Noen som har gått fra en vanskelig og manipulerende mann? Hvordan gikk du frem?

[Anonym bruker]

Føler meg fanget....

 

Anonymous poster hash: 47060...838

[Anonym bruker]

Ja for godt over ett år siden. Fra jeg ikke ville mer, til jeg faktisk kom meg bort derifra tok det nesten 2 år. I ettertid tenker jeg hvorfor jeg ikke bare stakk med en gang, men nytter ikke være etterpå klok. Måtte nevne for han i flere uker, hver dag at det var slutt, før det sank inn hos han. Ble helvete med leiligheten jeg leide, for han nektet å flytte ut. Gjorde det tilslutt enkelt at jeg selv så flytta så ut på dagen, ved første anledning jeg hadde.(Fikk snakket med utleier, og ordnet så jeg ikke hadde noe "ansvar" ang leiligheten mer). Har ikke snakket et ord med han siden. Problemet løst, men føler jeg kastet bort mange flotte år på å ha det forferdelig med den typen.

Anonymous poster hash: 8c1fa...57f

[Anonym bruker]

Var sammen i nesten 5 år. Hadde lyst til å flytte fra han i noen år før jeg gjorde det. Men en dag, sa jeg at jeg skulle besøke mine foreldre noen dager. Men dro aldri tilbake. Gjorde det slutt med han over tlf. Fordi jeg visste at han aldri ville latt meg dra ellers.

 

Anonymous poster hash: 41cde...d07

[Anonym bruker]

Takk for svar! Vi har barn sammen, og jeg mener at han burde flytte, men tror ikke det går...

 

Anonymous poster hash: 47060...838

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 47060...838

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp brutt ut.... han er alkoholisert, sliter med angst og paranoia og er ekstremt kontrollerende.

Varslet flere ganger om at jeg ville flytte, men han innså det nok ikke. En dag dro jeg til familie, og kom ikke tilbake. Vi har en liten sønn sammen. Bodde midlertidig hos familie til jeg fikk et eget sted å bo. Jeg har fremdles ikke fått hentet tingene mine, solgt huset vi eier sammen, barnebidrag eller samværsavtale.... Han stikker alle kjepper i hjulene for meg hvor enn han kan, og det er klart det er endel bekymringer og irritasjon knyttet til det.... men totalt sett føler jeg at jeg har fått livet mitt tilbake i gave, og det betyr så uendelig mye mer. Det har tatt meg endel tid, men nå er jeg endelig i gang med de grepene som må tas. Bl.a. har jeg bestilt megling hos FVK, sendt inn krav om barnebidrag til NAV, varslet at jeg vil begjære huset tvangssolgt (han nekter å snakke om huset og jeg sitter med store utgifter), og kontaktet politiet for bistand til å hente tingene mine. Det løser seg alltid til slutt.

 

Ønsker deg riktig lykke til!!! Og velkommen tilbake i livet

Anonymous poster hash: b870b...434

[Anonym bruker]

Hvordan er mannen din da?

Ei i familien flyttet fra sin gale mann, hun burde ha flyttet på hemmelig adr...

Anonymous poster hash: 363c1...ce2

[Marsipanmor]

Flyttet fra en psykopat en gang, og det var ikke lett.. før den dagen han dengte meg til jeg ble gul og blå, da dro jeg på dagen og det var et helvette å komme vekk fra han da jeg ble oppsøkt flere ganger og han truet med det ene og andre.. Jeg måtte bare være bestemt og stå opp for meg selv, han forsøkte å utnytte hver eneste lille svakhet.. heldigvis slapp han taket etterhvert..  Heldigvis hadde vi ikke barn sammen, og det blir brått litt mer komplisert når man har barn sammen.. men jeg ville tenkt meg nøye om var jeg deg og hvis du bestemmer deg for at du ikke vil leve sammen med han så vær klar, tydelig og bestemt. Lykke til