Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

For snart ti år siden traff jeg en mann, vi flyttet sammen og fikk tre barn. Vi har i kanskje fem år hatt problemer vi ikke klarer å løse. Vi har vært til rådgivning i to omganger uten at det har hjulpet i mer enn en uke. Problemet vårt er kommunikasjon og mitt store problem med ham direkte er oppførselen hans mot barna. Han er konstant "på" og kjefter veldig mye. Det er hele tiden støy rundt ham fordi han kjefter og fordi jeg kjefter på ham igjen (fordi han kjefter på barna). Jeg er dødsliten. Har hatt et år med sykemelding og depresjon og er redd den er på vei tilbake med full kraft idet jeg gråter mer og mer. Jeg klarer nesten ikke se på ham engang fordi det vekker irritasjon, vemod, sorg, sinne, alt annet enn kjærlighet.

Vil bare skrike. Hvor mye og hvor lenge skal man prøve??? Jeg klarer ikke se for meg at ting blir bedre om vi går fra hverandre, heller. Men det er mer det praktiske. Er det noen som leser dette som kan relatere seg med dette og som har gode råd?

 

Anonymous poster hash: 8c22f...b5a

[Anonym bruker]

Det er kanskje verdt å nevne at han er deprimert og venter på behandling hos psykolog. Han har vært hos psykolog tidligere men det var ingen kjemi mellom dem så da sluttet han å gå dit.

 

Anonymous poster hash: 8c22f...b5a

[Anonym bruker]

Når man har forsøkt i 5 år uten at noe skjer og begge graver seg med og får psykiske problemer som følge av dette.... Da er det vel på tide at dere kaster inn håndkleet før det skader barna mer enn det har gjort? Evt forsøke å bo fra hverandre for å se hvordan det fungerer.. Mange er jo sånn "don't know what you got till its's gone"

 

Vi forsøkte å no fra hverandre i 3 mnd for å se.. Jeg elsket det og gravde meg opp og fikk mye mer energi.. Han datt ennå lenger ned.. Jeg valgte å være alene. Har mer energi nå enn jeg har hatt de siste 10 årene til sammen:)

 

Anonymous poster hash: 624fe...e74

[Anonym bruker]

Gå. Jeg gjorde det. Og nå er jeg lykkelig:)

Beintøft ifht økonomi og slikt, men både barna og jeg er lykkeligere og mer harmoniske.

 

Anonymous poster hash: 12684...3c0

[Mia_73]

5 år med alvorlige problemer uten en løsning? På tide å reise spør du meg. Jeg syns i utgangspunkt at man bør prøve å fikse ting og ikke gå fra hverandre ved det minste hinder, men 5 år er mer enn nok. Tenk på barna også. Kan umulig være trivelig å vokse opp i et hjem med mye kjefting.

[Anonym bruker]

Men hvordan klare det praktiske alene, med (foreløpig) to barn som har fritidsaktiviteter? Bare handling av mat må jo bli et problem når man jobber fullt.

Jeg klarer ikke bestemme meg for pest eller kolera.

 

Anonymous poster hash: 8c22f...b5a