Trenger litt hjelp...

[Anonym bruker]

... Min datter har ei venninne som jeg oppriktig er bekymret for.. Hun har et rent og ryddig hjem og hun og mor er glad i hverandre. I tillegg bor de sammen med barnets mormor..

 

Mor og mormor er begge syke. Mor er ikke ennå ufør, men skal snart i trygderetten.. Far nektes samvær fordi han har ny dame... Jeg kjenner ikke mor spesielt godt, men når datteren har vært her har jeg et par ganger invitert på kaffe ved henting. Hun er forferdelig åpen.. Første halvtimen visste jeg alt om livet hennes og da spesielt sykehistorikken.. Hun var voldtatt, banket, mobbet, fikk diagnose som fører til død, og ingen med denne har blitt eldre enn 30 (hun er da sensasjonen som er 34??) da hun var 18, hun har bare voldelige ekser og kjæresten hennes slår henne... Hun har også en sykdom som gjør at hun får noe greier inn i lungene via sonde en gang i året.. Og enda mer-lista er lang..

 

Ok.. Mulig hun har får venner og hadde behov for noen å snakke med.. Hyggelig det, men begge jentene satt og hørte på (de er 7 og 8 år). Hun forteller glatt at hun gjerne holder barnet hjemme fra skolen om hun kommer seg sent i seng og tar ferier hun ikke har råd til og "det får bare bli inkassosak av det, man skal jo kose seg mens man lever".

 

Datteren min sier nå at hun ikke orker være sammen med denne jenta mer.. Hun tar etter mor. Her om dagen sa hun til meg at hun hadde bekkenløsning, allergi og snart fikk hun nok astma, så hun kunne nok ikke jobbe når hun ble voksen. Hun klager på at hun hele tiden er syk og hun trenger ikke skole og trenger ikke jobb og sier hun ikke er særlig smart, for hun ligger etter i alle fag.. (Har støttelærer)

Datteren min er drittlei og vil droppe henne, men datteren min er nok den eneste vennen hun har og jeg ønsker å oppmuntre henne til å fortsette vennskapet, for det er jo faktisk synd på denne jenta... Hvordan?

 

Anonymous poster hash: a5869...d0c

[Anonym bruker]

Tror jeg ville tatt en telefon til barnevernet, for det virker som om denne moren trenger litt veiledning i hvordan å være forelder.

Denne moren er tydeligvis et elendig forbilde for datteren, og lærer datteren å være syk. Det er ikke normalt at en mor gjør dette - så jeg mener at du godt kan ta en telefon til barnevernet, også med tanke på å få evt råd om hvordan du og datteren din kan forholde seg til både mor og datter.

 

Jeg forstår godt at datteren din er lei (det er for din datter sin del egentlig et sunnhetstegn), men som du sier så er det synd i den andre jenten. Du kan ikke tvinge datteren din til å leke med henne og være sammen med henne, men du kan kanskje gjøre ting sammen med dem - at du inviterer på f.eks. aketur, tur i skogen, bollebaking osv., ting dere kan gjøre sammen.

 

Det at moren så åpent snakker om at hun lever "på overtid" foran barna tyder på at hun ikke har helt begrep på grenser. En ting er å være åpen overfor barnet hvis det faktisk er en slik diagnose involvert. En annen ting er å snakke åpent med dette til "fremmede" når datteren hører det og ikke er forberedt på det. Det kan skape følelsesmessige traumer hos denne jenten.

Anonymous poster hash: d0b16...fb6

[Anonym bruker]

Jeg skal forsøke med tipsene.. Men jeg er litt redd for at de er for "syke" til å være med. Men kan i alle fall invitere både mor og datter hot på kaffe.. Så kan mor tømme seg til meg og jentene kan være på rommet mens hun gjør det.. Kanskje belastningen for datteren blir mindre da..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a5869...d0c

[Anonym bruker]

Jeg skal forsøke med tipsene.. Men jeg er litt redd for at de er for "syke" til å være med. Men kan i alle fall invitere både mor og datter hot på kaffe.. Så kan mor tømme seg til meg og jentene kan være på rommet mens hun gjør det.. Kanskje belastningen for datteren blir mindre da..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a5869...d0c

 

Den lille jenta vet det ikke, men hun har en liten beskyttende engel i deg

 

Kan også være enklere om du bare ber datteren med på ting som er fysiske, da kan ikke moren bruke egen helse som unnskyldning i hvert fall.

 

Men jeg ville spurt barnevernet om råd, for denne stakkars jenta er jo nesten dømt til å gjøre seg avhengig av nav før hun en gang har begynt livet...

 

Kanskje du kan gjøre en liten endring i jentas liv Ofte er det bare én person som skal til for å snu et lite liv i riktigere retning. Det er ikke alltid den som hjelper føler man egentlig gjør så mye heller, men bare ved å være et eksempel så kan man gjøre et positivt inntrykk som kan komme tilbake når jenta blir eldre.

 

Anonymous poster hash: d0b16...fb6

[Anonym bruker]

Takk for tips:)

 

Det skal jeg jammen gjøre:) drite i mor og fokusere på barnet:)

 

HI

 

Anonymous poster hash: a5869...d0c