Hvor streng kan man være ang soving hos en på snart 2 år? Og har dere noen forslag til hva vi kan gjøre?

[Gjest Kira]

Han fyller straks to år, men har vært helt umulig både på kvelden og natten de siste mnd. Jeg er lei, og ikke minst skikkelig trøtt!

Han har hyppige oppvåkninger hele kvelden og natten, minst 9 av 10 netter. Det er ikke sånn at han er veldig våken, ligger og prater osv, men hylgråter og roper på meg. Jeg går selvsagt inn til han, og det eneste som nytter er å sitte der og synge til han er helt tilbake i søvnen.

 

Jeg skjønner at det er mye som foregår i hodet på barn i den alderen, men jeg lurer nå også på om det har blitt en vane å våkne slik. Han får minimalt med oppmerksomhet på natten, men det fortsetter natt etter natt.

 

På dagtid er han blid og glad, og vi har vært hos legen for å sjekke ting som ører osv. Ingenting er galt med han. Før jul kuttet vi dagsøvnen hjemme, men han sover fortsatt ca 30 min i bhg (blir mer sliten når han er der). Dette har heller ikke gitt noen innvirkning på kvelden/natten.

 

Jeg er ikke for skrikekurer, men lurer på om jeg bør bli strengere med han nå når han snart er 2 år? Jeg klarer ikke ligge og høre på at han gråter, men har innimellom vurdert å bare putte propper i ørene og snu meg rundt i sengen

 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Jeg er desperat etter mer enn en time sammenhengende søvn. Det går utover jobb, humør og resten av familien i lengden.

[Gjest]

Sikkert feil det vi har gjort med "trollungen " her, men en av oss har lagt seg sammens med han i perioder, i senga vår

Slitsomt å ha det slik, men søren skal en gjøre da?

[Gjest Kira]

Sikkert feil det vi har gjort med "trollungen " her, men en av oss har lagt seg sammens med han i perioder, i senga vår

Slitsomt å ha det slik, men søren skal en gjøre da?

 

Spiller ingen rolle om det er feil nå kjenner jeg, så lenge jeg får søvn

Problemet er at de gangene vi har forsøkt å ha han i sengen vår, så ramler han ut. Vi har en høy og bred seng (2x2 m), men han ligger så urolig. Har forsøkt å sette den inntil veggen og bygd opp med puter på gulvet nedenfor sengen, men han faller alltid ut. Så tør ikke prøve det flere ganger

 

Men takk for tips uansett!

[Anonym bruker]

Jeg gjør fortsatt det samme som deg med min gutt på 2,5 år, altså går inn til ham og synger til han sovner, eller bare sitter ved siden av senga de gangene han godtar det.

 

Men han våkner om natten kanskje 2 ganger i uken i snitt, så det blir jo noe helt annet. I din situasjon ville jeg lagt meg på en madrass ved siden av senga hans rett og slett. Vet ikke om det hjelper på sikt, men hadde gjort det for å holde ut der og da og slippe å stå opp hele tiden.

Anonymous poster hash: e7e84...17d

[Gjest Kira]

 

Jeg gjør fortsatt det samme som deg med min gutt på 2,5 år, altså går inn til ham og synger til han sovner, eller bare sitter ved siden av senga de gangene han godtar det.

 

Men han våkner om natten kanskje 2 ganger i uken i snitt, så det blir jo noe helt annet. I din situasjon ville jeg lagt meg på en madrass ved siden av senga hans rett og slett. Vet ikke om det hjelper på sikt, men hadde gjort det for å holde ut der og da og slippe å stå opp hele tiden.

 

Anonymous poster hash: e7e84...17d

 

 

Vi gjorde det en periode etter sommerferien. Gikk til innkjøp av en feltseng og sov inne på hans rom. Jeg sov veldig dårlig der pga alle lydene, men kanskje vi skal vurdere å gjøre det igjen.

Takk for svar

[Kliko]

Å la en to åring ligge i et minutt eller to og gråte kan vel ikke være feil? Jeg tror jeg ville ventet et minutt eller fler før jeg gikk inn, og når jeg først hadde gått inn sagt at nå er det natta og du må sove, kos og klem også ut igjen.

