Jeg er hjemmeværende mor og lei av å bli sett ned på!

[FruSprudle]

 

Akk og ve, og huttemegtu for en diskusjon dette ble.. Tenk hvis alle kunne feie for egen dør, istedet for å mene så mangt og ikke minst så bastant, hva som er det rette å gjøre.

Det er ingen fasit på dette temaet. (Som på dette forumet stadig blir diskutert i fillebiter, uten at man noengang kommer noen vei..)

Det er ikke noe poeng i å argumentere med: "Hadde alle gått hjemme som deg hadde ikke velferdsstaten gått rundt" etc. For hver eneste kvinne med barn i dette landet kommer aldri noensinne til å gå hjemme samtidig.

Alt blåses opp til det ugjenkjennelige, og sinte bitre damer taster i vei og mener litt for mye om litt for mange. Det er bare trist.

La alle leve slik de vil, så lenge de ikke skader andre.

Og hva med å vise litt forståelse og positivitet? (Har i de 5 årene jeg har vært innom her ment at det har generelt vært altfor lite slikt å spore her inne..)

Ha en fortsatt nydelig jul og et godt nytt år alle sammen :-) Måtte de som trenger det bli rammet av akutt medmenneskelighet og et lysere sinn... ;-)

Koz og klemz og du har ikke skjønt noe som helst..alt kan ikke være bare blomster og regnbuer bestandig. Noen ting er viktige å diskutere! Anonymous poster hash: af7e7...255

 

Relax.. Har aldri påstått at alt er bare blomster og regnbuer bestandig, hvor har du det fra? Absolutt for diskusjoner, men dette tar jo helt av, uten resultater.

 

De som er for å være hjemmeværende noen år mens barna er små og de som ikke er for dette, kommer aldri til å bli enige. Så la de som vil jobbe jobbe og de som vil være hjemme en periode være det. Verre er det ikke..

 

Love and peace ;-)

[Hjertefru]

..og til dere som maser om velferdsstaten, den gangen velferdsstaten ble etablert var det helt vanlig for en familie å greie seg på en inntekt. Det dere sier, er at våre mødre har bidratt nada til velferdsstaten. Ufint og provoserende. Men for all del, bare fortsett å være viljeløse marionetter, jobb så tunga henger ut av kjeften og husk endelig å handle og forbruke så mye dere bare kan til den lille planeten vår er kvalt av søppelet vårt.

Endret 30. desember 2013 av Hjertefru

[Anonym bruker]

..og til dere som maser om velferdsstaten, den gangen velferdsstaten ble etablert var det helt vanlig for en familie å greie seg på en inntekt. Det dere sier, er at våre mødre har bidratt nada til velferdsstaten. Ufint og provoserende. Men for all del, bare fortsett å være viljeløse marionetter, jobb så tunga henger ut av kjeften og husk endelig å handle og forbruke så mye dere bare kan til den lille planeten vår er kvalt av søppelet vårt.

Nei vi påstår ikke at de ikke har bidratt, men om du vil tilbake til den levestandarden og sikkerheten vi hadde for 80 eller 150 år siden så trenger ikke så mange av oss å jobbe. Problemet er at de fleste av oss vil ha alle de godene vi har i dag. Da må vi jobbe ganske mye.

 

Nå har jeg oversikt over alle mine formødre tilbake til 1600 tallet. De har alle vært i jobb. Det er det som har vært noemalen. De eneste som var hjemmeværende var stort sett kvinner på 50 og 60 tallet og rikmannsfruer før det.

 

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

[Anonym bruker]

Jeg er hverken lat eller dum!

 

Mitt valg, min rett.

 

Jeg har gått skole, jobbet, men innså at jeg som mor ble stresset, sur og følte jeg druknet i oppgavene. Vi var og er i en heldig situasjon, så derfor har vi råd til at jeg går hjemme noe år. Jeg har ingen store ambisjoner om ledelse og tungt ansvar. Jeg trivest best med å jobb med andre, gjøre mitt daglige virke, så den dagen barna blir store og jeg føler for det kan jeg lett gå tilbake til helse og omsorg igjen.

 

Nå ønsker jeg å være 100% tilstede for barna og mannen min. Ha tid til hus, lage god sunn mat, leksehjelp og overskudd til moro.

