Jeg tviler sånn på forholdet men hvordan fortelle det?

[Anonym bruker]

Akkurat nå kjennes det ut som jeg ikke tviler engang, jeg vil ikke mer. Det er for tøft for meg, jeg er mye trist og lei og tenker at livet må ha mere å by på. Vi er ikke sånn at vi krangler mye, men snakker aldri om annet enn jobb, praktiske ting ol.

Dessuten er han borte på oppdrag nå og jeg vet han kommer til å dra ut iallfall 2 ganger til. Å når han da er borte nesten 4 mnd av gangen så sliter det noe voldsomt på.

Jeg er i et forhold men mer ensom enn da jeg var singel, jeg trives ikke med å vøre hjemme alene så lenge. Jeg har fortalt han det, han aner ikke hva han skal si tilbake og sier ingenting..snakker det vekk, sier han må dra ut iallfall et par ganger til..vet ikke om jeg orker det..

Han sender noen meldinger når han er borte nå, sier han savner meg og jeg føler meg som en dritt som skriver det samme tilbake når jeg egentlig er så sint og irritert på han.. Tenker at jeg burde si at jeg tviler på oss, men er det dumt å gjøre det når han ikke er hjemme?? Jeg tviler faktisk på at han blir så veldig lei seg..kommer vel til å begynne å tenke på de praktiske tingene som må ordnes. Hva synes dere, er det dumt av meg å si til han at jeg tviler? Når han ikke er hjemme? Hvis ikke må jeg vente 3 mnd til...

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke å være ufølsom. Men hvis dere slår opp så blir du jo også alene. Så hvis ensomheten driver deg, så hadde jeg nok ikke gått ut av forholdet.

 

Anonymous poster hash: 15a42...4b1

[Anonym bruker]

Bør uansett snakke sammen om det da. Nevn det for han, dere er jo sammen, så da kan du jo nevnte det litt for han om hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 15d09...313

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke å være ufølsom. Men hvis dere slår opp så blir du jo også alene. Så hvis ensomheten driver deg, så hadde jeg nok ikke gått ut av forholdet.

 

Anonymous poster hash: 15a42...4b1

Jeg var aldri så ensom og følte meg så alene da jeg var singel. Jeg hadde det bra med meg selv. Nå er jeg i et ikke eksisterende forhold føler jeg, vi prater ikke om nære ting, vi har lite sex når han er hjemme og jeg er alt for mye hjemme alene.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

[Anonym bruker]

 

Bør uansett snakke sammen om det da. Nevn det for han, dere er jo sammen, så da kan du jo nevnte det litt for han om hvordan du har det.

 

Anonymous poster hash: 15d09...313

 

 

Jeg er desperat etter å prate med han, har ikke snakket sammen på over 1 mnd nå og da over en dårlig linje som ble brutt hele tiden. Er ikke bare å ringe liksom..og fortsatt 2 mnd til han er tilbake. Jeg har prøvd å skrive i mail at jeg føler meg ensom og trist men han overser alltid det når han svarer meg.. Jeg vil fortelle han at jeg tviler på oss men lurer på om det er dårlig å fortelle det når han ikke er her..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

 

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Du skriver det jeg mener, jeg var ikke ensom som singel og var helt ok å sitte alene kveld etter kveld. Jeg sitter alene kveld etter kveld nå også og det er ikke greit lengre, tris, ensom og irritert på han som ikke tar meg alvorlig i det hele tatt når jeg forteller hvordan jeg har det.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

Har dere barn sammen? Hvis ikke, ser jeg ikke hva som stopper deg...

Anonymous poster hash: 3cd92...bc1

[Anonym bruker]

 

 

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Du skriver det jeg mener, jeg var ikke ensom som singel og var helt ok å sitte alene kveld etter kveld. Jeg sitter alene kveld etter kveld nå også og det er ikke greit lengre, tris, ensom og irritert på han som ikke tar meg alvorlig i det hele tatt når jeg forteller hvordan jeg har det.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Jeg pleier ikke å anbefale andre å bryte ut av forhold, men jeg synes du skal tenke på deg selv først nå. Hvordan vil du få det om du blir alene? Er de barn i bildet? Vil de evt få det bedre med en mamma som ikke sitter hjemme og er såret? For selv om man ikke viser det, så kan det merkes når noen ikke har det bra. Du vil selv gi deg mer frihet ved å gå ut av noe som bare gjør deg ulykkelig.

