Sure og misfornøyde barn.

[Anonym bruker]

Vi har to barn på 6 og 10 år, og jeg er så sliten og lei av å gi de samme beskjedene hundre tusen ganger hver dag.

 

De hører ikke etter. Ikke én eneste beskjed lyer de på første forsøk.

Innestemme eksisterer ikke. De roper når de snakker og selv etter utallige beskjeder så roper de når de skal si noe til en som sitter en meter unna.

 

Hvis de ikke får gjøre akkurat det de vil, så er det syting, klaging og misfornøyde fjes og miner. Har de lyst på noe og får et nei så blir de åpenbart misfornøyd.

 

De er ikke bortskjemte, men får en film eller liten leke i ny og ne.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst å grine. En sjelden gang leker de fint sammen og det er himmel på jord. Men 90% av tiden er det krangling, roping og sure miner.

 

Det hjelper ikke å snakke om fattige barn, selv om vi har fadderbarn å vise til. Det er bare klage klage hele tiden.

 

Hva gjør man? Jeg er så sliten

 

Anonymous poster hash: 9e87d...429

[Anonym bruker]

Sorry. Men ungene dine høres utrolig bortskjemte og respektløse ut.

Her har det manglet noe i oppdragelsen tenker jeg når du beskriver situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 1ef89...70a

[Anonym bruker]

Vi har to barn på 6 og 10 år, og jeg er så sliten og lei av å gi de samme beskjedene hundre tusen ganger hver dag.

 

De hører ikke etter. Ikke én eneste beskjed lyer de på første forsøk.

Innestemme eksisterer ikke. De roper når de snakker og selv etter utallige beskjeder så roper de når de skal si noe til en som sitter en meter unna.

 

Hvis de ikke får gjøre akkurat det de vil, så er det syting, klaging og misfornøyde fjes og miner. Har de lyst på noe og får et nei så blir de åpenbart misfornøyd.

 

De er ikke bortskjemte, men får en film eller liten leke i ny og ne.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Har lyst å grine. En sjelden gang leker de fint sammen og det er himmel på jord. Men 90% av tiden er det krangling, roping og sure miner.

 

Det hjelper ikke å snakke om fattige barn, selv om vi har fadderbarn å vise til. Det er bare klage klage hele tiden.

 

Hva gjør man? Jeg er så sliten

 

Anonymous poster hash: 9e87d...429

Har de egne rom? Hadde fulgt de dit HVER gang de ikke fulgte beskjeder for å avlære dette tullet. Evt nettbrett, spilletid, filmtid hadde blitt kuttet litt hver gang. Grimaser og uffing er heller ikke greit. Må dessverre si meg enig i det hun over skriver. De høres bortskjemte ut. Ikke på ting men på spillerom for unoter i hjemmet.

 

Anonymous poster hash: b6e3a...a5a

[Anonym bruker]

Kutt ut ALLE goder! Kjøring, henting, iPad og lignende duppeditter, nytt tøy, nye ting og utstyr, nye leker, besøk av venner o.l. La de få sette pris på det du gjør for dem. Send dem også på rommet om de ikke ter seg fint. De høres bortskjemte ut!

 

Anonymous poster hash: 690a5...bf1

[Anonym bruker]

*puter under armene, trallala*

 

De høres ut som de gjør som de gjør fordi de VET at du ikke orker å straffe dem for det:) Fra nå av er det bare å sette hardt mot hardt, inn på hvert sitt rom hvis de surmuler eller er frekke, HVER gang. Ikke bare av og til. 

 

Ufyselig språkbruk, inn på rommet. Og rommet kan du like gjerne strippe for morosaker først som sist, de er 6 og 10 år gamle, og det er på tide de lærer seg respekt og konsekvenser.

Anonymous poster hash: c1cde...896

[Anonym bruker]

Den 10 åringen burde lært, men jeg har selv en 6 åring i år og hadde en i år, fy flate! Dette året (første skoleår) har vi slitt med fjortis tilstander på de begge to. De er rett og slett ufyslige til tider, bare å brette opp erma... Han som nå er 7 har dog plutselig snudd, hjalp å komme i andre klasse

 

Anonymous poster hash: f75a6...a70

[Anonym bruker]

Hvordan er sovinga og spisevaner? Kan noe forklares der(mye syltetøy, pasta, raske karbohydrater)?

 

 

Anonymous poster hash: e6a40...4d0