Ny kjæreste. Vi har begge barn og treffes derfor sjelden. Utrolig vanskelig:( erfaringer?

[Anonym bruker]

Han har foreldreansvaret for sine barn og jeg har foreldreansvaret for mine. Vi har det utrolig flott sammen og jeg har aldri vært lykkeligere men har heller aldri hatt det så vanskelig. Er så utrolig vondt å savne han når vi ikke er med hverandre.. Vi får jo bare sett hverandre annen hver helg pluss en gang i blant om vi ordner barnevakt..

Forholdet er såpass ferskt at det ikke er naturlig å presentere hverandre for hverandres barn ennå..

Noen som har vært i lignende situasjon? Hvordan ordne sånn at vi treffes oftere? Og hvor lenge vente før barna treffer hverandre? Eventuelt flytter sammen? Ser for meg å ha det sånn i kanskje 2 år og det er jo ikke til å holde ut:(

 

Anonymous poster hash: 5741d...57a

[Anonym bruker]

Er barna jevngamle?

Hva med å møtes som venner og barna får leke?

Ingen kjæresteting for dere men rett og slett la alle bli kjent som venner? Eller er det å føre barna bak lyset?

 

Anonymous poster hash: 033d9...13e

[Anonym bruker]

De er ikke jevngamle nei. Men har tenkt på det du sier å møtes som venner.. Men blir kanskje litt unaturlig, siden ungene ikke er på samme alder.. Så blir det vel mer tydelig at det er vi som vil treffes.. På en måte.. Nei vanskelig det der.. Forslag til hva vi kunne gjort da? Skitur?

 

Anonymous poster hash: 5741d...57a

[Anonym bruker]

De er ikke jevngamle nei. Men har tenkt på det du sier å møtes som venner.. Men blir kanskje litt unaturlig, siden ungene ikke er på samme alder.. Så blir det vel mer tydelig at det er vi som vil treffes.. På en måte.. Nei vanskelig det der.. Forslag til hva vi kunne gjort da? Skitur?

 

Anonymous poster hash: 5741d...57a

 

hvor gamle er barna??

 

Anonymous poster hash: fb5c4...872

[jostine]

Ei bekjent av meg satt i samme situasjon som deg og dem bare bestemte seg for at enten fikk dem være sammen eller ikke. Vet ikke når de flytta sammen men etter et år som kjærester hadde dem kjøpt felles hus hvertfall. Sikkert ikke svar på spørsmålet men

[Anonym bruker]

 

 

De er ikke jevngamle nei. Men har tenkt på det du sier å møtes som venner.. Men blir kanskje litt unaturlig, siden ungene ikke er på samme alder.. Så blir det vel mer tydelig at det er vi som vil treffes.. På en måte.. Nei vanskelig det der.. Forslag til hva vi kunne gjort da? Skitur?

 

Anonymous poster hash: 5741d...57a

hvor gamle er barna??

5, 10, 11

 

 

Anonymous poster hash: fb5c4...872

Anonymous poster hash: 5741d...57a

[Anonym bruker]

Samme her

 

Møttes sjelden rett og slett pga det var bare sex mellom oss. Viste det seg

Var aldri kjærlighet

 

Anonymous poster hash: 1777f...0b7

[Anonym bruker]

Takk. Får ta det opp med han neste helg;) er vi sammen eller ikke hehe;)

 

Ei bekjent av meg satt i samme situasjon som deg og dem bare bestemte seg for at enten fikk dem være sammen eller ikke. Vet ikke når de flytta sammen men etter et år som kjærester hadde dem kjøpt felles hus hvertfall. Sikkert ikke svar på spørsmålet men

Anonymous poster hash: 5741d...57a

[Anonym bruker]

Uffda.. Fra hans side da?

Jeg er heldigvis veldig sikker på at det ikke bare er sex her.. Vi snakker i telefonen hver kveld når ungene er i seng og vi er begge enige om at vi må finne en måte å treffes oftere.

 

Samme her

 

Møttes sjelden rett og slett pga det var bare sex mellom oss. Viste det seg

Var aldri kjærlighet

 

Anonymous poster hash: 1777f...0b7

Anonymous poster hash: 5741d...57a

[Anonym bruker]

Det samme sa han

Snakket to timer hver dag

 

 

Anonymous poster hash: 1777f...0b7

[Anonym bruker]

Ikke bra du. Men neida jeg er helt sikker på det ikke er sånn;) kunne sagt mer men vil ikke bli kjent igjen;)

 

Det samme sa han

Snakket to timer hver dag

 

 

Anonymous poster hash: 1777f...0b7

Anonymous poster hash: 5741d...57a

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det samme om jeg skulle møtt en ny nå. For jeg har foreldreomsorgen. jeg har bare noen få timer hver uke og annenhverhelg ungefri.

For meg kommer ungene først. jeg selv vet hvor vanskelig det er at mor eller far får ny kjæreste og hvertfall bor sammen.

Så jeg vil bruke laaaang tid på og bli ordentlig kjent med den personen og lang tid før han møter mine barn. kommer ikke til og flytte sammen med noen før det har gått lang tid etter de har møttes. ungene og han.

 

Kan ikke tvinge ungene til og bo sammen med en som de ikke kommer overens med. Hvorfor skal mor eller fars lykke komme foran barnas?

Anonymous poster hash: 0a8ca...381

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig...

Nå har vi kjent hverandre i 3 år. Ble kjærester "på ordentlig" for et par måneder siden. Så er veldig nytt. Nå er det ekstra vanskelig siden han også har foreldreansvaret for sine. Så vi har begge barna hjemme på hver vår kant.. (Heldigvis samme helgene "fri")... Han har truffet minstebarnet mitt og det gikk helt supert. Ble gode venner med en gang:) verre med de som er større (hans) ser jeg for meg..

 

Har tenkt over dette før, hvordan det blir om jeg treffer en mann. Har sett for meg at det ikke er noe problem at han er her etter leggetid for barna osv. Og at det ikke er noe problem siden jeg har varmestue helger i tillegg. Tenkte aldri så langt at jeg kunne treffe en alenefar, sånn at begrensningene bare blir ennå større:(

 

 

 

Jeg tenker på det samme om jeg skulle møtt en ny nå. For jeg har foreldreomsorgen. jeg har bare noen få timer hver uke og annenhverhelg ungefri.

For meg kommer ungene først. jeg selv vet hvor vanskelig det er at mor eller far får ny kjæreste og hvertfall bor sammen.

Så jeg vil bruke laaaang tid på og bli ordentlig kjent med den personen og lang tid før han møter mine barn. kommer ikke til og flytte sammen med noen før det har gått lang tid etter de har møttes. ungene og han.

 

Kan ikke tvinge ungene til og bo sammen med en som de ikke kommer overens med. Hvorfor skal mor eller fars lykke komme foran barnas?

 

Anonymous poster hash: 0a8ca...381

Anonymous poster hash: 5741d...57a