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

[Anonym bruker]

 

Har dere barn sammen? Hvis ikke, ser jeg ikke hva som stopper deg...

 

Anonymous poster hash: 3cd92...bc1

 

Nei, vi har ingen felles barn. Det er nå også en ting, mine barn ser ikke pappan sin så mye og siden mannen er så mye borte får de ikke noe særlig nært forhold til han heller. Minste spurte etter han hver dag første mnd han var borte men nå spørr han ikke lengre etter han..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Du skriver det jeg mener, jeg var ikke ensom som singel og var helt ok å sitte alene kveld etter kveld. Jeg sitter alene kveld etter kveld nå også og det er ikke greit lengre, tris, ensom og irritert på han som ikke tar meg alvorlig i det hele tatt når jeg forteller hvordan jeg har det.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Jeg pleier ikke å anbefale andre å bryte ut av forhold, men jeg synes du skal tenke på deg selv først nå. Hvordan vil du få det om du blir alene? Er de barn i bildet? Vil de evt få det bedre med en mamma som ikke sitter hjemme og er såret? For selv om man ikke viser det, så kan det merkes når noen ikke har det bra. Du vil selv gi deg mer frihet ved å gå ut av noe som bare gjør deg ulykkelig.

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Jeg tror jeg vil føle meg alene til tider men ikke være så ensom og trist som nå, barna mine vil nok oppleve meg som en gladere mamma. Vi har ikke bar sammen. I går sa 5 åringen min plutselig til meg "hvorfor er du så trist mamma?"...da satt jeg å tenkte og fikk ikke med meg at hun observerte meg. Så barn er ikke dumme, det merker ting veldig fort. Men det er skummelt også, kjempeskummelt å bryte opp..vil vi klare oss? Få et ordentlig sted å bo? Hvordan tar barna det? Hva kommer folk til å si? Ja jeg vet, sært..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

Men hva er egentlig greia her? Jeg forteller han at jeg er ensom og trist og synes ikke vi har det så bra som vi burde i forholdet, men han sier ingenting tilbake!?Ikke skriver han noe heller, jeg skrev en mail om det for tenkte det var lettere for han å svare da..men neida, han orket ikke svare på den fordi da måtte han skrive en roman..  Hva er det for noe, er det sånn mannfolk fungerer? Ellers har han nemlig snakketøyet i orden, bare det ikke blir personlig.

 

HI

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Du skriver det jeg mener, jeg var ikke ensom som singel og var helt ok å sitte alene kveld etter kveld. Jeg sitter alene kveld etter kveld nå også og det er ikke greit lengre, tris, ensom og irritert på han som ikke tar meg alvorlig i det hele tatt når jeg forteller hvordan jeg har det.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Jeg pleier ikke å anbefale andre å bryte ut av forhold, men jeg synes du skal tenke på deg selv først nå. Hvordan vil du få det om du blir alene? Er de barn i bildet? Vil de evt få det bedre med en mamma som ikke sitter hjemme og er såret? For selv om man ikke viser det, så kan det merkes når noen ikke har det bra. Du vil selv gi deg mer frihet ved å gå ut av noe som bare gjør deg ulykkelig.

