Faren til barnet mitt har fått seg ny dame..

[Anonym bruker]

Barnet vårt er tre år, og liker henne veldig godt..det gjør jeg også, kjenner henne fra før. I går spurte ungen min om ikke vi kunne dra til henne, jeg ringte å hørte med faren, de var ikke hjemme, men jeg syns likevel det er så hyggelig at barnet mitt VIL være der. Snakket med ei venninne, og hun er så redd for at jeg skal føle meg "erstatta", noe jeg ikke gjør, hun prøver ikke ta over mamma rollen, men ser min sønn på lik linje med sitt barn, noe jeg setter stor pris på.

 

Er selv oppvokst med stedforeldre som hører hjemme i skrekkfilmer, og ville aldri dra til pappa, grus meg i flere dager før jeg skulle dit, så jeg syns det er veldig godt å se at barnet mitt oppriktig liker å være der. Men venninnen min tror ikke på meg, og sier denne følelsen vil komme etterhvert. Noen som har erfaringer ene eller andre veien? Jeg har jo ikke vært igjennom dette før, så skal ikke være for bastant..

 

Anonymous poster hash: 9e912...723

[Anonym bruker]

Høres ut som et godt utgangspunkt for et sunt forhold mellom mor og stemor. Bare det at du er positiv og åpen i forhold til dette vil gjøre livet enklere for datteren din.

Anonymous poster hash: 571c8...949

[FrkKværner]

Hei:-)

 

Først, så utrolig hyggelig at du er så positiv til denne kvinnen. Utrolig flott at barnet ditt liker henne og at dere kan ha et godt forhold. Ingenting bedre enn det. Denne kvinnen vil aldri kunne erstatte deg uansett, du er mammaen til sønnen din å det kan ingen ta fra deg. Kanskje vil du oppleve at det er sårt at barnet ditt liker denne kvinnen godt, kanskje ikke. Mitt råd er ta det som det kommer.hvis disse tankene skulle komme, minn deg selv på at ingen kan ta din plass og hver glad for at barnet ditt har det bra med sin far og hans kjæreste.

 

Kjenner jeg blir så glad for din positive innstilling til denne kvinnen, tenk så flott for barnet å se at dere kan være hyggelig mot hverandre. Jeg har kun erfaring som barn, hvor min mor hatet pappas kjæreste. Grunnen var enkelt og greit at hun bare var pappas kjæreste. For meg som barn var dette vondt, følte jeg ble plassert i midten og måtte velge mellom mamma og pappa. Flott at du ser barnets beste

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Du har jo skjønt det, du kan aldri erstattes så det er ingen grunn til å være sjalu, bekymret osv:)

 

Jeg har barn med eks og begge har nye kjærester som er veldig involverte i barnet. Det er det beste for alle, og både jeg og far vet at vi ikke er truet av de nye.

 

Supert for barnet ditt at du viser hvordan man kan ha det.

Et godt forbilde:)

 

Anonymous poster hash: 37640...959

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja, det er det jeg gjør, tar en dag av gangen, men føler jeg er ganske sikker i min rolle som mamma så jeg ikke blir usikker. Dessuten er det dette med min egen barndom som spiller ganske sterkt inn, jeg nekter å la barnet mitt vokse opp i slike forhold! Selvfølgelig hjelper det at han har funnet seg ei dame med hjerte av gull, som er lett å prate og samarbeide med

 

Barnet mitt er kjempeglad de gangene han skal dit, hun har et barn fra før, og dette barnet er litt eldre enn mitt, og syns heldigvis det er kjempestas å ha en "lillebror" som ser opp til alt h*n gjør, hehe, og barnet mitt syns det er stas å ha "storesøsken", her hjemme er barnet enebarn, så syns nok det er litt gøy å ha noen å dilte etter annet enn mamma og pappa

 

Hi

Anonymous poster hash: 9e912...723

[Tired mama]

Så utrolig heldig gutten din er! Og så utrolig bra at du har den innstillingen! :-) Et godt grunnlag for et godt samarbeid.

 

OM det mot formodning skulle bli slutt mellom mannen og meg, håper jeg virkelig at mannen min finner en dame som tar imot barna mine med åpne armer og blir oppriktig glade i dem.

 

Vi får bare håpe at faren til barnet ditt fortsetter å være sammen med hun nye dama. :-)

Endret 30. desember 2013 av Tired mama

[Anonym bruker]

Så herlig å lese! Akkurat sånn vil jeg også ha det hvis det skulle bli slutt mellom meg og mannen!

 

Jeg tror nok det uansett kan komme utfordringer/konflikter etter hvert, det gjør det jo som regel når man skal samarbeide med noen om et barn, til og med om man er lykkelig gift med vedkommende.

 

Men denne innstillingen er jo et supert utgangspunkt for å håndtere og løse utfordringene på beste mulige måte, uten drittslenging, uten å bruke barnet mot hverandre, lage problemer for hverandre osv. som man så ofte hører om.

Anonymous poster hash: e1ec0...6c5