Noen som har peiling på demens her?

[Anonym bruker]

Og da tenker jeg på noen som jobber med det, eller som har studert (på skole eller på egenhånd).

 

Jeg har et familiemedlem som nå er i ett av de siste stadiene før det det hele er slutt. Hun kan ikke gjøre noen ting lenger, trenger help til alt, det er nesten så jeg tror at hun skal glemme å puste...eller at kroppe glemmer det. Bare det å skjønne at hun skal svelge maten og drikke er vanskelig og noen ganger bare sitter hun der og vet ikke hva hun skal gjøre med vannet i munnen.

Hun kan ikke snakke lenger, men noen ganger ser det ut som om hun prøver. Og noen ganger smiler hun til meg. Når jeg går og vinker til henne så vinker hun så vidt tilbake.

 

Det jeg lurer på og som jeg selvfølgelig skjønner at ingen egentlig kan svare på er om hva som egentlig foregår inne i hodet til en med så "sterk" demens? Jeg lurer på om hun kjenner meg, om hun tror jeg er et nytt fremmed menneske hver gang jeg kommer på besøk, og om det er noen tanker i hodet hennes.

Uff, det er vanskelig..

Anonymous poster hash: 855ab...066

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet mange år med demens.

Det er vanskelig å vite helt hvor mye man får med seg og forstår etterhvert som sykdommen utvikler seg. Og det vil være veldig forskjellig.

Det vi derimot vet er at forutsigbarhet og kjente ting gir trygget. Mennesker man kjente før er lettere å huske enn mennesker man har kjent i senere tid. Mange responderer på sang og musikk. Sette på musikk av noe som er kjent og kjært kan vekke gode reaksjoner. Det samme kan bilder fra man var ung.

Ellers er det viktig å snakke tydelig med korte setninger uten mye stimuli rundt...

 

Anonymous poster hash: 707c5...a44

[Anonym bruker]

Det siste halvåret min mormor levde var det variabelt hvor mye hun fikk med seg ift hvem vi nærmeste var. Noen ganger var det helt tydelig at hun kjente oss igjen, andre ganger virket hun usikker og mistenkelig som om hun ikke hadde noen anelse om hvem vi var. Når vi da likevel snakket med henne om gamle og kjente ting falt hun alltid til ro og virket tilfreds, selv om hun ikke greide å delta i samtalene.

 

På meg virket det som om hun hadde glimt av klarhet - eller delvis klarhet. Og i de glimtene tror jeg hun visste hvem jeg var.

 

Kanskje trøstet jeg meg selv slik - men jeg tror det virkelig. Jeg tror de har små, små øyeblikk hvor en del av dem er tilbake. Men jeg tror det blir færre slike øyeblikk og at de blir kortere og kortere.

 

Se filmen "Dagboken" hvis du vil. Den handler egentlig ikke så mye om demens, men du vil forstå på slutten av filmen hva jeg mener. Jeg så den nå i julen, og da tenkte jeg med gode og varme tanker på min mormor

Anonymous poster hash: 6ce79...331

[Anonym bruker]

Er det demens eller Alzheimer?

Har jobbet mange år med det og ingen kan gi svar på hva de får med seg.

Det jeg kan si som har tilbragt mye tid med dem er at demens pasienter har øyeblikk hvor de er klare.

Da kan de fortelle om gamledager etc. Så en halv time senere er de helt borte igjen.

Veldig ofte når det gjelder barnebarn så tror de at de er barn pga likhetstrekk. Dette er nok fordi de ikke er et etablert minne om dem i voksen alder.

Uansett er det ingen tvil hos meg at de kjenner igjen sine egne selvom de ikke klarer uttrykke det.

Besøk gjør dem glade og de kan også snakke om besøket sitt når det har gått. Da gjerne med navn på barn eller andre slektninger.

 

 

Anonymous poster hash: 24623...5b9

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i flere år på sykehus med utredning av demens.

De kan oppleve øyeblikk av klarhet som beskrevet ovenfor men de de responderer best på i et slik stadium er trygghet og gode opplevelser. Dvs at hun vet nok ikke hvem du er men dersom du gir henne gode opplevelser vil hun forbinde deg med det. Langtkomne demente responderer godt på kjent musikk ja. Det gjør dem ofte roligere. Noen ganger kan de som har problemet med språket når de snakker, synge flere vers helt korrekt.

Gode opplevelser og trygghet er det de trenger. Bare vær der sammen med henne og snakk om gode minner og syng gjerne en sang med henne:)

 

Anonymous poster hash: 969e0...dcd

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet en del med demente, og i tillegg til det de andre sier over her, så er det mange som blir i godt humør etter at de har hatt besøk. Selv om de ikke kan si eller huske at de har hatt besøk når man spør. Så da tenker jeg at "kroppen husker" gode opplevelser Besøkene dine er viktige

Anonymous poster hash: 30878...710

[Anonym bruker]

Jeg har tidligere jobbet med demente, og møter også endel demente i jobben min. 

Det viktigste for slike individer er  skape gode opplevelser i øyeblikket. De husker nok ikke at de har vært med på en god opplevelse etterpå, men følelsen av velvære kan bli sittende igjen i kroppen. 

 

Besøk er viktig, men de kan også gjøre enkelte demente opprørte i tidlige stadier av sykdommen, og det kan forårsake endel uro etter besøket, at de vil hjem osv.

 

Anonymous poster hash: b3637...779

[Anonym bruker]

Jeg jobber også med demens, og jeg gir deg en klem for det du nå står midt oppe i..

 

Fortsett besøkene, men pass også på å ta vare på deg selv. Skap gode stunder ved å holde i hånden, stryke på kinnet, synge. Musikk sitter i kroppen lengre enn språket. Noen ganger kan personer med langtkommen demens synge en fullverdig sang selv om språket har vært borte i lang tid. (Les om Audun Mysja og hans musikkterapi)

 

Det å føle nærhet til et annet menneske er viktig, ikke minst for noen med langtkommen demens. Om de kjenner deg igjen som datter eller barnebarn eller venn.. Det kan man ikke fullt ut vite, men man kan jo håpe det.. Og som andre sier: man opplever flere ganger klare øyeblikk hvor de kan navngi slektninger og fortelle intakt om opplevelser de har hatt.

 

Er du ivaretatt som pårørende? Finnes det pårørendeskole der du bor? Hvor i landet bor du? Det kan være veldig godt å møte andre pårørende og å få kunnskap om demens fra fagfolk.

 

Og en kommentar til slutt - Alzheimer er den vanligste formen for demens. Demens er en samlebetegnelse for ulike typer progredierende sykdommer i hjernen som fører med seg hukommelsessvikt og tap av ferdigheter man tidligere har hatt. (Bare så at noen skilte mellom Alzheimer og demens i et tidligere innlegg)

 

Anonymous poster hash: cf428...56a

[Anonym bruker]

Jeg jobber med demente og jeg slenger meg på mye av det som er sagt her..  Det er jo helt umulig å vite hva som foregår oppe i hodet, men det som foregår inni hjernen er at hjernevev dør og da sier det seg selv av ting vi kunne gjøre før blir plutselig fremmed..  Jeg leste en gang noe om hjertehukommelse eller noe i den duren.. synes det var veldig fint.. og jeg tenker at selv om hun i hodet ikke husker, så gjør hjertet det <3 

Har møtt mange fortvilte pårørende, og tenker det beste du kan gjøre er å bare være der, holde hånden og vise trygghet..

Anonymous poster hash: 12b1f...8b6