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Jeg tror jeg vil føle meg alene til tider men ikke være så ensom og trist som nå, barna mine vil nok oppleve meg som en gladere mamma. Vi har ikke bar sammen. I går sa 5 åringen min plutselig til meg "hvorfor er du så trist mamma?"...da satt jeg å tenkte og fikk ikke med meg at hun observerte meg. Så barn er ikke dumme, det merker ting veldig fort. Men det er skummelt også, kjempeskummelt å bryte opp..vil vi klare oss? Få et ordentlig sted å bo? Hvordan tar barna det? Hva kommer folk til å si? Ja jeg vet, sært..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Skjønner tankene dine om det å være alene. Jeg har vært alene i 6 år nå, datet en mann i noen mndr, så ville ikke han mer. Etter en stund kom han tilbake og tilbød et "uforpliktende" forhold (les: sex) noe jeg takket ja til pga noe oppmerksomhet og nærhet. Det tok ca et halvt år før jeg skjønte at det var helt feil for meg. Jeg satt bare og ventet på at han skulle ta kontakt, og om jeg tok kontakt følte jeg at jeg maset på han, var i veien. Tok steget og sa jeg ikke ønsket et slikt forhold, og da hadde jeg også kommet dit at jeg ikke ønsket et forhold med han heller, han spurte om dette da jeg avsluttet dette. Og jeg fikk så mye energi etterpå, fikk oppmerksomhet fra menn på byen (som jeg avslo, hihi), jeg fikk masse energi til å finne på mye på ettermiddagen med barnet mitt, istedet for å vente på melding fra han som bare kom når det bare passet han.

 

Det er ikke lik din situasjon, dere har et forhold. Men siden han ikke bryr seg om at du skriver at du er ensom, og at barna dine ser du er lei deg, så, som sagt, sett deg selv føst. Du vil kanskje være alene en stund, men da får du tid til å "finne" deg selv igjen, lade opp energi, tenke på deg og barna, finne en mann som kan gi deg det du trenger. Folk kan si hva de vil, ikke la det styre. Og ny bolig ordner seg, tenk på det som en helt ny start! Og hvem vet, kanskje det er en kjekk nabo der du flytter?

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Du skriver det jeg mener, jeg var ikke ensom som singel og var helt ok å sitte alene kveld etter kveld. Jeg sitter alene kveld etter kveld nå også og det er ikke greit lengre, tris, ensom og irritert på han som ikke tar meg alvorlig i det hele tatt når jeg forteller hvordan jeg har det.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Jeg pleier ikke å anbefale andre å bryte ut av forhold, men jeg synes du skal tenke på deg selv først nå. Hvordan vil du få det om du blir alene? Er de barn i bildet? Vil de evt få det bedre med en mamma som ikke sitter hjemme og er såret? For selv om man ikke viser det, så kan det merkes når noen ikke har det bra. Du vil selv gi deg mer frihet ved å gå ut av noe som bare gjør deg ulykkelig.

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Jeg tror jeg vil føle meg alene til tider men ikke være så ensom og trist som nå, barna mine vil nok oppleve meg som en gladere mamma. Vi har ikke bar sammen. I går sa 5 åringen min plutselig til meg "hvorfor er du så trist mamma?"...da satt jeg å tenkte og fikk ikke med meg at hun observerte meg. Så barn er ikke dumme, det merker ting veldig fort. Men det er skummelt også, kjempeskummelt å bryte opp..vil vi klare oss? Få et ordentlig sted å bo? Hvordan tar barna det? Hva kommer folk til å si? Ja jeg vet, sært..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Skjønner tankene dine om det å være alene. Jeg har vært alene i 6 år nå, datet en mann i noen mndr, så ville ikke han mer. Etter en stund kom han tilbake og tilbød et "uforpliktende" forhold (les: sex) noe jeg takket ja til pga noe oppmerksomhet og nærhet. Det tok ca et halvt år før jeg skjønte at det var helt feil for meg. Jeg satt bare og ventet på at han skulle ta kontakt, og om jeg tok kontakt følte jeg at jeg maset på han, var i veien. Tok steget og sa jeg ikke ønsket et slikt forhold, og da hadde jeg også kommet dit at jeg ikke ønsket et forhold med han heller, han spurte om dette da jeg avsluttet dette. Og jeg fikk så mye energi etterpå, fikk oppmerksomhet fra menn på byen (som jeg avslo, hihi), jeg fikk masse energi til å finne på mye på ettermiddagen med barnet mitt, istedet for å vente på melding fra han som bare kom når det bare passet han.

