Flere her som ikke takler støy?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er jo en mulighet for at du rett og slett trenger hvile og det går ut over din nærmeste.

Helt normalt, men når det er sagt så spiller det forsåvidt ingen rolle at du er vant med barn fra før. Kolikk eller ikke, hvis du nå irriterer deg over lite deltakelse fra mannen skal jeg love deg du blir stresset av å stå alene med alt hvis han ikke deltar da.

 

Ville tenkt nøye over tingene siden du ikke greier å takle dette når dere er to.

 

Er man tre-fem stk og mannen ikke deltar er jo dette piece of cake.

 

En liten prat og en tur i tenkeboksen ville jeg ha gjort.

 

Han må få høre hvordan du har det. Ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Takk. Jeg har prøvd å si det til mannen. Har sagt at jeg er sliten, at det blir for mye støy, at jeg trenger hvile og forklart at det ikke bare er for å være lat jeg sier det, men det går ikke inn.

 

 

Dette er en stor del av deg som han må akseptere.

Er du som meg greier du ikke "ta deg sammen" på slikt. Da blir man bare mer stresset. 

Dette kommer heller ikke til å forandre seg for din del, tror jeg. Man slutter ikke å merke støy over natten.

Kan dere snakke om eventuelle nye løsninger?

Kan han ha ett rom hvor han har "maset" sitt og du et sted som er ditt?

Kan han være med på kompromisser?

Kan du gi ham eksempler som gjør at han forstår hvordan du har det? Er det noe musikk han hater?

La oss si han hater klassisk musikk, eller hardingfele. Gi ham eksemplet på hvordan han hadde taklet slik musikk stående på hjemme hele tiden. Det er jo sånn du har det nå.

 

Lykke til!

 

Hilsen en som har en mann som forsto tegninga etter noen år etter å selv ha lest om høysensitivitet og selv sa at det var jo som noen hadde beskrevet meg.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Han mener faktisk at det er mitt problem og at jeg må gjøre noe med det. Nekter å ta hensyn. Blir dritsur hvis jeg ber han slå ned tv-lyden osv.

 

 

Sier du det...

Det høres brutalt, ubetenksomt og litt umodent ut.

Helt ærlig vet jeg neimen om jeg hadde satset på denne mannen sånn helt uten videre. Ihvertfall med tanke på hvis dere planlegger å bli fler.

Det er en påkjenning på alle forhold og på måter du ikke greier å se for deg på forhånd.

Den holdningen han har er lite forenelig med å bo sammen med noen i det hele tatt.

Ditt problem er det jo, men vil man være sammen med vedkommende møtes man på halvveien og vil gjøre mye for at den andre parten skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

[klishe89]

 

 

 

 

 

Det er jo en mulighet for at du rett og slett trenger hvile og det går ut over din nærmeste.

Helt normalt, men når det er sagt så spiller det forsåvidt ingen rolle at du er vant med barn fra før. Kolikk eller ikke, hvis du nå irriterer deg over lite deltakelse fra mannen skal jeg love deg du blir stresset av å stå alene med alt hvis han ikke deltar da.

 

Ville tenkt nøye over tingene siden du ikke greier å takle dette når dere er to.

 

Er man tre-fem stk og mannen ikke deltar er jo dette piece of cake.

 

En liten prat og en tur i tenkeboksen ville jeg ha gjort.

 

Han må få høre hvordan du har det. Ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Takk. Jeg har prøvd å si det til mannen. Har sagt at jeg er sliten, at det blir for mye støy, at jeg trenger hvile og forklart at det ikke bare er for å være lat jeg sier det, men det går ikke inn.

 

 

Dette er en stor del av deg som han må akseptere.

Er du som meg greier du ikke "ta deg sammen" på slikt. Da blir man bare mer stresset. 

Dette kommer heller ikke til å forandre seg for din del, tror jeg. Man slutter ikke å merke støy over natten.

Kan dere snakke om eventuelle nye løsninger?

