Stakkars barn som ikke har noe fast bopel - 50/50 deling.

[smiia]

Jeg synes også at 50/50 er en problematisk ordning, men "vanlig" samværsordning har også sin pris. Virker som om mange glemmer det her.

Mine foreldre ble skilt da jeg var liten, og jeg har vokst opp med en annenhver helg ordning, som var vanlig da.

Jeg er glad for at jeg hadde ett hjem, MEN selvsagt hadde jeg kjent faren min bedre og hatt en helt annen relasjon til han med en annen samværsordning.

 

Våre barn er like knyttet til både meg og faren sin, og det er ingen tvil om at det hadde vært ille for dem å bare se en av oss annenhver helg og en ettermiddag i ny og ne. (Vi er forøvrig lykkelig gift.)

 

Samlivsbrudd er uansett vanskelig for barna, og jeg tror at foreldrenes evne til å samarbeide og opprettholde en form for vennskap etter bruddet er den aller viktigste faktoren for at barna skal takle bruddet på en best mulig måte. Jeg tror faktisk dette er viktigere enn samværsordningen.

 

Anonymous poster hash: cb070...42b

Enig i det du skriver, men tror nettopp det å oppføre seg voksent og sette barna først etter et brudd er det som blir utfordrende. Tror det er mange som klarer å være fornuftige og skissere gode løsninger så lenge man fortsatt er sammen og har det godt, men i det bruddet er et faktum blir det gjerne vanskeligere.

Personlig tror jeg at det å bo nære hverandre, ha et avklart brudd, godta nye partnere, ikke motarbeide hverandre men derimot samarbeide/avlaste/hjelpe hverandre, nærmest være venner er forutsetninger for et vellykket 50-50 (for barna...)

Jeg liker ikke den trenden som er nå med at det nærmest skal være selvsagt med 50-50 ved et brudd. Mange brudd preges av vonde følelser og manglende evne til å sette seg selv til side og se barnas beste, eller evt isfritt. Ved obligatorisk 50-50 vil da mange barn tvinges til å leve i en konstant konfliktrådene der begge foreldrene vil ha like mye å si, eller i to helt separate verdener annenhver uke, der foreldrene ikke vil ha kontakt overhode.

Man kan ikke forvente at (begge) foreldrene klarer å oppføre seg til barnas beste selv om opinionen sier at det beste for barna er 50-50.

Jeg tror i de aller fleste tilfeller vil det beste for barna være å ha ett hjem, og én forelder som sitter med hovedomsorgen. Det bør være den forelderen som hadde hovedomsorgen mens foreldrene fortsatt var sammen.