Gå fra mannen min?

[Anonym bruker]

Har mistet alle følelser og respekt.

Vi får fram det verste i hverandre. Sier stygge ting, konkurrerer om å vinne kampene om å være slemmest. Han beskylder meg for å være utro, noe jeg aldri har vært eller kommer til å være med han. Han har null tillit til meg. Han er helt ødelagt og i bunnen siden vi ikke har sex oftere enn 3 ganger i mnd i snitt. Jeg har mistet helt lysten for han bidrar så lite hjemme i fht hva jeg forventer.

 

Kan det snu? Vi har to tette, tanken på om at det går over når barna blir større holder meg tilbake.

 

Jeg er så langt nede og kvalm av hele mannen nå, vet ikke om jeg holder ut 1 år til.

 

Vært hos Fvk, hjalp lite. Skal tilbake.

 

Noen innspill?

 

Anonymous poster hash: e2ea4...8df

[Bustetroll]

Var selv sammen med en sjalu, kontrollerende drittsekk. Beskyldninger om utroskap daglig. Slikt går ikke over etter min erfaring

[Anonym bruker]

Han har begynt med det i det siste, pga mindre sex og bekreftelser fra meg.

 

Det verste er at vi har sklidd så langt fra hverandre, lurer på om det er vanlig å finne tilbake til hverandre når barna er større og man får mer fritid?

 

Ho

 

Anonymous poster hash: e2ea4...8df

[Anonym bruker]

Ho ho ho! Hi skulle det være

 

Anonymous poster hash: e2ea4...8df

[*SommerFrisk*]

Hvis du har mistet alle følelser OG respekt for en du deler livet med på frivillig grunnlag, hvorfor spør du ukjente folk da?

 

Forstår at statistikken over brudd og utroskap, og at de erhøyest i vvintermånedene nå.

 

Det er trist at det er sånn, men du forstår vel selv at når du ikke eier følelser eller respekt for mannen du skal dele livet med, at det ikke går?

[Anonym bruker]

Her må mannen på banen. Min erfaring er at menn skjønner ting først når det er for sent. De ligger et hakk etter liksom.. Jeg husker jeg fortalte men late og egoistiske mann at jeg kom IKKE til å fortsette å gjøre alt av arbeid ute og inne slik jeg gjorde. Han hørte ikke på meg. Samme da jeg sa at jeg ikke tente på han da jeg så på han som et ekstra barn (jeg tenkte slik; nå har jeg fortalt deg hvordan jeg har det mtp husarbeid i tillegg til barn og full jobb. Du gjør ingenting likevel, ergo du bryr deg ikke om meg/har respekt for meg/elsker meg). Vi var også på PREPkurs og lærte hverandres kjærlughetsspråk uten at det hjalp. Mannen MÅ skjønne hva som er i ferd med å skje. Hva du ønsker skal skje. Og du må være tydelig, gjerne på fvk. Men ikke bare gi opp. Det er dritstress med ny familie også.

 

Anonymous poster hash: 9b6f8...d88

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Hvordan gikk det med dere? Angrer du på noe i dag?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e2ea4...8df

[Anonym bruker]

Vi har vært fra hverandre i tre mnd. Han ønsker så gjerne parterapi, men jeg vet ikke om jeg orker å prøve mer. Har lagt ned så mye tid og energi nå at jeg føler meg ferdig. Han var i tillegg voldelig mot meg noen ganger. Saken er at han har gått i behandling for dette og jeg er redd for at jeg nå går glipp av det helt store om jeg ikke gir han den siste sjansen..

 

Ikke ta letteste utvei. Jeg tror på å kommunisere problemer på en tydelig måte uten å være anklagende. Evt skriv det i et brev. PREPkurs kan anbefales.

 

Hilsen anonym over

 

Anonymous poster hash: 9b6f8...d88

[Lillababy]

Det handler nok ein del om forventninger. difor er det så normalt emd samlivsbrudd når barna er små. Trur ein må senka krava til seg sjølv og kvarandre. Sex 3 gongar i mnd er jo ikkje lite når ein har to tette. Og å vera kort og irritabel når ein lever i ein stressande situasjon er jo heller ikkje unormalt. Eg trur det er lett å føla at forholdet er "sjukt/usunt" mens sannheten nok er at dei fleste par opplever store endringar når det kjem barn til. Sjølvsagt er det uakseptabelt at han beskylder deg for utroskap i hytt og pine. men det er ikkje dermed sagt at han er ein ubrukeleg partner som du har det betre utan. det er ingen som kalrer å oppføra seg etter boka når ein mister litt fotfeste. og når krangligna alt er begynt er det lett at det baller på seg. MEd tanke på den enorme gevinsten det er for borna å få bu sammen med begge foreldre (under forutsetning at de tar deko sammen ) så ville eg tenkt meg vel og lenge om før eg avslutta eit forhold i ein slik kritisk fase. Ta i mot all hjelp som er. Prøv å finn ut av kva du syns om mannen din om du skulle sett på han med objektive auger. Er han ein real type? samvittighetsfull, snill og ordentleg. osv? Då vil han kunna bli det for deg igjen. masse lykke til.