Kan han ha ett rom hvor han har "maset" sitt og du et sted som er ditt?

Kan han være med på kompromisser?

Kan du gi ham eksempler som gjør at han forstår hvordan du har det? Er det noe musikk han hater?

La oss si han hater klassisk musikk, eller hardingfele. Gi ham eksemplet på hvordan han hadde taklet slik musikk stående på hjemme hele tiden. Det er jo sånn du har det nå.

 

Lykke til!

 

Hilsen en som har en mann som forsto tegninga etter noen år etter å selv ha lest om høysensitivitet og selv sa at det var jo som noen hadde beskrevet meg.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Han mener faktisk at det er mitt problem og at jeg må gjøre noe med det. Nekter å ta hensyn. Blir dritsur hvis jeg ber han slå ned tv-lyden osv.

 

 

Sier du det...

Det høres brutalt, ubetenksomt og litt umodent ut.

Helt ærlig vet jeg neimen om jeg hadde satset på denne mannen sånn helt uten videre. Ihvertfall med tanke på hvis dere planlegger å bli fler.

Det er en påkjenning på alle forhold og på måter du ikke greier å se for deg på forhånd.

Den holdningen han har er lite forenelig med å bo sammen med noen i det hele tatt.

Ditt problem er det jo, men vil man være sammen med vedkommende møtes man på halvveien og vil gjøre mye for at den andre parten skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Jeg går ikke fra han. Jeg elsker han og vil være sammen med han selv om han noen ganger ikke tenker lenger enn sin egen nese. Kanskje det kunne hjulpet å ta han med til en terapeut eller noe lignende for å få en nøytral tredjepart til å fortelle han hvordan det er for meg? At han kanskje forstår alvoret bedre hvis det blir presentert på den måten.

Jeg tror ikke han mener noe vondt med det, men han forstår nok ikke hva det er som gjør at jeg ikke orker det heller.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er jo en mulighet for at du rett og slett trenger hvile og det går ut over din nærmeste.

Helt normalt, men når det er sagt så spiller det forsåvidt ingen rolle at du er vant med barn fra før. Kolikk eller ikke, hvis du nå irriterer deg over lite deltakelse fra mannen skal jeg love deg du blir stresset av å stå alene med alt hvis han ikke deltar da.

 

Ville tenkt nøye over tingene siden du ikke greier å takle dette når dere er to.

 

Er man tre-fem stk og mannen ikke deltar er jo dette piece of cake.

 

En liten prat og en tur i tenkeboksen ville jeg ha gjort.

 

Han må få høre hvordan du har det. Ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Takk. Jeg har prøvd å si det til mannen. Har sagt at jeg er sliten, at det blir for mye støy, at jeg trenger hvile og forklart at det ikke bare er for å være lat jeg sier det, men det går ikke inn.

 

 

Dette er en stor del av deg som han må akseptere.

Er du som meg greier du ikke "ta deg sammen" på slikt. Da blir man bare mer stresset. 

Dette kommer heller ikke til å forandre seg for din del, tror jeg. Man slutter ikke å merke støy over natten.

Kan dere snakke om eventuelle nye løsninger?

Kan han ha ett rom hvor han har "maset" sitt og du et sted som er ditt?

Kan han være med på kompromisser?

Kan du gi ham eksempler som gjør at han forstår hvordan du har det? Er det noe musikk han hater?

La oss si han hater klassisk musikk, eller hardingfele. Gi ham eksemplet på hvordan han hadde taklet slik musikk stående på hjemme hele tiden. Det er jo sånn du har det nå.

 

Lykke til!

 

Hilsen en som har en mann som forsto tegninga etter noen år etter å selv ha lest om høysensitivitet og selv sa at det var jo som noen hadde beskrevet meg.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Han mener faktisk at det er mitt problem og at jeg må gjøre noe med det. Nekter å ta hensyn. Blir dritsur hvis jeg ber han slå ned tv-lyden osv.

 

 

Sier du det...