 

Ikke synge, ikke kose (noe annet om det er mareritt eller lignende) og i hvertfall ikke kost noe!

[Kliko]

Å la en to åring ligge i et minutt eller to og gråte kan vel ikke være feil? Jeg tror jeg ville ventet et minutt eller fler før jeg gikk inn, og når jeg først hadde gått inn sagt at nå er det natta og du må sove, kos og klem også ut igjen.

 

Ikke synge, ikke kose (noe annet om det er mareritt eller lignende) og i hvertfall ikke kost noe!

Herregud, greier ikke skrive i dag jeg poenget er i hvertfall at det er greit å være strent når barnet er to år. Gi beskjed om at det er natta, gi en kos og gå ut igjen. Nattasang og lesing kan gjøres med en gang han legger seg og ikke etterhvert. De er store nok til å forstå det :-)

[Anonym bruker]

Hmm ja da er det litt verre. Han har et eldre søsken ikke sant? Hvis han/hun sover tyngre enn dere, så er det kanskje en mulighet å legge dem på samme rom?

 

Jeg opplever i allefall at min gutt er roligere når han våkner hvis han merker at det er andre på rommet. (Når vi er på tur og sånn, jeg kan heller ikke gjøre det i hverdagen pga lydene.) Da kan han legge seg igjen og sove videre helt av seg selv.

Anonymous poster hash: e7e84...17d

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg gjør fortsatt det samme som deg med min gutt på 2,5 år, altså går inn til ham og synger til han sovner, eller bare sitter ved siden av senga de gangene han godtar det.

 

Men han våkner om natten kanskje 2 ganger i uken i snitt, så det blir jo noe helt annet. I din situasjon ville jeg lagt meg på en madrass ved siden av senga hans rett og slett. Vet ikke om det hjelper på sikt, men hadde gjort det for å holde ut der og da og slippe å stå opp hele tiden.

 

Anonymous poster hash: e7e84...17d

 

Vi gjorde det en periode etter sommerferien. Gikk til innkjøp av en feltseng og sov inne på hans rom. Jeg sov veldig dårlig der pga alle lydene, men kanskje vi skal vurdere å gjøre det igjen.

Takk for svar

Vi har også hatt en madrass pål barnerommet i perioder. Går inn der hvis barnet våkner, og tilbake i egen seng hvis jeg barnet sovner og jeg ikke gjør det.

 

Jeg synes den alderen et litt vanskelig å innføre endringer. De har sterke meninger, men er litt små til å gjøre avtaler. Når han blir litt større er det sikkert lettere å forklare nytt system (klistremerker for soving hele natten, dag/natt-klokke e.l.)

 

Anonymous poster hash: 2cc28...24a

[Gjest Kira]

 

Hmm ja da er det litt verre. Han har et eldre søsken ikke sant? Hvis han/hun sover tyngre enn dere, så er det kanskje en mulighet å legge dem på samme rom?

 

Jeg opplever i allefall at min gutt er roligere når han våkner hvis han merker at det er andre på rommet. (Når vi er på tur og sånn, jeg kan heller ikke gjøre det i hverdagen pga lydene.) Da kan han legge seg igjen og sove videre helt av seg selv.

 

Anonymous poster hash: e7e84...17d

 

 

Han har en eldre søster som egentlig sover veldig godt. Men han er flink til å hyle såpass høyt at hun også våkner på natten. Vet ikke om jeg tør å prøve det. Vi satte hans seng inne på vårt rom natt til julaften, men han sov like dårlig. Det var ikke så mye hyling, heller mer fjasing og tulling.

[Gjest Kira]

 

Å la en to åring ligge i et minutt eller to og gråte kan vel ikke være feil? Jeg tror jeg ville ventet et minutt eller fler før jeg gikk inn, og når jeg først hadde gått inn sagt at nå er det natta og du må sove, kos og klem også ut igjen.

 

Ikke synge, ikke kose (noe annet om det er mareritt eller lignende) og i hvertfall ikke kost noe!

