Hvorfor gikk du fra mannen?

[Anonym bruker]

Har gnagende følelser om at jeg ikke er lykkelig i forholdet, men jeg lurer så fælt på hva som er "legitim" grunn til å gå når man har barn? Kan man gå fra mannen sin for å bli lykkelig selv, selv om det innebærer knust mann og barn som må deles på? 

 

Hvorfor gikk du fra mannen, og føles det riktig den dag i dag?

Anonymous poster hash: 7e0ee...48a

[Anonym bruker]

Trenger du legitim grunn da? Lykkelig ekteskap/samboerskap er en fulltidsjobb:)

 

Jeg brøt ut grunnet økonomisk utroskap.. De to første gangene fikset vi det, den siste holdt både huset og jobben min på å ryke og da innså jeg at det ikke ville bli bedre. Hjalp heller ikke at faren hans fortalte at det hadde vært sånn fra han ble konfirmert.. Jeg er fortsatt veldig glad i han og savner han, men det gikk for mye utover barna når jeg ikke kunne kjøpe mat til de og ikke kunne ha tv, Internett eller telefon. Kunne ikke bruke strøm og ikke spise annet enn brød til alle måltider.. For det meste ikke smør på heller..

 

Anonymous poster hash: cb4fe...8a8

[Anonym bruker]

Føler jeg trenger det ja. Vil kunne forsvare valget mitt overfor alle de jeg skuffer ved å gå

 

HI

Anonymous poster hash: 7e0ee...48a

[Anonym bruker]

Jeg har aldri forsvart hvorfor jeg tok valget mitt.. Men hva med å forsøke terapi? Da kan dere bli lykkelige igjen. Alle forhold har opp og nedturer og jeg synes ikke det er riktig å gå ved første antydning til nedtur..

 

Anonymous poster hash: cb4fe...8a8

[Anonym bruker]

Jeg har kontaktet familievernkontoret, så det kommer vel i stand noe der snart tenker jeg. Har det vondt inni meg. Vil ikke bryte opp familien. Alt bare kverner rundt i hodet mitt døgnet rundt. Rett og slett skikkelig fortvilet

Anonymous poster hash: 7e0ee...48a

[moota m storebror&lillebror]

Jeg gikk fordi jeg ikke taklet slik livet vårt hadde blitt. Han ville ikke endre noe og så ikke at jeg var veldig ulykkelig selv om jeg sa det. Han ville ikke være med til fvk og var fastlåst i et mønster hvor det var uviktig hvordan ting fungerte for andre enn han.

 

I og med at vi ble sammen igjen etter 1 1/2 - 2 år og har giftet oss står jeg ikke ved den avgjørelsen idag.

Vi har flyttet og fått et nytt liv. Dessverre kommer det mer og mer frem at han nok ikke har forandret seg tilstrekkelig nok til at alle i familien kan ha det best mulig.