 

Det er ikke lik din situasjon, dere har et forhold. Men siden han ikke bryr seg om at du skriver at du er ensom, og at barna dine ser du er lei deg, så, som sagt, sett deg selv føst. Du vil kanskje være alene en stund, men da får du tid til å "finne" deg selv igjen, lade opp energi, tenke på deg og barna, finne en mann som kan gi deg det du trenger. Folk kan si hva de vil, ikke la det styre. Og ny bolig ordner seg, tenk på det som en helt ny start! Og hvem vet, kanskje det er en kjekk nabo der du flytter?

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Takk for svar snille deg. Jeg vet det kommer til å gå bra ,men er uansett redd for det ukjente.

Jeg hadde nok blitt akkurat som deg i ditt tilfelle, ikke klart et forhold bare basert på sex uten å blande inn følelser. Pyton å gå å vente på noen som kanskje tar kontakt innimellom..

Det som er sårt er at det virker kun som om det er jeg som sliter med dette, for han er det vel ikke noe problem å treffes så lite, ha sjelden sex og bare prate om ting som han likegjerne kunne prate med en bekjent om.

Får tro det dukker opp en kjekk ny nabo ja:) For deg også!

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er verre å være ensom/føle seg alene i et forhold enn som singel. Har man mulighet til nærhet, men ikke får det, er det en mer ensom følelse enn når man ikke har en å få nærhet av. Jeg er singel, og i noen perioder sitter jeg og drømmer om å møte en mann, men er ikke ensom, er bare et savn. Andre perioder gjør jeg ikke det, er for det meste slik, og jeg har det kjempefint selv om jeg sitter hjemme alene kveld etter kveld. Men de gangene jeg har datet, så har jeg følt meg mer ensom de kveldene daten skulle noe annet enn å være med meg. Da visste jeg at han kunne vært med meg, mens jeg måtte sitte hjemme alene i stedet. Skjønner deg godt jeg HI, men det er bare du som kan finne ut av dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Du skriver det jeg mener, jeg var ikke ensom som singel og var helt ok å sitte alene kveld etter kveld. Jeg sitter alene kveld etter kveld nå også og det er ikke greit lengre, tris, ensom og irritert på han som ikke tar meg alvorlig i det hele tatt når jeg forteller hvordan jeg har det.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Jeg pleier ikke å anbefale andre å bryte ut av forhold, men jeg synes du skal tenke på deg selv først nå. Hvordan vil du få det om du blir alene? Er de barn i bildet? Vil de evt få det bedre med en mamma som ikke sitter hjemme og er såret? For selv om man ikke viser det, så kan det merkes når noen ikke har det bra. Du vil selv gi deg mer frihet ved å gå ut av noe som bare gjør deg ulykkelig.

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Jeg tror jeg vil føle meg alene til tider men ikke være så ensom og trist som nå, barna mine vil nok oppleve meg som en gladere mamma. Vi har ikke bar sammen. I går sa 5 åringen min plutselig til meg "hvorfor er du så trist mamma?"...da satt jeg å tenkte og fikk ikke med meg at hun observerte meg. Så barn er ikke dumme, det merker ting veldig fort. Men det er skummelt også, kjempeskummelt å bryte opp..vil vi klare oss? Få et ordentlig sted å bo? Hvordan tar barna det? Hva kommer folk til å si? Ja jeg vet, sært..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Skjønner tankene dine om det å være alene. Jeg har vært alene i 6 år nå, datet en mann i noen mndr, så ville ikke han mer. Etter en stund kom han tilbake og tilbød et "uforpliktende" forhold (les: sex) noe jeg takket ja til pga noe oppmerksomhet og nærhet. Det tok ca et halvt år før jeg skjønte at det var helt feil for meg. Jeg satt bare og ventet på at han skulle ta kontakt, og om jeg tok kontakt følte jeg at jeg maset på han, var i veien. Tok steget og sa jeg ikke ønsket et slikt forhold, og da hadde jeg også kommet dit at jeg ikke ønsket et forhold med han heller, han spurte om dette da jeg avsluttet dette. Og jeg fikk så mye energi etterpå, fikk oppmerksomhet fra menn på byen (som jeg avslo, hihi), jeg fikk masse energi til å finne på mye på ettermiddagen med barnet mitt, istedet for å vente på melding fra han som bare kom når det bare passet han.

