hvordan vet man at den man er med er den rette..?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri følt det for kjæresten, men han føler det for meg. Jeg prøver å prøver men det er noe som mangler. Jeg har ikke DEN følelsen. Prøver å skape den men...

 

Jeg vet heller ikke hva jeg skal føle. :/

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[Anonym bruker]

Er det slik at man skal tvinge seg til følelser og så bygge noe på det?

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[Anonym bruker]

Føler man det ikke, så er det ikke rett. Så enkelt er det. Tro meg, møter du personen i ditt liv, så merker du det. Alle følelser kommer da helt naturlig.

Anonymous poster hash: b1f05...3ff

[Anonym bruker]

Jeg er så forvirret

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[LillaGorilla♥♥]

Når man vet, bare vet man.

[Anonym bruker]

Jeg trodde virkelig exen min var den rette. Etter det ble brudt har jeg ikke klart å følenoe og stoler ikke på mine følelser lengre. Jeg tør ikke..

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[Anonym bruker]

Hvordan komme meg til å føle noe igjen?

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[N.N]

Eg slit også med å kunna føla noko for nokon nokonsinne igjen.

Eg har i grunn gitt opp...

[Anonym bruker]

Det er ikkje noko godt å slita med detta. Har en kjæreste men. Eg er mest med han av tre grunnlag. Eg ville ikkje ikkje veta, eg visste han vil hjelpe meg å stiller opp. Og han er jo ok. Men eg har så dårleg samvittighet over å kunn verkeleg vera gla i han på fylla. Når eg bli edru vil eg helst bare gjøyma meg og vera aleina.

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[Siamese Hellhound]

Gi kjæresten din sjansen til å være lykkelig med noen som synes han er den rette.

 

Kanskje er du ikke klar for å være i et forhold hvis du har blitt skuffa av eksen din og ikke har kommet helt over det? Dumt å ha en kjæreste bare for å ha en kjæreste, i hvertfall...

[N.N]

Du over her, har i alle fall ikkje truffe den rette, det framstår krystallklart for meg!

[Anonym bruker]

Jau. Men eg er gla i han.. eg bare ville gjerne venta litt til. Blive meir klar om du skjønar. Han blir bare såra no av og til fordi eg treng aleineetid til og takle panikken v og te. Han legg kje skjul på det. Kanskje sjølv om han kan vere den rette burde eg "miste" han for og finna det ut. Huff..har snakka om det med han.

 

Men han blir likevel, men all sikkerhta, fram og tilbake og panikkanfalla mine. Frykten. For og ta feil. Er øydeleggande.

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

[N.N]

Tru meg, ut frå det du skriv er han ikkje den rette.

Det går fint an å bli glad i nokon som ikkje er den rette...

[Anonym bruker]

Jeg har klokkertro på en ting: det finnes ingen fasit her, og forhold er knallhard jobbing. Du må virkelig ville være i et forhold.

 

For min del teller følgende for å avgjøre om det er drømmemannen:

Felles interesser

Felles mål

Felles oppfatning av hva som er de viktigste verdiene i livet

Felles oppfatning om hva som er viktig å prioritere i livet

Noenlunde enige om hvor sosiale man skal være

Noenlunde enige om oppdragelse

Noenlunde enige om hvordan man forholdet seg til familie

Noenlunde samme humor

GOD KOMUNIKASJON

 

Og nei, livet vårt er langt i fra rosenrødt! Vi har definitivt dårlige perioder.men det fungerer og jeg velger å ville dele livet med ham.

 

 

Anonymous poster hash: 260fb...e5c

[Siamese Hellhound]

Det er veldig vondt for den som er sammen med en som hele tida tviler på forholdet.

 

Hilsen en som har vært der.

[DaTuMa]

Jeg visste det allerede på første daten at han var den rette. Aldri vært noen tvil

[Anonym bruker]

Tror det bare er noe man vet!

 

Jeg har dessverre ikke møtt min sjelevenn. Er litt redd for at han plutselig skal dukke opp siden jeg allerede er vel etablert med mann og barn.

