Får stadig dårligere selvtillit..

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i seks år. Da var jeg glad, godt trent, selvstendig, hadde fast jobb og trivdes med alt.

 

Gjennom årene har jeg utviklet meg til å bli feit, uselvstendig, sykemeldt med ME og ulykkelig. Det verste er at selvtilliten synker proporsjonalt med tiden vi har vært sammen.

Jeg opplever å ikke strekke til og være bra nok for han. Føler at jeg ikke får til noe lenger og at den egentlige meg har forsvunnet.

 

Jeg tror jeg vill hatt det bedre alene, men vil ikke splitte hjemmet for sønnen min sin del og vil ikke havne i økonomisk uføre...

 

Huff...dagens sutring:/

 

Anonymous poster hash: ee763...a30

[ærlig talt]

Du må ta tak selv! Dette er ikke mannens skyld! Så sant han ikke misbruker deg fysisk eller psykisk da..

Den eneste som kan gjøre noe med selvtillitten er DEG! DU må snakke med mannen, søk støtte hos ham. Senk kravene til det perfekte hjem, kom deg på trening og spis sunnere! Det vil gjøre underverker for helsen din!

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg må jobbe med selvtilliten selv. Men jeg opplever at han hakker sånn på meg og vi er så dårlig på å kommunisere.

Hvis jeg mister noe i gulvet kommer han løpene og spør HVA mistet du i en sur tone.

Hvis han ikke finner noe blir han sint og spør HVOR har du lagt saksa?

I dag kjøpte vi champagne og jeg la det i bilen sammen med resten av varene. Han kjørte og da vi kom hjem var flaska ødelagt. Han ble dritsur og vi har

ikke snakka med hverandre på fire timer.

Alt er min skyld og jeg bare gråter.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ee763...a30

[ærlig talt]

Da må du kvinne deg opp til en samtale hvor mannen får beskjed om at du IKKE godtar slik oppførsel! Det er jo ikke slik at du vil miste ting i gulvet eller ødelegge ting. Om han ikke kan finne seg i at "ting skjer" så får han finne seg en ny plass å bo - fordi du kan ikke gå på nåler og stadig være redd for at han skal bli sint! 

[Anonym bruker]

Du trenger ikke være overvektig selv om du har ME og ikke kan trene noe særlig.

Kostholdet har minst 80 % å si når det kommer til vekt og vektnedgang.

Les og lær om lavkarbo-kosthold (lchf) - det anbefales jo til folk med ME, i hvert fall å kutte ut sukker og redusere alle andre raske karbohydrater.

 

Det er lett for å "miste seg selv" når man mister så mye funksjon som man gjør når man får ME. Men det er mulig å snu det, det er mulig å bli bra eller så bra at man fungerer i hverdagen igjen - også med jobb.

 

Sett deg små mål for hver dag, og gjennomfør disse.

Da jeg hadde ME og begynte å bli litt bedre begynte jeg med 1-2-3 situps f.eks., så lå jeg rett ut og hvilte en halv time til en time på samme sted... så tok jeg 1-2-3 nye situps. Første gang jeg prøvde å ta "planken" (på knærne) greide jeg nesten tre sekunder....

Men jeg gjennomførte det. Ikke hver dag, men de dagene det var mulig.

 

Sett deg små mål og kryss av på din egen liste etter at du har gjort det. Begynn i det små, og sett deg så et realistisk mål litt frem i tid som du vil prøve å nå. Om du ikke når det helt, så er det uansett veien dit som er viktigst, at du kommer i gang.

 

Få hjelp til å legge om kostholdet ditt (les gjerne "Frisk med lavkarbo" av dr Hexeberg) og begynn å sette dine egne mål.

 

Du blir ikke nødvendigvis mer selvstendig om du flytter fra mannen hvis du er så dårlig fysisk og psykisk.

Ikke gå i fella og tro at mannen er feilen her. Kanskje er han en del av problemet. Men med ME så får du ikke mer overskudd om du går fra mannen hvis det ikke er han som er skyld i problemene dine (som i at han f.eks. psyker deg ned og ikke er snill med deg). Du går ikke ned i vekt av å gå fra mannen. Og hvis ikke mannen er fæl med deg så vil du trolig ikke bli lykkeligere av å gå fra ham.

 

Du må begynne å ta tilbake livet ditt! Du må finne tilbake til noe av det som er deg - og det kan du begynne med selv om du har ME.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: fa661...aa8

[Anonym bruker]

Ble du syk først eller var du hjemmeværende en stund før livet begynte å rakne?

 

Anonymous poster hash: 272e4...861

[Anonym bruker]

Så hva du skrev om mannen nå - at han hakker på deg osv.

 

Få ham med deg til familievernkontoret til parterapi, evt også få ham med til lege eller annet helsepersonell som kan få ham til å forstå hvordan det er å leve med ME.

 

Dere må lære dere å kommunisere med hverandre igjen!

 

Ift champagneflasken i dag - fortell ham at uhell skjer. Jeg har f.eks. en champagneflaske her som har falt i gulvet uten å gå i stykker! En uskadet flaske skal tåle å legges i en bil og så bli kjørt hjem på normalt sett. Når flasken dere kjøpte i dag gikk i stykker så har det trolig vært en feil ved flasken.

Anonymous poster hash: fa661...aa8

[Anonym bruker]

Ble du syk først eller var du hjemmeværende en stund før livet begynte å rakne?

 

Anonymous poster hash: 272e4...861

Jeg var veldig sliten da jeg startet å jobbe igjen etter permisjon i 2011. Og da jeg begynte å jobbe ble jeg stadig mer sliten og utmattet. Etterhvert så handlet alt om å holde ut og ikke gjøre så mannen skulle vende meg ryggen. Han blir ikke så sint, bare hakkende og avvisende..

 

Anonymous poster hash: ee763...a30