 

Det er ikke lik din situasjon, dere har et forhold. Men siden han ikke bryr seg om at du skriver at du er ensom, og at barna dine ser du er lei deg, så, som sagt, sett deg selv føst. Du vil kanskje være alene en stund, men da får du tid til å "finne" deg selv igjen, lade opp energi, tenke på deg og barna, finne en mann som kan gi deg det du trenger. Folk kan si hva de vil, ikke la det styre. Og ny bolig ordner seg, tenk på det som en helt ny start! Og hvem vet, kanskje det er en kjekk nabo der du flytter?

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

 

Takk for svar snille deg. Jeg vet det kommer til å gå bra ,men er uansett redd for det ukjente.

Jeg hadde nok blitt akkurat som deg i ditt tilfelle, ikke klart et forhold bare basert på sex uten å blande inn følelser. Pyton å gå å vente på noen som kanskje tar kontakt innimellom..

Det som er sårt er at det virker kun som om det er jeg som sliter med dette, for han er det vel ikke noe problem å treffes så lite, ha sjelden sex og bare prate om ting som han likegjerne kunne prate med en bekjent om.

Får tro det dukker opp en kjekk ny nabo ja:) For deg også!

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Håper du finner ut av det og at det ordner seg. Det gjør alltid det, noen ganger tar det bare litt lenger tid enn man kunne ønske Har nettopp flyttet selv, og ser dårlig ut med kjekke (og single) naboer her, men det dukker vel opp en prins på en hest en dag. Vurderer sterkt og vente på postmannen ved postkassa for å se om han kan være noe Lykke til, du forjener det som er best for deg

 

Anonymous poster hash: c2c25...5b4

[Anonym bruker]

Er jeg den eneste som tenker at dette må vente til fyren kommer hjem??

Regner med han er i Forsvaret, han har sikkert annet å tenke på og slike ting blir det bare tull av på telefon.

Du er jo alene i to mndr til, altså ingen endring fra hvordan det blir hvis du faktisk går fra ham, så ta det som en øvelsesperiode eller noe..

 

Anonymous poster hash: 899f1...a87

[Anonym bruker]

Er jeg den eneste som tenker at dette må vente til fyren kommer hjem??

Regner med han er i Forsvaret, han har sikkert annet å tenke på og slike ting blir det bare tull av på telefon.

Du er jo alene i to mndr til, altså ingen endring fra hvordan det blir hvis du faktisk går fra ham, så ta det som en øvelsesperiode eller noe..

 

Anonymous poster hash: 899f1...a87

Joda ser den, men synes det er vanskelig å svare på meldinger..han skriver han savner meg og lignende, hva svarer jeg til det? Kan selvfølgelig svare det samme tilbake, at jeg savner han, er glad i han osv men det føles litt feil å "lure" han og. Han er i forsvaret men er ikke et sted med uroligheter, men har sikker nok å tenke på likevel ja.

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

Typisk jobb som ødlegger parforholdet, har en slik jobb å det ødela forholdet til min vakre ex kone.

Mye reising borte fra kone,barn. De får egene rutiner å man selv får egene rutiner for å takle hverdagen. Ble tilslutt et venneforhold, men som min ex sa, hun var ensom å alene om alt. var det noe spess så klarte man ikke å følge opp.  Tilslutt ble avstanden mellom oss for stor. Hun på sin side ble som en alenemor å jeg hadde fult opp med jobb. Valget på den type: penger. Men hva skal man med dem når man ikke kan bruke de sammen med noen

 

Man skjønner ikke hva som skjer før det er for sent: Typisk menn.

Anonymous poster hash: 74a1b...bbc

[Anonym bruker]

 

Typisk jobb som ødlegger parforholdet, har en slik jobb å det ødela forholdet til min vakre ex kone.

