må det baseres på noe mer enn kjemi og forelskelse, men det ene utelukker da ikke det andre!  

 

Anonymous poster hash: 4341f...bdb

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er noe som heter "den rette". Om det er det, så er det ikke alltid den du blir mest stormende tiltrukket av heller, men du vet at du ønsker å dele resten av livet med han.

Jeg vet at jeg ønsker å dele resten av livet med mannen min, jeg elsker han, men vi er utrolig forskjellige på noen områder, og vi har gått igjennom en del utfordinger.

Vi har det veldig bra nå, og jeg vet at jeg vil jobbe for at vi skal ha det godt sammen, han også.

Forhold er forpliktelse, du må velge å forplikte deg, velge å være sårbar, ting som kan være vanskelig nok.

Det er bare du som vet om han er "den rette".

Anonymous poster hash: 063ce...bcc

[Anonym bruker]

For å spørre deg mer konkret: Hva liker du med ham? Hva liker du ikke med ham?

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

mest konkret så.

 

liker ved han:

Han får meg til og føle meg trygg på han.

han klarer å snakke med meg når jeg detter ut, altså når jeg ikke sier i fra om at jeg vil låse meg inn i leiligheten så ser han det.

Han er go til og forsørge meg og mini som sin egen.

han jobber å står på.

han har en trygg å go armkrok

han løfter meg opp når jeg detter og støtter meg veldig.

han er ikke sjalu

han aksepterer meg å min fortid som rusmissbruker.

han akseperer vennene mine.

han hjelper til med husvask og rydding.

 

liker ikke:

han er ikke så kjekk

vi har flere forskjellige intresser.

vi prater lite om det ikke er noe om forholdet.

ikke så god i senga

han er litt kranglefant (med andre, ikk med meg)

Han er noe nebbete mot foreldrene sine

han er ikke i fast jobb (permitert)

 

 

Det er mange ganger jeg vil bryte ut og han snakker med meg så blir jeg for det han sier tror jeg ikke vil møte en som han.

 

Jeg følte for en stund siden at det finnes ingen som han. Men jeg klarer selv ikke å slå meg helt til ro. Jeg sliter selv med å stole helt på og tro på hva han sier.

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[Anonym bruker]

Med bakgrunn i det du sier om ham, får jeg en følelse av at dette handler mer om deg enn om ham: Er du redd for å la deg bli elsket? Får du automatisk en følelse av at han ikke er verdt noe, fordi han vil ha en som deg (for hvem vil ha en som deg)?

 

Dette er bare gjetninger, så ikke bli fornærmet om det ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

[Anonym bruker]

Med bakgrunn i det du sier om ham, får jeg en følelse av at dette handler mer om deg enn om ham: Er du redd for å la deg bli elsket? Får du automatisk en følelse av at han ikke er verdt noe, fordi han vil ha en som deg (for hvem vil ha en som deg)?

 

Dette er bare gjetninger, så ikke bli fornærmet om det ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

du har nok ganske så rett :/

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[sug lut]

Vel, alt du kan gjøre er suck it and see.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg vil bare ha sagt det at det å vite at noen er den rette og det å være konstant, stormende forelsket og ha det perfekt hele tiden slett ikke behøver å være det samme. Periodevis er det det, men slett ikke hele tiden. 

Det er vel litt sånn man vet at det er det rette.