Det høres brutalt, ubetenksomt og litt umodent ut.

Helt ærlig vet jeg neimen om jeg hadde satset på denne mannen sånn helt uten videre. Ihvertfall med tanke på hvis dere planlegger å bli fler.

Det er en påkjenning på alle forhold og på måter du ikke greier å se for deg på forhånd.

Den holdningen han har er lite forenelig med å bo sammen med noen i det hele tatt.

Ditt problem er det jo, men vil man være sammen med vedkommende møtes man på halvveien og vil gjøre mye for at den andre parten skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Jeg går ikke fra han. Jeg elsker han og vil være sammen med han selv om han noen ganger ikke tenker lenger enn sin egen nese. Kanskje det kunne hjulpet å ta han med til en terapeut eller noe lignende for å få en nøytral tredjepart til å fortelle han hvordan det er for meg? At han kanskje forstår alvoret bedre hvis det blir presentert på den måten.

Jeg tror ikke han mener noe vondt med det, men han forstår nok ikke hva det er som gjør at jeg ikke orker det heller.

 

 

Ja, det er klart du skal forsøke det hvis han vil.

Bare fint det selvfølgelig.

Vil han være med til terapeut da?

 

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

[klishe89]

 

 

 

 

 

 

 

Det er jo en mulighet for at du rett og slett trenger hvile og det går ut over din nærmeste.

Helt normalt, men når det er sagt så spiller det forsåvidt ingen rolle at du er vant med barn fra før. Kolikk eller ikke, hvis du nå irriterer deg over lite deltakelse fra mannen skal jeg love deg du blir stresset av å stå alene med alt hvis han ikke deltar da.

 

Ville tenkt nøye over tingene siden du ikke greier å takle dette når dere er to.

 

Er man tre-fem stk og mannen ikke deltar er jo dette piece of cake.

 

En liten prat og en tur i tenkeboksen ville jeg ha gjort.

 

Han må få høre hvordan du har det. Ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Takk. Jeg har prøvd å si det til mannen. Har sagt at jeg er sliten, at det blir for mye støy, at jeg trenger hvile og forklart at det ikke bare er for å være lat jeg sier det, men det går ikke inn.

 

 

Dette er en stor del av deg som han må akseptere.

Er du som meg greier du ikke "ta deg sammen" på slikt. Da blir man bare mer stresset. 

Dette kommer heller ikke til å forandre seg for din del, tror jeg. Man slutter ikke å merke støy over natten.

Kan dere snakke om eventuelle nye løsninger?

Kan han ha ett rom hvor han har "maset" sitt og du et sted som er ditt?

Kan han være med på kompromisser?

Kan du gi ham eksempler som gjør at han forstår hvordan du har det? Er det noe musikk han hater?

La oss si han hater klassisk musikk, eller hardingfele. Gi ham eksemplet på hvordan han hadde taklet slik musikk stående på hjemme hele tiden. Det er jo sånn du har det nå.

 

Lykke til!

 

Hilsen en som har en mann som forsto tegninga etter noen år etter å selv ha lest om høysensitivitet og selv sa at det var jo som noen hadde beskrevet meg.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Han mener faktisk at det er mitt problem og at jeg må gjøre noe med det. Nekter å ta hensyn. Blir dritsur hvis jeg ber han slå ned tv-lyden osv.

 

 

Sier du det...

Det høres brutalt, ubetenksomt og litt umodent ut.

Helt ærlig vet jeg neimen om jeg hadde satset på denne mannen sånn helt uten videre. Ihvertfall med tanke på hvis dere planlegger å bli fler.

Det er en påkjenning på alle forhold og på måter du ikke greier å se for deg på forhånd.

Den holdningen han har er lite forenelig med å bo sammen med noen i det hele tatt.