Mye reising borte fra kone,barn. De får egene rutiner å man selv får egene rutiner for å takle hverdagen. Ble tilslutt et venneforhold, men som min ex sa, hun var ensom å alene om alt. var det noe spess så klarte man ikke å følge opp.  Tilslutt ble avstanden mellom oss for stor. Hun på sin side ble som en alenemor å jeg hadde fult opp med jobb. Valget på den type: penger. Men hva skal man med dem når man ikke kan bruke de sammen med noen

 

Man skjønner ikke hva som skjer før det er for sent: Typisk menn.

 

Anonymous poster hash: 74a1b...bbc

 

Sant, er mer alene nå enn da jeg faktisk var alenemor. Vi har ikke barn sammen men han har med sin ex, jeg skjønner ikke helt at han velger å være så mye borte fra ungene sine heller, de er ganske små enda og virker som de har et bedre forhold til ex`ens mye mann enn med pappan..og det er jo trist for denne tiden kommer aldri tilbake. Tror ikke han tenker sånn på det, tjene penger nå, skaffe alt man "trenger og må ha" , sørge for at barna får noe og så kan han kanskje roe ned..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Anonym bruker]

Jeg synes du må vente til han er tilbake. Tenk at dette er første gang du skal ha denne type samtale med han. Det har aldri hastet sånn før, men du har antakeligvis hatt noe av de samme tankene og følelsene. Derfor: lat som ingenting eller vær bare nøktern i tonen, og ta praten når han kommer hjem. Tar du det opp så får dere begge noe å tenke på og snakke om og det blir bare frustrerende over sms.

 

Det andre jeg vil si er at du må tenke deg litt om i forhold til dine barn. Fungerer ikke forholdet så har dere ikke felles barn og en lavere terskel for å bryte. Men det er likevel en stor omveltning for barna dere har hver for dere. Siden barna ikke er i slekt med steforeldre så vil et brudd bety kutt i kontakt og kanskje en sorgprosess for barna over reserverer som blir borte. Når du allerede nå kan tenke på en evt ny mann så vær forsiktig. Hvordan tror du det vil påvirke barna dine å kanskje få en ny mann å forholde seg til etter hvert? De vil tenke på om dere skal holde sammen for alltid eller ikke. Hvor nært de vil knytte seg til den nye mannen osv. Jeg er et forhold jeg er redd kan ta slutt selv. Vi har felles barn. Men jeg går definitivt ikke ut av forholdet for å treffe en ny mann. Jeg gjør det for å være aleine. Om jeg treffer noen andre en gang så vet jeg ikke hva jeg gjør, men jeg vil tenke meg godt om først. Håper ikke det blir en aktuell problemstilling. Det er slik jeg ser på det der nå.

 

Anonymous poster hash: a5f95...a14

[Anonym bruker]

 

 

Typisk jobb som ødlegger parforholdet, har en slik jobb å det ødela forholdet til min vakre ex kone.

Mye reising borte fra kone,barn. De får egene rutiner å man selv får egene rutiner for å takle hverdagen. Ble tilslutt et venneforhold, men som min ex sa, hun var ensom å alene om alt. var det noe spess så klarte man ikke å følge opp.  Tilslutt ble avstanden mellom oss for stor. Hun på sin side ble som en alenemor å jeg hadde fult opp med jobb. Valget på den type: penger. Men hva skal man med dem når man ikke kan bruke de sammen med noen

 

Man skjønner ikke hva som skjer før det er for sent: Typisk menn.

 

Anonymous poster hash: 74a1b...bbc

 

Sant, er mer alene nå enn da jeg faktisk var alenemor. Vi har ikke barn sammen men han har med sin ex, jeg skjønner ikke helt at han velger å være så mye borte fra ungene sine heller, de er ganske små enda og virker som de har et bedre forhold til ex`ens mye mann enn med pappan..og det er jo trist for denne tiden kommer aldri tilbake. Tror ikke han tenker sånn på det, tjene penger nå, skaffe alt man "trenger og må ha" , sørge for at barna får noe og så kan han kanskje roe ned..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

 

Hvis han var som meg, å veldig mange andre som er mye borte. Så har vi vanskelig for å forstå. Man tror at penger er alt, jobben er så viktig. Men noen av oss forstår ikke bedre. Måtte et reelt brudd å en psykisk knekk før jeg skjønte hvor feil man tok. Man får ikke tiden tilbake, så viktig å bruke den på de nære ting å det som  betyr noe:) Kan jo ta han med på terapi, eller fortelle han at nok er nok. Lykke til

