Karriere eller barnet mitt?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt ikke skolealder som er 50/50 hos meg og far. Men jeg står for oppmøte på alle treninger, kamper, skolemøter, legetimer osv. Også inn fars uker. Er ikke permisjon nå, men arbeidsledig når jeg er ferdig da vikariatet er utgått.

 

Jobbene jeg kan få her vi bor nå er ikke beste fall vikariater som assistent, som regel kun ekstravakter. Min mann studerer og jobber litt på siden.

 

Jeg har utdannelse og vil gå opp 150000 i grunnlønn om jeg får jobb innen det. Men umulig i min by.

 

Jeg har fått jobbtilbud, men det er 2.5 timer unna. Det betyr å flytte. Min man kan studere i samme by. Men jeg må la mitt eldste barn bli igjen, og det holder meg tilbake. Far er flink han. Men mye borte pga jobb. Derfor er jeg redd han ikke vil få god oppfølging.

 

Samtidig vil jeg ikke reise fra gutten min. Tenk å bare få se ham annenhver helg. Jeg synes det er tungt nok å bare være en uke borte fra ham. Er også redd han skal følge at jeg bare forlater ham.

 

Men hva skal jeg gjøre? Bo ikke leilighet. Ta alle ekstravagant jeg kommer over og leve fra hånd til munn hver måned? Eller ta jobben og endelig kunne etablere oss. Spare til hus, reise på ferie, jobbe med det jeg har drømt om hele livet?

 

Uansett hva jeg velger blir det liksom feil. Trenger noen kloke innspill

 

Anonymous poster hash: e5873...400

[Anonym bruker]

I skolealder skal det være

 

Anonymous poster hash: e5873...400

[Anonym bruker]

Flytt og ta med deg guttungen. 

Anonymous poster hash: 9fbc1...96d

[Anonym bruker]

Er mye autocorrect tull I innlegget pga telefonen ser jeg. Håper det er lesbart.

 

Anonymous poster hash: e5873...400

[Anonym bruker]

 

Flytt og ta med deg guttungen.

 

Anonymous poster hash: 9fbc1...96d

hadde det vert så lett hadde jeg gjort det. Men far setter foten ned.

 

hi

 

Anonymous poster hash: e5873...400

[Anonym bruker]

Velg for all del barnet ditt. På dødsleie vil du angre på at du valgte han bort , sånn vil du ikke tenke om jobben .

 

Anonymous poster hash: 03ac0...dad

[2barns mor]

Veldig vanskelig hvis du ikke kan ta barnet ditt med deg. Men hvis far jobber mye og er også mye borte, hvilken større rett har han til å sette ned foten å nekte?

 

Håper dere kommer til en løsning som er til det beste for alle!

[Von Hertelhofen]

Det ene utelukker ikke det andre. Ta deg av barnet ditt nå. Så kan du etablere en karriere om noen år.

[Anonym bruker]

Vil jobben gjøre deg lykkelig? Og vil din sønn syntes det er greit?

 

Anonymous poster hash: 35972...ab4

[Anonym bruker]

Jeg har vært i din situasjon....Far sa først ja til at vi kunne flytte (altså barna og jeg) og deretter, når dagen kom og jeg hadde takket ja til jobben omtrent, sa han nei....Det endte med at jeg pendlet i noen år frem og tilbake, og jobbet hjemmefra i de ukene barna var hos meg. Vi hadde 50-50 hele tiden, på tross av at jeg pendlet. Det eneste var at far i større grad var nødt til å delta, jeg kunne ikke lengre gå i hans sted på foreldremøter osv som jeg også gjorde.

 

Nå, etter noen år, har jeg funnet meg jobb i hjembyen min fordi jeg har fått meg mer arbeidserfaring og har et langt større spekter av jobber jeg kan søke på. Jeg må si jeg ALDRI hadde forlatt barna til far. Da hadde jeg heller sagt opp jobben, for så viktig er den faktisk ikke. Vil bare legge til at etter jeg flyttet hjem permanent, har barna valgt å bo fast hos meg, og vi har nå 80-20, fordi far rett og slett ikke klarte å følge opp sine 50%....Ganske bittert at vi endte der egentlig, med tanke på hvor mye det har kostet meg, både økonomisk og emosjonelt.

Anonymous poster hash: 010f8...ef4