Vi har alltid huset fullt av nabobarn, tror de synes det er kjekt, vi finner på mye her. Baker, maler, eller spiller brettspill og kort med dem. De kommer ofte inn her med skrubbsår for et plaster og trøst, eller en skive hvis de er sultne. Jeg stiller alltid opp på kjøring, bringing eller hvis det trengs barnepass.

 

Men føler også litt på at jeg blir undervurdert, kansje tatt litt for gitt. Jeg går jo bare hjemme alikevell.

Vet enkelt snakker bak ryggen på meg, spekulasjoner. Kansje misunnelse?

 

Jeg har ingen problemer med at andre jobber, er det ikke opp til hver enkelt av oss, om vi skal jobbe, eventuelt hvor mye. Hvis vi da har et valg rent økonomisk sett.

 

Å for de som skal belære om pensjon, min økonomiske trygghet osv, slapp av, det har jeg tenkt på og gjort noe med. Jeg eier 50%, nesten nedbetalt hus, vi har privat pensjonssparing til meg, fond, sparekonto osv.

 

Anonymous poster hash: 9bd9c...2e3

 

Heldig du. Selv må jeg møte andre voksne mennesker hver dag og kunne aldri tenkt meg og vært hjemmeværende på fulltid. Hadde blitt litt gal trur jeg Men godt vi er forskjellig. Husker min eks-svigermor var hjemme med ungene til den yngste starta på skole. Alt går an. 

 

Anonymous poster hash: 16dd9...97e

[Anonym bruker]

..og til dere som maser om velferdsstaten, den gangen velferdsstaten ble etablert var det helt vanlig for en familie å greie seg på en inntekt. Det dere sier, er at våre mødre har bidratt nada til velferdsstaten. Ufint og provoserende. Men for all del, bare fortsett å være viljeløse marionetter, jobb så tunga henger ut av kjeften og husk endelig å handle og forbruke så mye dere bare kan til den lille planeten vår er kvalt av søppelet vårt.

Ja for all del, vi kan godt gå tilbake dit. Trekke tilbake all kontantstøtte og barnetrygd, sykepenger og alle velferdsgoder. La alle klare seg uten hjelp fra det fellesskapet du og dine like ikke mener er så viktig.

 

Er dritt lei av å dele med folk som ikke vil bidra.

 

Anonymous poster hash: 30e26...01d

[Hjertefru]

 

..og til dere som maser om velferdsstaten, den gangen velferdsstaten ble etablert var det helt vanlig for en familie å greie seg på en inntekt. Det dere sier, er at våre mødre har bidratt nada til velferdsstaten. Ufint og provoserende. Men for all del, bare fortsett å være viljeløse marionetter, jobb så tunga henger ut av kjeften og husk endelig å handle og forbruke så mye dere bare kan til den lille planeten vår er kvalt av søppelet vårt.

Ja for all del, vi kan godt gå tilbake dit. Trekke tilbake all kontantstøtte og barnetrygd, sykepenger og alle velferdsgoder. La alle klare seg uten hjelp fra det fellesskapet du og dine like ikke mener er så viktig.

Er dritt lei av å dele med folk som ikke vil bidra.Anonymous poster hash: 30e26...01d

Godt gjort å lese det ut av innlegget mitt da. Poenget mitt er at vi alle snart er nødt til å revurdere livsstilen og levesettet vårt, hvis ikke har vi snart ikke naturressurser igjen. Hvis noen kan jobbe og forbruke litt mindre, mener jeg faktisk at de gjør kommende generasjoner en tjeneste. Der har du fellesskapstankeganen din, min venn

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ser ikke ned på hjemmeværende. Men selv er jeg stolt over, og glad for at jeg er en del av et samfunn hvor jobb er normalen. På den måten føler jeg meg nok "viktigere" for samfunnet enn hjemmeværende. Jeg har en høy arbeidsmoral.

Folk som ufrivillig er arbeidsløse kan fort føle at de faller utenfor samfunnet og det fellesskapet som arbeid fører med seg. Som igjen KAN føre til depresjon, lav selvfølelse og lav verdighetsfølelse. Dette er ikke noe nytt; det er også grunnen til at det er stort fokus på tilrettelegging for at sykmeldte skal kunne jobbe noe, om bare 20 %.

Nå er ikke du ufrivillig arbeidsledig, så du klarer deg nok. Men jeg vil tro du går glipp av et viktig sosialt fellesskap og kognitiv stimulans, samtidig som du merker at andre "ser ned" på deg. Noe som ikke kan være en god følelse...Anonymous poster hash: a43ca...b70

Hvordan kan du sette deg i rang i forhold til en hjemmeværende og mene at du "føler deg viktigere for samfunnet"?