 

 

Anonymous poster hash: 74a1b...bbc

[Anonym bruker]

Jeg synes du må vente til han er tilbake. Tenk at dette er første gang du skal ha denne type samtale med han. Det har aldri hastet sånn før, men du har antakeligvis hatt noe av de samme tankene og følelsene. Derfor: lat som ingenting eller vær bare nøktern i tonen, og ta praten når han kommer hjem. Tar du det opp så får dere begge noe å tenke på og snakke om og det blir bare frustrerende over sms.

 

Det andre jeg vil si er at du må tenke deg litt om i forhold til dine barn. Fungerer ikke forholdet så har dere ikke felles barn og en lavere terskel for å bryte. Men det er likevel en stor omveltning for barna dere har hver for dere. Siden barna ikke er i slekt med steforeldre så vil et brudd bety kutt i kontakt og kanskje en sorgprosess for barna over reserverer som blir borte. Når du allerede nå kan tenke på en evt ny mann så vær forsiktig. Hvordan tror du det vil påvirke barna dine å kanskje få en ny mann å forholde seg til etter hvert? De vil tenke på om dere skal holde sammen for alltid eller ikke. Hvor nært de vil knytte seg til den nye mannen osv. Jeg er et forhold jeg er redd kan ta slutt selv. Vi har felles barn. Men jeg går definitivt ikke ut av forholdet for å treffe en ny mann. Jeg gjør det for å være aleine. Om jeg treffer noen andre en gang så vet jeg ikke hva jeg gjør, men jeg vil tenke meg godt om først. Håper ikke det blir en aktuell problemstilling. Det er slik jeg ser på det der nå.

 

Anonymous poster hash: a5f95...a14

Ja, men det er jo det som er et av problemene også! At barna mine har minimalt kontakt med biologisk far og ikke får noe stabilt nært forhold til mannen heller siden han er så mye borte (er her ca 6 mnd i løpet av 1 år) og når han først er hjemme så prioritere han selvfølgelig sine barn. Minstemann spurte etter han hver dag den første mnd han var borte..Kommer han snart? så sluttet han å snakke om han, og sånn blir det sikkert de neste gangene og..  Så jeg tenker litt annerledes der, jeg er ikke ute etter å hoppe over i et nytt forhold med en gang men jeg håper jo jeg etterhvert kan finne en som prioriterer å være mer sammen med meg og barna mine. Stesøsken ser de enda mindre, der er her mest på helgesamvær så det blir aldri noen rutine på noe og jeg merker det er litt konkuranse mellom dem..

 

Anonymous poster hash: 05629...048

[Lillababy]

Ideelt å venta til han er tilbake ja. men rekner med at dette er noko som et deg opp, som du tenker på heile tida. er ikkje menneskeleg at du skal holda det inne så lenge. Det er jo ikkje som å gjera det slutt emd nokon per telefon, eller mail dette. Det er å forbereda han på ein prosess. og informera han om situasjonen. eg syns det er er riktig å gjera. lykke til!

[skjotta]

Jeg mener ikke å være ufølsom. Men hvis dere slår opp så blir du jo også alene. Så hvis ensomheten driver deg, så hadde jeg nok ikke gått ut av forholdet.

 

Anonymous poster hash: 15a42...4b1

Å være alene i ett forhold er mye mer ensomt enn å være alene singel. Når men er i ett forhold ligger alltid tanken på at "han skulle vært her for meg" og gnager...

[Anonym bruker]

 

Jeg mener ikke å være ufølsom. Men hvis dere slår opp så blir du jo også alene. Så hvis ensomheten driver deg, så hadde jeg nok ikke gått ut av forholdet.

 

Anonymous poster hash: 15a42...4b1

Å være alene i ett forhold er mye mer ensomt enn å være alene singel. Når men er i ett forhold ligger alltid tanken på at "han skulle vært her for meg" og gnager...

 

Så enig så enig..

 

Anonymous poster hash: 05629...048