Ditt problem er det jo, men vil man være sammen med vedkommende møtes man på halvveien og vil gjøre mye for at den andre parten skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Jeg går ikke fra han. Jeg elsker han og vil være sammen med han selv om han noen ganger ikke tenker lenger enn sin egen nese. Kanskje det kunne hjulpet å ta han med til en terapeut eller noe lignende for å få en nøytral tredjepart til å fortelle han hvordan det er for meg? At han kanskje forstår alvoret bedre hvis det blir presentert på den måten.

Jeg tror ikke han mener noe vondt med det, men han forstår nok ikke hva det er som gjør at jeg ikke orker det heller.

 

 

Ja, det er klart du skal forsøke det hvis han vil.

Bare fint det selvfølgelig.

Vil han være med til terapeut da?

 

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Akkurat der har han ikke noe valg. Det gjør han hvis jeg sier han skal. Så jo, det vil han

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er jo en mulighet for at du rett og slett trenger hvile og det går ut over din nærmeste.

Helt normalt, men når det er sagt så spiller det forsåvidt ingen rolle at du er vant med barn fra før. Kolikk eller ikke, hvis du nå irriterer deg over lite deltakelse fra mannen skal jeg love deg du blir stresset av å stå alene med alt hvis han ikke deltar da.

 

Ville tenkt nøye over tingene siden du ikke greier å takle dette når dere er to.

 

Er man tre-fem stk og mannen ikke deltar er jo dette piece of cake.

 

En liten prat og en tur i tenkeboksen ville jeg ha gjort.

 

Han må få høre hvordan du har det. Ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Takk. Jeg har prøvd å si det til mannen. Har sagt at jeg er sliten, at det blir for mye støy, at jeg trenger hvile og forklart at det ikke bare er for å være lat jeg sier det, men det går ikke inn.

 

 

Dette er en stor del av deg som han må akseptere.

Er du som meg greier du ikke "ta deg sammen" på slikt. Da blir man bare mer stresset. 

Dette kommer heller ikke til å forandre seg for din del, tror jeg. Man slutter ikke å merke støy over natten.

Kan dere snakke om eventuelle nye løsninger?

Kan han ha ett rom hvor han har "maset" sitt og du et sted som er ditt?

Kan han være med på kompromisser?

Kan du gi ham eksempler som gjør at han forstår hvordan du har det? Er det noe musikk han hater?

La oss si han hater klassisk musikk, eller hardingfele. Gi ham eksemplet på hvordan han hadde taklet slik musikk stående på hjemme hele tiden. Det er jo sånn du har det nå.

 

Lykke til!

 

Hilsen en som har en mann som forsto tegninga etter noen år etter å selv ha lest om høysensitivitet og selv sa at det var jo som noen hadde beskrevet meg.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Han mener faktisk at det er mitt problem og at jeg må gjøre noe med det. Nekter å ta hensyn. Blir dritsur hvis jeg ber han slå ned tv-lyden osv.

 

 

Sier du det...

Det høres brutalt, ubetenksomt og litt umodent ut.

Helt ærlig vet jeg neimen om jeg hadde satset på denne mannen sånn helt uten videre. Ihvertfall med tanke på hvis dere planlegger å bli fler.

Det er en påkjenning på alle forhold og på måter du ikke greier å se for deg på forhånd.

Den holdningen han har er lite forenelig med å bo sammen med noen i det hele tatt.

Ditt problem er det jo, men vil man være sammen med vedkommende møtes man på halvveien og vil gjøre mye for at den andre parten skal ha det bra.

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Jeg går ikke fra han. Jeg elsker han og vil være sammen med han selv om han noen ganger ikke tenker lenger enn sin egen nese. Kanskje det kunne hjulpet å ta han med til en terapeut eller noe lignende for å få en nøytral tredjepart til å fortelle han hvordan det er for meg? At han kanskje forstår alvoret bedre hvis det blir presentert på den måten.

Jeg tror ikke han mener noe vondt med det, men han forstår nok ikke hva det er som gjør at jeg ikke orker det heller.

 

 

Ja, det er klart du skal forsøke det hvis han vil.

Bare fint det selvfølgelig.