Om ikke det er å se ned på og undervurdere andres valg, så vet jeg ikkehva det er. Det hadde kanskje hjulpet for hele vetdens befolkning om du sluttet å tro at du var viktigere enn noen annen.

Mistenker at det er flere her som kommer til å få seg et lite sjokk den dagen de innser at man ikke ER jobben sin. At verdien man har som menneske ikke kan måles i utbetalingene som kommer hver måned. Og at den verdien er like stor, enten du er vaskehjelp eller aksjemegler.

Jeg føler jo at jeg bidrar mer til fellesskapet ved å jobbe enn å gå hjemme. Det skal godt gjøres å argumentere mot det. Hvis alle hadde jobbet fremfor å gå hjemme, ville det ikke gitt store samfunnsmessige konsekvenser. Omvendt, derimot... Så det er ikke snakk om at jeg personlig rangerer meg selv høyere, det er sett ut i fra et økonomisk, samfunnsmessig perspektiv.

Jeg har heller ikke sagt at jeg har forskjellig verdisyn på aksjemeglere og renholdere. Elsker renholderne på jobben min; de sørger for et rent,pent og ryddig arbeidsmiljø for meg:)

Samtidig er det lov være stolt av egen profesjon og eget yrke. Og det er jeg!!Anonymous poster hash: a43ca...b70

Dette er da ingen kritikk mot din stolthet av profesjon og yrke. Kjempeflott at du lever et meningsfylt liv! Det er vel en stor del av selve meningen med det hele.

 

Jeg tror forøvrig at du i løpet av din tid på jorden kommer til å bli klar over at viktigheten i det mennesker gjør, og verdien i hvert menneske, ikke nødvendigvis har noe med innbetalte skattekroner til staten å gjøre. Og at heller ikke samfunnsmessig nytte alltid står i samsvar med kroner og øre overført til statens konto. Det er jo ikke snakk om at "alle skal gå hjemme" nå, fordi noen få revolusjonære kvinnfolk ønsker å oppdra barn selv. Ingen fare for at det skjer! Du nevner jo selv stolthet og nytte som argumentasjon for å være i lønnet arbeid. Inspirerer jeg såpass mye med min livsstil at du står i fare for å velge en ny vei?

 

Og hva mener du egentlig med det? "Gå hjemme"? Tror du det er det jeg gjør... Går hjemme... Nei, det er virkelig noe jeg gjør veldig lite av.

 

Men, OK. Om vi nå skal prate ditt språk. Og se på de økonomiske perspektivene her. Har du barn i barnehage? På SFO? Isåfall må jeg skuffe deg med å opplyse at jeg er samfunnsmessig økonomisk verdt mer enn deg. Du kan lese innlegget jeg har skrevet på side 8.

 

Hva om du blir syk? Ikke fordi jeg tror du vil bli ufør med det første, men du vet. Livet skjer. Hva er du verdt da? Ikke sånn personlig altså. Bare rent samfunnsmessig økonomisk. Hva er du verdt? Da er jeg nemlig verdt mer enn deg. Hva om du pensjonerer deg tidligere enn meg? Hva om JEG holder ut ti år lenger enn deg - hva vil du da være verdt i mellomtiden?

 

Og hva vet du egentlig om meg, og hva jeg tilfører felleskapet? Hva jeg gjør for samfunnet vi begge lever i. I min bok handler det nemlig om gjerninger. Hva vi gjør for hverandre, store som små Ikke først og fremst om skattekroner.

Jeg forstår argumentene dine, men vi har forskjellige meninger om dette. Dessuten svarer jeg på tråden din ut ifra dagens situasjon, ikke hvis, om at, så fremt jeg blir ufør eller lignende. For meg er normalen å jobbe, og vil alltid være det. Ja, jeg har to barn i bhg. Jeg jobber fullt, og er nettopp ferdig med videreutdanning ved siden av. For meg er det meningsfullt, og synes det er viktig med selvrealisering og økt kompetanse. Jeg jobber med mennesker, og er fullstendig klar over menneskets verdi. Har ingen behov for å komme meg ned på jorda for å se det.

 

Så for MEG er det ikke et alternativ å være hjemmeværende, men som sagt, jeg ser ikke ned på dem som gjør det. Jeg velger bare annerledes, og argumenterer for mine valg.

 

Anonymous poster hash: a43ca...b70