 

Ville hatt store problemer med å velge mellom min egen lykke og barnas beste.

 

Anonymous poster hash: e9f20...609

[Anonym bruker]

Jeg visste det også fra første stund at han var den rette. Og vi har vært sammen i over åtte år nå. Og det har ALDRI vært vanskelig, sånn type krise! Har aldri følt at jeg måtte jobbe med forholdet, og vi har det kjempefint selv om vi har litt forskjellige interesser.

Anonymous poster hash: ac799...8cb

[Anonym bruker]

Den rette og rette, fru Blom. Jeg er mer i tråd med innlegg nr. 14 her, men det er nok mye fordi jeg også tviler på om min mann er "den rette".

 

Altså: jeg har tvilt mye, og nesten slått opp mange ganger (for lenge siden, men jeg har alltid ombestemt meg), men vi er sammen nå etter ni år, giftet oss i år og har to barn sammen. Fremdeles tviler jeg innimellom, men det gir jeg blanke i, for som regel har vi det kjempefint sammen og vi kommuniserer godt. Jeg har kanskje aldri vært kjempeforelska, sånn helt uten fotfeste, det kan jeg vel innrømme, men sånn er det og jeg glad for livet og barna vi har sammen. Jeg kan ikke garantere hundre prosent for at vi er sammen for alltid, men hvem kan vel det uansett hvor forelska man er der og da?

 

Kjærlighet og forhold er kompliserte greier, uansett, tror jeg. Du må kjenne etter selv. Jeg var alltid rett og slett for glad i ham til å slå opp med ham. Husk nå at det "romantiske ekteskapet" er en relativt moderne greie - opprinnelig giftet man seg av helt andre grunner enn noe så flyktig som forelskelse (som som regel kommer og går). Lykke til, uansett hva du gjør.

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

[Anonym bruker]

Forresten (jeg er anonym nr. 19): Ja, det er ødeleggende med usikkerhet, og det som fikk meg til å endelig slutte med å faktisk "nesten slå opp" var at han rett og slett satte foten ned og sa at nok var nok. Gjorde jeg noe lignende igjen, var det slutt. Siden det har jeg tvilt, men ikke plaget hsm med vinglingen. Slik valgte jeg, på en måte. Alternativet var rett og slett verre.

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

[N.N]

Eg trur diverre det er få som treff den rette. All skillsmissestatistikk tyder også at eg har rett i det...

Diverre.

[*SommerFrisk*]

Hvis du lurer på hvordan det føles og hvordan vi vet, så er ikke dette det rette for deg. Det er egentlig ganske enkelt. Når du opplever det, så vet du det. Helt sånn,uten spørsmålstegn, ja, så enkelt som det. Det lar seg jo ikke forklare engang.
Du vet det når du føler det. Og det er følelser som man ikke leter etter.

 

[Anonym bruker]

Anonym #18 og 19 her (igjen - åpenbart noe som engasjerer meg dette): Jeg tror det er vanskelig å avgjøre om den rette er den rette før man faktisk har levd et helt liv sammen. Og jeg tror mange som mener de har funnet "den rette" også skiller seg (mens andre som velger "den nest beste" lever hele livet sitt med ham eller henne). Forhold må baseres på mer enn "kjemi" og forelskelse - det tror jeg de aller fleste skjønner. Dessuten forandrer man seg utover i forholdet, "vokser inn i hverandre", på en måte, og påvirker hverandre hele tiden.

 

 

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

[Anonym bruker]

For å spørre deg mer konkret: Hva liker du med ham? Hva liker du ikke med ham?

 

Anonymous poster hash: 18d1e...f4b

[Anonym bruker]

Er det slik at man skal tvinge seg til følelser og så bygge noe på det?

 

Anonymous poster hash: 9edd9...7fc

 

Nei, det er vel ikke det som er vanlig. Selv om det kan vokse frem en varme og gjensidig respekt med årene også i arrangerte ekteskap...

 

Anonymous poster hash: 4341f...bdb