Vil han være med til terapeut da?

 

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

 

 

Akkurat der har han ikke noe valg. Det gjør han hvis jeg sier han skal. Så jo, det vil han

 

Det er jo strålende.

Gjør det. Håper det hjelper og lykke til!

 

Anonymous poster hash: 64720...99b

[klishe89]

Tusen takk

[moota m storebror&lillebror]

Etter at jeg fikk ME har jeg dager der jeg sliter veldig med lyder og bråk. Vi har tatt noen forhåndsregler som at barna har tv oppe, de har øreplugger tim ds, nettbrett osv, og at de ikke får ha besøk i stua når jeg er dårlig. Jeg kan trekke meg bort og legge meg på rommet om det blir for masse også.

 

Mannen er ikke flink til å huske det. Han kiler barna til de høye tonene kommer selv om jeg gir beskjed mens han er i gang. Han kommer heller ikke på at xboxen ikke trenger å stå på veldig høyt og sånn. Det hjelper å minne han på det, men da har jeg jo allerede måtte gjennomgå noe pining.

 

Mannen er også ukespendler så jeg er vant med masse ro rundt meg. Når barna er på skolen og når de er i seng har jeg huset for meg selv og hører da kun på ting jeg vil. Det er faktisk det som gjør mest positivt for meg, all den alenetiden.

 

Lykke til

[BareMas]

Begynn med å slå av tvn og radioen, blir straks mye bedre!

[klishe89]

Takk :-) skulle ønske mannen min klarte å ha ting avslått, men det må stå på noe mener han.

 

Jeg håper vi kommer til en enighet hvis ikke rømmer jeg huset for å gå tur i fred og ro.

[Anonym bruker]

Du bør absolutt få en nøytral tredjeperson til å forklare din mann hvordan støy virker på deg. Jeg omgir meg med store mengder støy på jobb, hver eneste dag, men er heldig og har en mann som ikke er spesielt "bråkete" av seg. Men barnestøy (les: leking) må jeg jo bare tåle, og du aner ikke hvor godt det er å sitte alene i stua om kvelden når mann og barn har lagt seg, og alt jeg hører, er klokka på veggen, suset fra pc-vifta og bikkja som snorker. Det er bare så ufattelig deilig! 

 

Mannen din MÅ lære å ta hensyn! Det kan slite et menneske helt ut å måtte være i støy hele tiden, noen tåler støy dårligere enn andre, sånn er det bare, og det trenger så absolutt ikke å ha noe med det mange i dag liker å kalle høysensitivitet å gjøre. 

Anonymous poster hash: 42854...d71

[klishe89]

Hjelper nok også litt når ferien er over og det er jobb og andre ting som gjør at jeg får litt alenetid

[klishe89]

Takk AB. Godt å høre at det er flere som forstår meg :-)

[sug lut]

Glem å ha barn i så fall.

[Heihånåerdetjuligjen]

Det går over. Jeg ble helt surrete av barnemas, men nå er jeg nærmest immun. Vet ikke om det er helt bra egentlig, med tanke på at jeg svarer i hytt og pine når ungene maser   Melder meg litt ut, samtidig som jeg svarer..........

[klishe89]

Snakket med mannen og fikk en time for meg selv. Utrolig deilig og det er så stille! Nå må jeg bare nyte resten av tiden

[Anonym bruker]

 

og hva gjør dere? skulle det selvfølgelig stå.

 

Skal også nevnes at mannen snorker så mye at jeg ikke får sove om natten så vi kan ikke dele rom lenger, og det støyer fra veien og flyene. Jeg tror snart hodet mitt eksploderer

 

Anonymous poster hash: 59cbb...87f

Jeg er som deg og har tre barn under 4 år. Ta deg en tur hit så lover jeg deg at du kommer til å sterilisere deg dagen etter.

 

Anonymous poster hash: 788f8...ded

[klishe89]

Jeg er allerede sterilisert

 

Mannen får avlaste hvis vi får barn.