Herregud, greier ikke skrive i dag jeg poenget er i hvertfall at det er greit å være strent når barnet er to år. Gi beskjed om at det er natta, gi en kos og gå ut igjen. Nattasang og lesing kan gjøres med en gang han legger seg og ikke etterhvert. De er store nok til å forstå det :-)

 

 

Kanskje vi burde bli litt strengere? Teste det ut for en liten periode, og heller tåle at han gråter mellom hver gang vi går inn og ut. Takk

[Gjest Kira]

 

 

 

Jeg gjør fortsatt det samme som deg med min gutt på 2,5 år, altså går inn til ham og synger til han sovner, eller bare sitter ved siden av senga de gangene han godtar det.

 

Men han våkner om natten kanskje 2 ganger i uken i snitt, så det blir jo noe helt annet. I din situasjon ville jeg lagt meg på en madrass ved siden av senga hans rett og slett. Vet ikke om det hjelper på sikt, men hadde gjort det for å holde ut der og da og slippe å stå opp hele tiden.

 

Anonymous poster hash: e7e84...17d

Vi gjorde det en periode etter sommerferien. Gikk til innkjøp av en feltseng og sov inne på hans rom. Jeg sov veldig dårlig der pga alle lydene, men kanskje vi skal vurdere å gjøre det igjen.

Takk for svar

Vi har også hatt en madrass pål barnerommet i perioder. Går inn der hvis barnet våkner, og tilbake i egen seng hvis jeg barnet sovner og jeg ikke gjør det.

 

Jeg synes den alderen et litt vanskelig å innføre endringer. De har sterke meninger, men er litt små til å gjøre avtaler. Når han blir litt større er det sikkert lettere å forklare nytt system (klistremerker for soving hele natten, dag/natt-klokke e.l.)

 

Anonymous poster hash: 2cc28...24a

 

 

Enig i at det er en vanskelig alder. Han forstår mye, men er som du sier fortsatt for liten for belønningssystemer og lignende. Men en ting er sikkert, de har sterke meninger og vet hvilke knapper de skal trykke på

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg gjør fortsatt det samme som deg med min gutt på 2,5 år, altså går inn til ham og synger til han sovner, eller bare sitter ved siden av senga de gangene han godtar det.

 

Men han våkner om natten kanskje 2 ganger i uken i snitt, så det blir jo noe helt annet. I din situasjon ville jeg lagt meg på en madrass ved siden av senga hans rett og slett. Vet ikke om det hjelper på sikt, men hadde gjort det for å holde ut der og da og slippe å stå opp hele tiden.

 

Anonymous poster hash: e7e84...17d

Vi gjorde det en periode etter sommerferien. Gikk til innkjøp av en feltseng og sov inne på hans rom. Jeg sov veldig dårlig der pga alle lydene, men kanskje vi skal vurdere å gjøre det igjen.

Takk for svar

Vi har også hatt en madrass pål barnerommet i perioder. Går inn der hvis barnet våkner, og tilbake i egen seng hvis jeg barnet sovner og jeg ikke gjør det.

 

Jeg synes den alderen et litt vanskelig å innføre endringer. De har sterke meninger, men er litt små til å gjøre avtaler. Når han blir litt større er det sikkert lettere å forklare nytt system (klistremerker for soving hele natten, dag/natt-klokke e.l.)

 

Anonymous poster hash: 2cc28...24a

Enig i at det er en vanskelig alder. Han forstår mye, men er som du sier fortsatt for liten for belønningssystemer og lignende. Men en ting er sikkert, de har sterke meninger og vet hvilke knapper de skal trykke på

Det er helt sikkert!

 

Jeg har så vondt av barn som ligger alene og gråter. Kanskje opplever de dett faktisk vanskelig og trenger en voksen sammen med seg? Har du prøvd å gradvis kutte ut «servicen»? Være det, men ikke synge, sette deg på en stol i andre enden av rommet, så rett utenfor døra og så si ifra at du skal gå og rydde/vaske klær/noe annet kjedelig men konkret før du kommer tilbake igjen?

 

Anonymous poster hash: 2cc28...24a